simira

Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.

Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.

Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.

Trenger han faktisk lyden? Jeg vil tippe han får pulsen godt nok fra et headset på deg.

Hvorfor ikke bare bruke et headset? Det blir fort irriterende for omgivelsene hvis du skal prøve å overdøve trafikken med musikk...

Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.

Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.

En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.

Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.

Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.

Det er... råfôr uten kylling?

Det kommer litt an på økonomien din også. Hvis du har råd til å greie 50 000 i uforutsette utgifter en måned uten alt for store problemer, så ville jeg heller satt de 1000 kr/mnd inn på en hundesparekonto nettopp for det tilfellet. Etter noen år sitter du da forhåpentligvis igjen med pengene selv. På en annen side er det godt å ha forsikring som dekker en god del når uhellet først er ute. Med de prisene som er nå ville jeg nok hatt en dekning på nærmere 50 000 kr.

Jeg liker å bruke fôr produsert i Norgen, både med tanke på matsikkerhet og transportbelastning på miljøet. Har brukt svenske Robur i mange år til mine to hunder og vært veldig fornøyd med det. Har også kombinert det med VOM, og det er jo flere gode leverandører på råfôrmarkedet i Norge.

Dra i skogen! Mye mindre stuff der.

Hvis hun reagerer på "æsj" så er du heldig (min ene lærte også det etterhvert, men aldri den andre). Det skal godt gjøres, og jeg tror nok du må ta til takke med å være litt obs, og jobbe med slipp.

Det er litt opp til deg hvor mye du synes er greit. Jeg synes "munning" er både naturlig og greit, men forstår at noen ikke vil ha det. Det er ikke sikkert det funker, men innlæring av alternativ adferd kan også være en mulighet, "gå og hent bamsen din" f.eks. eller gjøre noe aktivt. Men jeg tror virkelig den beste måten er å avbryte før han kommer så langt at han begynner å bite.

Det er litt vanskelig å si uten å se hunden og situasjonene. Hva skjer når du fjerner deg selv (eller ham?) fra situasjonen? Jeg antar at du gjør det slik at han ikke kan nå fram til deg, enten gjennom stengt dør, grind e.l. Det kan kanskje hjelpe å evaluere situasjonene det skjer i. Blir han for oppgiret? Er det i forbindelse med mat? Bruk av for sterk belønning i trening? Sammen med andre hunder? Prøv å forutse situasjonene, være i forkant, og roe ned før det tipper over. Det er også viktig at han får nok mental og fysisk aktivisering, men mye kan også trigge overslagshandlinger. Jeg ville satt meg ned og skrevet en oversikt over de gangene det har skjedd, se på likheter, og prøve å unngå eller forutse og forebygge situasjonene først og fremst. I selve situasjonen ville jeg tvert avbrutt og oversett hunden. Og med en så intens rase er det viktig å være konsekvent, for hver gang han opplever at han oppnår noe med biting så blir det vanskeligere å trene det bort.

Alder. Han er rett og slett tenåring, og begynner å finne ut av hvordan han skal bli når han blir voksen, og teste ut "verden" litt. Er det en rase som kanskje også har typisk varsling eller vokteregenskaper så er det veldig typisk at det begynner å dukke opp nå. Hvis det er uansett avstand og når det kommer brått på kan det være litt vanskelig, men prøv å avbryte, og prøv å lære inn en supergod kontaktkommando som du kan bruke hvis du oppdager folk før ham, og avlede allerede før det skjer.

"I det siste", er det konsekvent de siste dagene, eller av og på i en periode? Uansett, aking kan tyde på problemer med analkjertlene, og det er ikke uvanlig at de går tette om avføringen er løs, så det kan være greit å ta en tur til dyrlegen for å sjekke og evt. tømme.

Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.

Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!

Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.

6 kg er en miniatyrrase. Manglende løpetid kan skyldes alt fra genetikk, stress, sykdom eller andre ting. Hvordan var moren? Evt. søsken? Hvis det var melketann hun mistet så kan hun jo bare være sent utviklet, men du kan jo ta en tur til dyrlegen å få sjekket det ut og snakke med dem, det er jo uansett tid for årskontroll og helsesjekker.

Hvor gammel er han? Har han alltid vært stresset og hatt separasjonsangst, eller har det kommet nå med medisiner og behandling av sykdom? Har han god livskvalitet nå? Jeg tenker jo at det er ikke viktig å holde en hund i live lengst mulig, hvis de ikke har det bra, og ikke du heller. Det er helt greit å ønske seg et hundehold som ikke består av angst, stress og vasking. Er de vanndrivende medisinene midlertidige, eller er dette noe av det han må gå på resten av livet? Jeg tenker at dette er noe du kan snakke med dyrlegen om også, som kjenner hunden og prognosene.

Jeg liker Robur fordi det er nordisk produsert, og brukte seniorfôret deres de siste årene til begge hundene. De fleste seniorfôrene har tilskudd for ledd og bevegelse. Regner med dere i tillegg har diskutert bruk av Librela eller lignende for artroser (bør ideelt startes på FØR hunden begynner å bli stiv, men jo før jo bedre).