simira

Det kommer litt an på økonomien din også. Hvis du har råd til å greie 50 000 i uforutsette utgifter en måned uten alt for store problemer, så ville jeg heller satt de 1000 kr/mnd inn på en hundesparekonto nettopp for det tilfellet. Etter noen år sitter du da forhåpentligvis igjen med pengene selv. På en annen side er det godt å ha forsikring som dekker en god del når uhellet først er ute. Med de prisene som er nå ville jeg nok hatt en dekning på nærmere 50 000 kr.

Jeg liker å bruke fôr produsert i Norgen, både med tanke på matsikkerhet og transportbelastning på miljøet. Har brukt svenske Robur i mange år til mine to hunder og vært veldig fornøyd med det. Har også kombinert det med VOM, og det er jo flere gode leverandører på råfôrmarkedet i Norge.

Dra i skogen! Mye mindre stuff der.

Hvis hun reagerer på "æsj" så er du heldig (min ene lærte også det etterhvert, men aldri den andre). Det skal godt gjøres, og jeg tror nok du må ta til takke med å være litt obs, og jobbe med slipp.

Det er litt opp til deg hvor mye du synes er greit. Jeg synes "munning" er både naturlig og greit, men forstår at noen ikke vil ha det. Det er ikke sikkert det funker, men innlæring av alternativ adferd kan også være en mulighet, "gå og hent bamsen din" f.eks. eller gjøre noe aktivt. Men jeg tror virkelig den beste måten er å avbryte før han kommer så langt at han begynner å bite.

Det er litt vanskelig å si uten å se hunden og situasjonene. Hva skjer når du fjerner deg selv (eller ham?) fra situasjonen? Jeg antar at du gjør det slik at han ikke kan nå fram til deg, enten gjennom stengt dør, grind e.l. Det kan kanskje hjelpe å evaluere situasjonene det skjer i. Blir han for oppgiret? Er det i forbindelse med mat? Bruk av for sterk belønning i trening? Sammen med andre hunder? Prøv å forutse situasjonene, være i forkant, og roe ned før det tipper over. Det er også viktig at han får nok mental og fysisk aktivisering, men mye kan også trigge overslagshandlinger. Jeg ville satt meg ned og skrevet en oversikt over de gangene det har skjedd, se på likheter, og prøve å unngå eller forutse og forebygge situasjonene først og fremst. I selve situasjonen ville jeg tvert avbrutt og oversett hunden. Og med en så intens rase er det viktig å være konsekvent, for hver gang han opplever at han oppnår noe med biting så blir det vanskeligere å trene det bort.

Alder. Han er rett og slett tenåring, og begynner å finne ut av hvordan han skal bli når han blir voksen, og teste ut "verden" litt. Er det en rase som kanskje også har typisk varsling eller vokteregenskaper så er det veldig typisk at det begynner å dukke opp nå. Hvis det er uansett avstand og når det kommer brått på kan det være litt vanskelig, men prøv å avbryte, og prøv å lære inn en supergod kontaktkommando som du kan bruke hvis du oppdager folk før ham, og avlede allerede før det skjer.

"I det siste", er det konsekvent de siste dagene, eller av og på i en periode? Uansett, aking kan tyde på problemer med analkjertlene, og det er ikke uvanlig at de går tette om avføringen er løs, så det kan være greit å ta en tur til dyrlegen for å sjekke og evt. tømme.

Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.

Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!

Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.

6 kg er en miniatyrrase. Manglende løpetid kan skyldes alt fra genetikk, stress, sykdom eller andre ting. Hvordan var moren? Evt. søsken? Hvis det var melketann hun mistet så kan hun jo bare være sent utviklet, men du kan jo ta en tur til dyrlegen å få sjekket det ut og snakke med dem, det er jo uansett tid for årskontroll og helsesjekker.

Hvor gammel er han? Har han alltid vært stresset og hatt separasjonsangst, eller har det kommet nå med medisiner og behandling av sykdom? Har han god livskvalitet nå? Jeg tenker jo at det er ikke viktig å holde en hund i live lengst mulig, hvis de ikke har det bra, og ikke du heller. Det er helt greit å ønske seg et hundehold som ikke består av angst, stress og vasking. Er de vanndrivende medisinene midlertidige, eller er dette noe av det han må gå på resten av livet? Jeg tenker at dette er noe du kan snakke med dyrlegen om også, som kjenner hunden og prognosene.

Jeg liker Robur fordi det er nordisk produsert, og brukte seniorfôret deres de siste årene til begge hundene. De fleste seniorfôrene har tilskudd for ledd og bevegelse. Regner med dere i tillegg har diskutert bruk av Librela eller lignende for artroser (bør ideelt startes på FØR hunden begynner å bli stiv, men jo før jo bedre).

Gratulerer! Og lykke til framover.

Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.

@MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.

Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden: Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!

Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m

Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.

Nei, kjenner bare nabo- og familiesettere, samt de jeg har møtt i trening og hundesport. De er alt for vimsete og fysisk krevende for meg.

Jeg synes det virker som dere har gode forutsetninger for å ha en setter, selv om jeg mener at de i prinsippet bør brukes til jakt. Her høres det ut som den vil få nok fysisk aktivisering og sosialt behov dekket. Jeg har inntrykk av de som ganske enkle og avslappede hunder så lenge de får dekket behovene sine. Det er forskjell på graden av jaktegenskaper og behov hos rasene. Her ville jeg nok tatt kontakt med raseklubber og -grupper og fått mer informasjon. Når det gjelder forskjeller så er ihvertfall gordonsetteren fysisk mindre, og har etter min mening ofte mer vokterinstinkt. Irsk og engelsk oppfatter jeg som mildere som sådan. De røyter noe, men hovedsaklig et par ganger i året og i forbindelse med løpetid. De må børstes og klippes regelmessig. Noen oppdrettere er veldig jaktrettet, mens andre er mer rettet mot show-varianter, og jeg ville nok sett på den siste der. Det er muligens bare mitt inntrykk, men jeg synes det er flere irske som bare er rettet mot utstilling og familiehund enn de andre. Om omplassering er et alternativ så går det jo an å se etter settere som rett og slett er for dårlige på jakt og blir omplassert av den grunn.

Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.

En god "på plass" kommendo for å få henne inn ved siden av deg kan være nyttig da, så du kan ta henne inn så fort du ser hunder nærmer seg. Ellers vil jeg påpeke at aggresjon mot hunder og mennesker er veldig forskjellige ting. En hund kan være en drøm med barn og fremmede folk, og fortsatt et mareritt med andre hunder. Hunder er også som folk, noen går overens med alle, andre er mer selektive. Både usikkerhet og iver kan slå ut i aggressiv oppførsel mot andre hunder, uten at det har noe med oppførsel blant mennesker å gjøre. Ergo - med hunder som har sloss med andre hunder, og folk sier "det kunne vært et barn!" så er det som oftest en urimelig antagelse. Jeg hadde en hund selv som hadde all verdens tålmodighet med barn, men ikke tålte andre hunder pga. et par dårlige erfaringer i ung alder.

Hilsing i bånd er en uting uansett, og noe jeg ville unngått så langt som mulig, med mindre det er godt kjente hunder. Jobb med forutsetningen at dere skal unngå andre hunder og at hun skal slippe å forholde seg til dem. Sosialisering er bedre som tur sammen med kjente hunder med gradvis tilvenning. Hvis hun konsekvent lærer at hun ikke trenger å forholde seg til hunder dere møter lærer hund å slappe av mer i hundemøter. Det er ikke hennes jobb å håndtere det. Det høres ut som dere har gode forutsetninger, men hvis du ikke har mye erfaring med hundetrening og vil ha støtte og veiledning er det uansett ikke dumt med et passeringskurs, tenker jeg.