simira

Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.

Nei, kjenner bare nabo- og familiesettere, samt de jeg har møtt i trening og hundesport. De er alt for vimsete og fysisk krevende for meg.

Jeg synes det virker som dere har gode forutsetninger for å ha en setter, selv om jeg mener at de i prinsippet bør brukes til jakt. Her høres det ut som den vil få nok fysisk aktivisering og sosialt behov dekket. Jeg har inntrykk av de som ganske enkle og avslappede hunder så lenge de får dekket behovene sine. Det er forskjell på graden av jaktegenskaper og behov hos rasene. Her ville jeg nok tatt kontakt med raseklubber og -grupper og fått mer informasjon. Når det gjelder forskjeller så er ihvertfall gordonsetteren fysisk mindre, og har etter min mening ofte mer vokterinstinkt. Irsk og engelsk oppfatter jeg som mildere som sådan. De røyter noe, men hovedsaklig et par ganger i året og i forbindelse med løpetid. De må børstes og klippes regelmessig. Noen oppdrettere er veldig jaktrettet, mens andre er mer rettet mot show-varianter, og jeg ville nok sett på den siste der. Det er muligens bare mitt inntrykk, men jeg synes det er flere irske som bare er rettet mot utstilling og familiehund enn de andre. Om omplassering er et alternativ så går det jo an å se etter settere som rett og slett er for dårlige på jakt og blir omplassert av den grunn.

Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.

En god "på plass" kommendo for å få henne inn ved siden av deg kan være nyttig da, så du kan ta henne inn så fort du ser hunder nærmer seg. Ellers vil jeg påpeke at aggresjon mot hunder og mennesker er veldig forskjellige ting. En hund kan være en drøm med barn og fremmede folk, og fortsatt et mareritt med andre hunder. Hunder er også som folk, noen går overens med alle, andre er mer selektive. Både usikkerhet og iver kan slå ut i aggressiv oppførsel mot andre hunder, uten at det har noe med oppførsel blant mennesker å gjøre. Ergo - med hunder som har sloss med andre hunder, og folk sier "det kunne vært et barn!" så er det som oftest en urimelig antagelse. Jeg hadde en hund selv som hadde all verdens tålmodighet med barn, men ikke tålte andre hunder pga. et par dårlige erfaringer i ung alder.

Hilsing i bånd er en uting uansett, og noe jeg ville unngått så langt som mulig, med mindre det er godt kjente hunder. Jobb med forutsetningen at dere skal unngå andre hunder og at hun skal slippe å forholde seg til dem. Sosialisering er bedre som tur sammen med kjente hunder med gradvis tilvenning. Hvis hun konsekvent lærer at hun ikke trenger å forholde seg til hunder dere møter lærer hund å slappe av mer i hundemøter. Det er ikke hennes jobb å håndtere det. Det høres ut som dere har gode forutsetninger, men hvis du ikke har mye erfaring med hundetrening og vil ha støtte og veiledning er det uansett ikke dumt med et passeringskurs, tenker jeg.

Det er slett ikke sikkert at hunden er aggressiv, det må vurderes av noen som faktisk kan se den. Beskrivelsen virker på meg mer som jaktadferd og potensiell lek enn noe annet, men igjen, det er vanskelig å si uten å se hunden i situasjonen. Hunden er 6 år og mye adferd er nok godt etablert, men det er slett ikke for sent å lære inn ny adferd. Særlig med et nylig miljøskifte i et nytt hjem gir en god forutsetning for å legge grunnlaget for nye regler. Ansvaret for en stor hund med sterke instinkter kommer såklart uansett og er en viktig del av hundeholdet og treningen.

Her har du en stor jobb foran deg, men hun høres jo ut som en hund det går an å jobbe med. Jeg vil anbefale deg å søke på passeringsproblemer på forumet her, det finnes mange tråder om problemstillingen. Utagering mot andre hunder kan ha flere årsaker. Det vanligste er overslagshandling på grunn av enten usikkerhet eller rett og slett iver etter å hilse/leke. Du bør i hovedsak fokusere på to ting: Alternativ adferd, og trygge rammer. Det vil si, hva ønsker du at hun skal gjøre heller enn å dra etter andre hunder? (se på deg, kanskje?), og tilrettelegge for at hun skal greie å gjøre det, og slippe å forholde seg til de andre hundene. Begynn med å lære inn en kontaktkommando, som sitter sterkt. En kort forenklet innlæring er å begynne hjemme på et rolig sted, si "kontakt" og gi en ordentlig god godbit (eller belønning) med én gang. Gjenta fire-fem ganger. Gjør dette noen ganger om dagen, så responsen på "kontakt" er en refleks. Ikke bruk det ute før det sitter virkelig godt. Når du er ute, er det avstand som gjelder. Ha stor nok avstand til at hun greier å ha kontakt med deg, heller enn å se på den andre hunden. Før kontaktkommandoen virker kan du be om sitt og gi godbiter kontinuerlig som en distraksjon, eller kaste godbiter utover som hun kan snuse etter, hvis det fungerer. NB! Hvis det er fare for at hunder kan komme bort så IKKE kast godbiter, siden det kan utløse ressursforsvar. Nok avstand betyr at du kanskje må snu og gå en annen vei, gå inn i en innkjørsel, over en grøft osv. Det beste er om du kan passere i bevegelse, men om det ikke er plass er det bedre å stå stille og fôre med godbiter, og la den andre hunden passere. Dette er i korte trekk det du vil lære på et passeringskurs antageligvis, men det kan være fint å få et strukturert opplegg med oppfølging og tilrettelagte passeringer, så hvis du har muligheten til det så vil jeg anbefale det.

Jeg vil i prinsippet være særdeles skeptisk til å bruke AI som hundeinstruktør. Når det er sagt er det meste over her fornuftig nok. Men en ting som er viktig å tenke over med hund nummer to, er at hundene påvirker hverandre. Med mindre du har en del erfaring og/eller driver aktivt med trening og hundesport, vil jeg anbefale å vente til første hund er minst 2 år og har ganske stabil hverdagslydighet før en ny hund kommer i hus. Med mindre første hund er godt voksen og oppdratt vil du oppleve at den tar flere steg tilbake i treningen hvis en valp kommer i hus, og du får mer enn dobbelt så mye jobb med å oppdra begge, fordi de påvirker hverandre. Og som du er inne på, dersom førstemann ikke er trygg hjemme, risikerer du at det påvirker valpen og at du får to hunder med separasjonsangst. Det er også større fare for konflikt mellom hunder som er tettere i alder. Hvis du har en voksen hund med god innkalling, som er trygg alene hjemme, går pent i bånd og er generelt sett veloppdragen, blir jobben med valp nr 2 så uendelig mye enklere. Ikke bare har du god kommunikasjon med den eldste, men valpen lærer av å se hva den andre gjør, og lærer fortere hva som lønner seg.

Uff, jeg blir så frustrert. Det er flere grunner til at jeg ikke er mer på sosiale media. Er litt på insta, men får mest rescue-ting og lite norsk hundeinnhold, heldigvis. Jeg følger Maren og Hun om hund. Jeg sluttet å følge en hageinfluenser som jeg kjenner litt fra barndommen. Hun kjøpte seg gård, og fikk valp i høst, som skal gå fritt rundt på gården. Samjoed, fordi den er allergivennlig, og har så lite jaktinstinkt...

Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?

Jeg tenker at det skjer såppas mye med veterinærbesøk og sånt uansett at jeg ville tatt det med ro dagen etter. Men det kommer litt an på individ og planer.

Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.

Det er forskjell på trening og situasjonshåndtering. Jeg løfter hunden etter ørene glatt, hvis det er liv om å gjøre. Men det har jo ingenting å gjøre med trening eller treningsmetoder. Så bra! Er det en helhetlig filosofi som gjelder alle instruktørene, eller de instruktørene du har vært hos?

Jeg har sett et par av instruktørene i rallyringen (og utenfor), og det var utenfor det jeg selv synes er akseptabelt, selv om det ikke var direkte stygt. Blant annet fysisk korreksjon av hund i rallyringen "for hunden måtte jo lære at det ikke var greit å ikke høre". Dette er dog en god del år siden. Men det har også vært nevnt på forumet her av andre. "Livslang og bred erfaring" er det mange som kan stille med, og det er mange der som ikke stiller i den positive båsen, dessverre. De aller fleste instruktørene og adferdsekspertene jeg kjenner som driver positivt holder seg også gjerne oppdatert med kurs og seminarer fra ulike aktører, og jeg ser igjen navnene på foredragsholdere, instruktører og kurs de har gått på cv-en. De aller fleste instruktører i dag bruker både belønning, ros og lek og positive verktøy i trening. Det utelukker dessverre ikke at de bruker fysisk korreksjon og ulike former for positiv straff. Mange erfarne instruktører er faktisk både gode på og opptatte av bruk av belønning og engasjere seg selv i treningen, men kan likevel finne på å gi hunden en "kilevink" når den ikke gjør en øvelse den "burde kunne".

Bruker de fortsatt strup og fysisk straff i trening? En kjapp titt på instruktørenbe viser stort sett NKK instruktørutdanning (som er veldig lite metodespesifikk og stort sett basert på hvor de har praksisen) og ingen kurs hos noen skole eller hundesenter som er utpreget positive ihvertfall.

Det er nok mye smak og behag. Jeg tror nok også at det er riktig at flere hannhunder kan være aggressive mot andre, med tanke på hormoner, territorie osv. Jeg tror heller ikke at hvorvidt man lar dem snuse eller ikke spiller noen stor rolle hverken for lederskap eller aggresjon, men såklart, løpetid i nærheten kan påvirke adferden en del, og ingen er tjent med å la hannene stikke nesa si oppi rumpa på en løpetispe. Når det er sagt, personlig finner jeg hannhundene mye enklere og ukompliserte, mens med tispene er det litt mer styr, og om de først er usikre og/eller aggressive så er det mer alvor. Løpetid kan også være slitsomt og masete, men det er jo veldig individuelt både for hanner og tisper hvordan de reagerer på det. Jeg opplever forsåvidt også at retrieverhanner ofte er mer hormonelle enn mange andre raser, så det kan jo være greit å være obs på. Jeg ville foreslått å dra på treninger i retrieverklubben om du har noen i nærheten, eller andre aktiviteter, treninger, konkurranser i nærheten, og møte ulike retrievere for å få litt mer inntrykk og erfaring med ulike individer. Men ja, som Maskot sier over, trygg sosialisering hjelper masse, og ikke minst god research på oppdretter og linjer på forhånd. Det er mye dårlig mentalitet som går i arv, og da skal det ikke mye til før det trigger usikkerhet i ulike situasjoner. Hilsing på fremmede/nye hunder i bånd er hemmende for språket og ikke trygg sosialisering.

Da vil du ha godt igjen for å sørge for god nok avstand i treningssituasjonene til at han greier å fokusere på deg, og ikke de andre hundene.

Forebygging, og avstand. Jobb med kontakt på tur, og tren inn en kontaktkommando med skikkelig sterk belønning så han greier å avbryte det meste annet. Dette må læres inn gradvis og med mest mulig vellykkede repetisjoner. Når han nærmest reagerer på instinkt på kontaktkommandoen kan du bruke den i passeringer eller når andre hunder kommer for nærme. Utover det så er det opp til deg å holde en avstand som han takler. Det kan bety å bråsnu og gå en annen vei når dere møter noen, klatre ut i en skråning, osv. Et par "nødmetoder" jeg har brukt er å enten stå og fôre hunden med godbiter direkte i munnen, eller kaste noen godbiter utover så han er opptatt med å snuse, om han lar seg avlede av det. Hvis du ikke alt gjør det, kutt ut all hilsing og omgang med andre hunder i bånd. Det absolutt beste utslaget jeg hadde på passeringstrening av min første hund var å kutte helt omgang med hunder i bånd, og ukjente hunder overhodet. I over et år hadde vi kun sosial omgang med kjente hunder i familien og hos venner, og holdt oss på god avstand fra alle andre hunder på tur og trening. Når han ble trygg på at han slapp å forholde seg til fremmede hunder slappet vi begge mye mer av.

Avbryt leken og hold dem adskilt. Om du ikke vil ha voldsom lek inne som hovedregel ville jeg stoppet det uansett. Du bør ikke overlate til den voksne hunden å si fra, men avbryte lenge før den trenger å rømme fra valpen. Følg med når det begynner å nærme seg det nivået du er komfortabel med å ha innendørs mellom dem, og så avbryt det, enten ved å avlede valpen, kanskje trene på å gå på plassen sin, en liten luftetur, eller bare skille dem.

Det meste kan gjøres feil, og for ekstremt. De fleste sitter ikke to timer ved et kjøpesenter hver dag. De fleste hunder trenger ikke at det skjer masse, hver dag, så lenge de jevnt over får nok aktivisering. Jeg tør påstå at de som er aktive nok til å oppsøke kurs og treninger og ha fokus på treningsprogram for hunden neppe er de som er de ekstreme tilfellene som forårsaker problemer for hunden. Det er heller de som tolker enkelthendelser og uttalelser uten å sette seg mer inn i hundehold enn det de ser i en enkelt episode eller to.

I prinsippet tenker jeg at så lenge det er en god raseklubb så har de en oversikt over oppdrettere som følger deres retningslinjer. Men det er mye rart i hundeverdenen, og det kan være ulike årsaker til at en oppdretter ikke er med der. Det er uansett et ok sted å starte, tenker jeg. Fikk ihvertfall et godt inntrykk av nettsidene deres og informasjonen der. Ellers finner du mange gode råd om både kjøp, kontakter og valpetiden om du søker litt rundt på forumet her. Det ligger mange år med samlet erfaring rundt om. Lykke til!

Shirkus er vel eneste jeg kommer på som jeg kjenner og synes virker bra. Jeg tenker at det er viktig å sette seg inn i RAS-dokumentet som skal ligge på NKK, og sjekke at en oppdretter følger både NKK og puddelklubben sine retningslinjer for avl, som et minimum. Det med magefølelse er vanskelig. Prøv å dra på aktivieter du evt. selv kunne tenke deg med puddel, og se hvem du møter der?

Jeg sier ikke at det gjelder denne situasjonen, men selv om det er viktig at eier også har et fint liv med hunden, så er det ikke alle som greier å skille mellom egen og hundens komfort.

Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.