Minutt

Har du prøvd å korrigere med innlært "nei!", "la være!" eller lignende? Godt mulig jeg forhåndsdømmer her (jeg tror jo ikke på dette med dyretolker) - det virker som all trening på en måte har gjort bjeffingen til en belønning. Bjeffing/gneldring = godbit, lek, eventuelt at du fjerner han fra det han ikke liker (snu ved møte med andre på tur). Føler selv jeg gikk i "fella" med positiv trening da jeg fikk første hund. Ikke fordi positiv trening er negativt, men fordi jeg misforsto hele konseptet. Og ble litt fundamentalist oppi det hele.... Bikkja kunne være en skikkelig bølle fra han var 1 til 2 år... Om du ikke har forsøkt, ville jeg påbegynt konsekvent trening i forhold til hva "nei" betyr, mindre godbiter og lek som kanskje stresser han mer opp/gir han grunn til å bjeffe, forsøkt å finne ut hvorfor han bjeffer/gneldrer, prøvd time-out, forsøkt å ta på han ved black-out (behøver bare være en hånd lagt på siden, ikke Cesar Milan-touch jeg mener her) for å kanskje få han ut av tilstanden..... Det kommer til å bli verre i begynnelsen, og du ser kanskje ikke så mange, eller NOEN, fremskritt med det første, men du må huske at det tar tid å endre atferd. For hunder som med mennesker

Dogoen må alltid ha noe i munnen, for å vise frem, enten vi kommer hjem eller gjester kommer. Er ikke leker tilgjengelige tar han et teppe.... Han fnyser høylydt om han er oppgitt. Han MÅ legge seg kl. 23.00, i senga, med et menneske. Han kan legge seg der uten et menneske, men kommer da sånn ca. hvert kvarter for å sjekke med menneskene i stua om de ikke skal legge seg snart.... Han reagerer på gjester som en vakthund med voldsom bjeffing, spesielt om han ikke har sett deg før, samtidig er han opplært av staffen til at mennesker er gøy, så han er egentlig glad og skeptisk på en gang, litt om hverandre, litt komisk.... Staffen har en egen dans for "nå er det f'en meg på tide med tur!", han har i likhet med noen over her et behov for at hans plass i sofaen er tilrettelagt før han legger seg der, han skal alltid leke helt vilt etter mat (da skal det jo være litt ro før tur, men han er ellers aldri så gira på å leke....), han bjeffer usikker og skeptisk på asiatiske damer (!) til tross for at han egentlig har et godt forhold til en, nja, hva mer - sikkert mye... Så var det samspillet mellom disse gærningene da, det er et annet kapittel......

Staffen er egentlig helt perfekt, kanskje han skulle vært bittelitt høyere, for lettere kos og belønning fra stående stilling? Dogoen skulle vært akkurat like høy og bred som han er, bare 20 kilo lettere, sånn i forhold til kontroll med bånd og ikke minst, de gangene han tenker han er fanghund......

I forhold til røykesluttpiller - vel, jeg prøvde Champix. 4 ukers kur. Vet ikke om legen ga meg resept på mer, det var kun det jeg tok ut. Og det kostet ikke mye, kanskje et par pakker røyk. Jeg hadde ikke troen på det, jeg var absolutt ikke motivert, jeg ville egentlig ikke slutte å røyke, men tenkte jeg skulle gi det en sjanse, etter å ha prøvd tyggis og damp. Syns ikke det funka de to første ukene, og følte meg egentlig ganske overbevist om at jeg hadde "rett", dette var tull! Ifølge legen skulle jeg slutte etter en uke.. Så begynte røyken å smake vondt. Jeg fortsatte å røyke. Smakte helt forferdelig. Slutta å røyke på siste uka jeg tok tablettene, og har nå ikke lyst på røyk. Har prøvd det ut ved å dra ut på fest med tidligere røykevenner, prøvd noen trekk - har fremdeles ikke lyst. Smaker VONDT jo! Trodde ALDRI jeg ikke skulle ha lyst på røyk. Jeg er en av dem som likte røyk fra første trekk...... Flere jeg kjenner har prøvd Champix, og de har advart meg om bivirkninger. Mange har opplevd bivirkninger. Jeg opplevde ingen. Jeg hadde en liten periode da røyken smakte vondt, og jeg ikke var klar for å slutte, der det opplevdes som en slags sorgprosess. Jeg ville ikke slutte å røyke, fordi røyken ga meg..... en del. Trøst, pause, glede, etc. Men etter et par dager var det over. Hadde en periode på ca. 2 uker da jeg tillot meg alt hva jeg hadde lyst på. Det ble en del potetgull, smågodt og pastiller, men det har nå også gått over. Hvis jeg kan slutte, så kan alle det. Men jeg trengte absolutt den "pausen" disse pillene ga meg i forhold til å føle på det at jeg ikke trenger røyken, hvorfor jeg ikke vil røyke, gledene ved ikke å røyke, etc. Røyken, sånn fysiologisk sett, burde jo smake like bra nå som den gjorde før. Men det gjør den ikke. Føles som å få aske kastet inn i munnen...... Legen sa det ikke vil fungere om jeg ikke var motivert. Han tok feil, for jeg ble motivert på veien.... Og det er vi glad for Lykke til, uansett metode

Liker jo selvfølgelig ikke tispa som ble kvalt, men det med pinne i gommen har jeg opplevd. Det tok litt tid før jeg skjønte hvorfor staffen slikka seg mye i og rundt munn, og overraskelsen var ganske stor da jeg kjente inni munn og fikk dratt ut en pinnebit som passet perfekt mellom bakgom og fortenner.... Staffen har tidligere klart å få i seg 20 valium (uansvarlig oppbevaring av pilleboks) - det gikk heldigvis veldig bra, men han sjangla en del i en time før han sovna..... Hvorfor disse pillene var attraktive for han har jeg fremdeles problemer med å forstå, samme i forhold til vekten hans som valp/unghund (tror han var 5 mnd).....

Kan nevne flere, både for og mot, håper å komme sterkere tilbake senere - har ikke tid akkurat nå - men håper tråden får andre innspill også. Sånn umiddelbart tenker jeg det alltids er kjekt med en vakt/vokterhund. Ift trygghet (ja, jeg er der....) Ulempen er at det fort kan bli litt for mye vakt og vokt (bjeffing, skepsis overfor fremmede, ressursforsvar) som du ikke nødvendigvis ønsker..

Jeg var inne på tanken i forhold til en nær venn. Problemet var, for min del, at bikkja var i bur store deler av døgnet. Jeg tok det opp med min venn. Og jeg ville sagt det om jeg hadde meldt det, noe annet er helt uaktuelt for min del. Jeg håpet det skulle bli bedre. Og jeg håpet at han ville komme på bedre tanker med litt påvirkning fra meg og andre. Bikkja døde plutselig, så problemstillingen forsvant. Men hva skulle jeg ha meldt - bikkja er i bur under arbeidsdag og deler av kvelden? Det er jo ikke noe Mattilsynet bryr seg om.... Så hva hadde vitsen vært? Kompisen min hadde ikke blitt skremt av et besøk av Mattilsynet i forhold til hva som kanskje er best for hunden med tanke på bur, for å si det sånn. Jeg syns ofte det blir et problem med dyrevelferd i forhold til hva Mattilsynet anser som tilstrekkelig.... Mye enklere å f.eks. melde noen til politiet for farlige hunder, uansvarlig hundehold og alt det der.....

Var hos vet for to uker siden pga en tann, og i den forbindelse veide vi staffen. Og det var først da vi innså at han var blitt litt tykk. Han har alltid vært i overkant ift rasestandard, men har en fin form på 22-23 kg. Nå veide han 26, og jeg må innrømme at jeg ikke så det på midje og ribbein før jeg så tallene på vekta..... Så han er nå på diett, stakkars. Vekta ble oppgitt til veterinær, og hun sa ingenting. Egentlig litt skuffende. Staffen hilste jo overivrig på henne med all sin vekt (og litt for lange klør), så hun hadde jo en god mulighet til å nevne det..... Samtidig spurte hun jo om staffen var samme hund som hadde vært hos henne litt før jul - og det var dogoen på 60 kg som var hos henne før jul, såh, ehm, hun var kanskje ikke helt med. Ellers glad for at det blir satt fokus på overvekt. Trodde aldri jeg skulle gå i den fella selv......

Staffen på snart 5 har alltid vært pipete. Tror ikke han er klar over det selv engang... Dogoen på snart 3 piper aldri. Oppvokst med ovennevnte staff, tydeligvis ikke latt seg påvirke. Begge er hannhunder. Tenker det beror mer på individ enn kjønn. Litt usikre hannhunden, sønn av paret vi hadde av schäfere, var sånn som TS beskriver. Han var ikke nervøs, bare litt lite sikker på seg selv i enkelte situasjoner. Og litt pipete. Han var skikkelig mammadalt (ikke ift sin biologiske mor, men matmor).

Fikk mail i romjulen om at oppsigelsen var registrert. Regning kom omtrent samtidig. Det er greit - tyggetingene som er bittesmå i forhold til DentaStix varer litt lenger enn jeg trodde (setter seg i tenna, tror jeg), leken har ikke prøvd enda, fiskegodbitene (?) spytta begge ut, og det var vel noe til, men alt i alt var det vel verdt 99 kr...

Godt å lese

Angrerett er 14 dager etter mottakelse. Avbestilling av abonnement er innen 25. Tja... Jeg bestilte dette rundt den 10. desember, sendte dem mail 12. desember med at jeg angret meg og at de ikke behøvde å sende ut.... Har nå fått mail om at den er sendt ut. Så veldig skeptisk ift om det blir så lett å si opp abonnementet/benytte seg av angrerett...

Jeg har ikke vært i din situasjon, men jeg har studert i "voksen" alder. Jeg vurderte at jeg ikke kunne studere fulltid, uten inntekt. Mannen og jeg hadde husleie, diverse utgifter, katt. Jeg var ikke villig til å kutte ned på ting. Så helt annen verden enn din, MEN - jeg kunne ikke leve med jobben jeg hadde, min lave utdannelse ift videre jobbmuligheter, samtidig som jeg ikke kunne leve med det å bli fulltidsstudent, vi hadde ikke råd til det. Jeg gikk to år på deltidsstudie, deretter tre år på fulltid, samtidig som jeg jobbet. Det fungerte veldig bra for meg, jeg ble mer strukturert, for jeg måtte jo det. Nå hadde jo jeg et studie der jeg kunne være privatist da, så det er kanskje forskjellen.. Men, jeg oppmuntrer deg uansett til å forsøke å finne ut av hvordan du kan få dette til å funke, for det er ingen i din familie som er gagnet av at du har en jobb du er misfornøyd med, samtidig som du har høyere ambisjoner. Kjør på og lykke til!

Kjenner til lignende, kan jo ikke si det er det samme - spørs jo på hylet, og all annen oppførsel. Men jeg kjenner en del av det igjen på mine to hannhunder. Og da har det vært seriøs løpetid i nabolaget. Man vet aldri, så.. Lykke til hos veterinær

Ser poengene dine, og liker siste avsnitt Men det med drager, ponnier og what not går vel mer på hva slags artstilhørighet man har Selv kan jeg identifisere meg med en drage, for jeg tenker de er like egoistiske og glupske som dogoer - men jeg har litt for mye empati og til å være en del av den arten Hvem definerer? Tja, det gjør vi vel alle? Ja, en person som er CIS og en som ikke har samme identitetsfølelse kan definere seg både likt og ulikt. Hvordan defineres man? Etter stereotypier, stort sett, mens andre velger egne veier. Begrep er begrep, det er meta uansett det.

Takk Jeg kunne virkelig ikke skjønne at dette var greyhound, selv om jeg ikke har peiling på mynder..

Hva tenker du på ift væremåte med husky, når jaktinstinktet er utelukket? (ikke sarkastisk ment, jeg kjenner lite til husky, det jeg har hørt har mye med nettopp jaktinstinkt å gjøre.....) Altså, hvilke kvaliteter med væremåten til husky liker du?

Ah, inne i varmen <3 (foretrekker komodoer selv... ;) )

* er for øvrig bi, så jeg har aldri helt visst hvor det skapet har stått

Følger. Det kan jo være raseforskjeller, og mye annet, men jeg lurer på det samme i forhold til at en ganske så svart staff blir mer og mer brun.... noe i pelsen her og der som kan tyde på at han egentlig var brindle, men blir også litt lysere rundt øyne, men ikke egentlig snuta da, men den har blitt litt grå.... Ikke testet for lavt stoffskifte.

De fleste avfallsmottak har gratis innlevering av rene produkter som f.eks. papp/papir.

Kunne klart gjort noe med hannhundenes utstyr om det hadde blitt ille - men har 2 på hhv 4,5 og 2,5 og har aldri vært der. De fikser det meste selv, om man lar dem. Har noen ganger rørt litt og skylt med vann, men.... om det blir virkelig ille så er det nok bedre å ta en tur til veterinær enn å sprøyte yoghurt og klorhexidin oppi der....!

At kvinnen reagerer som hun gjør - med unntak av tilståelse da - forundrer meg ikke. Dessverre. At hun skal møte i retten allerede om 14 dager og at hun risikerer bot/fengsel i opptil 150 dager anser jeg derimot som positivt. Rask avklaring, og tydeligere straff enn vi har her.... (hva får man for hundemord i Norge - er vel tilsvarende, eller mindre?)

Damn, jeg er 2 x lesbisk, uten å vite det!

Hvis det ikke var for at jeg kjenner 2 med småhunder som er så langt unna som det går an å være, så hadde jeg fremdeles hatt denne fordommen....