Minutt

Kjenner meg litt igjen i dette - første hunden måtte jeg virkelig bli kjent med, som hund, som individ, ikke som rase. Andre hunden tok jeg nok som å være litt som første, helt ubevisst, selv om de har helt ulike rasebeskrivelser og personlighet. ****** Det avhenger veldig av person hvilken rase som passer, både som førstegangshund og senere hund.... Men som andre har sagt her, jeg er nok veldig forsiktig ift å anbefale en vokter/vakthund som førstegangshund. Selv om jeg har sett det gå veldig bra mange ganger. Det er noe med den selvsikkerheten voktere ofte har - noe som kan gjøre en førstegangseier veldig usikker. Jeg er glad jeg ikke fikk vokteren først, men samtidig - jeg hadde da kanskje blitt fortere kjent med han...

Her har hundene hundegård med gjerde på en meter. Begge hadde fint klart å komme seg over det om de virkelig ville. Det handler ikke så mye om høyde på gjerdet, men innlæring ift at de ikke får lov til å hoppe over - eller grave seg under.... Altså, "forsvarlig"

Sit. nr 2 høres ut som forventning - kan være jakt, men det kan også være at staffen bare vil leke, ikke så lett å skille på de to atferdene.... Staffen prater jo en del, så ikke så rart om hun gjør det når hun bare ser på - min prater veldig om han blir utålmodig og vil ha del av moroa, eller om han blir litt frustrert. Veldig bra at dere holdt ut til hun roet seg!

Nei. Derav begynnelsen på innlegget mitt: "For min del handler det ikke om å være supermenneske...". Tror nok du tolker mer inn i innlegget enn det som var ment. Jeg er INTET supermenneske. Jeg er ikke i en elitegruppe. Samtidig så mener jeg det krever en del å ha hund. Mer enn hva mange jeg er i snakk med tror. En hund er ikke "bare" et dyr for meg, det er et familiemedlem. Og sånn er det ikke for mange av de jeg er i snakk med, eller møter på min vei... Det er sikkert helt greit for de fleste at en hund er hund og gjør det den skal være skapt for og ikke mer enn det, men for min del syns jeg det er rart de gangene jeg treffer på folk som har hund uten at hunden er familiemedlem. Det er mitt syn på hundehold, og det kan gjerne kritiseres, det har jeg ingenting i mot.

Jeg kaster ball og pinner. Ingen av dem er ball- eller pinnegale av den grunn. Jeg kaster også andre leker. Jeg varmer ikke opp hundene, så kanskje jeg er en synder der? Hundene leker seg imellom også, uten oppvarming, og leken dem imellom er nok verre ift alle de dreininger hundekroppen kan ta, samt plutselige stopp underveis. Jeg skjønner greia med at man ikke vil ha en pinnegal hund, eller en hund som alltid forventer at en ball skal bli kastet, men dette med at hunden ikke tåler det fysiske ift kasting skjønner jeg ikke så mye av.

For min del handler det ikke om å være supermenneske - men, jeg er veldig tilbakeholden med å anbefale hund til folk som ønsker hund.. Rett og slett fordi mange tenker det er så lett, de behøver ikke gjøre noe, de behøver ikke oppdra ("hunden vet hva nei betyr"), de behøver ikke gå kurs, de behøver ikke sette seg inn i noe som helst for de vet best selv, og de kan da saktens klare å få seg en velfungerende hund - med mindre det er noe galt med hunden da. Men, så må jeg innrømme da, at jeg mener hunder hos hundeeiere i "folk flest"-gruppa stort sett ikke får det de skal, og ikke oppfører seg så bra. Ikke eierne heller (disse "folk flest").

Syns det er mye jobb i hund, uten at det nødvendigvis er negativt. Hadde jeg fått hund nr 2 før hund nr 1, hadde jeg trodd at hundehold var veldig enkelt. Hund nr 2 var så mye enklere, både som valp og som eldre, enn hund nr 1. Og det var ikke bare erfaring som spilte inn, det hadde nok mye med individ å gjøre. Det er "jobb", i negativ forstand, å ta med hundene ut på luftetur mens du har 40 i feber og sterk influensa. Det er kjedelig å måtte ut på tissetur etter en lang og slitsom dag. Og mange andre eksempler kan vel nevnes.... Men det negative i det glemmes i det man faktisk går tur, eller bare samhandler med hunden ---- det er det som er så fantastisk med hund, de kan få deg til å glemme alt det kjipe som har skjedd, og de kan få deg til å fokusere på deres glede, i stedet for de smertene eller ubehagelighetene du selv har.

Off Topic, men - kan man seriøst bruke godbiter under utstilling?

Hadde jeg bodd i Sverige, hadde jeg garantert kjøpt Amstaff. Helt fantastiske hunder, alle de jeg har møtt (håper det kommer bilder....!)

Begge mine drømmer - og bruker lyder i søvne. Man kan lære seg å høre forskjell I søvne er det med lukket munn og lydene blir litt annerledes da, mer "dumpe" lyder enn ellers på staffen, og "svakere" lyder på vokteren.... Hører mange av disse lydene aldri ellers, fordi de i våken tilstand ville ha åpnet munnen.

Hva med å sette deg ute, sammen med hunden, og se på katter - eventuelt vente på at katter tar kontakt? Eventuelt sladretrening? Aner ikke om det vil funke med din hund, men staffen min var veldig opptatt av katter, inkludert egen katt, helt til han fikk nærkontakt. Han har dog fått et par kattelabber på nesa (uten klør ute) og ellers erfart at katter er veldig selvsikre. Etter dette har han hatt stor respekt for katter. Og bittelitt redd for enkelte.... (de mest selvsikre av dem). Det er kanskje ikke så bra, men det er bedre enn at han skal jage dem.... Nå tar staffen full kontakt med meg (sladrer) om han ser en katt, sikkert en blanding av sladretrening og at han blir litt usikker på hva disse små vesenene er til for og hvorfor de på tross av sin størrelse er så forbanna sikre på seg selv.... For min staff tror jeg det handlet om nysgjerrighet, ikke jaktinstinkt, men det er nok ren gjetning

Røytefri korthårshunder? Nei. Og det er ganske utrolig hvor mye gjørme og skitt som kan gjemme seg i kort pels også.... For å ikke snakke om hvor vanskelig det er å få den korte pelsen ut av sofa, sofaputer, etc..... Men elsker mine korthårshunder da

Det finnes mange amstaffer og pitbuller i Norge. De omtales bare annerledes - gjerne som blandinger og/eller under falske papirer. Jeg tror det er null problem å få inn en pitbull eller amstaff i Norge registrert som f.eks. staff. Jeg for min del hadde aldri turt å si at jeg hadde amstaff til noen (har ikke amstaff). Politiet er ikke så hundekyndige, sånn stort sett, heller ikke tollere, de er mer opptatt av mva. Da jeg måtte tilbringe litt tid med politiet som vitne i en sak, med min 22 kg staff, trodde de han var valp. Hvis han, på den størrelsen og med det utseendet, hadde vært valp, ville han vel nesten garantert vært av en ulovlig rase... Kjenner til flere amstaff/pitbullblandinger - ikke F om jeg sier i fra om dette til politiet, så lenge eier er god og flink med hundene. Jeg er så uenig med hundeloven på det punktet. På en annen side, jeg sier heller ikke i fra til politiet om noen av mine venner kjører for fort. Og da er det ikke avlivning som er verste konsekvens...