Minutt

Samme problem med en staff på 5 år. Har sjekket tenner hos dyrlege med spesialkompetanse ift tenner - fine, friske tenner. Neste steg måtte bli undersøkelse av magen. Så sjekk tenner, hvis ikke så kan det være at det kommer fra noe i magen. Selv har jeg innsett at den dårlige ånden kom etter at jeg sluttet å røyke - noe som forbedret luktesans en hel del. Så jeg tror kanskje forklaringen ligger der. Han har ikke andre problemer med magen, så har foreløpig valgt å ikke ta magesjekk...

http://www.dagbladet.no/nyheter/de-utsultede-hundene-viser-krisen-i-venezuela-fra-dyrenes-perspektiv/62672375

Aner ikke! For 15 år siden var det en hel del Shakespeare. Så, en del biografier.... Alex Haley "Malcolm X" den beste. Så Toni Morrison "Paradis", så Jack Kerouac "The Road", så William Burroughs "Junkie". Senere, det meste av Hunter Thompson. Nå kan jeg ikke vente mer på neste i The Song of Ice and Fire. Umulig å plukke ut "beste".

Begge deler egentlig. "Klikk" generelt.. Har nylig avlivet min beste venn, pga plutselig "klikk-atferd". Tidligere mot andre hunder, nå mot eierne. Like fin igjen noen minutter etter klikken, som om ingenting hadde skjedd.... Som et slags anfall. Og i etterkant søker man litt, etter svar, og kom da over atferdsendring ift stoffskifte, der flere av symptomene for lavt stoffskifte stemte. Men det er jo ikke alt en leser på internett som stemmer, og aggresjon var listet opp som et sjeldent symptom. Forferdelig å tenke på nå i etterkant at det kanskje kunne ha løst seg med medisinering..... Han ble ansett som litt "lat" og daff, men nå lurer jeg på om han, ja, som skrevet over her, kanskje stadig gikk på reservetank, og rett og slett var veldig sliten. Han kunne være redd og fryktaggressiv, men ikke alltid. Det ble verre med tiden. Han sov mye, men det var første vokterhund jeg har hatt, og han hadde mye vokt i seg, så trodde det var fordi han stadig var på vakt.... Tenkte også på det ved mistanke om fryktaggresjon. Han hadde hudproblemer, en periode med valpedemodex. Han flasset. Han røytet sinnsykt mye, noe jeg egentlig ikke helt har skjønt før etter at han ikke er her lenger. Han var egentlig veldig varm av seg da han var liten, ville helst ligge på kalde steder, men dette endret seg med alderen, da ville han ligge varmest mulig, inntil oss eller peisen.... Han ble bare 3 år. Det er umulig å si om dette var problemet hans, og det er noe jeg bare må forsone meg med, men: Tusen takk til dere som har delt erfaringer, tanker og linker, jeg setter veldig stor pris på det

Er det noen som har erfaring med lavt stoffskifte kombinert med aggresjon hos hund - eventuelt kjenner til gode kilder ift forskning på det?

Du spør om det er bedre å la henne og dere slippe, eller om det er håp. Her har du et klart håp - diagnosen er tydeligvis stilt uten de undersøkelser som skal til, og du har fått et tips ift veterinærklinikk som er god på sånt. Jeg hadde blitt overlykkelig om jeg gikk på et forum med et utgangspunkt som ditt, og fikk til svar at det kanskje ikke er riktig diagnose pga ikke tatt MR. Da er det jo håp. Det er ikke et helt ukjent fenomen at mindre hunder kan bruke lang tid på å bli husrene, og det er vel ikke uvanlig at de kan være småspiste heller. Hvis du likevel innehar så stor tillit til veterinæren som satt diagnosen uten de riktige undersøkelser, så synes jeg du bør forhøre deg der om det er riktig å la hunden slippe. Denne utrolig flinke veterinæren bør vel også kunne gi deg råd sykdomsforløp - altså, om det finnes håp for at du skal kunne få noe i nærheten av det hundeholdet du forventet deg.

Mye/mer mosjon kan jo selvfølgelig være en god idé, det er bare det at det kan være ekstremt vanskelig å gjennomføre om tispa kun vil bli ferdig med tissing og bæsjing, for så å gå hjem igjen... Og selv om det er en del her som har historier om kastrering av tispe, så er jo de aller fleste inntakte. Jeg syns det er for lav terskel for kastrering av hannhunder, både hos eiere og veterinærer. Men tisper? Nei, det tror jeg ikke.

Fullforer på V&H. Har ikke tørrfor i hus lenger.

Nafs/bitt uten tilsynelatende grunn/forløp kan fort bli avlivningsgrunn for min del. Det spørs veldig hvem det gjøres mot - fremmede, venner, familie, meg....? "Dessverre" spørs det også litt på størrelsen, ift skadepotensiale, men jeg har ikke små hunder...

Har hatt begge deler, og vil ha begge deler. Reservert tiltaler meg mest, for sånn er jeg selv, men jeg skjønner mer og mer at jeg ikke kan leve uten staffens happy-go-lucky-mentalitet. Men det blir kanskje mer happy-go-lucky bikket over til ADHD-klovnefakter.....? Vel, kan ikke leve uten det da

Helt normalt Ha henne ute så mye som mulig, lurer du på om det er en stund siden sist, så er det nok det. Ikke alle valper viser tegn, men du kan se etter om hun snuser på gulvet eller går litt i ring (for det gjør vel aldri valper ellers, ikke sant ) De har jo ikke kontroll selv, så det er ikke alle uhell du kan unngå. Det virker egentlig som du har kontroll på dette, lykke til med valpen, kos deg masse!

Samme du vil frem til i de 5-6 andre innleggene du har posta....? ("hæ?")

Tusen takk for forslag <3 Der jeg bor nå vil jeg ikke etterlate meg han, derfor har jeg valgt urne. Ellers ville jeg tatt han med meg. Så da blir biologisk urne litt feil, ville gjort det om jeg skulle bo her, men jeg vil vekk fra her jeg bor, og jeg vil kunne besøke han... Jeg vil ha noe å gå til.

Jeg må nå skaffe urne til en av de kjæreste jeg hadde. Det dyrlegen/firmaet de bruker var han ikke verdig slik jeg ser det. Makabert spørsmål, men er det noen som kjenner til hvor jeg kan søke etter fine, litt annerledes urner? Gjerne i form av en ball eller noe sånt, han elsket det.

Brukt 20 kg i noen år, og ja, er enig i at det er verdt det - ellers hadde jeg ikke gjort det - men det er jo fremdeles et strev, uavhengig av innstilling...

20 kg er strev å dele opp, men 5 kg er null stress. En stor og skarp nok kniv går gjennom det, selv frossen.... Har en Fiskars passe stor kniv, fikser det lett med den. Bare legge litt vekt oppå...

Jeg er vant til at valper hikker, og at det er en "valpeting". Samtidig er jeg svært bekymret for magedreining, sånn generelt, med de hunderasene jeg har (dype brystkasser). Ut i fra hva jeg kan lese er årsaken til hikke noe diffus, og årsaken til magedreining ukjent. Men det er flere teorier... Og begge tilstander, med tilhørende teorier, har med magen å gjøre. Nå sitter jeg her med en såkalt voksen (over 3 år) Dogo Canario. Han hikker fremdeles. Andre hunder jeg har vært borti har slutta med dette etter valpestadiet. Jeg har søkt og søkt, så jeg tror egentlig ikke at det finnes noe svar, men jeg er bekymret om hikkingen til hunden, jeg lurer på om det er noen som vet om det kan gjøre risikoen for magedreining større....? Nå er det jo mellomgulv kontra magesekk, men de henger jo ganske greit sammen....? Og mellomgulv har mer med lungene å gjøre enn selve magesekken?

Seriøst, var det slik du tok det?

Ekstremister er nøkkelord her. Jobber også med noen muslimer, og de er like forskjellige som ikke-muslimer. Da jeg hadde med meg valpen på jobb var det noen som respektfullt sa at de ikke ville hilse på han, mens andre igjen flokket seg rundt for en kos... At en hund er "skitten" er også litt nyansert - noen mener bare spyttet er haram, andre mener hele bikkja er det. Noen mener bikkjer ikke er haram i det hele tatt, og at det er tydelig gjennom det at arbeidsbikkjer godtas. Andre igjen mener at dette har oppstått pga kultur - bikkjer blir sett på som farlige fordi de nettopp har blitt brukt i arbeid, og da gjerne vakt/vokting.

Staffen kan og kunne alt mulig, han var første hunden vår. Og trengte litt mental trening. Han gjør alle triksa på rekke og rad om du bare står der med en godbit.. Dogoen kan sitt, bli, nesten omtrent kanskje innkalling og ligg. Mer kan han ikke. Jeg erter han innimellom med å be han om å gi labb. Men det er vårt hundehold, vi har egentlig ikke noe behov for triks, selv om det har vært en fin bonding, i alle fall for staffen. Tror vi har skjønt mer hva vi tenker er viktig med tiden, sikkert som mange andre Generalisering er viktig - dogoen KAN "sitt" mye bedre enn staffen kan sitt...

Han spurte først, og hun sa at han bare kunne pelle seg vekk, men så skrev hun senere et brev som formodentlig gikk til han, i og med at han og hæren hans dukket opp.... Han ville nok ikke ha sagt nei, nei.

Men visste hun det da - eller var hun bare forberedt på å ta livet sitt? Hun sendte et brev, men det er jo ikke sikkert at hun rakk å få noe svar tilbake....

Gåsehud i nærmere en time, vet ikke om jeg tåler dette. Slutten var....... RÅ! Jeg er litt i en sorgprosess akkurat nå, da det kun er én - 1! - episode igjen...... Mulig det er diskutert før, men hva slags hunder har - ehm, hadde - Ramsey? Syns jeg har sett hunder tidligere som lignet mer på canario, men nå syns jeg de minnet mer om cane corso? Og canario er kanskje ikke så vanlig i USA.....? (dette er jo ingen hundetråd, men tross alt på et hundeforum, såh, jeg tør spørre.... )

https://radio.nrk.no/serie/ekko-hovedsending/MDSP25011816/15-06-2016#t=1h3m29s Fin, lengre reportasje i Ekko, NRK P2.