Helianthus

Den synes jeg var finest

Veldig fin! Men utrolig fargerik, da ;-)

Ja det er kanskje litt som en krasja pavlova! Men jeg liker ikke pavlova;p har bare smakt mamma sin da, og hun har appelsin, kiwi og andre sure ting på! Samt at hun har en dæsj sitron i kremen:s

Eton mess lages i forskjellige versjoner, og den jeg skal lage har 50/50 krem og vaniljekrem:D namnamnamnam:D med jordbær, bringebær og blåbær(jeg vil ha rips i også, men får ikke tak i:/)

Rips er jo i skogbærblandingene, men det blir jo frossent, da :-/

Moren din sin Pavlova høres kjempegod ut! Surt er godt, og bedre med modne, sure frukter enn kjipe importerte jordbær og blåbær

finnes det sko til å gå ute blandt folk

Ja, dessverre, Lill, men denne joggesko-trenden kommer som sendt fra himmelen

Denne:

eller denne: eller denne: eller denne: eller denne: eller denne: eller denne: eller denne:

Ser at det mangler noen rosa/lilla-alternativer der ;-)

Jeg trenger noen gode sko til ferien/sommeren, med god støtte og demping til mine problematiske føtter (plantar fascitt og tverrplattfot ) .. dvs sneakers eller løpesko. New Balance virker som et godt og veldig in valg... men jeg trenger visst litt hjelp til å finne det paret. (Hvis det har noe å si så er jeg voksen )
Her er en lenke til skoene de har på Zalando: http://www.zalando.no/dame/new-balance__storrelse-38.39/?sc=false&_q=new%20balancehttp://www.zalando.no/dame/new-balance__storrelse-38.39/?sc=false&_q=new%20balance

(Jeg er forresten åpen for andre forslag også, men skoene må være utrolig gode og gi inntrykk av at jeg er litt med motemessig ;-) )

Ps.. dette er ikke hundesko, men skal kunne gås i ute blant folk.

Uff! :-( Så trist at mennesket alltid skal tiltrekkes av sånne bisarre ting.

har fått tatt urin som æ skal ta med te dyrlegen.

Håper du tar med hunden også. Oppkast og diare kan også være en del av symptomene på livmorbetennelse. Selv om det ikke skulle være livmorbetennelse så er det så alvorlig at det er bedre med en vet-sjekk for mye i tilfelle det er det.

Jeg ville absolutt fått sjekket om det kan være livmorbetennelse! Hvis det er det så skal man handle raskt.

Å slutte med raseavl er vel den mest useriøse kommentaren til dette.

Raseavl ble gjort for å få frem hunder som kunne jakt, gjete, vokte, svømme ut etter garnet, følge med på skatteoppkreving, osv. Dette har vi per i dag, vi har stående fuglehunder som er fantastiske jaktkamerater på fjellet, gjeterhunder som samler inn buskapen med den største lidenskap, skreddersydde hunder for et langt liv med mening. Og de som ikke brukes til dette har alle muligheter til å konkurrere i en eller annen hundesport eller jobbe som redningshund eller tollhund pga egenskaper som er nedarvet pga raseavl.

Nå skal ikke dette jeg skriver tas i den mening at jeg støtter avvikling av raseavl, det er mer ment som et lite tankespinn så les med åpent sinn :-)

Det som skrives over om bakgrunnen for raseavl, er ikke helt korrekt. Som tidligere nevnt i denne diskusjonen så er raseavl (og da spesielt mhp eksteriør) noe relativt nytt. Hund og menneske har riktignok hatt et samarbeid gående i tusener av år, men da som funksjon og ikke som rasehund. Molosserhundene var for eksempel ikke alle de spesifikke rasene som finnes idag, men en gruppe hunder som mer eller mindre formerte seg fritt med en viss innvirkning fra gjeterne som avgjorde hvem som fikk mat og ly (bare de beste hyrde-/gjeterhundene). At disse hundene ble til så mange ulike raser har med tilfeldigheter å gjøre.. en rik amerikaner som oppdaget akkurat den hunden akkurat der og bestemte at dette var en rase som skulle hete [stedsnavnet den ble funnet på] og alle hundene i denne rasen skulle se slik ut. Den rike amerikaneren tok med seg en hann og en hunn og avlen kunne starte. På samme måte oppdaget en annen rik amerikaner en "ny" hyrdehundrase et annet sted i et annet land ikke så langt unna. Vips har disse hundene som har vandret sammen med sore dyreflokker på tvers av landegrenser gitt opphav til en rekke "nye" raser. Slik har det foregått med mange av de ulike hundene med ulike funksjoner.

Jeg tror ikke noen ønsker å miste alle de flotte hundetypene med alle de fantastiske funksjonene de er født med og kan læres til. Men er vi virkelig nødt til å ha så mange forskjellige støvere, kontinentale gjeterhunder, hyrdehunder, stående fuglehunder, støtende fuglehunder, miniatyrer osv. Kunne vi klart oss med noen færre "raser" og heller tenke grupper med større intern variasjon eksteriørt? Da vil genpoolene bli større, samtidig som det fortsatt er mulig å avle på visse linjer (men med mulighet til å ta inn hunder fra helt andre linjer for å bedre visse egenskaper). Jeg ser jo ut utstillingsverdenen ville klappet sammen fullstendig, men spiller det egentlig noen rolle så lenge man avler på friske, funksjonelle hunder som kan brukes til noe.

Kanskje vi også hadde trengt noen nye grupper, som feks familiehunder, redningshunder, brukshunder, men det er vel også på tide. Tross alt, rasene (eller hundetypene) er ikke dannet i et vakum, men ut fra hva slags behov menneskene de bor sammen med til enhver tid har hatt. Er det ikke rart hvordan rasene har stagnert, mens behovet vårt fra hundene er i stadig forandring?

Jeg veit ikke om @Benedicte har dem liggende ute fortsatt, men videoene av Ikke som liten valp og hvordan B gikk fram for å trene fram atferd og øvelser fra tidlig av var svært lærerikt, inspirerende, imponerende og kult å følge.

Ligger det i bloggen hennes? Prøvde å se der, men fant ingen tagger og rekker ikke å gå igjennom alle månedene. Hadde vært veldig interessant å se da!

Sosialisering foregår frem til ca 12 uker, etter det er alt miljøtrening

Jeg synes det viktigste er å bli trygg i miljø, på mennesker og andre hunder. Å kunne slappe av hvor som helst, og å kunne leke hvor som helst.

Hverdagslige ting, som håndtering og å rett og slett bare være med. Av mer konkrete øvelser synes jeg innkalling.

I mitt tilfelle blir det bare miljøtrening, da ;-) Det spiller jo egentlig ingen rolle hva vi kalle det, men jeg vil jo si at sosialisering også pågår etter 12 uker, selv om den kritiske perioden er over rundt der.

Har ikke hatt noen stjerne, men ser at mange har for dårlig kontakt. Så på min neste hund vil jeg trene MYE KONTAKT! I alle miljøer og settinger.

Målet er ikke å få en stjerne, egentlig, til det er det altfor skummelt å konkurrere. Men jeg tenkte å legge forholdene tilrette i tilfelle :-) Det er jo gøy å trene!

Jeg er enig om kontakt, men jeg tror det i stor grad handler om å ha en hund som heller vil ha menneskets belønning enn å snuse/virre/dra fremover/osv.

De tingene som nevnes her;

1) ro- og burtrening,

2) etablere forsterkere/lek og moro,

Genomtänkta belöningar av Maria Brandel

3) knytte bånd,

4) ha med valpen overalt og venne den til å jobbe (leke i første omgang) overalt (miljøtrening),

5) innkalling/være løs

6) grunnferdigheter

7) selvkontroll

Er alle ting jeg synes er viktig. Jeg har lyst til å lese meg opp litt eller tenke litt på hvordan jeg går frem i hvert enkelt punkt. Jeg skal prøve å finne noen lenker til de enkelte punktene. Det er bare å komme med forslag :-)

Trønderburet, brukt i en Passat. Passer til stor/mellomstor hund som labrador, collie, osv. og er plasseffektivt. Et bilbur som rommer "mye" hund i forhold til plassen det tar!
Mål: D: 91/36, h: 65, b: 56. Lengde bak på skråsidene (fra toppen på skrå ned til gulvet): 71 cm.
Pris: 1800,- (ny pris var litt under 4000,-).

Det er lov å komme med bud, men helst ikke skambud.

Flere forslag om rotrening og miljøtrening. Er dere systematiske, eller er det bare om å gjøre å ha med valpen overalt?

Utvikle gode forsterkere, ja!

... Eller noe sånt

Hva er dine tips til fremtidige valpeeiere som har lyst til å legge forholdene til rette fra første stund mtp hundesport som lydighet/bruks/ag/rally/etc.? Hvordan kommer du selv til å legge opp treningen for valpen?

Konkrete tips, oppramsing av det du syns er viktig å legge vekt på/få gjort med valpen, lenker til blogginnlegg om trening av valp, kurs, osv. Alt er interessant!

Ved å kjøpe en rasehund vil du jo vite langt mer om hvor stor hunden vi komme til å bli og hvilke egenskaper den vil ha - faktorer som i hvert fall for min del betyr litt når jeg skal velge hund. Helseaspektet har du også en viss peiling på dersom du har satt deg inn i hvilke sykdommer rasen er mest disponert for. Det handler jo ikke om å vite 100%, men man har større forutsigbarhet.

Jo, jeg er enig i dette, og jeg foretrekker jo selv rasehund også, spesielt fordi jeg da har en god ide om bruksegenskaper. Men jeg har faktisk ingen illusjoner om at rasehunder generelt er sunnere en blandingshunder. Så lenge det skal tas hensyn til både bruksegenskaper, eksteriør og helse så er det begrenset hvor mye det "hjelper" å teste hundene. Jeg føler at rasehundavelen hele tiden balanserer mellom disse tre ... alle er selvsagt enige i at hundene skal være så friske, pene og brukbare som mulig (ja, faktisk så gir jeg blaffen i eksteriøret så lenge det er praktisk, men de fleste er iallfall enige), men når det kommer til stykket så blir man alltid nødt til å forsake noe for å oppnå noe annet, og sånn jeg kjenner eksteriørverdenen så kommer et pent ytre foran en vakkert indre, for å si det sånn.

Og poenget mitt .. tja, nå har jeg pratet meg skikkelig bort... jo, poenget er at man kan teste så mye man bare vil, men så lenge det er så mange faktorer som skal spille på lag så er det begrenset hva man får valgt bort, nettopp fordi det godtas noen skavanker for å bli kvitt noen andre.

Det er en ting vi mister med rasehundavl, og det er muligheten for en slags "naturlig seleksjon". Før (og tildels nå på steder hvor hunder får formere seg mer fritt) så valgte hundene i mye større grad partnere selv, samt at menneskene som holdt liv i hundene ved å gi de mat og ly i større grad styrte dette gjennom å prioritere de friske og gode hundene.

I raseverdenen styres avl 100%, og der kommer gjerne eksteriør i første rekke eller i hvertfall samme rekke som helse, mens bruksegenskapene er avlet vekk for mange av rasene. Hos de rasene som brukes til noe så virker det som helse-eksteriør-bruksegenskaper er omtrent like viktige. Jeg vil tro at det er nærmest umulig å skape eller bevare en frisk rase når så mange faktorer skal stemme. I tillegg blir genpoolene stadig mindre delvis fordi så få hunder slipper igjennom nåløyet, pga matadoravl, og fordi mennesker er noen merkelige vesener som synes det er OK å parre søstra med broren eller moren med sønnen ... det kunne vel i og for seg også skje blant blandingshunder som får holde på fritt, men da ordner kanskje naturen opp på et vis?

Og jeg registrerer at det sies at man vet hva man får når man kjøper en rasehund kontra en blandingshund. Det er jeg ikke helt enig i. Det er rett at bakgrunnen er bedre kartlagt, men å tro at vi har full oversikt over hva slags valper en gitt kombinasjon kommer til å gi fordi foreldrene er sjekket for et par sykdommer eller plager vil jeg si er noe optimistisk.

Jeg tror ikke jeg har en unik egenskap. Jeg tror bare at hvis man trener hund etter oppskrifter (rene metoder), så mister man mye av egenskapen til å faktisk "trene hund". Bli svett og legge på trøkk og motivasjon der det trengs.

Hvis dere går tilbake og leser tidligere innlegg jeg har lagt i tråden så bør det være mulig å forstå hva jeg mener, om dere er interessert i det

Det er helt i orden for meg at man mener forskjellig og ulike preferanser. Det jeg reagerte på i innlegget ditt var bruken av ordet "forkastelig" om andre tanker/syn på å trene hund.

[..] Tankemåten min når jeg trener er litt anerledes enn en del andre, uten at den tekniske utførelsen er så ulik andres. Det er nok en viktig grunn til at jeg synes "rene" metoder er helt forkastelig om det brukes som leveregel (og dermed begrensning).

Jeg hadde tenkt å ikke svare på dette, men klarer dessverre ikke helt å overse dette utsagnet.

Alle hundetrenere har en erfaringer som har vært med på å forme dem som hundemennesker. Denne utviklingen er konstant og påvirkes av nye erfaringer, samt annen påvirkning utenfra. De færreste er så heldige som deg; at de bare er født med en ferdig utviklet evne til å trene hund. De aller, aller fleste må lære det. Endel er i tillegg så uheldige at de har opplevd hunder som har vært vanskelige å trene, eller kommet borti "feil" treningsmiljø. For noen har nettopp en "ren" metode vært redningen eller løsningen, eller fascinerende i seg selv. Derfor føles det du skriver over, og beskriver som "forkastelig", ganske nedlatende og dømmende.

Dere som foreslår å "klappe til" eller gi hunden en "kilevink", har dere mye erfaring med hunder som dette? Jeg skal ærlig innrømme at det hadde fristet å gjøre det når hunden oppfører seg som beskrevet, men jeg tør ikke være sikker på at resultatet blir en hund som ikke tør gjøre noe lignende igjen, og jeg for alt jeg vet er sannsynligheten stor for at hunden blir verre eller blir verre overfor de i familien som IKKE klarer å svare med samme mynt. Og jeg vil i hvertfall ikke stole på at TS klarer å gjøre dette akkurat passe hardt og ikke backe ut midtveis - hvis hunden feks virkelig går til angrep... Jeg håper virkelig det kommer en tryggere måte å løse dette på under atferdskonsultasjonen.

@Belgerpia sitt forslag om totalforbud på stue og soverom, og i det hele tatt forebygging ved å begrense hundens tilgang på ressurser (istedet for motsatt, som nå). Å rydde bort alt mulig slik som TS prøver på nå kommer man aldri til å klare. Da er det nesten bedre å ha det skikkelig rotete så hunden ikke klarer å passe på noe

Du, @2ne skriver:

En annen ting er at dette kommer til å eskalere om du ikke tar tak i det nå. Hun er fortsatt ung, hun har fortsatt ikke full tyngde i ressursforsvaret sitt.

Siden du skriver dette så antar jeg at du har sett eller hatt lignende hunder. Hvis ikke dette er full tyngde, hva er da full tyngde? Tror du innerst inne det er et reverserbart problem? Ville du selv tatt "jobben" med å rehabilitere hunden? (Jeg oppriktig fordi jeg lurer, og hvem som helst kan igrunnen svare)
Jeg ville ikke det selv, bare for å ha sagt det :-(

Jeg prøver å gjøre treningen så gøy som mulig, og heller ikke trene så lenge i gangen.

Jeg bor ganske langt nord, og ganske langt på bygda, men skal holde øynene åpne for lekekurs!

Prøver det jeg kan for å gjøre det så gøy som mulig for henne, men hva gjør man da, når man ikke finner leker som hun jobber ekstra for? Jeg må ha en forsterker som er sterk nok til å overdøve spennende lukter og lyder ute i skogen.

Tja hvor aktiv jeg er i leken, eller til vanlig? Jeg byr mye på meg selv i leken, og bruker mye stemme og bevegelser. Det ser nesten ut til at hun blir litt satt ut av det- skjønner ikke helt hva jeg huer og heier for. Men sånn ellers, så har jeg som mål å bli mer aktiv enn det jeg er nå. Vi går turer hver dag, men nå når snøen snart er borte, så er det skogs og fjellturer som står for tur. Sykkelturer også.

Det første som slår meg er at du er nødt til å leke litt annerledes enn andre. Når du skal "by" på deg selv, som det så fint heter, så må det nok gjøres på hundens premisser og ikke på en nesten oppskrevet og vedtatt lov om at jo villere og gærn man er, jo morsommere har hunden det. Jeg har hatt opptil flere forsiktige hunder som synes jeg (og andre) blir bare ekle om vi blir for voldsomme og har det så innmari morsomt. Slik hunder må man vri hjernen sin med, men det ER mulig :-)

Jeg tenker at leker med tau som tillater hunden å leke litt unna mennesket kan være fint. Disse kan lekes jaktlek med langs bakken, hun kan få ha litt drakamp hvis hun vil, hun kan "stikke av" med den mens du later som du jager henne. Det finnes leker som kan puttes godis inni, osv.

Forslaget om lekekurs er kjempebra, men sjekk på forhånd om instruktøren har erfaring med ulike personligheter! Det er ingen vits å gå på et kurs hvor instruktøren ikke klarer å tilpasse leken etter hunden. Ellers kan det være en tanke å sjekke noen blogger. Siv Svendsen er beryktet for sin lek, kanskje det står noe i bloggen hennes? Andre her har kanskje forslag til andre gode artikler eller dvder med lek. Youtube..

Også hører det med til historien at hunden er bare ett år gammel :-) Mye kommer til å skje før og etter neste løpetid, og kanskje det hjelper på leken at hodet blir mer modent.

(Mine uthevinger)

Jeg vet ikke om jeg klarer å svelge dette. Om man skal "fordele skyld", så er det tre instanser/aktører å gjøre det på. Metoden, treneren og hunden. Om metoden ikke fungerer, kan det være noe galt med alle tre i mitt hode. Enten at treneren ikke gjennomfører metoden riktig. Eller at metoden er feil for denne hunden. (Eller at metoden ikke fungerer på noen hunder, men det er vel heller sjelden og ikke relevant for denne debatten.) Pga at alle metoder ikke fungerer på alle hunder blir det i mitt hode feil å si at det ikke er "metoden som må ta ansvaret". For metoden tar ikke nødvendigvis høyde for alle typer hunder.

Leste du det jeg skrev? Legg merke til det i rødt: "Når det er nevnt så finnes det mange forskjellige hunder der ute, og ikke alle hunder er like enkle å trene. Så treneren vil ikke nødvendigvis få bedre resultat med en annen metode heller, men ansvaret ligger ihvertfall ikke hos metoden."

Hvorfor er det sånn at jeg ikke har noe problemer med å si at hvis jeg ikke klarer å få til det jeg ønsker ved hjelp av den metoden som er mest brukt i det moderne hunde-Norge, så er det meg det skorter på og ikke metode (eller settet med metoder). Tilsvarende har jeg ingen problemer med å si at det er meg det skorter på dersom jeg ikke får ønsket resultat når jeg følger klikkerske prinsipper. Hvorfor er det så lett for meg å si dette når det er så vanskelig for de som synes klikkertrening er en lite effektiv måte å trene på? Dersom de/dere hadde skrevet "lite effektivt for MEG" så hadde det blitt noe helt annet enn "lite effektivt.(punktum)". Hvorfor denne forskjellen?

Du skriver at du har time med atferdstrenere i morgen. Er dette en oppfølgingstime eller første gang?

Uansett om det er første time eller oppfølgingstime så synes jeg du skal lytte til dem som faktisk skal treffe dere og stille de rette spørsmålene istedet for å få tips fra tilfeldige hundeeiere på et forum. Da legger du forholdene tilrette for å gjøre det rette.

Når det er sagt så forstår jeg hvor vanskelig det er når hundeholdet blir slik du beskriver. Det er jo ikke sånn det skal være. Der er jeg helt enig med de andre som har sagt det samme. Jeg håper virkelig du får god hjelp i morgen, enten til å ta en vanskelig avgjørelse eller ved at du får et treningsopplegg. Vær ærlig mot deg selv og atferdstrenerne i morgen. Det er lov å si at du ikke orker dette lenger. Spesielt med tanke på at du har ansvar for flere enn deg selv.

Klikkertrening burde ikke være vanskelig egentlig fordi det handler om naturens egne "spilleregler". Det som blir vanskelig er gal klikkertrening fordi da vil det heller fungere dårlig. Ingen metoder fungerer etter hensikten om man gjør det galt. Jeg observerer "klikketrenere" stadig vekk og om resultatet uteblir så gjøres det galt. Så er det også et tankekors at de som mest ihuga kritiserer denne treningsformen er som regel dem som ikke helt har satt seg inn i hvordan den egentlig fungerer.

Friskt svar, @ingar! Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg, jeg. Også, eller kanskje spesielt, i at om resultatet uteblir så er det treneren som må ta ansvaret og ikke metoden. Når det er nevnt så finnes det mange forskjellige hunder der ute, og ikke alle hunder er like enkle å trene. Så treneren vil ikke nødvendigvis få bedre resultat med en annen metode heller, men ansvaret ligger ihvertfall ikke hos metoden.

Som noen andre har sagt, det er blitt 24 sider ut av spørsmålet "Er klikkertrening for vanskelig for folk flest"

Og jeg tror at når man drar frem alle begrepene så ramler mange av lasset, meg selv inkl.

Jeg roter alltid med hva eks positiv straff er. Og jeg er sikkert ikke alene om akkurat det (muligens her på sonen, men vi snakker om folk flest). Det blir mange ord og begreper og man ender ofte opp med å gi lange utredninger om dette og da ramler folk av. Klarer man å forklare det på en "grei" måte så tror jeg ganske mange er enige i en del av prinsippene.

I mitt miljø, fuglehunder, er ikke klikker så utbredt. Men det kommer stadig flere og flere. En dyktig hundemann har skrevet noen artikler om dette i et blad, men det var først når han holdt et foredrag og fikk forklart ting at mange sa "aha ja, nå skjønner jeg mer".

Men dette er en diskusjon blant erfarne og kunnskapsrike hundefolk [se kommentar under] om klikkertrening. Da er det etter min mening naturlig at det brukes endel faglige uttrykk som man ellers ikke forventer at hvermannsen skal forstå helt eller delvis. For all del, det er ikke sånn at bare de som kan begrepene kan delta i diskusjonen, men hvis jeg deltar i en diskusjon hvor det brukes ukjente begreper eller teorier så prøver jeg jo å sette meg inn i det dersom jeg er interessert nok. Hvis ikke så lar jeg være å delta.

Og som nevnt mange ganger av flere personer som bruker ulike metoder, de fire konsekvensene (positiv og negativ straff og - forsterkning) inntreffer i all operant læring og bør, etter min mening, være en del av teorien i enhver hundetreningssammenheng. Men stoffet bør selvsagt presenteres slik at deltagerne forstår det. Et kurs for vanlige hundeeiere vil forhåpentligvis legges på et annet nivå og følges opp med konkrete eksempler, hvis ikke er det ikke et godt pedagogisk lagt opp kurs (men det er ikke klikkertrening som metodikk sin feil).

[Med "erfarne og kunnskapsrike hundefolk" så sikter jeg til deltagerne på forumet generelt. "Hvermannsen" er derimot en gjennomsnittlig hundeeier som uten spesiell interesse for hund utover at den skal oppføre seg pent.]