Helianthus

Sikksakk er greit for meg, men hvordan ser den ut ferdig?

Kan vi ha utgangsstilling også? Eller i hvertfall kasse?

Edit: Eller jeg er åpen for forslag. Hva skal til for å få med flere?

Litt OT men er det en kelpie du har?

Vi har bare trent en gang! Skal se om jeg rekker å trene litt mer i ettermiddag og få ut en film.

Ja, det er en wk på 5 mnd

Blir spennende å se hva du har fått til på bare noen økter!

Jeg prøver å trene på ulike ting i tillegg til rygging (og miljøtrene og leke og gå tur), og med en fersk hund (har hatt henne i en mnd) med begrenset utholdenhet så er det egentlig begrenset hvor mye vi klarer å gjøre ut av hver atferd. Det blir noen drypp her og der, men ingenting jeg kan krysse av. Litt skuffende, men det er realiteten

Jeg synes artikkelen er dritmorsom isolert sett, men absolutt ikke i forlengelsen av det som nå har skjedd med den skutte bikkja.

Det er vel ingen som harsellerer med hendelsen med den skutte hunden?Er ikke hele poenget at folk går i fakkeltog og arrangerer minnestund for én hund - for én hund?

Ingen ville harsellert over et fakkeltog for dyrs velferd og rettigheter, men når fokuset blir på denne ene hunden så er det etter min mening ikke noe rart at mange reagerer. Spesielt i lys av alt det andre som skjedde i verden samtidig med at hunden ble skutt. Misforstå meg rett; jeg synes det er veldig bra at mennesker reagerer kraftig på mishandling av og grusomme drap på dyr, men jeg blir matt av måten mange oppfører seg på i etterkant - fra fakkeltog og minnestund til trusler og hetsing for én drept hund. "Dyreelskere" blir jo en parodi på seg selv... da er det jammen ikke rart det blir reaksjoner i form av meningsytringer og harsellering i tulleaviser.

Yes, jeg kan svare at vi har opprykk til elite utelukkende med positiv trening! Og det kjenner jeg mange andre som også har! (Bare at de konkurrerer i elite da)

Det er ikke få av dem.

Gratulerer med opprykk til elite, Marie

Noe annet jeg ser som virker ganske typisk for 100% positiv trening er at mange aldri kommer til start. Jeg har pratet med folk med voksne hunder som de har trent i årevis, som hele tiden prater om at de skal ut å konkurrere, men som av ulike grunner aldri kommer seg til start. Det samme er ikke typisk for den "andre gruppen".

Nei, hvis du sier det så er det vel sånn; at de som trener 100% positivt har det mest i kjeften bortsett fra de tre unntakene som bekrefter regelen, mens de andre tar bladet fra munnen og "bare gjør det" og får resultater.

Akkurat hvordan hundene oppfatter det, det skal ikke jeg si, men jeg kan i alle fall si at jeg har trent med mange av disse folka, og ingen av dem har hunder som på noe vis går rundt og jobber for å unngå straff. Det er en ting som betyr noe for de fleste av disse (BC-er), og det er ball. Jeg har aldri sett noen av dem være stygge eller urettferdige med hundene sine, strenge ja, men ikke noe som ikke tåler dagens lys. Jeg har sett folk som er stygge med hundene sine, og de har hunder som oppfører seg helt annerledes, dvs at de helt tydelig jobber for å unngå positiv straff. Men dette er ikke folk som når langt i LP, for det gjør man sjelden med en hund uten arbeidsglede. Alle de jeg kjenner har hunder som ønsker å prestere, som ønsker å oppnå belønning, men de får likevel beskjed dersom de er ulydige.

Forøvrig klarer jeg fint å jobbe for å få god karakter på eksamen, samtidig som jeg jobber for å unngå å stryke (altså motivert av både tanken på god karakter og samtidig redsel for å stryke).

Maria Brandel, Siv Svendsen, Lotte Nordli osv er vel unntakene i denne verden, men med tanke på hvor mange dyktige lydighetsfolk det er bare i Norge, så er de i et veldig lite mindretall.

Noe av det jeg tror problemet er, er at man må være ekstremt dyktig for å lykkes med en 100% positiv strategi. Man må ha en plan for all trening, all tid utenom trening og man må være mange skritt foran hunden hele tiden, for å stoppe evt "hendelser" før de skjer. De fleste jeg kjenner på høyt nivå i LP ønsker og har et meget enkelt hundehold. Hundene vet hva de får lov til, og hva de ikke får lov til, og konflikter osv er tilnærmet ikke-eksisterende, fordi de har vært konsekvente allerede fra valpetiden, og de bruker derfor ikke noe mer tid enn nødvendig på å få en velfungerende hund.

Til det første du skriver så tror jeg kanskje du misforsto meg. Jeg er 100% med på at de aller, aller fleste LP-hundene (som gjør det bra) jobber for belønningen (les: det eneste som står i hodet på dem er ballen eller leken), men nettopp derfor undres jeg på om de egentlig oppfatter "beskjedene" når de er ulydige som ubehag eller som fravær av belønning. Det skulle ikke forundre meg om det var det siste. Det var det jeg mente (Jeg mistenker altså ingen som er klar over viktigheten av belønning og som gjør det bra, for å gjøre stygge ting med hundene sine. Tvert imot mistenker jeg at hunden bare tenker ball, også når den får en ubehagelig beskjed )

Og du har nok helt rett i at det krever usedvanlig mye av føreren for å gjøre det bra om man trener 100% positivt, men det tror jeg faktisk gjelder uansett hvordan man trener.

Så å si alle jeg kjenner som er i høyere klasser bruker elementer av positiv straff i treningen. Ikke i innlæring, men når hunden har lært øvelsen. Det er ingen som denger bikkja hvis den henter feil apport, men er den ulydig, får den beskjed om det. De trener svart/hvitt, og har hunder med stor arbeidsglede, logrende haler og de gjør det også meget bra.

Dessverre kjenner jeg ikke så mange som er høyt oppe i LP som trener utelukkende positivt, og det må det jo være en grunn til? Hvis det var så like lett å få til en elite-hund som kun er trent med positiv forsterkning og negativ straff, hvorfor er det da så få av dem?

Jeg lurer på hvordan hundene til disse egentlig oppfatter "beskjedene" når de er ulydige. Jobber de for å oppnå belønningen eller jobber de for å unngå "beskjeden"? Såvidt jeg forstår er det ikke mulig å jobbe både for å unngå noe og oppnå noe samtidig, uten at jeg kan vise til forskning sånn på stående fot. Blir "beskjedene" såpass milde (eller er hunden så giret på å oppnå belønningen) at "beskjedene" nærmest er for negativ straff (uteblivelse av belønning) å regne? Det kan godt hende..

Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner så mange høyt oppe i LP i det hele tatt, men det er interessant at "storheter" som Maria Brandel er veldig opptatt av at hunden skal ha lyst (og ikke gjøre ting fordi den må) .. hele boken hennes er gjennomsyret (i positiv forstand) av frivillighet og ønske om å oppnå belønning. Jeg har inntrykk av at flere har samme filosofi som henne. Det kunne være interessant å vite om hun gjør det samme i praksis som hun anbefaler i boken.

Dette blir jo på siden av diskusjonen om treningsmetoder og etisk syn, som forøvrig er et spennende tema. Lurer på om dette kan strekkes enda lenger .. sammenheng mellom valg av metoder for trening av hund og barneoppdragelse? Dyrevelferd ifm produksjonsdyr? Partitilhørighet? Eiers alder? Osv.

At det var mindre utagering når hundene var løs tenker jeg er ganske selvforklarende, det er jo båndet som skaper problemer for de fleste.

Ellers tror jeg ikke det var så mye bedre før når det gjelder båndturer. Det er jo ikke alle hunder som utagerer i bånd, og det var vel de hundene barn gikk tur med. Hadde man en hund som utagerte så fikk kanskje ikke barna gå tur med den hunden? (Evt hadde de nesegrime som var løsningen for den ene hunden jeg gikk tur med som tenåring). Ser heller ikke bort fra at rasevalg kan ha noe å si, samt at det kanskje er mer hunder nå? Dvs at hunder treffer mer hunder nå enn før, som skaper stress. Samt veldig fokus på at hunden må være i bånd, noe som etter min erfaring var mer avslappet før.

Det rare er, jeg husker ikke én eneste hund i nabolaget som utagerte. Vår jaget katter, det var liksom den eneste lasten hennes, og at hun snek seg inn på skolen for å tigge matpakker Og det hører jo med til historien at jeg som 7-åring hadde ansvar for å lufte denne viltre og glade labradoren hver dag etter skolen frem til hun ble ett år eller noe, og eneste måten jeg klarte det på var ved å bruke pigghalsbånd :-( Dette var altså 70-tallet, hvor man nærmest fikk utdelt pigghalsbånd på dressurkurset (fantes ingen valpekurs da). Nesegrimer var ikke oppfunnet ennå. Dette høres jo ut som den perfekte oppskriften for å ødelegge en hund, men hun var verdens beste.

Jeg skjærer igjennom med et spørsmål:

Hvis dere tenker tilbake på det glade .. eh.. 50-60-70-80-tallet (eller prater med noen som levde på de tidene) når hundene gikk mye mer løs, og gjerne med sluppet ut for å lufte seg selv, og det ikke var unormalt å sende hunden med ungene for å gå tur. I nabolaget mitt fikk "alle" hund samtidig, og vi var ganske mange 7-åringer som lekte utstilling og agility med familiehundene våre samtidig. Jeg skjønner ikke at foreldrene våre turde det, men det skjedde jo aldri noe. Jeg husker ikke et eneste tilfelle med aggresjon overfor verken hunder, verken i bånd eller løse, fremmede eller kjente.

Var det hundene? Oppdragelsen? Opplevelsene/miljøtreningen? Eller kanskje rasevalgene? Det var mye labradorer, goldener og pudler...

Jeg begynner å bli litt stresset, for jeg har trent altfor lite på rygging i løpet av de siste to ukene. Til gjengjeld så har vi vært på hundetreninger, og der får vi ikke gjort så mye annet enn å gire opp over de andre hundene Jeg må mao ta noen skippertak de neste dagene og se om vi kommer litt lenger og får litt bedre flyt.

Gneis etterlyste litt kjøkkentrening i dag og brått ble vi også med her.

[snutt]

Hun har lært seg å rygge foran meg og i fvf, men det er en stund siden vi jobbet med det. Hun har hatt en tendens til å sprette ut når jeg begynner å bevege venstre foten og det vil jeg bli kvitt. Samtidig ønsker jeg å rette henne litt opp og jobbe videre mot å rygge i en vinkel. Filmen viser begynnelsen og slutten av en økt på omtrent fire minutter.

Nydelig! Rett og slett Når jeg så videosnutten fikk jeg lyst til å starte å lære inn utgangsstilling, for nå blir det så begrenset når alt må skje foran meg.

Nå begynner det å skje ting her! Ozu lærte jo konseptet "rygge" veldig fort da jeg forsøkte en gang på tur for en tid tilbake. Så etter det trente jeg en del hjemme langs en vegg, og fikk til min overraskelse ingen fremgang. Vi gikk to skritt bakover, på en god dag klarte han tre, men det ble liksom ikke noe mer enn det uansett hvor jeg trente.

Jeg begynte å tenke litt etter - selve gjennombruddet kom jo ute. Så på tur i dag forsøkte jeg å trene igjen langs en lav fortauskant - og da var Ozu med! Vi gikk fire skritt bakover uten problem, og Ozu var klar for å gå lenger. Til og med når det kom forstyrrelser (barn hoiende og susende forbi oss på sykkel) så var Ozu klar til å jobbe.

Så det jeg trodde var enkelt (trene hjemme langs vegg uten forstyrrelser) viste seg å være mye vanskeligere for Ozu enn å trene ute med forstyrrelser. Det er ikke alltid hunden følger den planen og logikken vi har i eget hode. Noen ganger kan det være lurt å droppe egne forestillinger om hva hunden "burde" gjøre og reagere og heller bare følge den.

Det faller kanskje mer naturlig å gjøre fvf-ting ute enn inne? Bra du fant ut av det iallfall!

Er det mulig å teste/oppdage ulike smittsomme sykdommer og parasitter av veteinær .. ? Blir hundene som innføres til Norge behandlet eller undersøkt for alle mulige ting som vi ikke ønsker i landet? Det eneste som nevnes i forbindelse med innførsel er rabies og dvergbendelorm.

Avisene elsker å skremme oss, men egentlig så vet jeg lite om hva som finnes og forebygging/behandling. Og uvitenhet er gjerne vår verste fiende

Jeg ser også problemet med å skille mellom gatehunder og andre hunder. Et krav kan jo være at hunden må ha hatt oppfølging av veterinær siden den var født og/eller stamtavle slik at foreldrene er kjent.

Jeg skjønner ikke at Mattilsynet ikke bare setter ned foten og sier stopp til import av gatehunder. Enkelt og greit. Eller er det det de har gjort med den nye regelen om at eier må reise med hund .. ikke at jeg forstår hvordan det løser problemet med gatehundimport.

Det programmet høres ut som noe jeg ikke kommer til å se :-(

Jeg for min del ser fordelen med at min neste hund nok blir en schäfer og ikke en søt, liten hvit pelsdott. Tror det er færre som vil hilse da.

Ikke nødvendigvis. Jeg har opplevd flere ganger at noen kommer bort til tross for at jeg sier at min store (men egentlig harmløse) hannhund ikke er noe glad i andre hanner, og fått til svar at det er bare bra for hunden deres har bare godt av å bli satt på plass

Kjøp for all del ikke en singer maskin, drev med salg av de før og hadde så mye rare problemer med de...

Vil heller anbefale en husqvarna, brother, pfaff eller juki om du skal gå for "billigmaskin".

Jeg vet ikke helt hvilke prisområde du tenker, men en av de rimeligste jeg vet som er ok å bruke er denne til Juki. Vil du legge litt mer i det kan du gå for en elektronisk fra Brother f.eks (veldig greie maskiner).

Billigmaskinene til Singer (som man ofte får kjøpt på matbutikker o.l.) er relativt svake maskiner, går ofte og fort i stykker, syr lite pene sømmer og har ofte rare elektriske og mekaniske problemer.. men generelt sett er det litt sånn at bruker du under 2000 på en symaskin har du en maskin som er vanskelig å bruke og lage bra resultater på.

/endrant

Ja, Singer-maskinene som selges på Europris ol. er det ingen som anbefaler, så de er greie å holde seg unna.

Men jeg hadde en Singer (Confidence 7470), og solgte den fordi den taklet flere/tykke stofflag så dårlig. Utover det var det en knakende god maskin! Deretter kjøpte jeg en altfor avansert maskin, som jeg byttet ut med en halvrimelig Janomemaskin, som er akkurat det jeg trenger! I etterpåklokskapens navn så kunne jeg like gjerne beholdt singer-maskinen. Den var like god, og hadde litt flere sømmer.

@skilpadde .. jeg ville faktisk vurdert å bruke litt penger og enten kjøpt en enkel, men bra ny maskin eller en litt mer avansert, brukt maskin. Det er mange som syr for tiden, og prisene halveres raskt på symaskiner. Så det er ikke dumt å sjekke finn

Hva skjer hvis man bevisst unngår å se på og møte blikkene til sånne mennesker? Jeg ville ikke gått bort til noen som jeg ikke hadde blikkontakt med iallfall.

Og når ulykken først er ute så er jo det beste man kan gjøre å kjøre opp hyppigheten på belønningen - masse - for å holde fokuset.

Jeg synes det er kjempebra med folk som vil hilse, men må begynne å ta med meg godbiter på tur så vi kan trene på å ikke overfalle folk og hunder Nå som det går an å ha på jakke igjen blir godbitdelen enklere.

*Abonnerer* .. har ingen tips utover å ta bilder når valpen sover, det er det jeg gjør

Så flott å høre! Både at dere har fått en hund som dere trives med og stoler på, og at Jacks ser ut til å være på "bedringens vei" Det er merkelig hvordan miljøskifte kan gjøre underverker for hunder med problemer. Selvsagt ikke alltid eller uten at det tas tak i problemene (og det tar gjerne noen uker før man ser hvordan hunden egentlig er), men det er overraskende hvordan gamle vaner forsvinner når de tingene rundt som trigget hunden forsvinner.

Kos dere med nye hunden

[..] Er det forresten noen som teller innlegg og gleder seg til de får mer enn 500 og kan velge hva de vil kalle seg lenger? Eller er det ikke sånn mer?

Det visste jeg ikke Teller mao ikke innlegg

Tenk at "liker" engasjerer hundeeiere i alle aldre like mye (eller mer) enn fjortiser på FB :-) Altså ... hvis det er sånn at positive tilbakemeldinger (dvs liker-knappen) er et stort problem her på Hundesonen så er det i tilfelle bare et symptom. Å fjerne knappen kommer til å skape en annen type måte å si "enig" på, og vil etter min mening ikke løse noen problemer.

En annen ting er at denne diskusjonen begynner å ligne litt for mye på "Hundesonen..."-diskusjonen, en diskusjon som ble riktig utrivelig for de fleste involverte og som kanskje førte til at noen brukere forsvant. Jeg er litt redd for at denne "liker"-knappdiskusjonen ender på samme måte.

Det er nesten så det hadde vært like greit om eierne av forumet bare skar igjennom og sa "Vi skal ha/ikke ha liker-knapp, ferdig med det!". Det hadde kanskje vært bedre for mod'ene også ... dere er utrolig tålmodige

Her kommer vårt bidrag! Jeg har fadderuke og skolestart denne uka, så Melvin kommer til å tilbringe mye tid med samboer og ikke så mye meg, da blir det ikke noe særlig mer tid til trening uansett

Jeg hadde lyst til å prøve å få han til å rygge sikk-sakk mellom beina mine, men vi kom altså ikke så langt. Det får bli en uke vi har sikk-sakk som tema

Rygging i fot har vi heller ikke blitt så gode på, men han rocker i vanlig rygging synes jeg altså

Imponerende! Jeg synes det er vanskelig å komme fra et par meter til helt til jeg klikker, så jeg ble mektig imponert av å se hvor bra kontroll du/dere har på atferden.

[..] Det er ikke nødvendigvis deres hund det er noe "feil" med, men det er skummelt å krysse rasehunder som allerede sliter med sine spesifikke sykdommer. Ta litt epilepsi fra puddel, litt HD og allergi fra golden - er du riktig heldig får du en valp med en haug dobbeltdiagnoser. [..]

Men er det ikke like skummelt å krysse rasehunder av samme rase hvis det er så mye sykdom (som er argumentet for å ikke krysse to raser). Jeg forstår risikoen med å få dobbelt opp med lidelser ved å krysse raser, men da skal man vel enten ha skikkelig uflaks eller drive med alvorlig innavl for å sikre at alle resessive lidelser blir bevart og kommer til syne. Jeg mener, hvis halvparten av hundene kan være disponert eller bærer av (eller hva det kalles) epilepsi og den andre halvparten kan være disponert for HD, vil ikke disse da heller bli vannet ut heller enn å bli konsentrert? Forutsatt at man ikke er like uheldig med samtlige hunder som brukes i avl og/eller det drives med innavl.

Er det ikke sånn at "vet ikke"-stemmene er blanke og går til flertallstemmene? Da blir det mer som 26% + 60% = klart flertall for liker-knapp. Og hvis vi da skal følge din logikk, @Bølla , så bør vi lytte til nei-stemmene siden flertallet ikke er i stand til å ta en god beslutning. Mao, liker-knappen må bort

(Beklager, men jeg klarte ikke å la være )

Jeg har skiftet litt mening her: Jeg har god erfaring med godbitspor i innlæringsfasen og kommer til å gå for det fremover. Første sporhunden min startet med skikkelige IPO-pølsespor og deretter litt lengre godbitspor med relativt tett med godbiter. Det ga en hund som sporet som en helt: vil frem i sporet, samtidig som han var nøye. Fordi han etterhvert ble mindre opptatt av godbitene og mer opptatt av sporet (det var altså aldri noen fare for at han gikk etter godbitene) gikk jeg raskt over til strategisk plasserte pinner, som jeg selvsagt belønnet han for å finne.

Jeg synes fortsatt innlegget jeg lenket til i begynnelsen er interessant, og jeg tar den delen med å legge lengre spor til etterretning, men enn så lenge er det enklere og tryggere å gjøre det jeg vet har funket tidligere. Så gjenstår det å få kommet seg ut og lagt spor! Mye prat og lite action her for tiden