Tuvane

Hvis bikkja er så redd for biler at den blokkerer, så er vel kanskje løsningen å prøve å gjøre hunden mindre redd for biler, framfor å kjefte på den fordi den ikke gjør det du sier pga redsel? Jeg kan ikke se for meg at det er så veldig konstruktivt. Hvis jeg var veldig redd for f. eks høyder, og noen tvang meg til å gå langs en smal sti langs en fjellvegg med 500 meter rett ned, og samtidig ville at jeg skulle fortelle om andre verdenskrig, og kjeftet hvis jeg fortalte feil, så tror jeg ikke at jeg hadde prestert så bra, for å være ærlig.

Hadde noen gjort det med min hund og jeg hadde funnet vedkommende, tør jeg ikke si hva jeg hadde gjort! Slike syke folk hører hjemme et sted, og det er innelåst!

Etter å ha hatt en hund som var syk hele livet, må jeg medgi at jeg er litt hypokonder på vegne av bikkja. Den minste ting kan bekymre meg, selv om jeg vet at han egentlig er frisk som en fisk. Prøver å legge det fra meg, han er jo bare fire år og i sin beste alder, så gudene vet hvordan det blir når han faktisk blir gammel.

Ruffwear roamer leash er nesten likt, men det har en større strikkandel.

Jeg tror kanskje du bør lese litt om kjemisk kastrering før du uttaler deg. Suprelorin gir omtrent samme effekt som kirurgisk kastrering når effekten er igangsatt, og gir kun lokale bivirkninger på injeksjonsstedet, samt redusert testikkelstørrelse (logisk nok). Å gå for kirugisk kastrering kan vise seg å være skjebnesvangert for noen hunder, og når man da har en enkel og grei måte å kjemisk kastrere hunden på, som også gir en indikasjon på hvordan hunden vil oppføre seg om den kastreres, så bør man absolutt prøve det først. Vurderer man kastrering pga atferd, så er kjemisk kastrering førstevalg, for å se hvilken effekt det har på hunden. Nå er ikke kastrering av hannhund et spesielt risikabelt inngrep, men statistisk sett vil man nok se en økt risiko ved kirurgisk kastrering, der hunden dopes ned, vs kjemisk kastrering, der det injiseres et implantat.

Jeg kommenterer ut i fra FCI-standard, dvs tysk rasestandard, da det er standarden som BØR gjelde for en tysk rase. At amerikanerne har laget noen ubrukelige, innavlede, overvinklede hunder med sin egen rasestandard for en tysk rase synes jeg er ganske spesielt. Amerikanerne driver dog i to leire, det finnes noen som avler på de overvinklede showdyrene, uten bruksmeritter, og så finnes det noen som avler etter tysk standard, med bruksmeritterte hunder. Disse hevder seg naturlig nok ikke på et stevne der AKC-standard gjelder.

Da bikkja var liten, var han et lite bitemonster, spesielt hvis han kjedet seg på tur. En gang hoppet ham opp på meg, endte opp med å hekte fast den ene hjørnetanna i en ring på kobbelet før han hylskrek. Tanna var brukket, og jeg tenkte det ikke var så farlig, fordi den skulle jo tross alt ut. Bikkja virket helt fin etter det første utbruddet, og var helt upåvirket av den brekte tanna, men jeg tenkte for sikkerhets skyld at jeg skulle dra til veterinæren og sjekke. Det var lurt, da tanna var knust langt ned i rota, og det var tannfragmenter rundtom i hele kjeven. Bikkja måtte opereres, og de sto i evigheter og fjernet bittesmå tannsplinter fra kjeven. Den permanente tanna som lå under kom ut med en liten skade, som jeg antar at skyldes valpetannskaden, men ellers kom han fra det uten varige mén. Dyrt var det dog. Etter det sluttet jeg å bruke bånd med ekstra ringer (sånn type bånd du kan korte inn etter eget forgodtbefinnende). --- Ellers har vi jo den gangen jeg trodde han hadde betennelse i det indre øret - alle symptomene stemte, bortsett fra at veterinæren ikke fant noen ytre tegn på ørebetennelse. Ingen skjønte noenting, helt til jeg dro til massør, som fant ut at det var en liten muskelskade i øret, sannsynligvis forårsaket av ørebiting fra unghunden (hun var ram til å henge i ørene hans). Det ble sannsynligvis ikke noe bedre av at veterinæren ga oss øredråper, som vi brukte i flere dager, da det medførte veldig mye risting på hodet og kløing på ørene. Man skulle jo ikke tro at noe sånt skulle ha like symptomer, men han oppførte seg altså akkurat sånn som en hund med ørebetennelse ville ha gjort, og både veterinæren og jeg var sikre på at det var en infeksjon i øret.

Den venstre hofta (høyre side av bildet ser ikke bra ut). Hofta ligger alt for langt utenfor skåla, og vinkelen er for liten. Høyre ser litt bedre ut, men ikke bra. Tipper D, dessverre.

BIR schäfer: GCH Lockenhaus' Rumor Has It V Kenlyn BIM schäfer: GCH Signature's Harry Nile V Kridler Dette er jo amerikanske linjer, dvs amerikansk utstillingsschäfer, og det er så langt unna en brukshund man kan komme. Dette er rene selskapshunder/utstillingshunder, og BIR, som forøvrig også ble BIG1, har ikke en eneste hund med bruksmeritter bak seg i stamtavlen. Hundene er alt for vinklet bak, og både står og går på hasene. Hodene på begge er rett og slett stygge sett fra siden, de har ikke den profilen en schäfer skal ha, men tispa har heldigvis et skapelig hode sett forfra. Hannen har en romersk nese, som ser rimelig fæl ut, og det klarer jeg bare ikke å synes at er pent. Begge har også en SVÆR hvit flekk på brystet, noe som ødelegger hele inntrykket for min del. Ellers virker det som en trivelig hund som koser seg i ringen - veldig løpsvillig, men det er ingen schäfer... Bildene de har tatt på Westminster er ganske moderate ift de "normale" utstillingsbildene... Her stilt opp på amerikanernes favorittvis: BIR: BIM: Dog mulig at dette er forbedring fra tidligere generasjoner:

Fordi det blir gjort feil... Veterinæren kan ha posisjonert hunden feil, NKK kan lese av feil, NKK kan lese av feil bilder osv. Hvis man røntget, og veterinæren sier at "disse hoftene er kjempefine!" og NKK påstår at hunden har E-hofter, så er det sannsynligvis noe galt. Min egen oppdretter opplevde at en frisk og rask tispe ble avlest med E-hofter. Veterinæren sa at hoftene var fine, også etter at NKK hadde lest av bildene, og oppdretter kontaktet NKK for å høre om det var gjort feil. NKK benektet dette, og påsto fremdeles at hunden hadde E-hofter. Etter lengre tids kamp med NKK, ble bildene avlest på nytt, og det viste seg da at det var lest av feil bilder. Hunden hadde A-hofter den, akkurat som veterinæren hadde sagt! Ser du på denne screenshoten fra dogweb ser du at bikkja ble røntget i 2008, avlest i 2008, men resultatet som er sendt til eier er fra 2009 (dvs da NKK endelig leste av riktig bilde). Denne tispa har i dag hatt tre kull med totalt 12 røntgede avkom, ALLE fri for HD/AD og ellers friske og raske med god mentalitet, og tispa har selv en HD-indeks på 119! Tenk om hun hadde blitt tatt ut av avlsprogrammet pga avlesning av feil bilde hos NKK? En annen historie fra nyere tid er en annen schäfer som ble avlest med E-albuer (3), samt D-hofter. Eieren var jo helt knust, men skjønte ikke så mye, da veterinæren hadde sagt at albuene var fine, men at det var rusk på hoftene. Etter kontakt med NKK ble albuene lest av på nytt, og da fikk hunden plutselig A (0) på albuene. Hunden er jo uansett uaktuell i avl pga sin HD, men å gå fra sterk grad AD til fri er jo rimelig spesielt! Her ser man at bildet har blitt avlest på nytt, etter at det opprinnelig ble sendt til eier.

Jeg kjenner ingen med schäfer som har hatt innbrudd mens de har hatt hunder i huset, i alle fall. Hvis jeg selv var innbruddstyv hadde jeg nok holdt meg til hus uten hund, evt hus med retrievere i.

Fordeler: Trygghet - med en stor, hårete schäfer med mørkt ansikt føler man seg rimelig trygg, både når man er alene hjemme eller er ute i mørket alene. Risikoen for innbrudd mens bikkja er hjemme er ca NULL - ser man en frådende schäfer som brøler med hvitglinsende tenner så har man forhåpentligvis vett til å bryte seg inn et annet sted. Du finner fort ut av det dersom det er uvedkommende på eiendommen. Jehovas vitner trenger ikke så mye overtalelse før de går. Ulemper: LYD! Noen varsler på alt og alle, og i situasjoner de ikke trenger å varsle. De må kontrolleres, er ikke så gøy hvis bikkja finner ut at tante Olga eller snekkeren ikke får komme inn i huset. De kan ha alvor i seg - det er ikke sikkert det bare kommer lyd. Kan skremme livsskiten av folk som uheldigvis kommer inn på tomta (kan være både positivt og negativt).

Ja, jeg tenkte tanken, men det hadde kanskje vært greit å spørre først. Jeg måtte passere på et par meters avstand, siden beistet sto med tre meters line og det ikke var mer plass, og det kunne jo hende at min livsfarlige schäfer fant ut at han skulle spise gneldrebikkja, liksom. Ellers synes jeg det er mer irriterende med folk som vil "hilse på", når jeg åpenbart trener.

Jeg møtte en gang en som begynte å filme at vi kom gående mot henne (hun stoppet opp), mens hennes 5 kgs lille monster sto i enden av en tre meters line og brølte mot min hund. I stedet for å hanke inn beistet, så filmet hun altså, helt til vi hadde passert.

Noe av problemet med doberman, såvidt jeg har forstått, er at den er veldig utsatt for hjerteproblemer, og at mange tilsynelatende friske hunder kollapser i 4-5 års alderen.

Jeg har aldri prøvd det selv, men jeg kjenner til flere som har funnet hverandre via nettdating, og senere har giftet seg, samt flere vellykkede Tinderforhold. Jeg vil tro at det er langt enklere å finne en egnet person via en nettdatingside enn å finne noen på byen (det forutsetter jo at man faktisk går på byen og at persontypen man leter etter går på byen). Der får man forhåpentligvis silet ut folk som ikke passer sånn noenlunde, og man kan ha løpende kontakt med flere personer samtidig.

Hårføner hadde jeg droppet - kjøp heller en blåser beregnet på hund!

Kroppsfett er veldig relevant, for mange medisiner, blant annet narkosemidler, er fettløselige, og går derfor ut i fettvev i kroppen. Jo mer kroppsfett man har relativt til blodvolum, jo lavere vil blodkonsentrasjonen av narkosen bli, fordi narkosen siger ut i fettvev. Ergo mister man raskere effekt av narkosen. Jo mindre fettvev man har, jo sterkere blir blodkonsentrasjonen av narkosen, og jo lengre tid tar det for kroppen å kvitte seg med narkosen. Angående narkose på eldre/syke dyr, så er det alltid en viss risiko, så jeg ville ha gått til noen som har god kunnskap og har god overvåkning under prosedyren.

Så lenge det er noe man kan leve med resten av livet, så tenker jeg at det ikke spiller noen rolle hva man tatoverer. Man kan jo selvfølgelig fjerne eller tatovere over, men det er jo en møkkajobb og noe jeg ville ha prøvd å unngå. Jeg har fryktelig lyst på en tatovering, men som atopiker med alle mine intoleranser, utslett og eksemer, så tror jeg det er en skikkelig dårlig idé. Når håndleddet ser ut som en kjøttkake etter å ha brukt en fitbit, så er nok det slaget tapt.

Legger han på seg om du gir ham mer mat (altså økt fôrmengde)? Det er mulig at han har økt forbrenningen, eller at han har fått økt aktivitetsnivå, og derfor rett og slett trenger mer kalorier. Evt så kan det hende han trenger en ormekur. Jeg synes dog ikke han ser så veldig tynn ut, så med mindre han går ytterligere ned i vekt hadde jeg ikke bekymret meg.

Kondolerer. <3 Å dø er ikke alltid vakkert, og alle sovner ikke stille inn, verken av mennesker eller dyr. Men uansett om hunden din sovnet stille inn eller gispet litt, så skal du vite at hun var helt bevisstløs, og ikke opplevde verken smerte eller andre påkjenninger. Da hun ble fraktet inn på klinikken var hun allerede bevisstløs, og fram til hun fikk den siste sprøyten fikk hun ikke med seg noe av det som skjedde. Kort tid etter at hun fikk den siste sprøyten, sluttet hun å puste. Hjertet sluttet så å slå, og alt var da over. Det er ingen hunder som "kjemper i mot", det man evt kan se er bivirkninger av bedøvelsesmidlene de får (kramper, lyd, oppkast, skjelvinger mm), men det betyr ikke at hunden har det fælt eller kjenner smerte. Jeg vil alltid være med mine hunder helt til det siste, men jeg skjønner at det ikke er noe som passer for alle. For noen er det kanskje best å forlate hunden før den får den siste sprøyten, og evt ta farvel etterpå dersom de har behov for det. Det høres ut som du hadde en fin avskjedsstund med henne i bilen, og jeg tror at det er best for deg om du heller tenker på alle de gode minnene du har, i stedet for å gruble rundt avlivingen. <3 Det aller viktigste vi kan gjøre for våre dyr er å la dem slippe når de er klare for det, slik at de slipper å gå med smerter og dårlig livskvalitet, og det høres ut som du tok en riktig avgjørelse når du valgte å la henne slippe.

Er den senga i god kvalitet? Virker jo nesten for godt til å være sant å få en så stor seng i memory foam til den prisen!

Jeg bruket vetbed hele året.

Jaro synes også det er skikkelig teit, men han har skjønt at det er et nødvendig onde og sitter/står/ligger i ro mens han ser på meg med et drepende blikk. XD Min blåser blåser med samme temperatur som det er i lufta, kanskje litt varmere. Må medgi at det er noe av det mest praktiske jeg har kjøpt.