Tuvane

https://www.hooks.no/rytter/rytterutstyr/reflekser/jakke-refleks-epic-crw-dame Jeg er også veldig fornøyd med min sånn (har den dog i rosa). http://www.arrakoutdoor.com/se/products/jackets/c21030.html Ellers er jeg veldig glad i arrak-jakken min. Har masse praktiske lommer, veldig god passform og en super høst/vår-jakke, evt vinterjakke om man har godt med klær under. Dette er jo ikke en regnjakke, det er en vinterjakke. Jeg har aldri blitt våt i den når jeg har brukt den i sluddevær, men om det pissregner, så må du nok ha regnjakke og dunjakke + ull under.

Helt enig, jeg hadde aldri orket å ha en hund som måtte bades ofte for å ikke stinke. Min "Fluff" har blitt badet relativt ofte i sine yngre dager pga utstilling, men ellers blir han badet 2-3 ganger i året for å få en skikkelig gjennomgang av pelsen. Selv 6 mnd etter forrige bad (med daglige innlagte gjørmebad mm), så lukter han rent og pent (dvs ingenting), og det er ganske deilig. Jeg har dog møtt schäfere som stinker og er feite i pelsen, så det varierer nok litt fra hund til hund.

Hvor dum går det an å bli?!? Jeg ble for mange, mange år siden jaget av en ordentlig mannevond elg (den endte opp med å bli skutt etter flere angrepsforsøk), og det eneste jeg hadde i tankene var å komme meg lengst mulig unna fortest mulig.

Foretrekker raser med dobbelt hårlag (underull og dekkhår), da det er mest funksjonelt for min del. Jeg liker IKKE kort, stikkende pels, og jeg liker heller ikke pels som ikke er selvrensende (dvs må vaskes hele tiden). Ei heller liker jeg bartehunder/hunder med masse pels på snuten som får "tjafser" i pelsen på hodet, det ser så uhygenisk og ekkelt ut. Strihåret pels er jeg heller ikke så begeistret for. Napping, barbering ol vil jeg helst slippe, det holder med børsting i røytetiden.

Jeg tenker det er helt greit å ta det opp, det er jo ikke sikkert at foreldrene er klar over hvor lytt det er/hvor mye det bråker når ungene slår seg løs. Har du sagt i fra, blir de i alle fall klar over problemet, og så får man håpe at de er sånn noenlunde sympatiske folk som setter pris på å ha et godt forhold til naboene.

Jeg må jo si at hvis dette er "svært alvorlige hendelser", hvordan i heiteste karakteriserer de da voldtekt, drap, massemord, terrorisme mm? Jeg lurer også på hvordan i all verden hundevante politifolk ikke klarer å unngå at det skjer så mange uønskede hendelser? Hvis de mente at hunden var så farlig, så burde de jo ha tatt den med til roligere sted, bundet den fast i en lyktestolpe og ventet på forsterkninger, i stedet for å stresse hunden noe inni h... ved å finne på så mye tull. Og, hadde en hund som ifølge POD veier 60-70 kg bitt noen, så hadde man nok sett mer et lite risp og et blåmerke. Jeg fikk større skade da en automatisk dør på 7eleven smalt igjen da jeg var på vei inn i butikken og ikke gikk opp igjen, sånn at jeg kom i klem (teknisk feil). Burde vel ha bedt om avliving av den uberegnelige døra med stort skadepotensiale (tenk om det var en unge?!?!), selv om den sikkert hadde oppført seg pent i senere "atferdstester". Hvis det er slik det er ment at hundeloven skal fungere, så er det noe alvorlig galt.

Nei, skal vi se, det er vel kanskje ikke akkurat en fobi, fordi det er en reell fare, men unger som blir mobbet og utsatt for fysisk og psykisk vold på skolen, på skoleveien og på fritiden er kanskje rimelig redd andre unger. Meg bekjent er mobbing et langt større problem enn aggressive hunder som knasker i seg forbipasserende. 6,3% av norske elever blir mobbet minst 2-3 ganger per måned (ca 39 000 stk barn as we speak). Ikke så veldig lystige tall akkurat! 40% av mobbeofre har tenkt på å ta sitt eget liv, og mange får plager som forfølger dem resten av livet. Det er sikkert ingen jolly ride for foreldrene til de som blir utsatt for mobbing, spesielt ikke ettersom foreldrene til de fleste mobbere mener at deres unge er et lite englebarn som aldri ville ha gjort en flue fortred. Veldig sjelden får det noen reelle konsekvenser for mobberne heller, mens en løs hund som tilfeldigvis hopper opp på feil person kan bli avlivet... Ja, det er kjipt med hunder som er ute av kontroll, og det er enda kjipere med aggressive hunder ute av kontroll, men statistisk sett er nok ikke løse, farlige hunder et veldig stort problem her i Norge, sammenlignet med alt annet. Jeg hadde også blitt sur om en hund prøvde å hoppe opp i barnevogna eller beit hull i buksa mi uten videre, akkurat som jeg blir ganske sur når en unge tar løpefart og med vitende vilje kjører i meg med en stor handlevogn (ja, det har skjedd) uten at foreldrene reagerer, men jeg ville verken anmeldt den ene eller den andre eller krevd hunden avlivet. Problemet her er jo som du sier Hundeloven, den er åpenbart rimelig moden for endringer, men det tviler jeg dessverre på at vi vil få. Det virker også helt lemfeldig hvilke saker som blir forfulgt eller ikke, og hvilke konsekvenser en sak får for hunden, alt ettersom hvor det skjer og hvem som behandler saken.

Jeg har ikke noe imot unger jeg, det var en sarkastisk post som reflekterte litt over det som ble skrevet i posten jeg quotet. Verken unger eller hunder har man 100% kontroll over, og folk flest, enten de har hunder eller barn eller begge deler, gjør som regel så godt de kan for å unngå at de er til irritasjon for omgivelsene. Folk er redde for så absurd mye rart, at om samfunnet skal ta hensyn til alle disse redslene, så vil det ikke gå rundt. Ingen dør om en hund kommer løpende bort, ingen dør av en unge som skriker, men jeg skjønner at begge deler kan være irriterende. At man skal kunne avlive en hund på så snevert grunnlag er rimelig sprøtt; det er tatt flere tester av hunden og den viser ingen tegn til å være en farlig hund på noe vis. Dvs en type hund som de aller fleste av oss har, en ufarlig, men potensielt skremmende hund. Og er da hunden uoppdragen eller man mister kontrollen (hunden rømmer ol), så kan man plutselig risikere at hunden blir avlivet, uten at den faktisk har gjort noe. Jeg er den første til å innrømme at min hund har løpt bort til folk i skogen og bjeffet på dem, og da er det bare å legge seg langflat og beklage så mye, mens man duknakket går hjem og øver på innkalling. Jeg skjønner at det er dritskummelt å bli bjeffet på av en stor, hårete, mørk schäfer, men FARLIG er det ikke (med mindre hunden er mannevond, men det er de færreste hunder). De fleste har slike uhell med hundene sine en eller flere ganger i løpet av et hundeliv, og er man uheldig, så kan det medføre at hunden blir avlivet. Ikke fordi den gjorde noen noe, men fordi at folk ble SKREMT.

Så om små drittunger plager meg og har "eiere" som ikke klarer å ta ansvar for dem, så bør jeg "reagere"? Skrikerunger på fly, f. eks? Ekstremt plagsomt! Unger som sparker i seteryggen på kino?!? Barn som kauker etter godis i butikken? Unger som skriker på venterommet hos legen fordi de har vondt et eller annet sted?!? Unger som løper midt ut i en trafikkert vei for å hente ballen sin?!? Nei, her må foreldrene ta ansvar! Det finnes ikke noe mer irriterende enn drittunger på avveie! Jeg må kunne gå og kjøre helt fritt uten å bli plaget av fremmedes drittunger. Jeg vil faktisk ikke høre en eneste lyd fra en eneste unge, jeg vil ikke vite at de eksisterer en gang! Folk som ikke klarer å sørge for at drittungene er under kontroll til enhver tid, de får vi overlate til rettsvesenet! /sarkasme slutt

Ekstra trening, kanskje i perioder hvor det er dårlige forhold ute eller dersom eier har begrenset fysisk kapasitet en periode eller over tid?

Rehabilitering, stramme opp, bedre bevegelser, ekstra trening, få hunden mer obs på beina sine mm.

Hos en slik hund er det nok et veldig godt tiltak å kastrere. Endel tisper blir veldig hormonpåvirket, og når det har så stor negativ påvirkning på henne, så er det absolutt indikasjon for kastrering av dyrevelferdsmessige årsker. Om hunden slipper disse "down"-periodene som gir tilbakefall i trening og trygghet, er det jo også en mulighet for at hun vil klare å lande på et mer "stabilt" nivå. Vår forrige tispe ble kastrert grunnet gjentagende pyometra, men vi merket også at hun ble en mye mer harmonisk hund etter kastreringen (hun ble også usikker rundt løpetid).

Jeg har altså bodd i Oslo i mange år, gått masse i sentrum, også ved Oslo S, bussterminalen, gamle plata osv, og ALDRI opplevd dette.

Det har jeg aldri opplevd, og jeg har bodd noen år i Oslo... Mulig jeg ser for "streit" ut til å bli kastet narkotika etter, jeg vet ikke, men jeg må medgi at Oslos horer har vært mer innpåslitne (når jeg har gått med guttevenner) enn det Oslos narkotikaselgere har vært.

Ikke jeg heller! Jeg husker vi hadde besøk av en eller annen ganske hardbarket politimann på vgs, som skulle fortelle oss om farene med narkotika. Det er mulig jeg har levd et veldig skjermet liv, men han pratet til oss som om det var helt vanlig at man ble tilbudt både det ene og det andre stadig vekk, og at å få takk i hasj var omtrent like lett som å kjøpe sukkertøy, osv, osv. "Alle har vel sett en klump med *sett inn slangord for hasj her*" sa han, og dro fram en klump med et eller annet, og jeg kunne ikke si at jeg hadde gjort det gitt.

Mennesker inseminerer jo også seg selv, så det er nok ikke så veldig mye annerledes å gjøre det enn å sprøyte inn litt sæd i ei tispe. Men jeg regner ikke med at folk driver og inseminerer intrauterint på hunder "hjemme", så ift tidspunkt så er det vel best å inseminere på normal paringstid.

Men alle vil jo vite at det i det gamle systemet var feil med et kvart blått øye og litt for lang hale, ergo vil de jo heller bruke den bedre broren, uansett om den med "gamle feil" er godkjent. Det er jo ikke sånn et en hund får noen flere eller færre feil, selv om den er "godkjent". Alle hunder har feil og mangler, som oppdretter må ta hensyn til i avl. Hvis man aldri graderer, vil man heller ikke få noen forbedringer... Forøvrig, nå er jeg ikke oppdretter, men jeg har kontakt med mange som er interessert i valp osv, og de færreste er veldig opptatt av utstillingsresultater. De er opptatte av at hunden skal være snill og frisk, og brukbar til det de skal bruke den til. Om foreldredyrene har gjort det bra på utstilling, så synes de selvfølgelig det er moro, men de færreste valpekjøpere stiller noen gang ut hunden sin, og de elsker den uansett om den har et hengeøre eller feilfargede øyne eller er 10 cm for høy.

Hos min rase tillater vi også avl på Good (G), og G bør en hund av enhver rase klare å få for at den skal være god nok til å brukes i avl. Hund som tilsvarer rasens standard og hvis eksteriøre feil er av mindre fremtredende karakter. Good får man som regel med mindre hunden har diskvalifiserende feil eller ikke ser ut som rasen den representerer. 95% av schäfere vil kunne oppnå G på utstilling, de andre er balleløse eller for store.

Akkurat der tar du feil. En VG-hund er ut i fra definisjonen en meget god hund. Hund som godt tilsvarer rasens standard, som er velbalansert og i god kondisjon. Mindre feil kan tolereres, men ingen som negativt påvirker helhetsinntrykket. Denne premieringen kan kun gis til hund av meget god kvalitet.

Man er vel ikke hundesnobb fordi man liker å stille ut hunden sin? For endel mennesker er utstilling den sosiale arenaen de har, det er der de treffer likesinnede og koser seg både med og uten hund, samtidig som de synes det er morsomt å stille ut hunden sin (eller bare se på/heie). At man stiller ut betyr ikke nødvendigvis at man avler på hunden sin, og at man avler på hunden sin betyr ikke at man stiller ut. La oss for all del gjøre all hundesport til godkjent/ikke godkjent, sånn at vi kan gjøre hobbyen til folk mest mulig kjedelig.

Ja... Litt allergi, mageproblemer, forkalkninger i ryggen osv er ikke så farlig så lenge hunden fremdeles biter bra... Og en driftig hund vil bite omtrent til den stryker med, fordi det er det morsomste den vet, uansett om den klør, har diaré eller vondt her eller der. Det er selvfølgelig ikke alle som mener det hos min rase heller, men sånn er det jo i ytterpunktene både når det gjelder eksteriørsiden og brukssiden. Det beste hadde jo vært en gylden middelvei, men mennesker er ikke så glad i gyldne middelveier, vi liker ekstremer, enten til den ene eller den andre siden.

Det har man jo hos noen raser - altså avlskåring/avlsgodkjenning der hunden enten blir godkjent eller ikke. For å avlsgodkjenne en schäfer trenger man f. eks G på utstilling etter tysk mønster (gut, tilsvarende good/gult hos NKK), så det er ikke sånn at eksteriøret begrenser en fra å avle (med mindre hunden ikke ser ut som en schäfer eller har diskvalifiserende feil). I Sverige kan man jo også ta Korning på hunder av bruksraser, med en eksteriørbeskrivelse som enten blir godkjent eller ikke godkjent. Valget om å avle på "ekstremer" er det jo oppdretterne selv som tar, enten vi snakker ekstremt eksteriør/overdrevne eksteriøre trekk eller ekstreme bruksegenskaper (på bekostning av andre ting). Jeg ser jo både hos schäfer, malle, BC osv at så lenge hunden fungerer (dvs biter bra eller gjeter bra), så er den per definisjon frisk. Man glemmer da at en ekstremt driftig hund ofte må ha veldig vondt før den viser tegn på smerte, driften overkjører smerten. Og det er jo sånn sett ikke "katastrofalt" for rasen, men om man dropper å helseteste hunden før avl fordi den "virker frisk", så er det ikke spesielt heldig.

Litt utenfor tema, men har du prøvd kløving? Da får hunden en "jobb" og litt ekstra trim på turen, og hvis du gradvis øker vekten på kløven vil han stadig vekk måtte jobbe litt, selv om han blir i bedre form. Ellers tror jeg også det kan være lurt, som @Pringlen sier, at han får utløp for litt av trekkenergien sin. Sett på en trekksele, fest med kobbel i et magebelte og gå!

Enig i dette! Ifølge RAS skal schäferen ha en "karismatisk fremtoning", hva nå enn det måtte bety. De skriver senere at det ønskes "En fri og freidig oppførsel" og "Oppvakt, livlig og vennlig uttrykk", og det er i alle fall litt mer tolkbart enn "karismatisk fremtoning", som vil være en veldig subjektiv vurdering hos den enkelte dommer.

Ja, men da forekommer det jo også i din rase. Det er ikke så mange oppdrettere som "skor seg" i Tyskland heller, men det er jo ei heller så mange som har så gode hunder at kineserne ønsker å kjøpe dem, for å si det sånn. De aller, aller fleste selger jo ikke hunder til Kina.