Tuvane

En pakke ble i dag levert på døra hos meg da jeg ikke var hjemme. Den var gjemt bak en blomsterpotte, og den eneste grunnen til at jeg fant den var at jeg sjekket sporingsnummeret på pakken, og så at det sto "signert og levert til *mitt navn*". Dette syntes jeg var rart, og siden det var mulighet til å gå inn å sjekke underskriften, så gjorde jeg det. Noen hadde da underskrevet med mitt navn. Dette er jo noe spesielt, da jeg ikke var hjemme på daværende tidspunkt, og ei heller var noen andre hjemme, annet enn en leieboer i et annet hus på gården. Jeg ringer DHL, og forklarer situasjonen, og sier at dette ikke er noe jeg har underskrevet på, og at dette er dokumentfalsk. Kundeservice ringer opp sjåføren, som påstår at han har levert pakken til en eldre dame (rart at den da lå gjemt bak en blomsterpotte!) og at hun utga seg for å være Tuva..., og hun hadde visst signert. Jeg er da 28 år, og blir fremdeles spurt om leg på polet, signaturen er "feil" og han har signert med "feil" etternavn. Jeg forteller kundeservice at jeg bor midt på landet, at det ikke var noen hjemme på daværende tidspunkt, og etter en lengre diskusjon der jeg verken får noen beklagelse eller innrømmelse av skyld, så sier han at han skal gå videre med saken. Jeg prater så med leieboer som var hjemme da DHL-bilen kom, og hun forteller at han kom og dro veldig kjapt, og hun så ikke noen andre (ergo ingen gamle damer tilstede). Det betyr at DHL-mannen ikke bare har forfalsket min signatur, men han lyver også om det, og kundeservice tok meg overhodet ikke på alvor, men forsvarte omtrent sjåføren. Dette var en pakke som SKULLE leveres med signatur, og for alt DHL visste kunne det ha vært en svært dyr leveranse. Hvis den hadde blitt stjålet, så hadde DHL helt sikkert frasagt seg alt ansvar, fordi pakken var signert for. Det jeg lurer på er om jeg skal anmelde saken eller ikke. Jeg har pratet med flere som har opplevd det samme, og selskapet lover bot og bedring, men de fortsetter likevel praksisen. Dokumentfalsk er svært alvorlig, og ikke noe man bør ta lett på, likevel følte jeg ikke at jeg ble tatt på alvor av kundeservice, og jeg måtte bruke lang tid på å få ham til å ta saken videre. Politiet kommer helt sikkert til å henlegge saken, men jeg synes egentlig ikke det bør gå upåaktet hen at et selskap jeg betaler for å levere pakker forfalsker underskriften min. Noen som har noen tanker?

Det nærmeste jeg finner er denne. Mulig det kan være en nyere modell av den du har?

Jeg var ikke på NKK Trondheim, og nkk er nede, så aner ikke hvilken hannhund det er snakk om, men ja, det er noen bikkjer som oppfører seg som naut, og det kostet meg en gang stor-cert. Jaro har også blidd flydd på i ringen fordi handleren ikke har fulgt med, og det er IKKE greit. Men likevel er ikke det representativt for schäferen. De færreste hunder flyr på andre hunder i ringen og spiser småhunder til frokost.

Jeg er rundt omkring over alt jeg, med min schäfergutt, og de fleste som møter ham synes han er en fin fyr. Men det er ikke han som blir dratt fram, for det er mye morsommere å prate om de schäferne som utagerer og bjeffer. Etter NKK Bø var det en på sonen som spurte: ...er det normalt at schæfere er SÅ bråkete? Hundene heiv seg etter forbipasserende, bjeffa, glefsa og busta seg opp. Både langhårene og normalhårene - så amaras det var rundt ringen! Jeg svarer: Nå var jeg også i Bø, med min langhårede schäfer, og han verken bjeffet eller angrep noen, og han lå stille og pent ved siden av ringen mens vi ventet på vår tur. Han ble til gjengjeld angrepet TRE ganger (!) av en ***** liten spisshund, hvis eier ikke klarte å holde tilstrekkelig avstand når de gikk bak oss, uten å gi tilsvar, hvilket hadde vært meget fortjent. Ikke alle schäfere bjeffer og gjør utfall. Forøvrig, jeg vet ikke hvilke hunder du så, men jeg så ikke akkurat mange hunder som hev seg etter forbipasserende. Ja, det var noen som bjeffet (i likhet med x-antall andre hunder i andre ringer), og noen som gjorde utfall mot andre hunder, men det var det da veldig, veldig mange andre hunder som gjorde også. Og fikk til svar: Jeg sier ikke at alle scæferene var bråkete og ustabile . Jeg så egentlig ikke så nøye på alle schæferene, og jeg er helt sikker på at det var mange flotte og mentalt stødige schæfere der.. Bla så jeg et barn med en stor schæfer, og hun hadde bedre kontroll en mange ander og hunden virket kjempe snill. Men akkuratt der vi var så var et endel hissige schæfere, bla rett bak oss sto det en svær langhåra hanne og brøla ut mot det meste. Mye hyling, bjeffing osv. Den hunden med "barnet" (dvs min 14 år gamle juniorhandler) var altså min hund. Men det var ikke den som ble dratt fram, det var de som bråka. Jeg vet ikke hva mer man skal gjøre? Skal @Margrete og jeg stille oss opp med hundene våre med et skilt der det står "De biter ikke!"?

Alt kan jo gå galt, men det er spesifikke prosedyrer for bruk av bolt, både ift hva slags bolt man bruker og hvor og i hvilken vinkel bolten skal settes. Man setter ikke bolten med mindre man er sikker på at man treffer, og derfor er det en fordel at dyret f. eks står og spiser, sånn at hodet holdes rolig.

Hun skriver jo at det er "litt dårlig mentalitet på showlinjene", og eksemplifiserer dette med at en valp var redd hennes valp. Da kan jo jeg kontre og si at en bruksschäfervalp var redd for min showschäfervalp, og dermed konkludere med at bruksschäferen har dårlig mentalitet. Jeg treffer schäfervalper hele tiden, og de aller fleste er sosiale og trivelige hunder. Noen er litt mer forsiktige, mens andre er mer frempå. Noen er glade i å leke med andre valper, mens andre liker seg best når de får leke med eieren sin. Noen har hatt uheldige opplevelser med andre hunder, mens andre har bare gode erfaringer. Å konkludere med at en rase er dårlig mentalt fordi ÉN valp har vært redd for en annen valp er rett og slett bare tull.

Bolt er mest brutalt for eieren og de som evt ser på, men sannsynligvis det som er best for hesten. Den merker ingen verdens ting, og kan få bolten f. eks når den står og spiser kraftfor, gulrøtter etc.

Belgisk blå med hundehode???

Odin, Balder, Truls, Ola, Tor, Ivar, Håkon, Sverre, Olaf, Sigurd, Brage, Sverre, Lars, Trygve, Runar, Ask, Trym, Even, Birk, Gorm, Loke...

Ja, selvfølgelig bør den komme over det, men å si at en rase har dårlig mentalitet fordi en valp ble redd en annen valp, uten å vite noe mer om situasjonen, blir litt for tullete. De aller, aller fleste valper jeg har møtt kan reagere på ting, og avreagerer som regel ganske raskt. Valp + valp er forøvrig ikke alltid en kjempekombinasjon. Noen valper er veldig frempå og andre er mer forsiktige. Min hannhund kunne fort ha "grusa" (i form av voldsom lek) endel forsiktige valper da han var liten, hvis jeg ikke hadde sørget for at han ikke fikk mulighet til det. Tispa mi er i motsetning til hannhunden en som fort blir "grusa", og jeg skjermer henne derfor fra hunder som er for voldsomme og som ikke hilser pent.

Ja, overlevelsesinstinkt er et tegn på dårlig mentalitet, selvfølgelig. De aller fleste valper jeg har møtt synes at fremmede hunder kan være skumle, helt til det motsatte er bevist. En ulvevalp som går rett inn i gapet på en fremmed ulv hadde ikke hatt et langt liv.

Biting og sånt i forbindelse med håndtering ville jeg har oversett, uten å gi henne noe utløsning. Å kjefte vil mest sannsynlig bare forsterke reaksjonen, og hvis du gir deg, så finner hun ut at dette er en fin måte å få deg til å slutte på. Jeg gjør det jeg skal, og så får hunden en klapp og noen godbiter, og etter hvert skjønner de at det er lite vits å finne på så mye rart, for det blir ignorert. Hannhunden min fikk noen helt ville raptuser da han var valp og fram til han var rundt året, og han var helt ustyrlig, og hoppet og beit. Jeg prøvde ut mye rart, blant annet å holde ham fast, stå på båndet, la ham løpe rundt med en bal, korrigere osv, uten at det hjalp noe. Korrigering bare gira han mer opp, og det andre var bare midlertidige løsninger der og da. Det jeg gjorde var å lære inn en veldig god sitt-kommando. Vi trente MASSE sitt, i alle settinger, med gradvis økning av forstyrrelser osv. Når han fikk raptus, så ba jeg ham sitte. Det tok selvfølgelig litt tid i begynnelsen, men jeg fant raskt ut at det var lettere å få hunden til å gjøre noe annet enn å be den stoppe med det den driver med (ikke-atferd). Jeg belønnet sitten, og han måtte sitte til han hadde roet seg (med jevnlig belønning). Etter hvert så gikk han raskere og raskere i sitt, og roet seg raskere og raskere når han satt, og til slutt satt han seg omtrent automatisk når raptusene begynte, og det var ikke lengre noe problem. Ønsker deg lykke til, og sender deg mange sympatiske tanker! Det ER utrolig slitsomt når det foregår, og jeg holdt mang en gang på å rive av meg håret, spesielt når jeg følte at ikke noe hjalp. Men står du på, så fikser du det, og om et års tid har du sannsynligvis en flott hund som du storkoser deg med.

Våteksem skyldes ikke "bare" at hunden har badet. Det skyldes en svikt i hudbarrieren (huden er også en del av immunforsvaret), dvs et for svakt immunforsvar. Selve våteksemen er jo ikke arvelig, men hvor godt immunforsvar hunden har har en arvelig komponent, og har man dårlig immunforsvar er man disponert for våteksem. Min langhårede schäfer bader så å si hver dag hele året, og har aldri hatt antydning til våteksem. Andre hunder får våteksem bare det er litt fuktig i været. Illustrasjonsbilde av fornøyd schäfer i søledam (bildet er courtesy of @Margrete):

Og dette har du fra en vitenskapelig kilde? Fantomsmerter er et reelt fenom.

Jeg har ingen erfaring med den, men Back on Track har jo haseskydd. Jeg er veldig glad i mange av BoT sine produkter, og vil tro at noe sånt vil gi god ekstravarme til hasen.

De jeg kjenner har godt gemytt, men det er fryktelig mye hudproblemer og øreproblemer. Jeg kjenner langt flere schäfere enn goldener, men jeg kjenner langt flere goldener med hud/øreproblemer enn jeg kjenner schäfere med tilsvarende sykdom.

Det jeg tenkte da jeg leste posten din var schäfer... og jeg ser at du skriver det nederst, men at du er skeptisk pga helse og mentalitet. Sånn som jeg ser det så er ikke mentalitet noe stort problem. Så å si alle schäfere jeg kjenner er sosiale, trivelige hunder, og jeg har i løpet av de siste to årene hilst på mange individer. En god schäfer er en super familiehund, en super turkamerat og en super treningsvenn, og jeg tror at en sånn en ville passet godt inn i "flokken din". Du bør selvfølgelig se etter linjer som ikke har så mye jakt (min hannhund har f. eks litt for mye jakt til at jeg ville stolt på ham med høner), og hilse på så mange individer i slekta som mulig. Angående helse, så må du være nøye med valg av oppdretter. Å sjekke HD/AD i slekta (foreldrenes søsken, foreldrenes foreldre + deres søsken, tidligere avkom osv) er en selvfølge, men forhør deg også i miljøet; er denne oppdretteren kjent for friske hunder? Lyd kan jo også være en ulempe, men dette er en ting som ofte ligger (eller ikke ligger) på linjene, og det er noe du ganske enkelt kan "velge bort" ved å velge riktige linjer. Litt lyd er det selvfølgelig, det er jo en vakthund, men hos de fleste er det et par varselbjeff og så er det greit. Hvis de tenker mer på schäfer, så er det jo bare å spørre @Margrete eller meg dersom du skulle lure på noe angående rasen generelt eller evt. oppdrettere.

Ja, det var det, tusen takk!

Jeg fant en gang en nettside som hadde masse HD-bilder, der man kunne studere ulike bilder og se hvilken grad de hadde fått. Tror kanskje det var en svensk side. Nå klarer jeg ikke å finne den igjen, og jeg håper at noen kanskje vet hvilken side jeg snakker om, evt har link til en lignende side? På forhånd takk!

Men hvor ser du denne ekstreme pelsen? Og det var jo strengt tatt ikke bare langhårsschäfere du pratet om. Jeg kjenner ingen schäfere med ekstrem pels, så jeg vil gjerne se hva du mener med ekstrem pels?r Red: den gamles schäfertispa vår hadde forøvrig knapt pels, uten at det hjalp noe på alle hudproblemene hun hadde...

Er det noe galt med pelsen også nå? Jaja! Schäferen har meg bekjent en veldig funksjonell pels; den tåler kaldt klima, regn, vind, søle og trenger ikke særlig med pelsstell (ikke en gang min langhårede gjør det).

Da kan man vel nesten begynne å snakke om dårlig mentalitet hos deres hunder? En normal hund tåler da litt bråk? Stevnene til schäferhundklubben er forøvrig meget populære her, med mange påmeldte. Det gjelder jo også andre raser. Da jeg var på LC-stevne med valpen i helga, var jo alt fredelig og fordragelig, helt til jeg dukket opp med en schäfer, da var det endel hunder som tilta (schäfere er jo farlige), og flere fikk full oppbacking og trøst fra eier. Jeg trener både i schäferhundklubben og andre steder, og synes ikke det er noe problem med verken bråkete schäfere eller andre raser. Jeg er også stadig vekk på utstillinger, og opplever sjelden noe annet enn greie hunder. Ja, det finnes unntak, men de er i fåtall. Ser man på resultater på dogweb er det svært sjelden at noen hunder blir kastet ut av ringen pga gemytt, noe som ser ut til å være ganske vanlig hos enkelte andre raser.

Varme klær og skift til førere, varme klær, regndekken og håndklær til bikkjene, varmt underlag i bilen. Varm drikke, bål/bålpanne (hvis mulig), utstillingstelt der man kan stå i le for vind og vær. Skal man trene dekk og bli, så kan det være lurt å ha med et underlag til hunden hvis det er veldig kaldt eller veldig vått. Har man en hund som overhodet ikke takler slikt vær, må man jo bare unngå å melde på kurs som ikke er innendørs. Det jeg som regel opplever er dog at det er EIEREN som er problemet. Så lenge eieren oppfører seg normalt og ikke bruker all tid på å klage over hvor fælt været er og hvor fælt det er for hunden, så går det som regel greit.

Gratulerer så mye!

Saltbakte poteter Kyllingfilet på spyd Focaccia Kjøttboller (typ spanske)