Tuvane

Denne hunden er en svært god tjenestehund som har gjort MASSE for landet Norge. Den har gjort det svært godt i politihund-NM, og er en stor ressurs for politiet og dermed også for samfunnet. Den har gått gjennom mentaltester som viser at den ikke medfører noe større fare enn den jevne hund. Å avlive hunden over ett år senere pga foreldrenes "hevnlyst" virker for meg omtrent like hensiktsmessig USAs bruk av dødsstraff.

Jeg synes det blir litt for godtroende å tro det... en god oppdretter har alenetid med valpene, og da ville man ganske raskt oppdaget at den ikke hører (selv om alle de andre sansene fungerer).

Nå skjedde dette i en situasjon hvor hunden oppfattet at "fører" var truet, og dermed er det vel ganske naturlig at den agerer (førerforsvar). Hadde det vært sånn at den stakk av fra fører for å skamfere et menneske hadde det vært en litt annen situasjon. Selv om skadene ble verre i denne saken, så synes jeg saken der en politihund løp ut av bilen, vekk fra fører og beit etter et menneske, er verre, for der har hunden agert helt uten at det faktisk er en trusselsituasjon. Hundene er jo forøvrig ikke bare trent til å angripe på kommando, men også når det skjer et "angrep". Hvis fører er skadet eller nede, og blir angrepet, skal ikke hunden stå å se på. En ringsport-hund angriper f. eks når figuranten kommer innenfor en viss grense eller viser trusselsignaler, uten at den får beskjed om å angripe. Men den skal samtidig kunne avbryte angrepet på kommando, og det skal jo en politihund også kunne. Dessverre var jo ikke hundens egentlige fører tilstede, og det er i mine øyne det mest uaktsomme i denne saken. Hunden skulle aldri ha vært ute med hvem den nå var ute med, og meg bekjent var den ute uten tillatelse fra hundefører.

Ja, det er en veldig fin øvelse, for du får en fin frivillig kontakt, og det er hunden som jobber, ikke du. Ofte blir man mer og mer irritert og prøver hardere og hardere for å oppnå kontakt med hunden, og jo hardere man jobber, jo mindre jobber hunden. Hvis du har en medhjelper kan de gjerne "klikke" for deg når han tar kontakt, slik at du ikke blir sittende å nistirre på ham (kan fort virke dempende på hunden). Jeg gjør alltid denne "øvelsen" når jeg tar hunden ut av bilen på treningsplassen, sånn at jeg vet at hunden er på jobb før vi går inn på banen, og jeg har hatt godt utbytte av det etter at jeg begynte. Etter hvert som hunden blir flinkere til å ta kontakt, kan du begynne å utfordre ham ift tid (dvs opprettholde kontakten lengre) og forstyrrelser (folk som står ved siden av, går forbi, går rundt dere, bøyer seg ned ved siden av dere, tar fram en leke, vifter med leken, andre hunder sitter i nærheten, andre hunder går i nærheten, andre hunder trener ved siden av osv). "Kravet" til hunden er hele tiden at den skal sitte, du krever aldri kontakt, men belønner ALL kontakt. Det samme kan du etter hvert også gjøre på lineføring eller fri v/fot. Kravet er at hunden går ved siden av deg, all kontakt belønnes. Da vil du få en hund som automatisk søker opp til deg, uten at du maser. Her kan du gjerne også få noen til å "klikke" for deg, sånn at du kan konsentrere deg om å gå og ikke nistirre på hunden. Ift å gjøre ting morsomt... lydighetstrening er hva du selv gjør det til. Hundens verste øvelse er som regel den føreren ikke liker, og dermed ikke trener så mye på. Tenk på at du og hunden skal ha det gøy; trening skal være morsomt og lystbetont. Varier belønningene og belønningsmetodene, slik at hunden ikke har en forventning om at "nå får jeg sikkert snart en godbit servert midt i trynet", men i stedet tenker "hva kommer neste gang? Kanskje muttern kaster ut et lass med tennisballer fra jakken, eller kaster ut en neve med pølse?". Tenk også at DU kan ha det gøy mens dere belønner. En "hit" kan være å plutselig dra fram en spennende leke, kaste seg ned på fire bein og gjemme leken under magen, og la hunden jobbe for å få tak i den, før dere kamper med leken når hunden får tak i den. En annen ide kan være å dra fram leken og løpe avgårde med den og ha en litt mer avansert jaktlek. Vil anbefale deg å lese litt i Siv Svendsen sin blogg, hun har veldig mange gode innlegg angående belønningsmetoder. Og, har du en dårlig dag, drit i å trene. Hunden merker det med en gang, og med mindre du klarer å oppføre deg som normalt, så virker det som regel dempende på hunden.

Sannsynligvis er det en god kombinasjon av alderen og at du kanskje har strukket strikken for langt. Hver hund er et individ, og må trenes ut i fra sine forutsetninger. Man kan ikke trene to hunder helt likt og strekke strikken på samme måte på begge to og forvente at det fungerer på begge. Når man kommer til et slikt punkt som du har kommet til, så hjelper det ikke med nødløsninger. Drit i bronsemerket her og nå, og tenk på at du skal trene med denne hunden resten av livet. Tren korte, korte økter, det trenger ikke å være mer enn 2-3 minutter. Ha det lystbetont. Senk kravene, ha høy belønningssfrekvens og høy verdi på belønningene. Avslutt på TOPP! Får du en fin repetisjon av en øvelse, så gir du deg. Ikke prøvd igjen for å prøve å forbedre. Tilrettelegg for trening ved å legge opp til skikkelig "kjedelige" dager når dere skal trene, dvs ikke la ham herje med andre hunder, bruke opp energien sin på å løpe i skogen osv. Tenk strategisk, og "spar" energien hans til trening. Ikke gå masse lineføring, gå to-tre skritt og så er det full fest. Gå så en vending, og så er det fest igjen. Bygg opp forventingene hans, i stedet for å ødelegge dem. Å stille krav til en hund som ikke "vil", det gjør som regel bare vondt verre, med mindre du har lyst til å gå inn så hardt at hunden ikke TØR noe annet enn å adlyde deg (noe jeg på det sterkeste anbefaler deg å ikke gjøre). Skal man korrigere en hund, så må man også være sikker på at hunden faktisk er motivert for å jobbe, og ønsker å oppnå belønningen du har. Og det høres det ikke ut som din hund gjør akkurat nå. Når du igjen får opp motivasjonen for å jobbe, DA kan du evt korrigere ham i form av et "nei" eller et kremt dersom han ikke følger med (dersom det føles rett for deg, selvfølgelig). Det du kan gjøre, er å stille "krav" i form av "du skal sitte ved siden av meg". Dvs han må sitte ved siden av deg, og får ikke lov til å reise seg, snuse osv. Da stopper du ham og ber ham sitte igjen. Å bare sitte sånn er ganske kjedelig, og siden hunder gjerne liker at noe skjer, så vil han sannsynligvis kaste et blikk opp på deg. Og da er det full fest! Neste gang vil han sannsynligvis se på deg litt raskere, og etter noen repetisjoner, så vil du sannsynligvis raskt oppnå kontakt. Sånne kontaktøvelser bruker jeg veldig mye når jeg trener, og man får en veldig fin, frivillig kontakt. Lykke til!

Det er jo ikke snakk om at hundens liv er verdt mer enn jentas? Det er jo ikke sånn at en av dem MÅ dø (neither can live while the other survives, slik som i Harry Potter). Jeg skjønner at jenta og familien hennes er traumatisert, men blir livet deres noe bedre dersom hunden dør? Blir samfunnet noe tryggere dersom denne hunden dør? Hunden har gjort det den var trent til, men den var dessverre på feil sted til feil tid. Med mindre hunden er noe farligere for samfunnet enn den jevne politihund, så kan jeg ikke se at denne hunden bør avlives.

Jeg går ikke i skogen nå, men det er pga hjortelusa, ikke pga jakta. Går jeg på skogsbilveier osv så har jeg på meg en fargerik jakke, og bikkjene har refleksdekken. Jegerne jeg har møtt her ute er trivelige folk, primært pensjonister osv som har dette som hobby, og jeg er ikke nevneverdig redd for at vi skal bli skutt.

Det er bare tull! Så lenge valpen ellers er frisk vil det ikke være noe problem å beholde den, selv om det selvfølgelig krever ekstra jobb og tilrettelegging.

Jeg har bare gode erfaringer med Waggytail, så det har nok skjedd en glipp vil jeg tro. Håper det ordner seg. Dyrlegebutikken selger også CC.

Vintervesten er i alle fall veldig stor i størrelsen.

Hvis du tar deg en tur over grensen til Sverige, så kan du handle på Arken Zoo i Töcksfors. Der har de Acana. Går jo an å kombinere forinnkjøp med en harrytur?

Det var jo ikke det som var saken. Hvor mye penger man har har overhodet ikke noe med om man er egna til å ha hund eller ikke. Men hvis man selger en rase som potensielt kan brukes som vakthund eller forsvarshund i lugubre miljøer, og i tillegg selger hunden "billig", så vil man få mange flere forespørsler fra slike, fordi de er interessert i en billigst mulig hund, ikke en i noe annet. Oppdretteren min bruker MYE tid på å ha besøk av potensielle valpekjøpere, nesten hver eneste helg i valpeperioden går med til det, og folk er innom ellers også for å hilse på hunder og se hvordan det er der. Alle folk kan ikke siles ut per telefon, det må som regel gjøres ansikt til ansikt, og hvorfor i all verden skal man bruke tid på "uønskede kjøpere" dersom de fleste av dem lukes ut via prisen. Ingen ønsker å selge hund til kjøpere som ikke er egnet. Hadde jeg vært oppdretter kunne jeg fint ha gitt bort en valp jeg også, dersom jeg var sikker på at valpen fikk et godt hjem, så det har ikke noe med det å gjøre.

Det har jeg da ikke sagt at du har gjort heller? Det var en digresjon @madam mim kom med.

Å ta 20 000 for en selskapshund har jeg overhodet ikke uttalt meg om.

Det er helt OT ja. Man kan fint være egna til å ha schäfer selv om man maks kan betale 8000 kroner. "Problemet" er at man får mange flere interessenter som IKKE er egna hvis man tar 4000 kroner mindre enn alle de andre oppdretterne. Ved å ta snittpris, så luker man ut veldig mange av dem.

Kult bilde, har stemt!

Da har jeg meldt på... Føles nesten ut som svindel å betale 435 kroner for å være fem minutter i ringen og ikke få kritikk en gang...

Nå er du helt ute og kjøre. Det jeg svarte på var at det ville være ugunstig for en seriøs oppdretter å legge seg UNDER gjennomsnittspris for rasen, ikke at valpene skulle koste 20 000 kroner. De fleste oppdrettere blir rimelig gode til å sortere ut "bad seeds" med noen års erfaring, men det gjør man jo normalt ikke over telefon. Så la oss si at en oppdretter velger å selge schäfervalper til 8000 kroner i stedet for 12-13 000 kroner. De vil da sannsynligvis få veldig mange henvendelser fra "uønskede personer" som overhodet ikke er egna til å ha schäfer. De må da bruke masse, masse tid på å sortere ut valpekjøpere. Holder man seg på gjennomsnittspris, så slipper man mange av disse henvendelsene.

Jo, det gjør de, men hvis man har "billige valper", så øker interessen fra sånne folk noe enormt. Og da får man en stor prosess med å sile ut de som overhodet ikke er egnet.

Sånn at de får masse useriøse valpekjøpere? Jo lavere pris man selger for, jo flere "uønskede" valpekjøpere dukker opp. Hvem som helst kan f. eks ikke kjøpe enhver schäfer eller enhver rottweiler, det hadde vært katastrofalt for endel raser.

Melder nok på Jaro begge dager.

Egentlig dumt å trene apportering av neseprøven før man trener søk, for man kan fort ende opp med en hund som i begynnelsen apporterer første og beste pinne, fordi den tror at det er oppgaven. Apporteringen bør man legge på når hunden forstår oppgaven (mange apporterer selvfølgelig av seg selv, og det er fint, med mindre man vil trene inn frysmarkering ol først, for å få neseprøven sikker). Måten jeg har lært inn på går ut på å ta en pinne, ta på den som en vanlig neseprøve, få noen til å holde hunden, og så gå ut og gjemme pinnen i høyt gress (eller at annet underlag som gjør at den må søke og bruke nesa, ikke bare plukke vha. synet). Er ikke hunden interessert kan man gjerne gjøre litt ut av pinnen (kaste den eller erte hunden litt), men de hundene jeg har sett har vært rimelig interessert i å finne ut hva som er gjemt i gresset uten så mye påvirkning. Når pinnen er gjemt, går man tilbake til hunden, og slipper den, og hunden vil normalt sett gå ut for å finne ut hva dette er, og må skru på nesa siden pinnen er gjemt. Når hunden finner pinnen er det full fest, motsatt vei, slik at hunden får incentiv til å komme mot fører. Etter et par slike vellykkede forsøk, tar man en boks med neseprøver og heller ut på et godt synlig sted. Man gjemmer så den neseprøven man har tatt på 5-10 meter unna haugen (det er viktig at den fremdeles er GJEMT, hunden skal søke, ikke apportere første og beste pinne), og sender hunden ut. Løper den til haugen, får den ingen respons, løper den ut og søker etter pinnen du har gjemt, og finner den, så er det fest. Hvis hunden søker bra etter pinnen, og ignorerer haugen, så legger man pinnen gradvis nærmere haugen med neseprøver, men fremdeles gjemt i gresset, slik at hunden skrur på nesa. Legg gjerne på kommando "søk pinne"/"finn pinne"/hva nå man enn vil ha. Til slutt ligger pinnen helt ved siden av haugen, fremdeles gjemt under gress. Når hunden søker fint også med gjemt pinne ved haugen, så legger man pinnen synlig i eller ved haugen. Hunden skrur da forhåpentligvis på nesa, og plukker rett pinne, og det er fest. Husk at det er krevende trening for hunden, så tren korte økter, og med null forstyrrelser, sånn at interessen er rettet mot deg og neseprøven, og ikke mot andre hunder, lukter osv.

Det er jo når alt går som det skal. Først skal man ha en avlshund (schäfer), man kan ha flere bomkjøp man taper masse penger på. Når man endelig har funnet den rette hunden, så kommer kostnader på: røntging: 2000 kroner utstilling: 350 kroner (+ reisepenger osv) FA eller FP: 500-800 kroner avlsgodkjenning: 1000 kroner mange sender hundene til Tyskland for merittering, det koster 25 000 kroner (reise osv ikke inkludert) Når tispa er klar for avl, så løper det enda mer kostnader: blodprøver for å sjekke paringstidspunkt: 2000 kroner tur/retur Tyskland, overnatting osv: 8000 kroner paring: 8000 kroner ultralyd/røntgen: 1000 kroner evt fødselshjelp, veesprøyte osv. Når valpene er født, så er det også kostnader: fôr ormekurer registrering veterinærsjekk evt syke valper som må behandles Men den største "kostnaden" av alle er jo tiden man legger ned i dette. Min oppdretter sover hos tispa 1 uker før fødselen og minst 1 uke etterpå. Man må ofte ta fri fra jobb i forbindelse med fødsel og paring, så man mister også endel inntekt. Man bruker også mye tid på sosialisering, stell osv av valpene. Hvis man har mulighet så er det fint en heltidsjobb. Hvis man er heldig og får et stort kull, så går man jo enkelte ganger i pluss. Men det veier jo ikke opp for de gangene tispa går tom eller man får 1 eller 2 valper... Jeg vil tro at de fleste oppdrettere går omtrent i null, og hvis det er noe overskudd, så er det i så fall ELENDIG timebetaling.

På trening takler jeg det egentlig greit, der får hun ikke komme ut før det er tyst, men det er verre hjemme når vi bare skal ut på tur eller ut å trene litt i hagen. En morgen hvor jeg prøvde å vente henne ut, endte det med at hun tisset på teppet i mellomtiden. På trening har vi *bank i bordet* ingen lyd, det er bare i alle situasjoner ellers. XD

Hannhunden min er rolig og stødig, og lar seg ikke stresse opp av andre ting enn katter. Tispevalpen (snart 8 mnd) jeg har nå har en fin avknapp når det ikke skjer noe, men stresser seg veldig opp når det skjer noe. Hun har ENORME forventninger til tur og trening, og det kommer ut i form av lyd, masing, napping og vimsing, og jeg kjenner at jeg blir litt smågærn. Det er gøy å trene med en gira hund, men det er ikke så gøy med alt det som skjer først. Normalt sett ber jeg henne sitte når hun girer seg opp, og det har fungert ganske bra, helt til hun fant ut at hun kan bjeffe mens hun sitter. Hvordan jobber man med ro i slike settinger? Står man bare og venter til hunden roer seg? Eller finnes det noe magisk triks? Jeg har ingen erfaring med denne type stress, så er derfor ute etter råd og veiledning og konkrete treningsmetoder. Lyden har jeg jobbet med lenge, og prøvd veldig mye forskjellig med, men det eneste som jeg har hatt suksess med er å avlede med en leke. Men nå har hun så store forventninger til leken at det i seg selv skaper mer stress og lyd. Har selvfølgelig prøvd med mat også, men det har ikke hatt så god effekt.