Tuvane

Huff, glad jeg bor langt ute i gokk og aldri møter noen... Min hannhund går ikke med alle hannhunder, men løs har det aldri vært noe problem. Hadde han blitt flydd på, så hadde han helt sikkert besvart utfordringen, og jeg måtte ha prøvd å skille på best mulig måte. Hadde min vært i bånd, hadde jeg prøvd å stille meg mellom og brøle til den andre hunden, og håpet at det var nok til å unngå at den kommer nærmere. Jeg vet ikke om jeg ville tatt på hunden munnkurv. Hva om han blir angrepet av en hund som er like stor, og han ikke får forsvart seg?

Nå vet jeg ikke hva hunden har gjennomgått tidligere, hvor gammel den er og hva som feiler den, men jeg tror at en hund fint kan leve på tre bein, dersom den er ved god fysisk og mental helse. Dvs slank, men godt muskelsatt, og har evner til å takle utfordringer og problemer. Har den smerter andre steder i kroppen må selvfølgelig det også tas hensyn til, og det samme med alder. En gammel hund har dårligere fysiske forutsetninger enn en yngre hund. Jeg ville aldri ha amputert et bein om det ga hunden tre mnd lengre å leve, men dersom det var snakk om å avlive f. eks en fem år gammel hund pga et bein, eller å amputere det og la hunden leve i fem år til, så hadde jeg amputert.

9 voksne, ser ikke ut som det er noen valper...

Men dette er jo egentlig helt OT. Denne hunden har hele sitt liv, minus denne hendelsen, vært 100% solid rundt både barn, voksne og andre hunder. Så det har ikke noe med manglende sosialisering å gjøre, men om en tragisk hendelse der hunden misforsto situasjonen, og trodde at "føreren" ble angrepet. Før og etter uhellet oppførte hunden seg helt normalt. Forøvrig, de aller aller fleste barn er glad i og opptatt av hunder. Da bør man som forelder sørge for at barnet vet hvordan det skal forholde seg til hunder ungen vil hilse på osv. Er barnet glad i hester må man på samme måte sørge for at ungen kan forholde seg til hester de møter på tur eller på beite.

Det var vel ikke meningen at den som tok hunden ut av huset skulle gjøre det, nei. Det var en av flere uheldige faktorer som førte til at det gikk som det gikk. Noe av problemet er vel at man aldri kan stole på at barn gjør som de har fått beskjed om. Ungen som ble drept i en hundegård for en stund siden hadde vel også fått klar beskjed om å ikke gå inn i hundegården, men gjorde det likevel, og utfallet ble dessverre fatalt.

Fredrik Steen, som selv er dommer og som også har en hund som har mistet et øye, sier selv at det ikke skal spille inn på kvalitetsbedømmingen, men at det kan spille inn på plassering. Om någon funderar på utställning för Majvors del så ligger det till så här - En utställning delas in i två delar – kvalitetsbedömning, och konkurrensplacering. Då det gäller Majvors skada så får det inte påverka kvalitetsbedömningen, men kan för någon domare kanske påverka konkurrensbedömningen. Det vill säga – är hon värd ett certifikat, då ska hon få ett certifikat trots skadan. Men i tävlan mot andra hundar på vilken plats hon kommer, där kan det påverka.

Jeg har jo tidligere linket til en video som viser hvordan politihunder skal reagere når de oppfatter at fører blir angrepet, men det er kanskje ingen som har tatt seg bryet med å se den? Hunden skal IKKE vente på kommando dersom fører blir angrepet. Pelle er fremdeles i aktiv tjeneste og er frisk og rask, og kan ha flere år igjen som politihund. Forøvrig, bittskader er aldri fatale med mindre personen dør. Fatalt = dødelig. Så man kan gjerne si at jenta fikk alvorlige bittskader, men de er ikke fatale. Og igjen, skadene på ryggen er ikke bittskader. Jeg hadde lignende sår på ryggen da jeg var liten fordi jeg løpt ned av en fuglehund som veltet meg og deretter "gravde" på ryggen min.

I nakken og ryggen? Jenta har meg bekjent ikke noen skader i nakken, og sårene på ryggen stammer ikke fra hunden. Hunden bet henne i skulderen, og skulderen er vel strengt tatt begynnelsen på armen.

Hunden er trent til å bite i armer og bein... i likhet med alle andre politihunder.

Mangler et øye fordi det er fjernet eller fordi han er født sånn? Et fjernet øye skal ha like lite å si som en fjernet tann!

Det der så IKKE normalt ut...

Mine har kjapt funnet ut at hvis jeg vil sove, så sover jeg, og de kan bare vekke meg så mange ganger de vil, men jeg sover videre. Jeg står ALDRI opp når de maser, annet enn hvis det er "jeg-har-diaré-og-må-på-do-nå-kjempedesperat!"-masing.

Det er jo litt rart da, for dekkenet er jo PRIKKLIKT... Og bildet fra hundeeierbutikken (vist under) er i en canelana-brosjyre?

Nei, nå referte jeg til valpeshowet jeg var skriver for i går (i Rakkestad). Schäferhundklubben gir også vanligvis også ut sløyfebånd til både valper og voksne.

Dette er vel canelana som jeg foreslo tidligere, tror jeg.

Alle fikk sånne små sløyfebånd med "1. premie" og deretter bånd for første, andre, tredje og fjerdeplass. Kun BIR/BIM fikk rosetter, i tillegg til BIG1-4 i gruppefinalene og BIS1-4 i best-in-show-finalen.

Jeg var skriver på valpeshow i går, med en erfaren ringsekretær, og fikk beskjed om at når det er flere i klassen, så skal det stå nr 1, nr 2, nr 3 osv. Nr 1 går videre til beste hannhund/tispe, og hvis den vinner vil det stå "nr 1 - 1". Blir den nr 2 i beste hannhund/tispe så står det "nr 1 - 2". Beste hannhund og tispe går videre til BIR-finalen, og den ene får da "nr 1 - 1 - BIR" og den andre "nr 1 - 1 - BIM". Dommeren sa at den eneste grunnen til at han ikke ga BIR dersom valpen var den eneste i rasen var om den beit ham. Da ble det "0" på skjemaet med skriftlig begrunnelse fra dommer.

Kjenner mange som anbefaler canelana.

Nå har jeg da ikke sagt noe om avlivingsgrunnlag eller ikke? Ikke legg ord i munnen på meg, vær så snill. Tidligere i tråden ble det nevnt at det bare var flaks at jenta ikke døde, og det er det jeg har uttalt meg om, ikke noe annet. Jenta var LANGT fra døden nær, og måtte vente i flere timer på legetilsyn på legevakta. Det kan jo diskuteres om det tilsier for dårlig bemanning på legevakta, men det betyr også at hun var såpass oppegående at hun ikke fikk akutthjelp.

Jeg har nakkekrave, sokker, såler, hansker, dekken og minifilt, og uansett hva det er som gjør det, så er det godt å ha på seg. Nakken blir mindre stiv, minifilten er kjempegod å sitte på, og sokkene er gode når jeg har vondt i fotsålene.

Jeg har da ikke sagt at det ikke var alvorlig? Jeg har sagt at det var langt unna en dødelig utgang, slik det ble skissert tidligere...

Men hvis man har nok jobb med å dømme schäfer, noe de fleste internasjonale dommere har, hvorfor skal de da bruke tid på å utdanne seg til å dømme raser de ikke har tid til å dømme? Schäferhundutstillinger foregår jo som regel for seg selv, men unntak av internasjonale utstillinger, og man kan ikke være to steder samtidig. Jeg vet ikke hvorfor du drar inn at man bare stiller for dommere man får cert av? Jeg har stilt for alle dommere jeg har hatt mulighet til å stille for, men hvis dommeren åpenbart ikke liker min hund, eller foretrekker en helt annen type hund, så gidder jeg jo ikke å kaste bort tid, penger og energi på å stille for den dommeren igjen. Det er jo rett og slett å kaste penger ut av vinduet, når man allerede har "hundrevis" av røde sløyfer og CK.

Nei, det kan man takke føreren for. Politihunder er skarptrente, men de er trent til å bite i armer og bein. Jenta fikk ETT bittsår (skrammene på ryggen er etter fallet), og det var i skulderen. Skaden var så lite alvorlig at de måtte vente i flere timer på legevakta før hun fikk legetilsyn. Det er ingen som har sagt at det som skjedde var greit, men mange har sagt at hunden feilvurderte situasjonen, anså jenta som en trussel, og reagerte slik som den er trent til å gjøre når "føreren" er truet. Det er selvsagt ikke greit, men hunden ble satt i en situasjon den ikke hadde forutsetning for å håndtere korrekt, og det er strengt tatt ikke hunden sin feil. At Norge skal miste en av sine beste politihunder pga en enkelt hendelse, der hunden er testet fra ende til annen i ettertid, synes jeg er veldig feil. Pelle er ikke noe farligere enn andre skarptrente hunder, og han har stor nytteverdi i samfunnet. Politihunder og andre skarpe hunder er trent til å kunne uskadeliggjøre arrestanter uansett hvordan de ser ut; lav, høy, tynn, tykk, hvit, svart, brun, gul, med eller uten rare klær, briller osv. Dvs at atferden er generalisert, og hadde den ikke vært det, kunne man opplevd at hunden plutselig hadde nektet å adlyde dersom figuranten så rar ut. IPO-hunder går kun etter den som har på seg bitearmen, mens politihunder de skal kunne bite alle og enhver, uansett hvordan de ser ut eller oppfører seg. I teorien skal de f. eks kunne uskadeliggjøre en skoleskytter, som kan være langt nede i tenårene. Pelle er en av få norske hunder som er godkjent for slike oppdrag (beredskapstroppen).

En høygravid kvinne fikk IKKE mallen til å slippe. Mulig at hun sto og skrek og hylte og dælja løs på hunden, men det var i så fall til ingen nytte. Ut i fra det jeg har hørt så virker det som om naboen har et litt stort behov for oppmerksomhet og for å fremheve sin innsats her. Ingen klarer å vrenge opp kjeven på en skarptrent malle, ei heller skremme den til å slippe.

Selvfølgelig dømmes det subjektivt, men man skal likevel følge rasestandarden. Hvis ikke får man sjelden så mange dommeroppdrag.