Lene_S

For noen ufattelige kule ører! <3

Dette er faktisk såre enkelt: Du må ta styringen over når og hvor mye både katt og bikkje spiser. Enkelt forklart betyr det at katta må over på lettere fôr, og både pus og voff må få faste måltider 3 ganger per dag, med oppmålt fôrmengde (invester i en digital kjøkkenvekt, det er gull verdt, trust me). Sutring og masing må overses. Det er ingen om, men og hvis her, det er faktisk den enkleste og mest effektive, for ikke å si billigste, måten å løse alle problemene på. Det er deg det står på, at både katt og valp er overvektige er din feil, og din alene, for du styrer hva de får tilgang til av mat, når katten er innekatt. Og du alene kan fikse opp i dette, til det beste for både dyra og deg.

Joda, har vært borti det. Var frekk nok til å bytte fra blå til grønn på et stort forum jeg var admin på, og da ble det spetakkel, da Det er koselig med bilder, og morsomt med farger, men akkurat dette bildet gjorde at det ble vanskelig å se de hvite ikonene. Tror det vil gjøre det vanskelig for nye brukere å se knappene der oppe. Min erfaring er at det rema-taktikken som regel funker i forhold til forum: Det enkle er ofte det beste. Og for all del, ikke endre for mye på utseendet, spesielt farger, folk er vanedyr ;)

Min chi foretrekker genser fremfor vinterdekken, og det gjør i grunn jeg også. Jeg er elendig til å strikke, men fikk et tips om en som strikker sånne gensere (kan sende deg link på PM hvis du vil). Jeg valgte å bruke alpakkaull i stedet for saueull. Alpakka er mange ganger varmere, men mye tynnere, så genserne blir mer behagelige. Dessuten klør det ikke. Den holder godt på varmen selv når den blir våt. Fordelen med å strikke genser spesielt til din hund er jo at du kan få den akkurat som du vil. Og du kan lage flere, med forskjellige finesser, som lengre forbein, bedre dekning på magen (kanskje mest aktuelt med tispe, men dog) osv. Bilde av Aylas første genser:

Helt enig! Den gjør ting vanskelige å se der oppe. *rusler etter*

Gud, stakars hunden. Det bildet var grusomt. Kjenner jeg er litt tilhenger av øye for øye, tann for tann type justis i sånne tilfeller. Håper han blir fengsla og mister såpestykket daglig

Har også slengt på en stemme Lykke til!

Jeg vet at mange kastrater gjerne blir litt runde i kantene, dette gjelder også hos katter. Men hos katter har det ikke med manglende hormoner å gjøre direkte, men at katten blir mer bedagelig. Etter det jeg har forstått, så gjelder det samme for hunder. Chihuahua går for å være en rase som "legger lett på seg", slik som labrador. Nå tror jeg det har mye å gjøre med at de færreste av dem får mosjon av betydning, men jeg fikk påpakninger fra både oppdretter og veterinærer, lenge før kastreringen, om å passe matinntaket, for chi'ene spiser til de ramler om. Forøvrig helt enig med deg i det siste avsnittet, slankefôr skal ikke være en sovepute, verken for den ene eller den andre rasen, men brukes som et verktøy når andre ting ikke fungerer.

Jeg vil heller snu på flisa, og si at det er noe herk at noen av dyra må på slankern, og at det er bra det finnes alternativer for dyr med vektproblemer. Har hatt diverse katter der også, men de driter jo uten assistanse, så det det merker vi ikke så mye til. Tannleger går langt forbi herk, btw, og videre til onde og sadistiske :P

Vil ikke gå så langt som til å si at slankefôr er noe herk, for det er noen ganger et nødvendig onde. Ayla går nå på Metabolic, fordi selv med lavere fôrmengde enn anbefalt for hennes matchvekt og mye mosjon, så legger hun veldig lett på seg. Og det er liksom en grense for hvor lite mat man kan gi en chihuahua. Så fremfor å kutte ned matmengden enda mer, valgte vi, sammen med vet, å gå over til Metabolic for 2 av 3 måltider. Men vi merker tydelig det du nevner om økt bæsjemengder. Det kommer jo av økt fibermengde for metthetsfølelse, men det er litt slitsomt når bikkjedyret legger kabler 4 ganger i døgnet.

Hun der var veldig lik Muffi, hun på bilde 1. Synes kanskje ikke så godt på akkurat det bildet, men begge bildene dine ligner henne i virkeligheten. De til venstre Muffi i avrøytet sommerpels, det til høyre Muffi i vinterfluff. Ser til og med ut som om din har den samme mørke klovnemunne som frøken Muff har. Hva mener du, tror du den fluffballen av en hittekatt vi har har skogkatt nært i slekta? Åh nei, ikke enda en! Jeg bor sammen med en språknazi, som har stående forbud mot å se på når jeg skriver. Men jeg skriver mer riktig når jeg skal skrive noe mer alvorlig å seriøst, i forhold til litt mer uformelt (oops :P).

Er det ikke greit å vente med parken til valpen er ferdig vaksinert? Det står det i bøkene mine i hvert fall ;)

Tusen takk, begge to! Og dere har begge helt rett Bildene av skogkattene er rappet fra et googlesøk, btw. 1: Er min egen, Muffi, en hittekatt som vi mistenker har skogkatt i seg (basert på utseende er vel ikke det så fjern tanke?). Hun er dessuten en ekte skogskatt, som elsker å være i skauen, og hun er veldig street smart. Det siste er bra, for hun ble funnet ca 6 mnd gammel. 2: Den til venstre ville jeg også trodd var skogkatt, eller minst halvt i hvert fall, men den svarte og hvite ville jeg aldri mistenkt var nært beslektet en skogkatt. 3: Er såpass lik min fra bilde 1, at jeg ville vært veldig usikker. 4: Ville tenkt skogkatt, pga det litt grovere uttrykket (finner ikke beder ord for det) 5: Min søsters katt, Turbo. Vi vet han er blanding. Nå husker jeg ikke helt hvilken vei dette var, men moren var enten sibirkatt eller norsk skogkatt, og faren var mistenkt å være den rasen moren ikke var (han ble født hos noen som hadde begge deler).

Takker, men beklager å mase igjen. Kan du forklare hva som får deg til å bedømme slik? For etter jeg kom over min umiddelbare "skal se om jeg klarer å lure deg", så er det hvorfor som er mest interessant for meg ;)

Siste først: Jeg vet det, jeg aner ikke hvor jeg hadde huet og fingra hen der ;) Det var du som slang ut en påstand om at skogkattrasene ikke ligner huskatter, så da har du jo noe å bevise. Jeg kan påstå at katten min drikker julebrus og spiser pepperkaker til jeg blir blå i fjeset, men dersom jeg ikke kan, eller vil, bevise det ved oppfordring, så er det bare en påstand uten belegg, og troverdigheten blir deretter. Jeg vet det er vanskelig å bedømme ut fra bilder, men det var litt av poenget. En som er ute etter å stjele en katt har ikke tid eller anledning til å studere katten nøye for å se hvor øra sitter. Jeg valgte dog bilder hvor kattene ser nokså avslappet, men våkne ut, bilder av typen jeg selv synes er enklest å bedømme. Jeg hadde satt pris på om du kunne fortelle nøyaktig hva du mener i forhold til kattene jeg har vist. Altså, fra øverst til nederst. Og gjerne begrunne din bedømming. Jeg spør faktisk ikke om dette bare for å sette deg fast, selv om jeg skal innrømme at det var den umiddelbare motivasjonen. Men jeg er faktisk interessert, jeg er kattenerd, og dette er spennende for meg. Nå er det ingen her, som jeg har sett, som direkte har skrevet at huskatter og skogkatter er kliss like i alle sammenhenger. Det jeg skrev var at skogkatter har jevnlig over mange år blitt blandet med huskatter, og at mange huskatter derfor ligner skogkatter. At de ikke gjør det for oppdrettere av rasen er nå greit, men de er det relativt få av. Ikke så hårsår nå. Jeg skrev ikke at din mening ikke var interessant i forhold til alt annet, bare at du som oppdretter kan FOR godt forskjellene på skogkatter og huskatter som ligner disse, noe som gjør din mening for spesialisert i forhold til Svarte-Petter på jakt etter katter å stjele. Resten av ditt startinnlegg er interessant, selv om jeg velger å ikke kommentere det. Den delen om innekatter er jeg ikke enig i, det har jeg uttrykt tidligere, og så ingen grunn til å gjenta, resten er jeg stort sett enig i.

De heter Sphynx. Tror du blander med de haleløse Manx Sphynx er heller ikke hårløse, de har dun. Og som du er inne på, de er veldig high maintenance, både i forhold til stell og i gemyttet. De får veldig fort atferdsproblemer uten tilrettelegging. Nei, "fyrer opp" var vel kanskje feil ordvalg, men du virka veldig i forsvar. Jeg regner meg som godt over snittet interessert i katter, men jeg sliter veldig med skille de ulike skogkattene fra hverandre, og en del huskatter som ligner. Altså, jeg skjønner forskjellene i teorien, men når det kommer til å plassere individer i rase- eller huskattbåsen, så blir det hipp som happ. Det er forøvrig ganske uinteressant hva du som oppdretter måtte mene om huskatter kan ligne skogkatter eller ei, i en diskusjon om hvilken rase som har størst sjanse for å bli stjålet. For tyvene er ikke oppdrettere, og ser ikke de nyansene du, etter mange års trening ser. De ser etter hva som ser eksklusivt ut, og selv om enkelte skogkatter er enkle å plassere, i hvert fall i gruppen "skogkatt av et eller annet slag", så er disse i mindretall ute. Bengaler, eller somali, for den saks skyld, skiller seg tydeligere ut fra huskatter, uten å måtte se på detaljer som øreplassering og øyefasong, og var jeg kattetyv, ville jeg heller gått for dem. Sånn for moro skyld: Kan du plassere disse kattene i bås for meg (kattene på samme bilde er ikke nødvendigvis samme rase, eller mangel på sådan)?

Det har ikke, meg bekjent, vært utført forskning på dette i Norge. Ingen har hittil kunne dokumentere at katter her til lands har utryddet, eller nær utryddet, en eneste fugleart. Å linke til uttalelser fra ornitologisk forening blir like ensidet som å linke til katteforeninger. Hver meler sin kake. Det er heller ikke relevant å referere til studier i utlandet. Når det gjelder fauna er alle land forskjellige, og selv Sverige er ulikt oss, både når det kommer til habitat og artsrepresentasjon, og dyrehold. Det er forøvrig ikke dokumentert at katter har utryddet fuglearter noe annet sted i verden heller, med unntak av muligens enkeltbestander på øyer. Derfor bør kattebestanden kontrolleres på øyer hvor dette kan bli et problem. Som en bok jeg har som tar for seg temaet i stor grad skriver: "Any bird population on the continents that could not withstand these levels (dokumenterte tall) of predation fra cats and other predators would have disappeared long ago." Ja, katter er innførte i Norge, men de ble innført av vikingene, altså for tusen år siden. Det er såpass lenge at kattene som predatorer nå er en del av den naturlige balansen byttedyr og rovdyr. Hvis kattene plutselig nå forsvant, ville vi fått et stort problem, fordi vi i vår arroganse har jaktet og nær eller helt utryddet andre rovdyr. Mennesker er en langt større trussel mot norsk fauna enn katter noen gang kan bli. Som det nevnes i artikkelen, så er det løskatter som selv ornitologisk forening anser som den største trusselen. Å få ned antallet løskatter er i alles interesse, inkludert kattenes, så den er jeg helt med på. Problemet i forhold til predasjon er at man ved å fjerne kattene ikke bare redder fugler, man redder skadedyr også. Ornitologisk forening vil redde alt med fjær, og ser ut til å blåse i den andre siden av pannekaka. Ingen maser om at mus og rotter skal reddes. Da koker det ned til dette: Enten får man akseptere at noen meiser, spurver og dompapper blir "betalingen" for å holde skadedyrbestanden nede (og samtidig la katten få beholde det livet de både juridisk og moralsk fortjener), eller så må vi sperre kattene inne for å redde flyvende objekter, og dermed få en gnagerbestand som er umulig å kontrollere. Nå sier ikke jeg at jeg synes det er spesielt koselig når kattene kommer hjem med det ene eller det andre. Men jeg har akseptert at sånn er det, og prøver å se det humoristiske i å bli påflydd i min egen stue. En ting direkte misliker jeg, og det er den dele som oppfattes av mange som leking med byttet. Selv om jeg vet hvorfor de driver med det, så klarer jeg ikke å se at andre dyr lider til døde på den måten. Ser jeg det, så tar jeg byttet og avliver det kjapt dersom det er synlig skadet. Klarer det å bevege på seg, slipper jeg det et sted det er vanskelig for kattene å komme til. Så er det kanskje greit å se sammenhengen før man fyrer seg opp Nå var det snakk om i forhold til tyverier, og sammenlignet med bengal. Og selv du må innrømme at det er mange huskatter som ligner mer på en skogkatt enn huskatter som ligner bengal. Det Er vanskeligere for den vanlige tyven å se forskjell på en semilanghåret, gråtigret huskatt med stor, flott krage, og en skogkatt. Skogkatter, spesielt den norske, har jo lang tradisjon i Norge, og da er det jo naturlig at de har blandet seg med huskattene. Dermed finnes det mange huskatter som ligner til forveksling. Nå er det 9 år siden vi hentet 2 kattunger fra DOOA, men det var ikke da så mye styr som du skriver i hvert fall.

Ja, selvfølgelig er det greit at kattene jakter som de vil. Hvordan skal man få stoppet det, hvis, og det er et stort hvis, man skulle ønske det? Bjeller er bare tull, og i beste fall ubehagelig for et dyr som har ørten ganger bedre hørsel enn oss, og i verste fall dødelig. Mange katter lærer forøvrig å bevege seg uten at bjella plinger, og da er poenget vekk. De som ikke klarer det, kan sulte i hjel dersom de roter seg bort. Den ene hittekatten vi har ble funnet med halsbånd med bjelle på. Hun hadde heldigvis lært seg å ikke utløse bjella, selv i en alder av ca 6 mnd. Bjeller er meningsløse, og blir klipt av alle halsbånd her i huset. Nå er det, så vidt meg bekjent, ikke noen utrydningstrua arter av verken fugl eller gnager rundt her. Det vi ser er meiser, spurver, en og annen trost, markmus har det vært mye av i år, skogmus, spissmus og en sjelden jordrotte. Herptiler er det sjelden vi ser, men det hender, og da mest stålorm, for det er det mye av rundt her. Ingen av disse er i fare for å dø ut, selv med våre fem jeger. De andre fire jakter sjelden eller aldri. Må også nevne at jeg er veldig tilhenger at konseptet "den sterkeste overlever". Når jeg gang på gang har sett fjærbefengte tullinger lande ti cm fra kjeften til en katt, eller flyr halvmeter'n over huet på pelsene, da har de etter naturlovene ikke livets rett. Jeg er ganske kynisk når det kommer til naturen, og katter har gjennom tusen år blitt en del av den norske faunaen. De har sin plass, og bidrar til å holde bestander nede, spesielt med tanke på at andre rovdyr blir stadig færre pga ødelagte habitater. Uten katter hadde f.eks. Oslo, eller andre store byer, hatt et rotteproblem uten sidestykke. Uten katter kunne vi fått musekatastrofer som den Australia hadde i 1993. Katter har dog ennå til gode å utrydde en art her i landet, i motsetning til oss på to bein. Jeg vet ikke om dette gjelder alle avdelinger av DB, men hos de jeg har vært bort, så kan man få prøvetid dersom man vil det. Det kan jo være noe for deg, da har du backup-planen klar

@Rocket Det du beskriver der er noe av det jeg prøver å komme frem til. Man vet aldri på forhånd hvilke katter som trives med å være inne, og hvilke som aldri blir komfortable med situasjonen. Derfor er jeg særdeles skeptisk til det å skaffe seg katt med den hensikt å bare ha den inne, da gjerne med beliggenhet som grunn. Når man da skjønner hvilke side av gjerdet katten hører hjemme på, så er det for sent. Og det er dessuten veldig enkelt å være blind når det kommer til egne dyr, selv om det virker som om du klarer å akseptere realiteten for dine. Men det er lett å, om enn ubevisst, overse tegn på at katten mistrives, rett og slett av ren ønsketenking, for alternativet er jo å omplassere, og man er jo gjerne glad i pus. Pluss, det er jo ingen som har lyst til å innrømme for seg selv at man har tatt valg som får et dyr til å lide. Samme fenomen finner man f.eks. igjen hos mange eiere og oppdrettere av mops, bulldogs osv. Det er rett og slett enklere og mer behagelig for mange å fornekte fremfor å akseptere realiteten. Jeg synes det er veldig flott av deg å innrømme både for deg selv og oss at den ene katten din ikke har hatt det optimalt. Det er også flott å høre at du ser forskjellene hos kattene dine, og at du legger opp løpet deretter. Et par av våre er også av samme typen som to av dine. De foretrekker å være inne, spesielt når gradestokken kryper under 10 grader. Den ene setter ikke en tå utenfor døra tre fjerdedeler av året, den andre tusler litt rundt huset. Men det er deres valg, akkurat som dine selv har muligheten. Og der ligger cluet for min del, at de har valget, men hva de velger vet man ikke før de har fått muligheten til å oppleve begge sider ;)

Godt å høre Dessverre så er det fortsatt en del mennesker som av ulike årsaker mener at katter ikke skal kastreres. Setningen jeg uthevet kunne tolkes litt forskjellige veier, så derfor spurte jeg heller enn å anta verste mening ;)

Oi, gratulerer som bestemor 20 stykker, det er mye! For å være litt kynisk, så er det nok greit at noen ikke klarte seg. Den stakkars moren skal klare å fø på alle sammen også. Hun ene vi hadde fikk 12, og det var mer enn plenty. Det var stor forskjell på vekten etterhvert, og det var tydelig at ikke alle egentlig var ment å skulle overleve, noe de gjorde med vår hjelpemating. Rotter er jo ikke utstyrt med patter nok til så store kull, så noe vil tape i kampen om mat. Kattungemelk og babygrøt er kjekt å ha i huset ;)

Jeg håper ikke den setningen jeg har uthevet betyr at du ikke har tenkt til å kastrere katten dersom den skal være ute? Kastrering påvirker ikke jaktlysten, etter min erfaring. Har heller ikke opplevd at tidspunktet for kastrering påvirker. Jeg har hatt katter så lenge at mine første egne ble kastrert ved det som da var anbefalt alder; 1 år. Både hunner og hanner jaktet både før og etter kastrering. Alderen for anbefalt kastrering har jo sunket kraftig, og etter et mellomstadium på 7-8 mnd, blir katter her i huset når kastrert når de er 4-6 mnd. Alle de fire yngste våre, inkludert rasekatten, ble kastrert da, 3 hunner og 1 hann. Alle fire er fantastiske jegere. Litt for fantastiske, for her i huset risikerer du å få mus slengt i fanget på daglig basis, eller å bli påflydd av fugler som er tatt med hjem levende for å lære bikkje å jakte Kan også nevne stålormer, firfisler, frosker og padder, og i vinter sågar ei snømus (den var litt lei, for gud så søt den var). Jeg har jo, som sagt, en somali, som er en langhåret aby. Temperamentet skal være nokså likt mellom disse to variantene, og du finner jo også mange som er midt i mellom. Man har lov til å krysse disse to for å øke genpoolen, fordi somali er en liten rase. Krysser man aby og som, får man det som kalles aby var, kort for abyssiner variant, som er en abyssiner som er bærer av langhår, altså somali. Vår Lynx er resultat av paring mellom somali hann og aby var hunn. Moren regnes som abyssiner, men kan ikke pares med rene abyssinere. Kanskje litt utenfor spørsmålet, det der, men det var for å vise at jeg med somali kan svare på spørsmål om abyssiner Nå har jeg bare hatt han ene, så jeg kan jo ikke svare veldig generelt. Vår Lynx er annerledes enn våre andre 8, men på den andre siden, de er også forskjellige fra hverandre, så hvor mye som er rase, og hvor mye som er personlighet, det er vrient å svare på. Men aby/som går for å være veldig menneskeorienterte, og det kan jeg bekrefte i forhold til vår. Han er veldig fysisk med oss, i grunn med alle, kjente som ukjente. Han slikker alle han møter på hånden for å presentere seg, og han lar alle kose han på magen (noe de fleste katter gjerne reserverer for nær familie). Han klatrer gjerne opp på oss ute, og inne kan han være direkte innpåsliten, type man blir ikke kvitt han. Han er selvsikker og freidig, og tar seg til rette hos naboer, noe ingen av de andre gjør. Men når han er så vakker at det er til å grine av, så sjarmerer han seg greit ut av de fleste kinkige situasjoner

Jeg hørte det samme fra enkelte oppdrettere om somali, faktisk. så vi må tydeligvis har fått en eksepsjonelt rar utgave. Lynx er nemlig utmerket jeger, og serverer meg mus rett i fanget flere ganger i uka. Jeg tror at det argumentet der er litt selv-lureri. Mulig mer behagelig å overbevise seg selv om det fremfor å innse at man fratar kattene noe, hva vet jeg. Men jeg har sett nok rasekatter, også birmaer, som jakter, når de får muligheten. Sier ikke oppdrettere, også av birma, at man må leke med innekatter? Og hva er så lek for en katt, om ikke en jaktøvelse? Katter leker ikke for moro skyld, det vet du som oppdretter, det vi ser på som lek er blodig alvor for dem. Det er finspissing av teknikk. Det er heller ikke nødvendigvis slik at om katta ikke leker inne, så jakter den ikke. Sjefspusen her i huset, en stor og kølsvart gentlepus ved navn Ozzy, leker bortimot aldri, men han jakter, og er dyktig på det. Greia er den at "rasekatt" er et begrep som ikke har eksistert lenge, bevisst avl på katt har en meget kort historie. Det tar lenger tid enn det å avle bort et helt instinkt. Noen raser har jevnt over lavere jaktinstinkt. Noen individer, også blant huskatter, jakter ikke i det hele tatt, men det går mer på interesse og behov, ikke manglende instinkt, for disse ville jaktet om det måtte. Så kan man jo også spørre seg: Er det noe å skryte av dersom man har katter (tilsynelatende?) uten jaktinstinkt? Er det noe mål i seg selv? Er ikke så begeistret for tanken. Jeg liker ikke den ideen om å fjerne katter mer og mer fra utgangspunktet, til man til slutt står igjen med hunder i katteforkledning. Hvis man sier ordet "katt", vil de fleste heldigvis fortsatt tenke stikkord som "selvstendig", "musejeger", "selvsentrert" og "godt selskap på dyrets premisser". Dette er egenskaper som skiller katt fra hund, så hvorfor ikke dyrket disse, fremfor å gjøre kattene mer og mer sosialt avhengige av oss, slik hundene er? Foreslår også en voksen katt fra DB. Det er aldri godt å tippe hvordan en katt blir som voksen, for de er ikke like lette å forme som hunder. Det er heller ikke mulig å forutsi hvilke som har interessen for jakt. Så hvis man har spesifikke egenskaper man vil ha hos en katt, så må man se på "det ferdige produktet" Ekstra pluss for å gi en katt som trenger det et hjem!

Dette med do-gåing slet vi leeenge med. Selv om vi hele tiden bare har vært ute i hagen for å gå på do, så hadde vi store problemer med å få Ayla til å fokusere på det hun skulle. Alt annet var mye mer spennende, og det kunne ta opptil en halvtime å få henne til å gå på do. Vi fant kjapt ut at å gå inn igjen og vente litt ikke funka, for da lekte hun spøkelse, og klarte på merksnodige vis å gå på do inne uten å bli oppdaget. Først omtrent da hun fylte 2 år løsnet det. Omtrent som å skru på en bryter. Hun fikk partyblære, og doturene ut i hagen ble mye kortere. Hun ble rett og slett brå-moden på dette området. Hun har sier fortsatt ikke fra når hun må på do, men nå er hun veldig forutsigbar. Kun 2 tissingser inne siden april Bæsjing er en annen greie, det kommer i hytt og gevær, spesielt etter at hun begynte på et fôr med mye fiber, men siden hun aldri (bank i bordet) har vært dårlig i magen, så er alt tørt og fint, og enkelt å bare plukke opp med litt papir. Jeg synes det er flott å høre at du virker tålmodig med småtten din i forhold til det som skal ut av kroppen, at du føler dere er på god vei. For disse småtassen vi har, de modnes sent. Det har jo løsna noe hos dere allerede, og resten kommer nok etterhvert @RimfrosthuldraKoselig å "se" deg igjen, Frøydis. Har savna den kompromissløse stilen din

Jeg skjønner at du bekymrer deg for tyveri. Det var en tanke vi måtte bruke litt tid på da vi ventet vår somali. Lynx er en villfarget somali, og har dermed en meget spesiell farge (hadde jeg fått en tier for hver kommentar om den vakre fargen, hadde jeg vært gjeldsfri :P). Alle skjønner at han er rasekatt. Vi fant dog kjapt ut at den tanken måtte vi bare prøve å legge fra oss. Sjansen er så forsvinnende liten at vi rett og slett ikke kan begrense hans liv pga det. Du var forresten inne på sibirkatt i startinnlegget, og det er jo den som regnes som mest allergivennlig. Den ser dessuten ikke så rasekattaktig ut som f.eks. bengal. Den ene hittekatten vår f.eks. ser ut som hun har noe skogkatt/sibirkatt i seg. Skogkattrasene er såpass integrerte blant huskattene at mange av dem ligner veldig, og derfor tror jeg at de har lavere risiko for tyveri. Selvfølgelig sitter jeg ikke å tror at folk som har innekatter ikke gir dem det beste livet de kan. Men stikkordene i den setningen er "de kan", for jeg mener at det å være innekatt ikke er det beste livet for en katt. Punktum. (igjen, hovedregel, finnes unntak) Innekatter kan selvfølgelig ha et godt liv, men de kan, i mine øyne, aldri ha et fullverdig katteliv. Enkelte ting kan man legge til rette for, men man kan aldri dekke opp alt. Man kan aldri erstatte det å snike seg rundt i tussmørket på jakt etter mus, man kan aldri erstatte bevegelsefriheten, og man kan aldri fullt ut oppveie for tap av den selvstendigheten som er så inngrodd i katter. Kan en innekatt ha et greit liv? Ja, noen kan nok det, men ikke alle. Er det optimalt. Nei! Uten å sammenligne katt med hund for mye, så tror jeg de alle fleste her inne er ganske negative til konseptet "innehund". Altså, sånn de holder på i f.eks. USA, hvor bikkjer har dokasse inne og aldri blir tatt med på så mye som en tur rundt kvartalet. Hvis innekatt er greit, må jo dette være greit også, eller? At katter er mer selvstendige enn hunder, og har en mindre domestisert natur er opplest og vedtatt. Bare av den grunn bør jo terskelen for innekatt være høyere enn for innehund, eller hur? Når det gjelder det å bo slik til at man "må" ha katten inne, så er jeg ganske steil, må jeg innrømme. Jeg ville aldri hatt katt hvis jeg bodde sånn til. Eller, for å snu det, jeg ville aldri bodd sånn til. Da vi kjøpte hus, så valgte vi beliggenhet ut fra hva som ville være best for kattene. Vi bor i skogkanten. Her er det selvfølgelig andre farer enn i byen, men det kan vi ikke tenke på. Kattene lever glade dager, og vi nyter å se dem. De som lar katter gå for lut og kaldt vann, er undermennesker, og de kunne gjerne brenne i det ******* jeg ikke tror på. Hvordan tror du jeg har endt opp med 9 katter, når kun en av dem er rasekatt? Pga sånne ;)