Lene_S

Det stemmer nok det, ja. Og så henger det kanskje igjen litt gammel overtro når det kommer til de helt svarte. Og det er så utrolig teit. Folk ser ut til å velge katter kun etter utseendet, og så blir de sure etterpå når katta viste seg å ikke være slik de håpet. De syv jeg har nå, har forskjellige personligheter, og det er noen for enhver smak. Heldigvis blåste svogeren min i at utseendet kanskje ikke er det mest spennende (selv om hun har verdens søteste føflekk på nesa ) når jeg sa at den ene frøkna jeg har er perfekt til han, så hun blir i familien. Og hipp hurra for det, for hun er en utrolig kosete, men veldig rampete pus, med bøtter av sjarme <3

Ja, av en eller annen grunn så er svarte og svart-hvite nederst på ønskelista hos veldig mange. Jeg har jo 7 unger hjemme hos meg nå, og de er alle enten svarte (dog med noen hvite hårstrå på brystet, og den ene har noen på magen) eller svart--hvite. De fire eldste er i tillegg sky og skvetne fordi de ble fanget ute ca 4 mnd gamle, selv om de er veldig kosete alle sammen når jeg begynner å ta på dem. Da purrer de, men før jeg når helt frem, så freses det, og hoder trekker seg vekk. Du har ikke lyst til å ta en tur østover, og ta noen bilder av mine søte, små fosternurk, da? Du tar så fantastisk flotte bilder!

Men i all verden, er dette for no' dumt?!? Det er da virkelig nok å bruke som levende blinker her i landet for dem som liker den slags, om man ikke skal lage ekstra? Nei, hadde det ikke vært for at det var oktober, ville jeg trodd dette var en dårlig aprilsnarr, for dette må være noe av det mest idiotiske jeg har hørt på lang tid. Helt fullstendig høl i huet, er det. Og de som synes dette er sport og artige greier, må virkelig mangle noen cm på strategiske plasser, for snakk om patetisk form for "jakt".

Artig at eieren av parken sier at han "ikke kjenner seg igjen i MTs fremstilling av parken" når man ser bildene i artikkelen. Lurer på når han var innom parken sin sist, jeg, siden han ikke kjenner igjen dette her. Er også ganske skremt av at parken faktisk har hatt en veterinær på stedet, som visstnok nå slutter. Vedkommende burde fått inndratt lisensen sin, og anmeldt for brudd på dyrehelsepersonell-loven, som har latt dette skje. Det mangler åpenbart ikke på etiske brister der i gården.

Riktignok ikke hund, men gnagere, men jeg hadde ingen problemer med å si nei, jeg føler ikke at dette er riktig for meg og mine barn (eller noe som ligner). Hvis noen da spurte hvorfor, så sa jeg det som det var. Jeg suger i å juge, har generelt dårlig kobling mellom knollen og kjeften, og da kommer det ut. Jeg pleier dog ikke å være stygg, bruker ikke kallenavn, eller banner, så som regel så har svaret blitt noe sånt som "jeg får bare en følelse av at dette ikke er helt riktig match, uten at jeg helt klarer å sette finger'n på akkurat hvorfor. Du har ikke sagt eller gjort noe galt, bare så det er sagt, men jeg må følge følelsene mine når det kommer til barna mine." Har aldri fått noen stygge reaksjoner på den typen avslag, har vel skjedd 8-10 ganger, vil jeg tro. Kjenner meg godt igjen i den Vi kunne ikke ha hamstekull mer enn hvert annet år, for ingen var gode nok for barna våre, og det var begrensa hvor mange bur vi hadde plass til. Måtte også stoppe ned ørkisoppdrettet mye av samme grunn, i tillegg til at vi omtrent hadde metta markedet på østlandet

Mulig jeg har vært veldig heldig med Ayla, men hun er ganske grei å ha med å gjøre inne. Vel, bortsett fra at hun skal gaule på alle virkelige og innbilte lyder, og skal blande seg borti hva kattene driver med (nå er hun fulltidsansatt som bodyguard og pelssteller for diverse fosterkattunger ), men ingen av delene hadde jo blitt noe bedre av å ha en til som ble med i dragsuget. Ellers er hun flink til å være rolig, og klarer å aktivisere seg selv også, om hun synes det blir for kjedelig. Ikke alt kan eller bør løses av mer løping, kan være greit å bruke huet litt innimellom

Nå er jo dine chi's fortsatt barn, og de har dertil ekstra mye energi. De vil vokse av seg noe. Mange valper, uansett rase, er slik du beskriver, men små hunder får gjerne mer belønning for oppmerksomhetssjuken sin enn større gjør. De er jo så små, søte og skjøre, er det lett å tenke, enten man vil eller ei, omsorgsinstinktet kicker ekstra hardt inn. Cluet er det samme for som andre hunder med samme problem; du må lære dem å roe seg, og du må lære dem at oppmerksomhet kommer på dine premisser. Jeg vil tro det er normalt at hunder tar noen runder når de kommer inn. Min gjør i hvert fall det, hun spinner et par ganger rundt i sofaen, gnukker huet sitt i putene, men etter et par minutter, sover hun søtt. Hun har null problemer med å roe seg inne, og det skal være veldig interessant (les: mat) inne i bildet før hun gidder å lette på øyelokka og dilte etter. Da hun var yngre, så var jeg nøye på at vi lekte når det passet meg. Nå er det ikke noe problem å leke når hun vil, for det skjer bare en gang pr dag, på kvelden, som var da jeg pleide å ta initiativ til lek. Så nå minner hun meg på det om jeg glemmer det, og det er helt greit. Var hun tullete, og ville ha oppmerksomhet, så ignorerte jeg henne bare til hun roet seg, og så fikk hun kos og fjas. Nå er frøkna mi litt spesiell til chi å være, for hun er ikke noe glad i å ligge på fanget, det har hun aldri vært. Hun er glad i kos, og trives godt når jeg går til henne for å kose, men hun ber om kos kun når jeg sitter på gulvet, noe jeg tror hun plukket opp da hun var liten. Det var ikke noe jeg gikk inn for å lære, det bare ble sånn. Det er selvfølgelig mye enklere å lære én hund å roe seg enn to, som jazzer opp hverandre. Akkurat det vet ikke jeg hvordan du enklest løser, for jeg har bare en, men andre her har plenty erfaring med to eller flere, og har sikkert masse gode tips til deg. Det eneste jeg vil minne deg på er dette med mentalstimuli, som jeg skrev om til deg en gang tidligere. Det du kan prøve på er å avslutte turene med et godbitsøk i hagen før dere går inn. Bare hiv noen små godbiter (husk at magene deres er bittesmå, så 3 mm i diameter er godbit mer enn stor nok) vilkårlig rundt i gresset, og send dem ut på jakt. Så får de brukt huene litt før dere går inn, og kanskje det hjelper litt på energinivået også.

Legger til: 4) Selvinnsikt er kun for spesielt interesserte ---- Kom på den artige telefonen jeg fikk en gang vi hadde hamsterkull. "Halla, er du du som selger sånne hamster-marsvin-greier?" Ha det bra!

Jeg forklarte i klare ordlag at dyrs kroppdeler lar man pent sitte der de sitter, og så pekte jeg på døra Eieren av butikken er heldigvis ikke av den typen som mener at kunder alltid har rett, og vi fikk lov å reagerer deretter. Jeg ga ganske tydelig uttrykk for hva jeg mente om han som skulle ha hamster som bare kunne bo en fraktboks (bur er dyre, må vite), og spise kjøtt- og potetrester (mat er også dyrt i lengden). Da sa jeg rett ut at "vi selger ikke dyr til dyreplagere i denne butikken", og ble belønnet med et bukk fra sjefen, som viste mannen hvor døra befant seg.

Ikke akkurat hund, da, men likevel. Jeg drev med oppdrett av ørkenrotter for en god del år siden, og jobbet samtidig i den lokale dyrebutikken. Hadde derfor et par ørkiser i et akvarium på disken, for å hjelpe til i jakten på nye hjem til ungene vi fikk. En dag kom det to jenter, kan tenkte meg ca 18 år gamle, og blonde De stopper og titter på ørkisene mine, og så sier den ene: Åh, næmmen, så søte! Da svarer den andre: Ja, sånne vil jeg ha, men jeg liker ikke halen, så den må jeg klippe av Sorry, frøken, ørkenrottene blir, med hale, og du går din vei.

Herrefred, jeg husker du tjaste og maste om den chihuahuaen i laaang tid før du endelig fikk Leah

Hvorfor ikke? Noen med litt tyngde bør ta den første saken om avlsparagrafen, og da er de like gode som noen. Kan liksom ikke helt se for meg noen andre som tør utfordre den, selv om de heller ikke har turt hittil. De har dog vært flinke til å anmelde dyreplaging, og stått på for å få sakene videre fra etterforskning. Og bare fordi Noah kan være litt vel fanatiske på enkelte ting, så betyr ikke det at de ikke har noen gode poenger, eller gode metoder, på andre ting. Fakkeltogene mot pelsdyravl er f.eks. et fantastisk arrangement, eller mener du at det også er for ekstremt? De er tross alt ikke ALF/DFF, da snakker vi ekstremister.

Wow! De tallene var skremmende, spesielt med tanke at det faktisk er KC sine egne tall. Da er det i hvert fall ikke mulig å beskylde noen for å manipulere tallene til å se verre ut enn det er. Og det får meg til å lure på hvordan alle de som tilhører den bittelille prosentandelen som puster normalt, har eiere som er aktive på hundesonen. Så vidt jeg kan huske, så er det knapt en eneste eier av flatsnuta hund som har innrømmet at hunden deres ikke puster normalt. Tvert i mot bedyrer alle som en at de har en frisk og normaltpustende utgave. Merkelige greier, altså. Lurer på sannsynlighetsprosenten er for at akkurat det skulle skje, at alle endte opp her, liksom. Ellers så liker jeg planen fra artikkelen. Jeg skulle ønske vi fikk både NKK, raseklubbene og myndighetene med på det samme her. Og så ønsker jeg meg så veldig gjerne at en eller annen, f.eks. NOAH, hadde utfordret avlsparagrafen i rettssystemet. Den loven er alt for gammel til å ha stått ubrukt, det er jammen på tide noen tar tak i det fremfor bare å preike. Jeg hadde med glede støttet et sånt initiativ økonomisk.

Farge kan, for meg, være både ubetydelig og betydelig. Altså, på noen dyr spiller det en rolle, og på andre ikke i det hele tatt. Da jeg skulle ha Ayla, så blåste jeg i fargen. Jeg tok den fargen hun hadde, som er gul med hvitt, og er fornøyd med det. Da jeg skulle kjøpe somali, så ønsket jeg meg egentlig mest fawn eller sorrel, men i hvertfall i villfarget-spektert fremfor det blå, som er den andre fargekatergorien hos somali. Det ble vanlig villfarget, og han har vært heldig med fargen, den er dyp og gjennomgående. Rett og slett vakker og unik. Min neste hund blir mest sannsynlig en FL. Og der vil jeg helst ha brun med lyse tegninger eller viltfarget, men de fleste er flotte. Er bare ikke spesielt glad i de sorte, med eller uten tegninger, så det vil jeg helt unngå. Aller helst vil jeg ha en liten, lodden ulv

Jeg hadde tidligere massevis av fordommer mot småhunder, men har virkelig sett fordelene med å ha noe smått. Man får så mye frihet i forhold til samfunnet, bikkja blir jo tilgitt alt, for hun er bare så liten og sjarmerende. Og så er det jo veldig praktisk å kunne flytte henne enkelt og greit om det er nødvendig, samt å kunne bære henne om hun skulle bli skadet. Så på den måten like jeg å ha liten hund. Men egentlig foretrekker jeg større hunder. Ville nok ikke hatt en gigantisk greie, men en amstaff eller rottis hadde vært ålreit om det ikke var for det enorme sosiale ansvaret (og ulovligheten da, men sånt ser vi bort fra i denne tråden, antar jeg). Liker egentlig masse pels, men er ikke glad i pelsstell, så en langhåra, tenker ala finsk lapphund-pels, rottweiler med selvrensende pels.

Haha Vel, kona har slitt med hundefobi i alle år, så jeg måtte utsette hundeplanene mine lenge. Minigris var vi begge enige om, selv om det var mest mitt ønske. Men ja, jeg vet en gris hyler som om den har blitt stukket for den minste lille ting, har hørt det live, men jeg er så vant til dyrelyder at det vil nok ikke plage meg så veldig. Ja, jeg ønsker meg fortsatt minigris, men jeg vet ikke når det evt blir. Planen er å lage et lite grisehus med utegård. Purka skal selvfølgelig får være inne, men jeg mener at den helt sikkert vil trives godt med å være mye ute på dagtid, og rulle i søla, grave med trynet og kose seg i sola. Er jo det som er naturlig for dem. Jeg garanterer at om og når det blir minigris, så blir det veldig gjennomtenkt og undersøkt. Jeg vil ikke ha en minigris som plutselig er 100 kg og halvt villsvin, så jeg skal velge både oppdretter og foreldredyr med omhu. Jeg ønsker meg jo så mye rart når det kommer til dyr. Skulle veldig gjerne ha hatt ei ku også, skotsk høylandsfe. De er så søte, og veldig artige. Men jeg er litt usikker på om naboene ville sette like stor pris på det som meg Jeg ser at jeg egentlig burde bodd på småbruk...

Også har man jo denne her: Som visstnok var en big deal da den kom Nei, kunst er det mest subjektive som finnes på denne kloden. Jeg har i mange år lurt på, og lurer ennå, hvorfor den solsikkekvasten til van Gogh er så himla mye bedre enn alle andre blomsterkvaster folk maler. Hvorfor er akkurat den verdt 100 millioner, liksom? Eller Jakob Weidemann? Det meste av smøreriene hans kan jo en gjennomsnittlig barnehageunge lage like bra? Ikke for det, jeg liker Weidemann, jeg. Har til og med et litografi av han, vunnet i et lotteri. For ei uke siden vant jeg forresten et klovnelitografi av Marianne Aulie, også, personlig levert til lotteriet vi hadde i Moss og Omegn Dyrebeskyttelse. Signert, og greier Jeg blåser i hva såkalte forståsegpåere mener er pent å se på, jeg liker det jeg liker, og blåser i hvem som har malt det. Jeg liker godt de to bildene jeg har som er laget av berømte folk, men jeg liker like godt, om ikke bedre, det jeg har av en helt ukjent kunstner. Dama til hun som har malt det sto på kjøpesenteret i Drøbak for å selge kunstverkene, og et av bildene smalt rett i magen på meg. Dessverre hadde jeg ikke råd til å betale 3000,- for bildet. Salgsdama så hvor forelska jeg ble, så hun ringte dama si, og de ble enige om at jeg kunne få det til halv pris. En telefon til mormor senere, gikk jeg derfra med bildet i hånda. Nå henger det over peisen, og jeg elsker det fortsatt <3

Haha Og så kan man bytte ut "...muslimen" med "...kristen", så passer det akkurat like bra

*rekke opp hånda* Naboen fikk seg chihuahua. Jeg syntes at chihuahuaer var noe herk, masete små gneldrerotter uten oppdragelse. Men naboens lille nurk var nå veeeldig søt, da. Og så søt var han, at han, når han ble noen uker eldre, begynte å rusle over til oss for litt kos og oppmerksomhet. Så skulle naboene på 3 ukers ferie, og spurte om jeg hadde lyst til på passe småtten. Vel, duh! 3 uker gikk, og naboen måtte omtrent bruke brekkjern for å få løsna bikkja si fra armene mine. Dæven, så deppa jeg var den kvelden. Dagen etter prata jeg med matmor, og spurte, veeeldig tilfeldig, hvilke oppdretter han kom fra. Fikk navn og telefonnr. Gikk hjem, og sjekket på finn. Mirakler og alle mirakler, der lå det to tisper ute fra samme oppdretter. Hadde egentlig ikke nok penger, men ringte mammabanken, som sa ja til å låne meg det jeg trengte. Så ringte jeg kona på jobben. Hun hadde sette dette komme, og hadde allerede tenkt seg om. Jo, voff kunne vi kjøpe, på den betingelsen at jeg utsatte kjøp av minigris, som var planlagt til året etter. No problem! Deretter ringte jeg oppdretter, og 2 dager senere sov Ayla ved siden av meg om natta. Fornuftig og gjennomtenkt? Jøss da, mangler ikke på det her i huset

Jeg også tror at visuelle inntrykk setter sterkere spor, både på godt og vondt. Og svarene fra mange i denne tråden viser jo nettopp det. For hva slags inntrykk og konsekvensene av inntrykkene varierer fra person til person. Noen, som meg (og deg?) blir motiverte, mens andre, mer følsomme personer, tar det veldig innover seg (og mange fine gråsoner i mellom). Ingen av delene er gale, begge er like naturlige og menneskelige. Jeg tipper at de mer følsomme menneskene trenger mindre input for å hisse seg opp og ville gjøre noe, enn oss mer hardhuda, hvis sterkere krutt gjerne må til for å trenge gjennom. Og dette bør vi tenkte på når vi vil dele noe. Det er like viktig å få med en god beskrivelse som selve videoen /bildene, slik at alle kan finne sin motivator; ord eller bilder. Så dersom jeg fremover skulle finne på å dele noe som helst av slike ting, ville jeg lagt inn en overskrift og beskrivelse av hva filmen / bildene viser. Tekst kommer jo over bilder og videoer på FB, så det ville også fungert som en advarsel. Så kunne folk selv velge hvor langt de ville gå. Samme her. Jeg oppdager hver gang at jeg ikke er så pasifistisk som jeg tror jeg er. Siden det oftest er mannfolk som bedriver slik aktivitet, så er det gjerne én spesiell kroppsdel som er gjenganger i disse fantasiene Egentlig er jeg mer tilhenger at skreddersydd straff. Bøter og betinget fengsel hjelper ingen, de burde i stedet gjøre opp for seg med å gjøre noe godt for dyr, som å jobbe med å redde katter, trene blindehunder, eller rehabilitere dyr som har vært utsatt for slike som dem. Men jeg skal innrømme at litt øye-for-øye hadde gitt meg enorm tilfredsstillelse i sånne saker.

Jeg deler opp verden i meg selv og andre i sånne saker. Jeg mener at jeg selv på generelt grunnlag ikke får lov til å la være å se ting som er ubehagelige. Jeg blir opprørt, men ikke sånn at det ødelegger for meg. Jeg blir sint, gjett om, og får vondt inni meg, men det motiverer fremfor å gi meg søvnvansker og andre problemer. I tillegg har jeg fått øynene opp for en del saker gjennom slike videoer. Så siden det påvirker meg på en, vel, misforstå rett, en positiv måte i form av motivasjon, så føler jeg ikke at jeg har rett til å la være. Jeg trenger dog ikke å se hele videoer nødvendigvis, det holder med å få et inntrykk som regel. Når det kommer til andre, så føler jeg at de må ta egne valg i forhold til egen samvittighet og psyke. Det er ikke verken min jobb eller min rett å påtvinge noen noe som helst. Derfor deler jeg aldri slike videoer på FB. Det nærmeste jeg kommer er å dele linker til underskriftskampanjer ala mot hundetorturfestivaler i Kina (kommer fanker'n ikke på hva dritten heter) og lignende, men da er det jo lite eller ikke noe grafisk materiale.

Var vel nettopp derfor spørmålet om du hadde sitert feil innlegg kom, tenker jeg

Løsningen er uansett ikke å tvinge enda en art til mindre frihet

Som skrevet, til @QUEST sitt forsvar, så misforsto også jeg, og trodde du hadde sitert feil. Har du tenkt til å beskylde meg også for å leke "jeg forstår ikke hva du mener"-leken?

Ikke alle passer på eggene, nei. Skilpadder er jo videns kjente for sitt løp mot havet når de klekkes. Ikke et foreldredyr i sikte. Mor la eggene, og forlot åstedet. Det samme gjelder enkelte andre arter. Ser du den røde tråden her? Det er mange ulike strategier, og ingen regel gjelder alle. Få gjelder i grunn et flertall Det var nettopp derfor jeg skrev at jeg både er glad i, og respekter, dyr. Igjen, så er det individuelle forskjeller når det kommer til hva som er lik manglende respekt. Jeg regner med at du ikke lar bikkja løpe fritt ute døgnet rundt? Altså sperrer du den inne og fratar den friheten. Det samme gjør jeg, og de aller fleste hundeeiere. Men vi respekter dem like fullt. Det regner jeg med at du også gjør. Bur i 16 timer? Vel, de er nok glad i hunden sin, det er jeg ikke i tvil om, men de mangler kunnskaper, er late, og / eller har misforstått et eller annet. Alt dyrehold er egoismebasert interesse, og med unntak av utekatter, så går det ut over friheten til dyrene. Det er jeg helt enig i. Mennesker er det verste som har skjedd denne kloden, og for min del, kunne vi godt dødd ut. Jeg har gjort min del, jeg har ikke formert meg, og nå nærmer jeg meg for gammel, også. I tillegg må det skje et stort medisinsk mirakel om jeg brått skulle blitt gravid. Jeg tror dog du har misforstått intensjonen bak argumentasjonen min. Jeg har overhodet ikke prøvd å bevise eller påstå at dyr er fæle på noen som helst slags måte. Det er de så avgjort ikke. Men de er mer praktisk anlagt enn oss, og styres hovedsaklig av instinkter. Det er ikke ment som kritikk av dyrene, tvert i mot. Vi mennesker styres av følelser på godt og vondt, og alt for mye vondt. Vi skulle vært mer lik dyrene. Dyr er ærlige, de spiller ikke spill med omgivelsene, eller har baktanker med det de gjør. De er ikke ondskapsfulle, nettopp fordi de ikke styres av følelser. Empati fører til samvittighet, og dermed en sans for rett og galt. Hadde dyr hatt empati, så hadde folka som hevder at ulver er onde lystmordere hatt rett. Men det har de ikke, for ulvene har ikke noe forhold til rett og galt. Da hadde de sultet ihjel, og det samme hadde alle andre rovdyr. De kan dog ha instinktstyrt omsorg med avkom eller hverandre, men det handler i bunn og grunn om at det enten fører slekta videre, eller man beholder familien, som igjen betyr større sikkerhet. Det er egoisme styrt av overlevelsesinstinkt som råder. Når det er sagt, så har jeg den grunnleggende tro at også mennesker i bunn og grunn styres av egoisme. Basically så gjør vi det vi får noe igjen for, og unngår det som fører til ubehag. Alt vi gjør bunner i en av disse to alternativene. Jeg har ennå til gode å se, høre eller lese om en ekte uselvisk handling, jeg tror ikke de finnes.