Lene_S

Det har ingenting for seg, det vil bare jage henne opp mer, og nesten gang vil hun prøve å være enda kjappere, for å komme deg i forkjøpet. Det vil bare bli en uendelig spiral av tull som alle, både hund, katt og du vil lide for. Hun lærer ingenting annet enn at hun må være sleipere og kjappere av dette, og evt at du også er skummel. Hun lærer ingenting om valpen. Tvang fungerer aldri på katter, og de har heller ikke den samme innstilling som hunder har når det gjelder å innordne seg en flokk, så du vil aldri få underkastelse fra en katt ved bruk av tvang og straff. Det beste du kan oppnå er en katt som unngår deg så godt som mulig. Det hun heller må lære er at hunden ikke er noe trussel mot henne, og det må gjøres gradvis, som jeg beskrev over her.

Et veldig godt innlegg. Og det gjorde meg oppmerksom på en ting jeg ikke har tenk på i denne forbindelsen; dette med antibiotikaresistens. Men det er jo bare en av flere grunner til at drift å liten skala er å foretrekke. Jeg er forøvrig ikke blant dem som mener at sauebønder ikke bryr seg om dyra sine, eller støtter drittslenging i kommentarfelt. Dette handler om en sak, ikke personer, selv om mange tar det personlig. Forsåvidt også jeg, da det som skjer med naturen ER personlig for oss alle. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg så sliter jeg litt med medfølelse for bønder etter ulven på julemelka, og diverse andre uttalelser. Det er mye skurr på begge sider, og jeg mener helt ærlig at bønder som mener at en "skadd ulv er en god ulv", kaller ulver for lystmordere eller sammenligner de med IS, er bønder som mangler den nødvendig kunnskapen og respekten for dyr jeg mener må være til stede for å holde dyr, og spesielt leve av dem. Sauedrift basert på utmarksbeite er fullstendig avhengig av at naturen fungerer som den skal. Det blir ikke noe for sauen å beite på om ikke økosystemets hjul går rundt. De hjulene er avhengige av veldig mange arter, både planter og dyr, og rovdyrene er en del av dette. Sauene er jo ikke de eneste som ønsker å spise planter, ville dyr lever av det samme, og blir det for mange av disse dyrene, blir beiteområdene snauspiste, og til slutt golde. Det er her rovdyrene kommer inn, de holder de ville planteeterne nede i antall, slik at naturen rekker å fornye seg. Dette er et samspill jeg mener en bonde med dyr på beite må forstå, respektere og akseptere. Jegere vil helst holde de ville planteeterne nede i antall selv, uten innblanding av rovdyr. Problemet med dette er at jegere ikke har kunnskaper, eller instinkter, om hvordan dette gjøres på best mulig måte. Det er ikke deres skyld, vi mennesker er bare ikke riktig utstyrte for sånt arbeid. Naturen fungerer best uten vår innblanding, det er et faktum alle, om enn motvillig, må være enig i. Men vår innblanding er ikke til å unngå slik vi lever i dag, og vi må derfor rette opp mye vi jevnlig dytter ut av balanse. Men hvorfor må vi insistere på å rette opp noe som egentlig ikke er feil? Noe som naturen selv har en metode for å rydde opp i, og det på en bedre måte enn vi er i stand til? Rovdyr fremmer bedre byttedyr, det gjør ikke vi. Rovdyr fjerner syke dyr, slik at smitte begrenses. På samme måte som at dyr vet hvilken partner som vi gi de sterkeste ungene bedre enn vi gjør, så vet rovdyra hvilke byttedyr den skal ta, og frem for alt ikke ta, for å sikre videre tilgang på mat. Den har ingen interesse av å ta sterke dyr, eller å fjerne en hel flokk, da det vil stoppe mattilgangen dens på sikt. Vi mennesker tar ingen slike hensyn, vi er ikke i stand til å forstå hvilke dyr som er riktig eller feil å fjerne. Spesielt ikke på den måten forvaltningen er satt opp i dag, hvor beslutningene om hvilke dyr som tas innenfor et område hovedsaklig avgjøres av hva man først treffer. Hvorvidt det er meningen det skal være sånn, jeg vet ikke, men i og med at både bikkjer, andre jegere og til og med traktorer blir skutt, så er det åpenbart at et mulig bytte ikke studeres veldig nøye. Og jegerne er vel sikkert ikke så interesserte i å bruke kvota si på å skyte skralle dyr, de som burde tas ut, om noen. Problemet jeg har med denne panikkjakta som nå foregår (og her spør jeg deg direkte, Pringlen, støtter du den?), er at den ikke tar hensyn til det store bildet. Ut fra et økologisk ståsted er den fullstendig ulogisk. Og den vil kun føre til mer lidelse for spesielt byttedyr, men også beitedyr, er jeg redd, i fremtiden. Eksperter over hele fjøla har uttalt seg om dette, og frarådet dette uttaket på 75% av den norske ulvebestanden, nettopp fordi det påvirker så mye mer enn bare ulv, sau og elg. Det finnes arter som lever av det ulven legger igjen, eller det ulven bæsjer ut. De vil få problemer med å overleve. Planter får næring av avføringen, den næringen vil forsvinne. Større byttedyrbestander øker smittepress (som dama i innlegget også er inne på, det gjelder ikke bare i sauenæringa). Større bestander fører til en unaturlig snauspising, som gjør at små pattedyr mister sine livsgrunnlag, og planter mister sin beskyttelse. Løsningen på dette er ikke å la folk fly i skauen hele året med skytevåpen for å "forvalte" byttedyrene, noe som vil være nødvendig for å bøte på skadene. Hvis frykt er et reelt argument noe sted, så er det her. Jeg stoler langt mindre på jegere med våpen enn på rovdyrene, for hvert eneste år skjer det ulykker. Det som er mest irriterende i hele denne diskusjonen, spesielt på FB og andre kommentarfelt, er alle dem som kun bidrar med drittslenging. Og det gjelder begge veier. Hat mot ulv, ønsker om at den skal lide, latterliggjøring av oss som ønsker ulven her, navnekalling og annet snusk har ingenting for seg. Likens er det meningsløst å slenge dritt etter bønder, beskylde dem for dyremishandling uten berettigelse (dessverre driver noen bønder med sånt, akkurat som andre dyreeiere, men det har ingenting med ulvesaken å gjøre), drapstrusler og det som verre. Det største problemet med disse trollene er at de gjør det vanskelig å vite hvem som egentlig mener hva, og hvorfor. Meninger lagt ut av disse skrullingene av den andre siden tillagt hele motstandsgruppen. Så baller det på seg, og til slutt blir alle på motstandersiden fanatiske ekstremister med selvmordsbomber på innerlomma. Tror man. Alt det som faktisk er både viktig og relevant forsvinner, det blir ignorert kun basert på hvem det kommer fra, og informasjonen blir avfeid som fanatisme. Hele debatten hadde nok være mindre uten alle de som hauser opp på den måten, og jeg innrømmer at jeg selv er skyldig i å bli mer firkanta i mine meninger når jeg får slengt beskyldninger etter meg. Det inkluderer ting som har blitt skrevet her på forumet, og vi alle kunne ha hatt godt av å vise hverandre litt mer respekt. Ikke anta at de man debatterer mot her er like de som slenger med leppa på Facebook. Alle fortjener faktisk å bli møtt med et blikk som ikke er farget sort av andre menneskers hodeløse uttalelser, type "jeg gidder ikke å diskutere med deg, for alle på din side er så teite, og sier bare ditt eller datt". Sånn, da har jeg filosofert meg ferdig for i kveld

Altså, du bruker fornuften. Samme gjør jeg. Og jeg innser at naturen ikke er min, den er noe jeg kan bruke, men jeg må dele den med andre, også ville dyr, som strengt tatt har førsteretten (jfr. f.eks. båndtvang i yngletiden osv.). Det er jeg som må jenke meg og innrette meg, jeg kan ikke forvente at de ville dyrene skal rette seg etter mine behov. https://www.ostlendingen.no/nyheter/rovdyr/over-tusen-personer-deltok-i-fakkeltog-for-ulvetatte-hunder/s/5-69-144655 Det er klart at aksepten av en død hund vil varierer etter årsak, men nå spesifiserte jeg drepte hunder, som jeg definerer annerledes enn hunder som blir avlivet, selv om de også strengt tatt blir tatt livet av. Og da mener jeg fortsatt at det ikke er noen forskjell på hvor tragisk det er om hunden blir drept av bil eller ulv, skutt av jeger eller bitt i hjel av en av sine egne. Det kommer like brått på, og blir like voldsomt uansett. Pippin har flere ganger i denne tråden uttrykt bekymring for sauene på beite, innlegg jeg har likt hele veien. Jeg er ikke de minste begeistret for at sauer lider, jeg heller, men jeg kan dessverre ikke kjempe alles kamp. Selv om jeg ikke skriver i det lange, vide og brede om det, så betyr det ikke at jeg ikke bryr meg, eller gir blanke i hvordan sauer har det. Men jeg innrømmer helt uten problemer at sympatien med sauebønder skrumper raskt. Jeg vet det er dårlig gjort, og jeg prøver å ikke trekke alle under en kam, for jeg vet det er mange av dem også som ville ha beholdt ulven slik den var for ei uke siden, men saker som melkekartongen gjør at jeg sliter litt med å mønstre opp den helt store medfølelsen. Sauene, derimot, har helt klart rett på det samme vernet som ulven har. Forskjellen er at mennesker har ansvaret for sauen, mens ulven styrer seg selv. Jeg er helt enig med deg i at storgårder ikke er verdens smarteste idé. Faktisk helt høl i huet. Og jeg tropper gjerne opp på demonstrasjon for det, også. Ja, sauer på beite skader seg, dør og lider. Litt kynisk sagt, så er det sånn det er å være i naturen. Når vi mennesker plasserer dyr i naturen, så gjøres det med den forståelsen at det innebærer en viss risiko. Det er en brutal verden. Sauen er ikke i en sånn særstilling at naturen vil innrette seg etter den.. Dyr i naturen dør. Sånn er det bare, og det skilles ikke på ville og tamme dyr. Det er den samme risikoen jeg tar når jeg slipper kattene mine ut. Jeg tar et valg hvor jeg mener deres behov for naturlig utfoldelse oppveier risikoen, akkurat som saueeiere gjør når de slipper sauer ut på beite. Men tar man først det valget, så får man jo også både leve med og akseptere de konsekvensene det kan medføre. Man kan ikke akseptere risikoen bare frem til det faktisk skjer noe, og så gjøre helomvending. Eller, man kan jo det, men da har man ikke forstått hva man risikerte i utgangspunktet. Når det gjelder overskuddslager og alt rundt det, så kan jeg dessverre ikke nok til å ville påstå noe fra eller til. Men på generell basis vil jeg jo si at både sauenæringa og resten av landbruket har en jobb å gjøre på mange plan Det går begge veier. Bjørn, gaupe og jerv blir ikke utsatt for det samme hatet som ulven gjør. I tillegg er ulvens situasjon mer prekær enn de andre tre sine. Derfor er den i fokus som den er akkurat nå. For min del er det ikke verre med forvaltning av ulvene enn de andre rovdyrene. Jeg ser ingen grunn til at noen av dem trenger å forvaltes på det nåværende tidspunktet, da de alle er så fåtallige at de mest av alt har behov for å bygge seg opp etter hysterijakt i lang tid. Dessverre så er det offentlige Norges svar mer hysterijakt på ulv. For det som foregår nå kan ikke kalles noe annet. Det plaffes ned uten kritisk sans, et antall som gjør at en ikke bærekraftig bestand i praksis blir utryddet. En art som norsk lov definerer som totalfredet. Det er provoserende at staten kan bryte egne lover etter etter forgodtbefinnende, etter press og mas fra en lite mindretall (kilde: tidligere postet statistikk fra NINA), uten å ta hensyn til det store flertallet. Og så er de freidige nok til å kalle det "balanse" (selv hørt fra Bent Høie på mandagens demonstrasjon på Jeløya, kan høres på NOAHs FB-side på videoen fra arrangementet, hvis jeg ikke er troverdig nok)(disclaimer: jeg er ikke medlem av NOAH, kommer heller ikke til å bli det, er langt fra alt jeg støtter dem i). Det er ikke lenger snakk om kompromiss, om det noen gang var det. Norge er et så stort land at det ikke bør være noe problem å ha både tryggere sauebeiter og en bærekraftig ulvebestand. Langt tettere befolka land enn vårt klarer det, og de gjør narr av oss som nasjon som et dyrefiendtlig land. Er det et slikt rykte vi vil ha? Var det ikke ille nok med hval- og selfangst, liksom? Ulven har den sterkeste motstanden mot seg, og derfor får den også det sterkeste forsvaret. Det er jo logisk. Hadde gaupa blitt utsatt for det samme, hadde det vært gaupe folk limte på profilbildene sine. Dette er atferder få, om noen, har problemer med at ulv driver med, heller, så de er i så måte ikke relevante. Det jeg siktet til var at hunder knerter f.eks. ei høne (noe Ayla faktisk gjorde, uten at verken vi eller høneeier så den komme), som er det som er sammenlignbart med de folk klager over med ulven. De gangene slike ting har kommet opp på forumet her, så har folk fått beskjed om at de må innse at de har et rovdyr i båndet, og klarer de ikke å akseptere det, og innrette seg etter det, så får de kjøpe Ikeahund (Ayla har forøvrig fått innskrenka rettigheter etter hønedrapet). Da burde det vel ikke være veldig lang vei til forstå og akseptere at ulven også er et rovdyr, og dermed kan komme til å knerte noen dyr. I motsetning til hunder, så får ikke de maten servert. Og at sauer er et enkelt måltid for et rovdyr, burde også være forståelig. Jeg sier ikke at noen må like det, for all del, mislik det til kuene kommer hjem og litt til, for min del. Synes ikke det er spesielt hyggelig, jeg heller, men vi må forstå at det er sånn. Og frem for alt, at det er mennesker som gjør at det blir sånn, verken ulv eller sau. Har ikke menneskebarn, men mine pelsbarn er ute i naturen hver eneste dag, og lever med den risikoen. Det er jo ingen som sier at du skal sende ungen din ut for å prøve å rappe maten fra en ulveflokk, men det er vel mange barn hver dag til rådighet for ulven, uten å vite det, og uten at de har blitt tatt, så jeg tror ikke jeg hadde bekymret meg så mye. Tror jeg. Vi har, som tidligere nevnt, ulver som bruker området rundt her innimellom. Vi aner ikke når de er her, eller hvor ofte. Men ingen holder unga innendørs her, og ulvene har ikke rørt de ungene de evt. har har anledning til å snuse på. Nå bor jeg allerede med rovdyr i nærheten, og det plager meg ikke. Er mye annet jeg er langt mer engstelig for. Det er jo ikke en "påstand fra enkelte". Det har ikke vært et eneste dokumentert tilfelle av ulv som har drept menneske i Skandinavia på 130 år, over 200 for Norge. I Europa med Russland har det de siste 50 årene blitt drept 17 mennesker av ulv, over halvparten av ulver med rabies, en sykdom vi ikke har. På verdensbasis står rabide ulver for hovedvekten av angrep på folk. Altså, sjansen for at noe skal skje er så pitteliten at det er langt farligere ting man kan og bør bruke energi på å bekymre seg om Nå er det jo selvsagt sånn at ulver tross alt er dyr, og i ekstreme tilfeller så kan de også angripe folk. Så klart kan de det. Men siden sjansen for å bli angrepet av ulv her i landet er forsvinnende liten i utgangspunktet, kan man bortimot fjerne alle muligheter ved å ikke sette dyret i i situasjon der den ikke har andre muligheter. Det skjønner nok de fleste av oss. Spørsmålet blir jo hvordan man håndtere det. Å leve er jo en risiko. Man kan senke risikoen noe ved å ta noen forholdsregler, men man kan ikke fjerne alt som er enten skummelt eller ubehagelig, som f.eks. gale bussjåfører som mener bremsepedalen er til pynt. Jeg siterer et av mine forbilder Ingvard Wilhelmsen (fritt etter hukommelsen): Ingen vet hva de skal dø av, men mest sannsynlig er det ikke det man bekymrer seg mest for

Det er helt legitimt å være redd for bikkjene, det er vi vel alle sammen, tror jeg. Jeg er redd for at Ayla skal bli påkjørt, eller tatt av en løs og hundeaggressiv sværing. Begge deler er jo langt mer sannsynlig enn at hun blir tatt av ulv, selv i skoger med fastboende ulv (altså, ikke påkjørsel i skauen, men du skjønner sikkert hva jeg mener). Jeg tenker slik: Det er veldig lite jeg får gjort med ytre faktorer. Jeg får ikke hindret biler i å kjøre, og jeg får ikke hindret idioter fra å slippe kjøterne sine (eller hindret uhellsrømninger). Jeg får heller ikke gjort noe med at ville dyr lever sine liv, jeg deiser stadig over ulike dyr i skogene rundt her. Dette er fakta, ikke sant, du er med på det? Så da har jeg to valg. Jeg kan gå tur med hunden som om verden var slik jeg ønsket, ta sjansen på at ingenting vil skje, og eventuelt sutre over det etterpå om noe skulle gå galt. Eller jeg kan akseptere at verden ikke innretter seg etter mine ønsker og behov, og innrette meg og min hund for å øke sjansene for at hun ikke blir skadelidende. Jeg har valgt det siste. Likevel går Ayla løs der det er forsvarlig, altså sjansen for at noe skal skje minimal. Men dessverre så er det ikke alt jeg kan forhindre, uansett hva jeg gjør, så risikoen er der uansett. Det jeg ikke forstår, er hvorfor det er mer (evt mindre) tragisk om en hund blir drept av ulv enn f.eks. en annen hund. Eller bil. Ingen lager fakkeltog for hunder som dør i trafikken, ingen starter drapskampanjer og ønsker alle hunder drept og partert når en hund dreper en annen. Men for eieren av de døde hundene, er det akkurat like vondt, og jeg synes det er noget nedlatende mot andre døde hunder å opphøye ulvedrepte hunder til helgener, noen noen martyrer, som om de var mer verdt. Når Ayla en gang kommer til å dø, så kommer det til å gjøre forbaska vondt uansett hva hun dør av. Det eneste som potensielt kan gjøre det verre, er skyldfølelse over at jeg kunne ha forhindret det, og jeg tror det er der skjelettet ligger i denne martyropphøyingen, Men det er selvfølgelig mer behagelig å legge skylden på et dyr enn å innse at man gjorde et dumt valg selv. Her på hundesonen er man veldig flink til å forsvare hunder når de oppfører seg som dyr, mens ulver visstnok ikke skal få oppføre seg som de dyrene de er. Jeg sier ikke at det gjelder deg, for det har jeg ikke fått inntrykk av, men jeg blir stadig overrasket over at folk klarer å skape et sånt skille mellom hund og ulv. Vi hundeeiere burde jo være de med størst respekt og forståelse for ulven, vi lever tross alt med deres slektninger hver dag. Så at hundeeiere viser så lite forståelse for at et dyr oppfører seg som et dyr, så er det ulogisk i mitt hodet. Hadde diskusjonen dreid seg om hunder, så hadde det ikke blitt noen diskusjon her på forumet, annet enn at de som krevde drap hadde blitt bedt om å bytte til Ikeahund. Tydeligvis var det jo det. Riktig formulering hadde vært å erstattet "den" med "bilen". Men journalister er ikke kjent for å være gode i setningsoppbygging Da misset du tydeligvis spots vakre innlegg til meg, som kalte meg psykotisk. Det er debatteknikken sin, det

Ah, klønete formulering, må jeg si da. Men jeg vet ikke, hunder løper jo etter biler, tilsynelatende uten mål og mening, så hva som gir mening for en ulv, skal ikke jeg uttale meg om

Oi, barnekortet. Hvorfor er det greit når det kommer til ulv, som beviselig ikke har hilst på så mye som én eneste unge siden tipptipptipptipptippp...forferdrene tråkket rundt her? Hadde det vært snakk om hund, så hadde hele Sonen reist seg i harnisk, for det er da vitterlig forskjell på barn og byttedyr, ikke sant? Men hunder skader unger støtt, selv om de tross alt lever sammen med oss, og burde vite forskjellen bedre enn noen. Ulven, som ikke kjenner oss i det hele tatt, vet faktisk forskjellen, ref tidligere nevnte historikk, men likevel mener hundeeiere at det er helt legitimt å trekke frem barnekortet for ulven. Det er i beste fall uvitenhet, men jeg mistenker at det er et kalkulert forsøk på å spre irrasjonell frykt (for ja, frykten er fortsatt irrasjonell selv om ulven er rundt huset, den har fortsatt ikke skadet folk. Selvfølgelig, med mindre det man frykter er at ulven setter spor på plenen, uten at jeg kan se hvilken skade det kan gjøre. Akkurat som med f.eks. hunder, så regner frykt som irrasjonell dersom frykten oppstår kun ved nærvær). Næh?!? Tenk det, da! Ulven oppfører seg som om den var et dyr. Det kan vi selvfølgelig ikke ha noe av, at dyr oppfører seg som dyr. Nei, nå ser jeg lyset, skyt det ASAP!

Hva slags rase er katten (siden hun har hatt kull, mener jeg)? Noen raser er mer eller mindre disponerte for ulik atferd, inkludert territorialatferd, aggresjon, og hundeskepsis. Ellers kan kastrering hjelpe, som nevnt over. To kull i løpet kort tid tapper mor for krefter, og kjører hormonene hennes på heisatur. Samlet kan det bli en ganske lettantennelig frøken. Jeg ville begynt med en streng introduksjon under nøye kontroll, hvor målet er å få pus til å spise rolig og avslappet med hunden i umiddelbar nærhet (men uten å forsøke å stjele maten hennes, selvfølgelig). Begynn med hund og katt så langt unna hverandre at katt spiser. En stresset eller oppjaget katt spiser nemlig ikke, så der finner du toleransegrensa. Har du ikke medhjelper, så må du bruke en fysisk sperre. Fjern evt fremstående kattemat, og innfør måltider, da har du en mer motivert pus. Finn toleransegrensa, og begynn der med å gi katten et måltid. Neste måltid kan du flytte matskåla bittelitt nærmere hunden, og slik fortsetter du. Spiser ikke pus, har du gått for fort frem, da trekker du skåla lenger tilbake til du finner grensa igjen. Denne metoden kan ta litt tid, men er vel verdt innsatsen. Som sagt, pus vil ikke spise om den ikke er komfortabel, så når du har nådd målet, og det fungerer greit over flere måltider på rad, så vil du kunne stole på at situasjonen er under kontroll, med mindre noe helt ekstraordinært skulle skje. Lykke til!

Det var strengt tatt ikke et svar på spørsmålet, som var hvorfor din hobby er viktigere. Men ok. Som jeg har sagt mange ganger før i diskusjoner om ulv her på forumet, så spiller det faktisk ingen rolle hvorvidt et er hundretusener av ulv andre steder, for de har ingen innvirkning på naturen her i Norge. Og faktum er at ulv hører hjemme her, det kan ingen bestride. Ulv har vært her siden før folk kom oppå berget, og det er det en grunn til. Den grunnen er ikke for å provosere jegere og bønder, men fordi den, som andre rovdyr, er en viktig del av naturens samspill. Det kan verken du eller andre heller benekte. Har det ingen betydning for deg? Resultatet av utryddelse av en art i et område den hører hjemme i, er dokumentert mange ganger over hele verden. Påvirkningen er stor, for både andre dyr og plantearter i området. Konsekvensen er at de naturlige byttedyra blir for mange, som fører til mindre mat og sykdommer. Altså lidelse. Ringvirkningen er større enn den enkelte art, og hvordan kan du mene at alt dette må ofres for noe som strengt tatt er noe du velger å drive med? Ser du hvordan det kan oppfattes som ekstremt egosentrisk og sneversynt? At folk jaktet ulven nesten til utryddelse, hadde hovedsaklig med overtro og uvitenhet å gjøre. Nå vet vi bedre. Vi vet at ulven har sin plass i økosystemet, og at den har en viktig rolle å spille. Jeg forstår ønsket om å gjøre det du har lyst til, selvfølgelig gjør jeg det. Det er mye jeg liker å gjøre, og som jeg ønsker å kunne fortsette med. Men ikke for enhver pris. Dessverre så er det sånn her i verden at man ikke kan få alt en ønsker seg. Eller man må finne andre måter å gjøre det på, altså tilpasse seg nye situasjoner. Det finnes mange mulige situasjoner som kan tvinge deg til å enten endre livsstil, eller endre måten du jakter på. Du kan havne i rullestol, du kan miste våpenlisensen etc. Det ingen som sier at dere ikke skal få jakte, så hvorfor kan dere ikke jenke og tilpasse dere litt, og møte oss på halvveien? Burde ikke jegerer, spesielt, ha såpass respekt for naturen at bittelitt anstrengelse er verdt det for å la en art som er viktig for vår fauna leve? Eller er det aller viktigste å få gjøre det du vil, når du vil det, hvor du vil det? Når det kommer til jakthundraser, så må jeg minne om at deres aller nærmeste slektning er ulven. Å utrydde ulven for å redde hunderaser blir som å kappe av seg nesa for å trosse trynet. Det er noe veldig feil med verden om man skal fjerne ville dyr for å redde kjæledyr. Kjæledyr er en luksus, og ingen i hele verden er avhengige av at jakthundraser overlever, men mange er avhengige at hver enkelt vill art av både planter og dyr. Beklager, altså, men det er fankern ikke rart mennesker holder på å drive kloden til undergang når prioriteringene er slike. Du påpeker jo forøvrig at ulven globalt ikke er utrydningstrua...ennå, legger jeg til. Vel, det er heller ikke hunder. Jeg vil vel anta de er flere enn ulver her i verden. Så forresten er interessant statistikk fra Sverige, hvor det sto at jakthunder har dobbelt så stor sjanse til å bli drept av egen eier under jakta enn å bli drept av ulv. Er ikke det slike ting som burde tas med i beregninga? Strengt tatt blir vel flere mennesker skadet av jegere, også, når vi først er inne på det. Og mennesker er definitivt skyld i flere døde beitdyr enn ulven er. Litt perspektiv er kjekt Den økonomiske, ja. Penger skal styre og trumfe. Ja, det er jo det er grunnen til at dyr utryddes overalt. Nå spurte jeg om frykt på generell basis, ikke kun om ulv. Som f,eks, "skal vi forby mørkhuda å gå utendørs fordi mange er redd for utlendinger?". Frykt for ulv er en irrasjonell frykt, det må du være enig om, all den tid en vill ulv ikke engang har snust på et menneske på 200 år her i landet. Men om vi snur på flisa da. Mange, jeg vil tro minst like mange som er redde for ulv, er redde for elg. Meg inkludert. Dvs, jeg går ikke rundt med angst for elg, men jeg vil ikke møte en okse i brunst, eller en mor med barn, for å si det sånn. Hvert eneste år blir folk skadet, og innimellom drept, av elg. De forårsaker mange bilulykker, også. Altså, frykt for elg er mer rasjonell enn frykt for ulv. I tillegg, siden du er opptatt av den økonomiske biten, så gjør de en del skade på avlinger og i folks hager, som han som skyldte på ulven for at elgen spiste opp havren hans la ut om. Og i forhold til husdyrbønder, så spiser elgen beitene. Jeg har ikke klart å finne tall, men jeg vil tro at elger, da de er i et stort flertall i forhold til ulv, gjør langt mer skade hvert år, både på folk og økonomisk, enn ulvene gjør. Etter dine argumenter, så er det helt krystallklart at elgen må utryddes. Det må du jo være enig i, eller? Hvis du ikke er det, hvor ligger i så fall forskjellen? Er forskjellen kun at elgen er det du vil jakte på? Jeg bor forøvrig i skogkanten, og har naturen tett innpå meg. Jeg har rådyrtråkk gjennom hagen, grevlinger rundt huset om sommeren (skumle saker), det er rever i skogen, og vi treffer jevnlig på elger når vi går turer med voffa. I høst så en kompis av meg ulv på jordet ved siden av huset sitt, ca 300 meter i luftlinje fra meg. Noen uker senere, ble en ulv knipset litt lenger unna, men ikke langt fra her jeg bor. Vi regner med at dette var ulv(er) fra familiegruppa i Hobøl. Heldigvis har det ikke vært noen som har ropt på skyting av dem, ei heller noen som har sagt de er redde. Vi har forøvrig også gaupe i nærheten, og det samme hadde vi der vi bodde før. Katta til naboen hadde et ublidt møte med en gaupe på gjennomfart. I følge vet'n var de fire flengene han hadde på magen for store til å være huskatt, og for skarpe og rene til å være en hund. Som sagt, jeg bor i naturen, og rovdyrene er de jeg er minst engstelige for. Elger og grevlinger er de som er mest nærgående, og på feil tid av året, er de noen helsikes hissigpropper. Uansett, jeg, mitt og mine er faktisk ikke viktigere, eller mer verdt, enn de ville dyrene. Jeg og det jeg ønsker er minst viktig, vil jeg si, uten at jeg skal hevde å være noen helgen, jeg er plenty ego. Men ikke så ego at jeg vil ha det jeg vil ha på bekostning av alt rundt meg. Frykt, ja. Selvfølgelig skal man anerkjenne folks frykter, for all del, men først og fremst vil jeg si at irrasjonelle frykter er hver enkelts eget ansvar. Dersom frykten man har går ut over andre, så har man et ansvar for å gjøre det man kan for å bli kvitt den. Og selvfølgelig minimere påvirkningen på andre så godt som mulig. Her vet jeg faktisk alt for godt hva jeg snakker om, da jeg har levd med angst i 26 år. En delvis irrasjonell en, på den måten at det jeg var redd for var en reell mulighet, men det var ikke farlig. I tillegg fikk jeg akutt dødsangst for halvannet år siden, og på under tre uker var jeg i grenseland psykotisk fordi jeg ikke sov på nesten en uke (manglet noen timer på å runde ei uke). Ble kjørt med ambulanse og beroligende til sykehuset, og ble der i fire uker. Så jo, jeg kan litt om frykt (og du kan tro jeg følte respekten da bøndene omtrent døde av angst over ulven på melkekartongen ). Og vet at den eneste som kan gjøre noe med frykten er en selv. Irrasjonell frykt forsvinner ikke av seg selv. Så man har to valg: Enten legge seg ned og resignere, eller å ta opp kampen. Greia er bare den at kampen må tas inni hodet, der problemet faktisk befinner seg, ikke med våpen. Burde ikke du, som er jeger, har litt mer respekt og interesse for den naturen du høster av? Har sett i diskusjoner her på Sonen at andre brukere som er jegere skriver at det er første kriterium for en jeger, å ha respekt for naturen, og det økologiske samspillet som alle er avhengige av, også jegere. Hvorfor er ikke det viktig for deg? Jeg har et nytt spørsmål til deg: 1) Hvorfor mener du at mindretallet skal få bestemme over ulven? Skal ikke som hovedregel flertallet få bestemme, uansett sak? Jeg regner med at NINA, Norsk Institutt for Naturforskning er en godkjent kilde til faktabasert informasjon. De har hatt en spørreundersøkelse, og den viser at 60,1% av de spurte som bor i områder med ulv, og 59,2% i områder uten ulv, liker eller liker godt at det er ulv i Norge. I motsetning svarer 23,9% av de som bor i ulveområder, og 18,9% utenfor områdene, at de misliker eller sterkt misliker ulv i Norge. Resten er nøytrale. Det er ganske klare tall, med store forskjeller. Så store at de må tas på alvor, synes jeg. https://forskning.no/blogg/rovdyrbloggen/folk-flest-liker-ulv

Jeg håper du kan svare meg på noen spørsmål jeg lurer veldig på. Og jeg mener det seriøst, ikke sarkastisk, for dette er noe jeg sliter ekstremt med å forstå. Det etterlyses stadig saklighet, og dette er i aller høyeste grad spørsmål alle motstandere av rovdyr burde ta stilling til, da de handler en meget viktig bit av det hele, nemlig etikken 1) Hva gjør din hobby til viktigere enn en helt arts rett til eksistens? 2) Er det virkelig ikke mulig å tilpasse hobbyen din slik at det er plass til ulver også i dette landet? Tenker på at folk tross alt har jakta i Norge siden tidenes morgen, sammen med alle rovdyrene, som i tidligere tider jo faktisk var langt flere. Hvorfor/hvorfor ikke? 3) Synes du virkelig at det er en akseptabel holdning, at en bittelite mindretalls interesser skal få styre hva og hvem som skal få bo i landet vårt? Hvorfor/hvorfor ikke? 4) Synes du, på generelt grunnlag, at (irrasjonell) frykt er en god basis for å ta avgjørelser for påvirker en hel nasjon? Hvorfor/hvorfor ikke? Til slutt, 5) Du etterlyser et lavt nivå på ulvebestanden. Uansett hvor sterk motstander man er av ulv, så må vel de fleste anerkjenne at dagens bestand ikke er bærekraftig, i hvert fall ikke på en sunn måte. Når bestanden er så "kraftig redusert" som du ønsker, jeg antar det er snakk om de 14 ulvene vi vil ha igjen av den helnorske bestanden, hvordan mener du at den skal kunne overleve? Er det i det hele tatt interessant for deg, eller mener du egentlig "utryddet" når du skriver "redusert"? For jeg klarer ikke å se at så få dyr skal kunne klare å bære arten på en sunn måte.

Jeg blir egentlig bare mer og mer sjokkert, jeg, over at det på et hundeforum kan finnes noen som støtter nedslakting av våre elsklingers aller nærmeste slektning. Nesten like sjokkert er jeg over at folk som jobber med dyr, altså bøndene, har så liten respekt for dyr. Begge deler er faktisk skremmende, og alle som havner i en av disse kategoriene, bør gå i seg selv, og finne ut om de faktisk er verdige det de driver med. Har man så liten respekt for dyr, så bør man faktisk ikke eie noen. Ferdig snakka, egentlig...

Ayla fikk ikke overraskende 94%. Det som dog var litt overraskende var at hun i følge det skjemaet hvor man skulle vurdere kroppens hold, passet best inn under 5'ern, altså Ideal Men det er nok fordi hun har alt hun har ekstra i nakken. Over ribbeina og magen er det helt normalt, men hun har altså en kamelpukkel for å spare til dårligere tider. Har dere andre forresten sagt ja til DNA-prøve?

Hvis min chihuahua kan bære kløv, så kan vel en mynde også

Og nøyaktig hvor er det jeg mangler innsikt, mener du? Forøvrig er det ikke enkelt å skulle nyansere så ekstrem egosentrisk tankegang som "buuh, jeg VIL jakte med hunden min løs, dermed basta!", eller irrasjonalitet. Komplett umulig, faktisk. Men kom med noen brukbare argumenter som ikke baserer seg på hat, frykt eller barnslige tanker om "mitt behov foran alle andres", så skal jeg nyansere sokkene av deg. Men når du kommer med unyansert egoisme og en forsvinnende liten interesse for naturens behov, så får du dessverre det unyanserte tilsvaret med naturens interesse i sentrum tilbake. Jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre om deg og dine likes behov for å jakte verken med eller uten løs hund, det har overhodet ingen betydning for noen andre enn dere selv, mens rovdyrenes innvirkning er langt større enn noen spiste sauer.

Noen diskusjoner rundt gærne kattedamer, løskatter og slike ting

Egentlig et godt poeng, men tråder har jo en tendens til å leve sitt eget liv Sånn ellers, så tror jeg konklusjonen er at nei, det er ikke samme dama.

@QUEST Du skal få æren av å ha gitt meg en liten spire av inspirasjon, som grodde ubevisst i hjernen min, og som blomstret ut av det blå i går https://www.vestbyavis.no/debatt/dyr/holen/en-crazy-cat-ladys-bonn/o/5-53-214033

Det blir ADLRI viktigere enn å ta vare på ville dyr. Aldri! Sorry, men da får de, som andre som må rette seg etter verden slik den er, finne på noe annet. Hvis ville dyr må utryddes fra landet for at et mindretall skal kunne drive med den eneste hobbyen som tydeligvis er veien til frelse for deres del, så foreslår jeg terapi. Så egosentrisk tankegang kan umulig være sunt. Og jeg vil faktisk si at jegere som mener at deres hobby skal trumfe ville dyrs rett til eksistens, mangler den respekten for naturen som burde være første bud for enhver jeger, og de bør sporenstreks levere inn både våpenlisens og våpen. Da har de gitt opp sin rett til å jakte, etter min mening. At hunder tilbringer livet i bånd er menneskers skyld, ikke rovdyrs. Det er ikke verre enn å velge seg en annen rase, en som kan gå løs uten å stikke flere kilometer til skogs på egenhånd. I andre land klarer de fint å produsere mat OG ha rovdyr. Tenk det! Tenk også på at rovdyrene er nødvendig for at naturen skal gå rundt, inkludert plantene som beitedyra eter. Rovdyra er nemlig ikke på denne kloden kun for å provosere sånne som deg. Ja, så enkelt er det. Og så enkelt er det å løse: Finn en annen jaktform! En som ikke går på bekostning av andre skapninger. Hva med gaupe? Bjørn? Jerv? Som hver seg tar flere sauer enn ulven gjør. Hva med flått, som tar livet av haugevis med sau? Hva med biler? Hva med skrenter og og andre fallgruver? Jeg aner ikke når og hvorfor ulven ble djevelens verk, men den gjør faktisk ikke noe galt, og den tar en forsvinnende liten del av beitedyra. Men når sauebønder plasserer sauer på sølvfat og sier værsågod, så takker ulven selvfølgelig ja til fårikål, selv om den egentlig helst vil ha elgbiff. Men det er vel der landet egentlig ligger, mistenker jeg; konkurransen om byttet. For det holder jo ikke med overflod av elg, jakttiden ble jo mer enn fordoblet i år. Hvis de ikke ønsker å bo der ville dyr bor, så er det en enkel løsning på det også: Flytt til byen! Sorry, altså, men man flytter ikke til bushen i Australia om man er redd for slanger, og man flytter ikke til Seringeti om man er redd for løver. Det er vi som kan lese kart og kompass, det er vi som får flytte oss om vi ikke trives der vi bor. Jeg ber ikke naboen om å flytte om jeg ikke liker han, da flytter jeg eventuelt selv. Ser ingen grunn til at ikke det samme gjelder om naboen er et vilt dyr. Man kan ikke drepe alt noen få mennesker har en irrasjonell frykt for. Irrasjonalitet skal aldri få styre, aldri ha bestemmelsesrett. Og før du prøver deg: Jeg bor slik til at jeg praktisk talt har hatt både ulv og gaupe på gårdsplassen. Dvs, begge har blitt sett få hundre meter herfra. Ulven så sent som i går. Ser ingen grunn til å være redd den. Det er andre ting rundt her som er mye farligere, som kjerringer som kjører på glatta og mobilen holdt til øret. Den tidligere nevnte elgen, jeg har liten lyst til å møte elgokse i brunst, som i motsetning til ulv faktisk er farlig for folk. Masse annet jeg er redd for, men verken ulven eller gaupa. De er de minst farlige rundt her, gitt. På tide å få litt perspektiv, og spørre seg selv hva som har skadet flest folk av ulv og biler, ulv og hunder, ulv og katter, ulv og elger, ulv og andre mennesker. Svaret er aldri(!) ulv.

Synes det er litt interessant at dama i flere innlegg i denne bloggen hevder at man ikke får være med i Farmen uten plettfri vandel, og bruker det dermed som et argument. Uten å uttale meg om dama som sådan, så faller akkurat dette argumentet for sin egen urimelighet, når man tar vinneren med i betraktningen, siden har er dømt for grov dyremishandling og ulovlig skyting av bjørn. Altså, plettfri vandel ikke et krav De samme gamle, og veldig egosentriske argumentene. For å gjenta meg selv fra andre diskusjoner: Det hjelper oss i Norge veldig lite at det finnes ulv andre plasser, for vi trenger dem som en del av vår bytte-rovdyr-balanse, også for å verne om planter. Jakt med løs hund er det absolutte mest meningsløse argumentet du kunne brukt. Jakt uten hund, for fanker'n. Du kan seriøst ikke mene at en hel art skal fjernes for at en lite mindretall skal kunne sende bikkja skauen rundt? Beitedyr er det beste av argumentene, men likefullt ikke grunn nok til å leke Gud. Da får vi, som liksom skal være den smarteste arten her, finne på noe bedre. Igjen, man kan fint ferdes i friluft med bikkja i bånd, og jakte uten hund, så livskvaliteten bør man nok kunne opprettholde likevel. Er lov å jenke og tilpasse seg litt, liksom, for å ta vare på naturen så godt som mulig. Med mindre hat er den egentlige grunnen, selvfølgelig... Jeg sliter i grunn med å forstå den ekstreme selvsentrisme her. JEG vil jakte, og JEG vil ha hunden løs mens jeg gjør det, så da får alt og alle bare fløtte seg, liksom. Er nesten som en treåring i trassalderen...

Eh, det var da hoppa med innhold, eller? Hun visste jo åpenbart ikke om føllet, så hoppa ble ikke solgt med forbehold om at føllet skulle tilbake til henne. Ergo, det er tyveri.

Kom og henta føllet? Hadde hun noen rett til det, var ikke det tyveri?

Jeg vil si det er vanskelig å slanke en katt på fôr som ikke inneholder korn o.l., da mengden du kan gi vil være så liten at han vil være konstant sulten. Fôr som Metabolic er tilsatt ekstra fiber for å øke metthetsfølelsen, og det funker faktisk. Det blir mer bæsj, men man slipper å føle seg som en dyreplager som lar pus gå for lut og kaldt vann, og pus kan føle seg mettere med bedre samvittighet. Vi har forøvrig flere katter som måtte slutte på Orijen/Acana og gå over på Metabolic, rett og slett fordi de la voldsomt på seg at de bedre fôrene. Vi prøvde å begrense matinntaket på Orijen, men det ble så lite at de aktuelle kattene alltid satt på kjøkkenet og sang etter mat. Vi prøver å følge med på ulike fôrvarianter som kommer på markedet, så vi evt kan prøve ut noe annet. Det har kommet Metabolic med ledd-tilskudd for hunder, men ikke katter, og det håper vi endrer seg. Vi har et par gamlinger som helt klart hadde hatt nytte av det, for det er jo ikke ideelt å være tjukk med forkalkninger og sånn dritt.

Haha, nei, mange rare lukter her, men ikke fjøs Det lukter faktisk lite katt her i det hele tatt, sier folk som kommer på besøk. Så noe med den sanda funker i hvert fall.

Er bare 9 av dem som er våre, de 7 andre er fosterkatter, 6 halvstore unger og den enes mor. Men det er jo klart, det går jo litt penger til mat, sand og dyrleger likevel. Selv om jeg ikke jobber, er ikke alle dager jeg rekker å gi alle like mye oppmerksomhet, det skal jeg innrømme, men stort sett får de det de trenger alle sammen. Et par av våre er veldig mye ute, og er ikke spesielt kosete av seg. Flere er flinke til å kreve oppmerksomhet når de vil ha det, og kommer for å be om kos. Ungene underholder jo mye hverandre, selv om jeg elsker å leke med dem. De to som tar mest tid nå er mor og datter fosterpus, som har hver sine issues. Dattera, Milka, holdt faktisk på å spise seg til døde, så jeg prøver å lære henne et annet forhold til mat via klikkertrening. Et prøveprosjekt, har aldri vært borti noen så ekstrem som henne, men teorien er at hun skal se på mat som belønning og noe hun få jevnlig. Hun er veldig lettlært, og ser ut til å trives med treningen, så foreløpig er det veldig moro. Moren hennes Rhea har hatt et hjem engang, for hun trengte bare å minnes på at kos var godt, men hun er ekstremt skvetten, og slår med klørne ute for den minste lyd eller bevegelse, eller helt uforutsigbart, så den ene hånda mi ser ut som om jeg har slåss med et pinnsvin. De fleste dager får altså alle de de trenger og liker, men det hender jeg har dager da jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har fått kost så mye med enkelte som jeg har lyst til.

Vi bruker også den. Og vi har i skrivende stund 16 katter i huset, og 7 doer. Så selv om noen av de voksne kattene går på do ute, så går det en del sand her, ja

Jeg bare veksler mellom blindende sinne og en overveldende tristhet av dette greiene her. Det snakkes så mye om at alle mennesker er like mye verdt osv, men jeg føler faktisk er jeg er verdt ganske mye mer enn disse patetiske og skrudde undermenneskene som holder på med dette. I mine øyne kvalifiserer de nemlig ikke til å kalles mennesker. Jeg innrømmer glatt at jeg blir veldig hevngjerrig og kreativ i tankegangen når det kommer til hva jeg mener burde skjedd med disse "folka". Plasser som Djeveløya hadde jo noe for seg i den sammenhengen...