Eloise

Ja, bortsett fra ute i skogen. Dersom mine en dag velger å sette seg på eller ved stien vil jeg gjøre det, men jeg har til dags dato ikke opplevd det. Mine liker tydeligvis privatliv når de bæsjer, de gangene de har muligheten til å velge avstand selv. Dersom vi går på populære turområder, så vil jeg sannsynligvis plukke opp uansett. Når det gjelder grøfter, så synes jeg man skal plukke opp. Ingen går der? Jo! Andre hunder går der, barn går der, de som klipper gress/rydder søppel går der, og flere ganger daglig vil andre hundeeiere gå der. Jeg synes ikke det var gøy den mørke høstkvelden jeg gikk ut i grøfta for å plukke opp etter min egen hund, bare for å ende opp med å tråkke i noen andre sin hundebæsj...

Men de som avles for bruks har jo ikke blitt avlet bort fra sitt bruksområde? Hvorfor skulle utstillingsvarianten gjøre at de som ønsket en brukshund ble skremt bort fra bruksvarianten? Jeg er absolutt ikke overrasket over at schæferens popularitet har gått ned så drastisk på 20 år. Den var jo ekstremt populær den gang, og nå som verden har blitt så mye mindre ved hjelp av internett, så er det klart at den ikke kan holde samme nivå. Nå høres jeg sikkert ut som at jeg heier på at man avler bort instinktene til hundene, men det er ikke det jeg mener. Jeg tror bare at hunderaser alltid har, og alltid vil endre seg i takt med samfunnet. Jeg tror også at det er nødvendig at skjer i en viss grad. Men grunnen er gjerne etterspørselen. Det er der det starter, avlen kommer etter. Grunnen til at mange bruksraser avles mildere handler vel helst om at folk ønsker seg litt fra begge verdener. En brukshund som har de egenskapene, bare...mindre. En brukshund som ikke koker over av at 2-åringer løper rundt i stua og hyler, og som takler travle dager i barnefamilier, samtidig som de er enkle å trene og bruke i konkurranser.

Jeg sier ikke at det positivt eller negativt. Det er annen diskusjon. Jeg svarte på et innlegg om at vi trenger tjenestehunder, hvor det hørtes ut som at de som avler på mildere hunder er med på å redusere tilgjengelige tjenestehunder. Jeg tror ikke disse oppdretterne noen sinne ville hatt en hånd i å avle frem den typen hund.

Mens jeg tror at man må ha en interesse for den typen hund for å kunne drive med oppdrett av dem. Hvis alle oppdrettere av schæfer MÅTTE avle frem så driftige hunder at de kunne brukes av politiet og den slags, så tror jeg at de oppdretterne som i dag avler på den milde varianten ville falt i fra og byttet rase. Det ville ikke først til flere driftige hunder, bare redusert antall schæfere.

Enig i veldig mye av det du sier, og som jeg sa i mitt første innlegg er det ikke så svart og hvitt. Dette er en diskusjon som kommer opp nå og da, og da blir spørsmålet vanligvis veldig svart/hvitt. Noen det ikke er, for det er ikke plass til alle rasene med jakt og gjeting som jobb, dersom de skal brukes til dette. Når det gjelder gjetere, så er gjeting av biler og syklister og høyt stress noe som mange BCer sliter med. Så vidt jeg skjønner så er det nettopp en av de tingene som diskuteres her, om det er negativt at den slags blir minsket/fjernet. Personlig tror jeg at rasen som helhet ville hatt det bedre om gjetingen ble mye mer utvannet enn den er i dag, men da ville de kanskje ikke egnet seg like bra til hundesport og trening.

Men det er jo en drøss med jakthunder som fungerer, mange som er spesialisert til en konkret jakttype. I dagens samfunn er jakt såpass regulert i store deler av verden at det ikke vil være plass til alle disse rasene. Hva gjør man da? Samme med gjetere. De brukes nesten ikke (i den store sammenheng) til denne oppgaven. Hva gjør man da? Lar man rasene dø ut, eller går man inn for å avl frem hunder som passer inn i en moderne verden? Som vil fungere i helt vanlige familier, i bytrafikk, og sammen med andre dyr? Sånn som basenjien. Hvis den bare skulle brukes til jakt så ville den ikke overleve i vesten. Ikke fordi den ikke fungerer til jakt, men på grunn av popularitet. Dette er en kvikk, sprek, godt konstruert rase med lite helseproblematikk, og jeg tror det er en av de eldste hunderasene vi har (correct me if I'm wrong). Personlig mener jeg at det er bedre å avle rasen til å fungere til nye arbeidsoppgaver (selskapshund) enn å droppe den helt, og for mange raser er dette alternativene.

Jeg merker at jeg blir opprørt av å lese. Det er lett å tenke: hva om det var min hund? Hva om min kjæreste lille venn lå skadd, også opplevde hun å bli slått i hodet av de som hun trodde skulle hjelpe? De som hun betraktet som trygghet, altså mennesker. Så tar hun noen skritt for å komme unna, men skadene tvinger henne i senk før hun får et nytt slag og døden inntreffer. Tårene mine kommer bare jeg tenker på noe så grusomt. Nå tok jeg det litt langt, men det er lett å tenke i de baner. Jeg tror alle, inkludert politiet, er enig i at det var uheldig at katten ikke døde av det første slaget. Selv setter jeg en stopp der. Jeg vil ikke vurdere om det var riktig å avlive katten på stedet, for jeg var ikke der. Jeg så ikke katten, jeg kjente ikke på kroppen dens, jeg slapp unna det vanskelige valget. Jeg tror ikke politiet tar lett på en sånn avgjørelse. Ikke bare er det vondt for de fleste å ta livet av et dyr up close and personal, men jeg tipper de var klar over at dette ville havne i avisen. At de ville få kritikk uansett hva de gjorde. Hadde de skutt katten så hadde kritikken handlet om våpenbruk i boligstrøk. Ironisk nok er det flere som har kjeftet på dem for å IKKE ha skutt den. Og skulle de ta den med til veterinær når den var så skadd som de vurderte det? Dyreplageri, det også, men de hadde nok sluppet billigere unna i media. Sånn sett virker det som om de satt kattens lidelse foran sitt eget navn og rykte.

Tja, da kan man jo spørre om hvilke raser som burde bli "fredet" som jakthunder. Det er mange raser med sterkt jaktinstinkt som ikke regnes for å være typiske jakthunder lengre, selv om instinktene er der. Hunder man ikke kan være sikker på at kan gå løse på grunn av sterke instinkter, men som likevel ikke brukes aktivt til jakt. Er det viktigere at en setter får jakte, enn at en basenji eller shiba får det?

Jeg synes ikke det er et enten eller spørsmål. Hvorfor må det være snakk om ingen eller alle? De fleste hunder har vært brukt som noe annet enn selskapshund for rike damer en eller annen gang i sin historie. Noen få har vært selskapshunder fra dag 1, og har fungert som rottejegere og sengevarmere. Men jeg synes ikke at selskapshund er noe negativt. I dagens samfunn så synes jeg den mopsen som får sin psykisk syke eier med ut av huset hver dag gjør en kjempeviktig oppgave, og den jobben kan ikke gjøres like godt av en rase med mye sterkere drifter.

Jeg går ut i fra at NKK har prøvd å få frem noe om valpefabrikker og smuglerhunder her, for det er et enormt problem for noe av disse rasene. Jeg er veldig engasjert i fransk bulldog, og i løpt av de siste årene har populariteten økt kraftig. Jeg mistenker at grunnen er media. Man skulle tro det var omvendt, siden kortneserasene har fått så mye kritikk, men det er ikke der dette kommer fra. For 10 år siden var det ganske sjeldent å se en fransk bulldog noe sted (og de hadde like menneskelig utseende da). I dag ser jeg dem overalt. På reklamer for dyrebutikker, NKK, hos veterinæren (reklame, altså, ikke syke hunder!), møbler... En kjapp bytur i Oslo med øynene oppe vil gjøre at man finner minst 5 forskjellige produkter med fransk bulldog på. Sokker, puter, pysj, vesker, pyntefigurer, sparebøsser. Også har man selvfølgelig kjendiser som "reklamerer" for rasen sin, ikke ulikt den store chihuahua-bølgen. Men da jeg leste dette fra mattilsynet så var det hovedsakelig snakk om menneskeliggjøring som å kle på hunden kjoler og neglelakk og kostymer, min her ble ALT dratt inn i artikkelen.

Hadde det vært meg, som bare så vidt har satt mine ben innenfor en utstillingsring, så hadde det avsluttet min utstillingskarriere for godt. Nå har jeg angst og er garantert ekstra følsom, men jeg hadde aldri tatt sjangsen på å møte den slags igjen. Jeg hadde sikekrt begynt å grine på flekken også, bare for å gjøre hele opplevelsen fullkommen. Jeg håper dere klager!

Har det, elsker den, kommer aldri til å leve uten igjen. Men det er som Raksha sier et supplement. Det betyr at jeg ikke trenger å vasse i hundehår og sand mellom støvsuging/gulvvask. Det er alltids steder den ikke kommer til som er for smale eller for lave, og den tar jo ikke oppå lister og sånt. Selv har jeg ingen tepper, og jeg gidder ikke å rydde unna annet enn hundeleker for at roboten skal få gå sin gang. Jeg rensket opp i alt av ledninger da jeg fikk den, så det trenger jeg ikke tenke på, og satt å fulgte med de første gangene for å se at jeg ikke hadde noe den kunne rive overende eller bølle med. Nå setter jeg den på når jeg er på tur ut døra med hunden, så er den ferdig når jeg kommer hjem. Det er sant at den holder på lenge, men det betyr ingenting så lenge du ikke er hjemme å hører på. Jeg hadde forresten en hund som var redd støvsugeren den gang jeg fikk roboten, og det var så deilig! Hunden var ikke redd for roboten! Den respekterte den og holdt seg unna, men stresset seg ikke opp de gangene den sto på mens vi var hjemme.

Man kan jo klart ha uflaks med at en hel drøss med store hunder dør på kort tid, men jeg mener at man bør ha såpass plass at det ikke blir fult ofte. Blir det det, så bør de gjøre noe med saken. Spesielt dersom de ikke har konkurrenter i nærheten. Litt forskjell på om det finnes flere veterinærer innenfor en times kjøretur, eller om man er eneste veterinærkontor på mils omkrets, men uansett bør de ha såpass plass at det som regel ikke blir fullt før dyrene kjøres til kremering. Nå vet jeg ikke hva slags avtaler de forskjellige har med krematorier, men når det begynner å bli fullt er det kanskje mulig å ta en telefon å høre om det er mulig å få levert/hentet tidligere denne gang? For alt jeg vet så har denne klinikken alltid plass i fryseren, bortsett fra denne ene gangen. Jeg synes likevel de skulle sendt avlivningen videre til konkurrenten med en gang i stedet for å spørre om de kunne ta hunden i fryseren selv. Personlig skulle jeg veldig gjerne levert til veterinærhøyskolen, men det er litt tricky når man bor oppe i nord.

Jeg mener at de alltid burde ha plass til overs til en stor hund, rett og slett. Det er ikke akkurat noe nytt eller overraskende at kjæledyr dør, og da er det som regel veterinæren man går til, enten hunden døde hjemme eller må avlives. Nei, jeg synes ikke det er noe hellig (selv om noen mener det), men jeg tenker også rent praktisk. Hva gjør man dersom en rottweiler må avlives og det bare er den lokale dyrlegen som ikke har plass, og eieren bor i en liten leilighet med minifryser over kjøleskapet? Det hører liksom til under de tingene man forventer fra veterinær. Når det gjelder hva folk tåler i en så vanskelig prosess så synes jeg faktisk man skal være ekstremt forsiktig. Folk takler sorg forskjellig, og noen blir helt ødelagte av å miste noen de er glade i. Noen sliter også med mye annet, enten det er psykisk sykdom, eller at man nylig har mistet noen andre i livet sitt. Alle som har yrker hvor de håndterer dødsfall og har med pårørende å gjøre burde være veldig beviste på det store ansvaret man har i de situasjonene.

En god latter forlenger livet, sies det, så dette er virkelig en helsefremmende artikkel! Jeg har ikke hund i senga, men det handler i all hovedsak om allergi og søvnproblemer, ikke noe annet. Smitte er vel det jeg bekymrer meg minst for når det gjelder å ha hund generelt sett, men så er jeg ganske lei denne renslighetsbølgen som vasket over landet for noen år siden.

Mens jeg på min side synes ikke det er greit, rett og slett fordi man ikke kan forvente at alle takler et sånn spørsmål i en sånn situasjon. Jeg synes faktisk ikke det er noe som helst uventet når man ringer fordi hunden må avlives (vet ikke om det var hastesak?) at man blir opprørt av å få beskjed om at de kan ikke gjøre det med mindre man tar med seg hunden hjem igjen. Hvis det var flere klinikker i nærområdet så burde klinikken ha sendt dem dit i stedet med en gang, og sagt at grunnen var plassmangel. Da kunne eier ha sagt "vi har plass i fryseren, så hvis dere avliver så tar vi han med hjem igjen" dersom dette var et alternativ. Er det virkelig urimelig å forvente at veterinærer har plass i fryseren? Det er jo krav at de skal kunne avlive en hund når som helst ved behov (hastesak), så da skulle man tro det var krav til at de skulle kunne håndtere kadaveret på en forsvarlig måte?

Jeg ville hørt med oppdretter om det gikk greit å hente den en dag tidligere, eller fredagen etter. Valpen får det nok helt greit sammen med din mor, så jeg tenker mest for din skyld.

Mulig det er ganske store rase- og individforskjeller på dette, men alle boxerne mine har hatt sånn. De franske bulldogene jeg passer har det også. Vi mennesker får søvn i øyet også, og jeg ser det i sammenheng med at hunden har sovet. Jeg fjerner alltid sånt fra mine hunder, jeg klarer ikke å la vær.

Mine hunder har alltid utviklet brystkassen og skallen sist. De har bare hatt pingle-brystkasser før de har blitt et år gamle, og spesielt hannen brukte tid på å bli "ferdig." Jentene har vel stort sett blitt rundt 2 år før de har fått fasongen mer eller mindre på plass. Men jeg er ikke utstillingsmenneske, så nå spør jeg bare: tar ikke dommerne hensyn til alderen på hunden? Jeg skjønner jo at de må dømme ut i fra hvordan unghunden ser ut der og da med tanke på hvor lovende den er, men ingen hund på 9 mnd ser ut som en voksen?

Dette er jo en av grunnene til at solide bilbur er så viktig. Det er en kjent sak at hunder kan forhindre hjelpemannskap å komme til etter en bilulykke. Da har jo selvsagt hunden også vært gjennom noe traumatisk, men at en hund kan endre adferd når det blir alvor og står om liv, det er ikke et ukjent fenomen. Jeg føler meg ganske trygg på at min hund ikke hadde reagert på det viset. Hun er verdens mest tillitsfulle hund, og ser på enhver fremmed som en potensiell bestevenn, men om dette ville endret seg dersom jeg hadde kollapset på åpen gate? Det kan jeg ikke være sikker på.

Hvis puddel er et alternativ, så tenker jeg at du burde finne en rekke fine bilder av pudler med litt rufsete sportsklipp å vise til mannen. Jeg prøver selv å legge fra meg disse fordommene, men de sitter i fra barndommen. Ikke bare hadde en venninne av med et par små-nappete pudler i utstillingsklipp, men jeg ser for meg den blålilla saken i Disneys Oliver og gjengen så snart noen sier puddel. Det er vanskelig å komme bort fra dersom man ikke har egenerfaring med en "vanlig" puddel.

For det første så ville jeg kuttet ut den type lek når du ser at hunden ikke takler det. Jeg ville heller drevet med søk, hjernetrim, triks og den slags. Jeg ville absolutt ikke forventet at dette skulle gå over av seg selv, i allefall ikke så lenge dere fortsetter å framprovosere adferden med heftig lek. Da blir adferden bare innarbeidet. Jeg ville også vært flink til å trene korte økter med triks og kommandoer. Den bitingen høres enten ut som at det koker over i toppen, eller en form for frustrasjonsbiting. Det blir litt som unger som slår fordi de ikke har en bedre måte å få ut frustrasjonen. Jeg vet ikke helt hva du mener med å gripe inn? Jeg har hatt 2 valper som har "gått i kamp" når frustrasjonen tar dem, og det å bli streng gjorde alt verre.

Det jeg har uthevet er grunnen til at jeg ikke synes det er greit. Det er fremdeles mye dårlig behandling av hunder rundt omkring i norske hjem, og her får de lov å gjøre lovbrudd i beste sendetid uten å bli tatt for det. For det er jo ikke et alvorlig lovbrudd som folk rundt blir opprørte over, det er mer som å ta med seg en ekstra vinflaske hjem fra Sverige, eller laste ned en film på nett. Noen vil reagere, men mange trekker på skuldrene over det. Jeg tror ikke valpen kommer til å få varige men av dette. Selv ikke hvis det skjer gjentatte ganger vil valpen ta merkbar skade av det, men er det greit å påføre smerte og frykt så lenge dyret ikke får varige men? Hvis det bare gjør vondt der og da, men ikke en time etter så er det ok? Det synes nemlig ikke jeg.

Jeg gikk inn for å lese om det nå, og jeg ser helt klart en bruk for de andre tingene! For tunghørte (altså hunder med dårlig hørsel på ordentlig, ikke hunder med selektiv hørsel) vil man kunne rope dem inn med den høytaler greia. GPS er jo fint det, lys på natten, en morsom oversikt over aktivitet, og masse annet rart. Men som artikkelen i første post viser så er det garantert mange som ville brukt det som et alternativ til trening hvis det er mulig. Ut i fra hva jeg leser så virker det som at den er laget for å være en ekstra sikkerhet og et hjelpemiddel for å trene hund med oversikt over hundens aktivitet og hele pakka. Synd vi mennesker klarer å vri absolutt alt om til å bli noe negativt.

Jeg hadde styrt langt unna, og jeg ville sagt hvorfor. Det der er ikke vanlig praksis i det hele tatt. Synes også det var en ganske så stiv pris. Sist jeg sjekket så lå prisen på 18-20.000 fullpris for en hund med stamtavle og det hele. Og det helt uten at oppdretteren har noe som helst eieskap i hunden.