Eloise

Jeg er uenig. Nå er jeg ganske så åpen om min psykiske sykdom når jeg blir kjent med folk, men det er ikke noe jeg utbroderer til fremmede. Selv en oppdretter av små selskapshunder som ikke er spesielt krevende vil kunne tenke at en som er 100% ufør på grunn av angst og depresjoner er uegnet til å ha hund. 2ne sier at sykdom påvirker hundeholdet, og det er sant, men min diagnose vil ikke fortelle en oppdretter om jeg passer til å ha hund eller klarer å ta meg av den. Likevel vil noen oppdrettere trekke seg med en gang fordi de har fordommer, eller rett og slett velger noen andre over meg fordi de føler at det er en større risiko å selge til meg basert på den minimale kunnskapen de har om min diagnose og hvordan den utarter seg for meg. Jeg skjønner faktisk tanken også, og før jeg fikk min første egne hund så var dette noe jeg tenkte nøye igjennom, diskuterte med min psykolog og mitt nettverk. For å være helt ærlig så hadde jeg en avlastningsavtale med mine foreldre, og dersom det skulle vise seg at jeg ikke klarte å ha hunden så sto de parat til å ta over. Dette er ikke noe jeg, som den gang var en ung 20-åring med sterk sosialangst (med mer), klarte å snakke med fremmede om. Det var for sårbart. Jeg følte meg som en taper, og det var ikke noe jeg ønsket å dele. Heldigvis spurte ikke oppdretteren noe mer enn hva jeg jobbet med, og det holdt å si at jeg ikke var i jobb. Det å si at man er syk er ikke like lett som å fortelle hva man jobber om. Det er veldig privat, og for mange er det mye skam eller sorg involvert. Noen klarer det, som 2ne og til en viss grad meg i dag, men det er ikke alle som er komfortable med å dele så personlige opplysninger med fremmede. Å bebreide noen for at de ikke orker å dele noe så privat synes jeg er ufint.

Noen tisper får løpetid bare 1 gang i året, andre har 8-10 mnd i mellom, mens andre ligger stabilt på 6 mnd. Også har du noen tullehunder som ikke gidder å telle, og da trenger man ikke å gjøre det som eier heller. Fordelen er jo at du har en korthåret frøken, så det er vel ikke akkurat vanskelig å få det med seg når det begynner.

Nå blander du jo en hundesport og vold mot hund. En hund som blir slått kan selvfølgelig bli farlig, vold avler vold også i hundehold. Men vold har ingenting med IPO trening å gjøre, akkurat som det ikke har noe i lydighetstrening eller agility å gjøre. Hvis en eier slår hunden hver gang den gjør feil på agilitytreningen så vil du vel ikke si at agilitytrening kan gjøre hunder farlige? For å svare konkret, så kan selvfølgelig en hund bli farlig dersom den blir mishandlet under IPO trening, på lik linje med annen trening. Det har ingenting med treningsformen å gjøre, som du selv sier om aviseksempelet, og derfor synes jeg det er ganske drøyt å begynne å mistenke den slags basert på at hundene er trent innenfor en hundsport, selv om selve treningen foregikk uten lisens. Når det gjelder den uthevede delen, så er det jo nettopp dette vi har blitt forklart at ikke skjer under IPO. I hundens hode biter den ikke folk, den biter en stor, puteformet leke som blir holdt av et menneske. Eneste forskjellen er at i stedet for at mennesket griper leken med fingrene, så brukes hele amen til å holde igjen.

Jeg må si at jeg har lært mye her, veldig spennende. Spesielt at grunntreningen egentlig ikke er så ulikt det de fleste av oss gjør med hundene i vanlig lek. Bruker jo ikke ting i jute, men leking med en tauknute er jo basert på det samme. Hunden tar heller aldri feil av hånden og leken, heldigvis. Jeg skjønner veldig godt hvorfor folk ønsker å gjøre dette. Dersom man har prøvd forskjellige ting med hunden sin, så vil man raskt oppdage det dersom det er en form for trening/lek den virkelig elsker. En avansert form for dralek/kamplek vil nok appellere til en del hunder.

Tusen takk for mange fine og informative svar. Sitter jo her med egne tanker og forestillinger, men jeg går litt stille i dørene når jeg ikke har kunnskapen inne. Dette med at rasen ikke KAN trenes innenfor IPO på lovlig vis fordi den er regnet som en blandingshund her til lands er jo også ganske greit å få med seg. Fikk ikke med meg det tidligere, Marie, så greit å få det inn med teskje! Jeg synes egentlig saken blir styggere og styggere etter hvert som jeg lærer mer, dessverre.

Dessverre er det mange som har glemt dette. Jeg er medlem i en fransk bulldog-gruppe på facebook, og en gang var det noen som la ut bilde at 3 små franske som sto rundt en død rype. Denne rypen hadde forvillet seg på innsiden av gjerdet i hagen hvor hundene gikk løse, og ble selvfølgelig drept av disse tre små selskapshundene som har fått nesten all jakt avlet ut av seg. Det fulgte litt av et drama i gruppen over at noen kunne finne på å legge ut bilde av en død fugl og en sånn historie. Det var tross alt ikke jakthunder gruppen handlet om, og det var ikke alle som tålte sånt, skal du vite! Da gikk det opp for meg at selv mange hundeeiere har glemt hva en hund egentlig er, uansett om det er en bitteliten chi, en liten kortnese, eller mynde. Men nå spør jeg rett ut, for jeg har ikke peiling på trening med bitearm. Hunder som blir trent på dette viset, er de farlige? Er de skumle? Hvordan endrer hunder seg på grunn av denne treningen? Er det noe man må være veldig obs på i hverdagen? Er det sånn at man tar en sjangs dersom man går med boblejakke, liksom?

Jeg mener ikke at alle hundefolk skal hoppe på og sloss for disse hundene, men jeg reagerer på at så mange bare trekker på skuldrene og sier det ikke er deres problem når det handler om hunders rettsvern og rettigheter. Ikke bare trekker på skuldrene heller, men mange støtter også en avgjørelse som rettslig sett er helt hårreisende. For dette er ikke langt unna meg og deg, det er i vårt land, og det handler om et kjæledyr vi er engasjert i, og det handler om vår framtid som hundeeiere. Ikke om de andre langt der borte, men om oss. Nordmenn med hund. Jeg har ingen egeninteresse når det gjelder disse hundene annet enn at jeg synes det er moralsk feil å avlive hunder uten en solid grunn, og det gjelder både terrierne og bullene. Dersom det viser seg at treningspakken kombinert med gemytt er noe som absolutt ikke burde være i hendene på vanlig folk, så er det noe helt annet. Jeg synes bare ikke at hundene skal få en dødsdom basert på synsing, men at man skal få eksperter på banen for å ta en vurdering, og så vektlegge denne vurderingen som seg hør og bør.

Jeg husker jeg var ganske frustrert en periode, og klaget min nød til en slektning som ikke har hatt hund. Jeg forklarte rutinene mine og sa hvor sykt sliten jeg var av å aldri få sove natten igjennom, og å hele tiden være på vakt for tissetegn. Han trodde jeg var i overkant nøye, og trodde ikke på meg når jeg fortalte at nei, det var faktisk helt vanlig at folk måtte ut minst 1 gang i timen med valper, og gjerne 1-2 ganger på natten i noen uker.

Denne tråden, altså. Ser for meg Alvira i dusjen med øks. De jeg handler fra sager opp blokken i 1 kgs biter for et tillegg. Blir likevel billigere enn å kjøpe pølsene.

Jeg har boxer og passer franske bulldoger, altså har jeg bare erfaring med de "snille" muskelhundene. Noen synes bulldogene er dritskumle altså, men det er større sannsynlighet for at folk tenker kortnesehund enn kamphund. Og boxeren er folk gjerne skeptisk til helt til de spør om rase og jeg svarer som sant er, for DA er det greit. Boxer har folk hørt om, og der er lekenhet og barnevennlighet det som mange har fått meg seg om rasen. Og min neste hund blir forhåpentligvis en basenji, så dette angår jo ikke egentlig meg. Eller? Jo, det gjør det! Jeg skriver ikke her som bullehundeier eller bullehundentusiast, jeg skriver her som hundeeier. Og det er det som er problemet. Hvorfor står vi ikke sammen? Hvorfor er dette ansvaret til en meget liten gruppe av hundeeierne, altså ambulleiere? Jeg håper at dersom det en dag blåser storm rundt min rase at hundeverden støtter opp, ikke bare sier: "jaja, de boxerfolka må takke seg selv." Dette er et gjengående problem når det gjelder hund. "Åh, får de innstrammet båndtvang der borte? Så dumt. Bra det ikke er her." "Smugling av valper? Flaks at det ikke er min rase." "Forbud mot raser? Det går bra, min er jo helt annerledes og vil aldri bli forbudt fordi den har så mye pels og er så søt." "Hund avlives som farlig fordi den hoppet på noen? Jaja, min rase når ikke over knehøyde, så det hadde aldri skjedd her." Når skal hundefolket skjønne at hver eneste avgjørelse som dette angår oss alle? Det er ganske mange av oss, og de uten hund regner oss som en eneste stor gruppe, men vi har laget små klikker basert på hva slags raser vi har. Dette er ikke en rasesak, det er en hundesak!

Når katten dreper er det et dyr som dreper et annet, altså naturens gang. Når hunden dreper er det som en forlengelse av mennesket, altså en menneskelig handling. Bakgrunnen for dette er måten vi holder dyrene på. Katten går løs og gjør sine egne ting, og hunden skal (i følge loven) være under menneskets kontroll til enhver tid.

Å slå ring rundt hundene og mene at det må fagfolk på banen for å bedømme om hundene er farlige eller ei er IKKE det samme som å slå ring rundt eierne. De har gjort sport av dyreplageri og det har jeg ingen sympati for, men jeg mener ikke at hundene automatisk skal må bøte med livet av den grunn. Flertallet som eier store, tøffe hunder som amerikanske bulldoger oppfører seg akkurat som alle andre hundeeiere. De går på lydighetstrening, agility, sykler med hunden, driver med litt trekk, ser på TV med hunden "på fanget," driver med spor, kanskje prøver de nyere ting som weight pulling eller sånn flyball eller hva det nå heter. Likevel er folk negativt innstilt på grunn av handlingene til et mindretall av eiere. Jeg har dessverre ikke noe politisk verv, så alt jeg kan gjøre for å jobbe mot endring (eller forhindre skummel presedens i saker som denne) er å skrive min mening. Det mener jeg er viktig. Vi vet at samfunnsengasjement kan påvirke utfallet av saker som dette, om ikke annet fordi ting ikke kan bli feiet under teppet når media følger med.

Nei, det er nok lettere å endre tankegang hos seg selv enn å endre hundens personlighet. Det lille du skrev om han fikk meg egentlig bare til å tenke på oksen Anton som går rundt og lukter på blomstene og har det ganske fint i sin egen lille verden. Men disse uvanene hans, hvor alvorlige er de, og er det ting som lett smitter av til nestemann? Jeg er av typen som vil ha ny hund med en gang når jeg mister. Det høres kynisk ut, men det handler ikke om å erstatte individet som gikk bort, men å se til fremtiden. Starte med noe nytt. Der er vi alle forskjellige, og dere må selv finne ut hva som er rett for dere.

Huffda, det ble veldig mange tap på kort tid. Jeg har ikke noe tro på å endre en hund på det viset du beskriver. Er han ikke interessert, så er han ikke interessert. Du kan selvfølgelig prøve å motivere og teste forskjellige typer trening og øvelser. kanskje du finner noe han synes er gøy? Men å forvente at han skal begynne å like noe han ikke har interesse for kan du nok legge fra deg. Selv hvis du klarer å bygge han litt opp, så vil det nok føles ganske kjipt for dere begge, og vil nok føles mer som et nederlag enn noe gøy. Han høres ut som en helt perfekt hund, synes jeg! Kanskje du heller kan se på han som en maskot hund, og heller skaffe en hobbyhund når du blir klar for det?

Det va mitt spørsmål til Siri som du svarte på med din første sitering. Hun kommenterte at hundene sikkert hadde en del mer alvor når de ble testet på filla enn vanlige, lekeglade hunder. Det har hun nok rett i, men jeg skjønner ikke hvorfor dette har noe å si for om hundene er farlige, derfor spurte jeg om hun mente at hunder med sterk jaktdrift var farlige, og dette innlegget mitt siterte du. Da gikk jeg ut i fra at ditt innlegg var et svar på mitt, men jeg synes ikke det svarte på mitt opprinnelige spørsmål om hunder som drev med (hets)jakt var farlige av den grunn. Jeg har stor respekt for politiet og jobben de gjør, men det er da virkelig vanlig at man bruker fagfolk og vektlegger deres kunnskap/ vurderinger tungt i vårt rettssystem. Det var i allefall det jeg trodde, men i hundesaker, både med tanke på lovgivning og dommer, så virker det som om at fagfolk bare er en liten tilleggsopplysning som ignoreres vel så ofte som den vektlegges. DET synes jeg er skremmende.

Det er vel ingen som lurer på om hundene har blitt brukt i hetsjakt eller om de er kapable jegere som dreper byttet sitt. Spørsmålet er om hunder som jakter på dette viset er regnet som farlige hunder som burde avlives. Eller for den saks skyld om det er greit å avlive hunder fordi eierne har begått kriminelle handlinger.

Helt sant, og jeg tror ikke engasjementet for å redde en gruppe jaktglade pudler hadde vært mindre!

Mener du at hunder som har sterk jaktlyst og vil nedlegge et bytte dersom den får muligheten er farlige eller bør forbys/avlives? For det er vel saken her. Jeg tror ikke akkurat engasjementet ville vært mindre dersom det var mer vanlige jaktraser det var snakk om her, tvert i mot. Jeg tror derimot ikke at de ville blitt begjært avlivet in the first place dersom det bare hadde vært snakk om en gruppe terriere og ikke buller.

Jeg er ikke helt inne i denne saken, men her er det vel snakk om hundene? Jeg har ikke vært å lest der inne, men jeg skjønner at de ikke ønsker å diskutere saken om jakten på en side som er opprettet for å redde hundene. Hvordan de takler den type spørsmål/kritikk er jo meget dårlig dersom det er som beskrevet, og jeg er enig i at den slags undergraver seriøsiteten såpass kraftig at de kanskje burde hatt noen andre til å ta seg av jobben med å opprettholde facebooksiden.

Helt siden jeg var liten jente synes jeg det var grusomt når ting skjedde med dyr eller barn på film. I ettertid har jeg skjønt at det har noe med at de er uskyldige, det vekker noe i meg. Jeg vil beskytte dem. Det er rent instinktivt, og baserer seg på hva jeg ser foran meg der og da. Hvis jeg ser et dyr lide, så er det likegyldig for meg om det er en hund eller en sau (som jeg ellers gjerne har på middagsbordet), det er rett og slett følelsene. Når jeg får det på avstand, som disse hundene i media, er nok saken en litt annen, selv om den bærer preg av det samme. Uskylden deres treffer meg fremdeles midt i hjertet, men mye sterkere enn f.eks. en sau eller en fugl ville gjort det. Jeg klarer ikke å distansere meg på samme måte fordi jeg har hunder selv. Også er det jo en annen del, nemlig at hund er min hobby. Jeg synes det er en del skumle ting som skjer med tanke på hundeeieres rettigheter og rettssikkerhet her til lands.

Av å ha lest denne tråden (og annet om basenjier) så har jeg kommet frem til at det finnes to typer. Den mest vanlige er typen som eeeeelsker mat, og som stjeler som ravner fra kjøkkenbenken, søpla, bordet, osv. Fordelen er vel at den er enklere å trene. Den andre typen er kresen og derfor vanskeligere å trene, men stjeler kanskje til gjengjeld mindre? Jeg vet ikke helt hva som høres enklest ut, jeg. Noen raringer er de uansett! Edit: Jeg elsker forøvrig den sittestillingen til Pim på fanget. Edit2: Jeg scrollet opp for å se litt mer på fine Pim bilder, og da la jeg merke til underteksten på TVen!

Oi, var ikke meningen å fjerne første del, skulle bare legge til og fikse litt! Jeg synes det høres ut som du har en fin og god valp, så prøv å bare senke skuldrene og gjør som du har gjort til nå. Fyrverkeri er noe dritt, men jeg kan garantere at han kommer til å trives ute igjen snart. Mange av oss blir litt hønemor med valper. Man vil jo gi dem en god, trygg start på livet, og når ting ikke er helt som det bør så vil man så gjerne fikse og hjelpe. Problemet er at ofte så er det bare tid og tålmodighet som skal til. For hver gang dere går ut og har det fint uten bråkete fyrverkeri, så kommer valpen til å bli tryggere.

Ikke gå inn med en gang, med mindre det er grunn til det. Smeller det eller blinker når dere er i hagen, så går dere inn. Smeller det ikke men han vil inn likevel, så blir dere der til han er ferdig. Jeg ville nok bært han et stykke ut sånn at han måtte gå litt for å i det hele tatt nå inngangsdøra. Har selv hatt valper som ikke har trivdes ute i starten helt uten at fyrverkeri var involvert, og da sto jeg bare på et sted og holdt båndet så fikk de svinse rundt meg til de gjorde sakene sine. La også til en "tisse" kommando mens de tisset som fremdeles er super å ha på en voksen hund.

Så flink han er å synge! En ordentlig smarting! Mye av det du skriver han holder på med er kanskje noe han vil vokse litt av seg også? Her tenker jeg dette med å ødelegge ting og den slags. Er vel en god del unghunder som driver på sånn, uavhengig rase, men mulig basenjiene er ganske heftige som unghunder? Nydelig hund du har, det er sikkert!

Kommer litt an på. De fleste anbefaler (foreslår?) raser de aldri har hatt ut i fra individer man har møtt, ting man har hørt, og ikke minst ting man har lest om dem. Da må det vel være lov å anbefale en rase man selv har hatt i en uke eller noen mnd, men kanskje ikke basert på akkurat det individet? Personlig ville jeg vært veldig tydelig på at min egen hund var så ung at jeg ikke kunne bruke henne som eksempel, men at mitt forslag kom på grunnlag av all research jeg hadde gjort før jeg selv bestemte meg.