maysofie

Nei. Alle tisper burde ikke ha kull, alle eiere burde slettes ikke vært oppdrettere.

"Vi har nå rundt e 10 kull i året". Wow, det er jo rein og skjær galskap. Tips til oppdrettere som faktisk har et etisk regelverk rundt avlshunder å forholde seg til finner du her: https://retrieverklubben.no/ https://puddelklubb.no/

Har null peiling på hvor miljøvennlig de er, men jeg bruker Optima pH Hudvask på mine sauebikkjer som av og til får seg en dusj ute i hageslangen. Gjør absolutt jobben sin

Har ikke prøvd de selv, men ser endel av mine svenske bekjentskaper liker WashBars. Fås både i såpestykke og flytende, om jeg har skjønt riktig

Sele som passer noen måneder med valp kommer du nok ikke til å finne, de første månedene er de i enorm vekst. Jeg bruker kjøpe Dogman sine H-seler, gjerne på Coop Obs, for valper frem til de begynner å bli ferdig utvokst. Har holdt med to forskjellige størrelser til mine BC. De kan stilles i både hals, bryst, øvre og nedre stolpe. Ergo god justeringsmulighet og noe å vokse inn i. De er dog ikke polstret, som noen foretrekker. Om du er helt ukjent med seler, så slenger jeg meg på anbefaling om å oppsøke kompetent utstyrsbutikk. Der finnes også informasjon fra en rekke produsenter på nett hvordan sele burde tilpasses Når hundene her er voksne og finner ut at å trekke er gøy, så får de nye, ordentlige seler som passer dem godt. Glad i Zero DC Short til tur, samt får de nome-/kombisele som sitter som støpt på dem til ski, spark, sykkel osv.

Jeg veit hun reiser til et fantastisk hjem nå, da hun har en søster der fra før, så bare håper de finner tonen sammen. Men nei, ingen fôravtale, hun er på prøve for salg. Har valgt å ikke ta henne med videre i mitt avlsarbeid, og hun fortjener noen som kan gi henne et par hundre sau å passe på til daglig

Vi får håpe det er noe sannhet i det, for det er neimen ikke lett Det å gå fra 4 til 2 hunder på tre dager dog, det kjennes. Pil skal riktignok ikke lengre unna enn Nord-Norge, men det er stille i hus allerede.

8x hipp for denne vakringen som i dag ble veteran, dessverre feires den på de evige jaktmarker Jeg lurer på om det noen gang blir 'enklere' å avlive firbeinte familiemedlemmer...

Om man kjenner testiklene kan man ofte manipulere dem ned. Det er enklest om hunden ikke har magen full av mat og mens den står på bakbeina så klemmer/drar du dem forsiktig ned mot pungen med en finger i på innsiden av hvert lår (eller der du kjenner testiklene). Om de popper ned, så er det et godt tegn til at de selv blir å holde seg der, om de ikke blir værende så er det bare å gjenta, gjerne en gang om dagen eller sådan Nei, 6mnd er ikke siste mulighet, her har jeg hatt hannhund på 8 og 13 mnd som får ned steiner. Men vanligvis, om de ikke er nede innen 6 mnd uten å ha danset opp og ned, så er ikke det noe godt tegn.

Ikke akkurat bilbur, men håper det er greit jeg spør likevel! Sommeren er i anmarsj, og jeg vil gjerne gjøre lasterommet mer behagelig for hundene om vi skal på langtur i år. Jeg har en 2011-mod Citroën Berlingo (helt lik Peugeot Partner). Vanligvis har jeg burene låst og minst en dør åpen under en silvershade, men jeg ønsker sikre bagasjerommet litt bedre. Finnes det en sikker luftekrok som faktisk passer i disse dørene? Ønsker tips til gode burvifter folk har erfaring med. Veldig gjerne oppladbar, da helst 12v eller USB (mulig jeg har vanlig stikkontakt baki også?). Kjøleelementer er pluss, men slett ikke nødvendig

Jeg vet ikke, men har skjønt det slik at de mener kun 10kg-eskene, da det ikke er vanlig å selge kjøttbollene i kartong. Samt kaller de 10kg-eskene for "kartong", fra hjemmesiden: Vaisto finnes i mange ulike smakskombinasjoner og i tre ulike størrelser: poser på 800g og 3kg med kjøttboller i, samt kartong på 10 kg med miniblokker i. Jeg ble dog litt usikker, for de selger jo ikke alle typene i 10kg-esker. Hadde i grunnen tenkt å sende dem mail og spørre om det samme, bare ventet på bekreftelse på oppdretteravtale (den hadde havnet i søppelpost)

Jeg må si jeg ikke har latt meg wow'e. Om målet er å inkludere alle, så burde man kanskje ikke legge opp sporten på det viset at hunden må være fullstendig gjennomtrent hva angår grunnferdigheter, i tillegg til alt annet en konkurransehund trenger. Planen min var egentlig begynne trene de yngste ordentlig mot nytt regelverk da de eldste skulle få pensjoneres i overgangen, men akkurat nå er det null motivasjon igjen til det. Diskusjonen rundt det hele gir meg enda mer mark, for det ropes at alle med brukshunder har det enkelt og dette bare er utfordrende for de uten typiske bruksraser ?

Nye rallyregelverket gir meg mark. Tvilsomt at vi orker konkurrere noe fra 2022, enda mindre orke å trene opp ny hund. Da blir det trolig heller ikke noe sjampinjonger her hjemme, men det får bare være

Måle mankehøyde er vanskeligere enn man skulle tro, mener iallefall jeg! Om du har en tommestokk og noe du kan tre inn på den (feks. hull i flatt skohorn, kjøkkenredskap), så er det en måte å gjøre det på Om du trenger veldig nøyaktig måling er nok hundeklubb/privatperson med målestav å foretrekke, eventuelt utstilling.

Vår rase har åpne stambøker både i ISDS (britiske registreringen/raseklubben) og i NKK. Det betyr ingenting om det er litt bearded collie baki stammen om den fungerer som en border collie i arbeid. Man evaluerer hundens gjeterhundegenskaper innenfor visse krav, den skal være rasetypisk i utseende (som er veldig vidt), men hovedsaklig rasetypisk i arbeidsmåte. Får vår del er det vell mest relevant med working kelpie, fordi den er hva som likner border collien mest og ofte er det et samarbeid mellom raseklubbene uansett.

Som eier, bruker og oppdretter av arbeidende gjeterhunder - nei, det er ikke innafor. Da avler man ikke lengre for rasens beste, men for egen vinning. Man får fine familiehunder av også bruklinjer, og noen brukslinjer er 'mildere' enn andre. Man kan gjerne velge å ikke bruke hunden til det formålet den er avlet for, men da trenger den heller ikke bidra i avlen med mindre den har bevist at den også innehar nødvendige raseegenskaper.

Mine får litt crabsticks innimellom i matskåla, selv om det er sjeldent jeg ikke spiser dem opp selv. Det er vell som nevnt kanskje ikke det sunneste, men det er sannerligen ikke mye annet vi gir dem heller, så mine syntes det bare er digg Smaker utvannet skalldyr, i grunnen. Blanding mellom falsk reke og krabbe, med litt mykere konsistens Men smaken varierer veldig hvordan man spiser dem! De fleste liker dem nok ikke for seg selv, men på knekkebrød med majones eller i wraps er de veldig gode.

For alle de skrekkeksemplene ved fôrvertavtaler, så finnes det sikkert flere titalls som har fungert slik de skal Avtalene varierer mellom oppdretter til oppdretter og hund til hund, både hva gjelder betaling, krav og rettigheter. Tradisjonelt sett, for tisper, er disse alternativene vanlige, alle med oppdretter som hovedeier. Fôrvertavtale: 2 kull, hunden overdras vederlagsfritt Halvfôrvert/deleier: 1 kull, halv valpepris. Noen velger å ta depositum som tilbakebetales ved overdragelse, jeg syntes ikke det høres fornuftig ut, men det blir gjort. Noen har avtaler om hvis hunden ikke skal fullbyrdet sine kull, så kjøper vert den ut av oppdretter (ved enkelte begrunnelser), andre over drar den vederlagsfritt. Noen oppdrettere er veldig strenge på alle krav i kontrakten, kan være alt fra fôrtype til tidspunkt, andre er mer løsslupne. Nå har jeg min første hund ute på deleie (1 kull, halv valpepris, jeg hovedeier, hun deleier). Det viktigste punktet jeg føler vi satte i kontrakten var at det skulle være åpent for diskusjon av alle punkter etter avtaleinngåelse og alle bestemmelser vedrørende hunden, det er da avhengig av en god kontakt og kommunikasjon.

Akkurat nå surrer jeg med å ikke få sove. Booket veterinærtime for Lyn på torsdag, så burde egentlig bare ikke bekymre meg før vi har vært der og veit noe mer, men ugh for mulige jursvulster. Snuppa har dog hentet frem et av de bortgjemte kapitlene som arbeidshund, hun hørte lyden av de nyfødte lammene her hjemme og PLING sa det mellom øra. Sitter tålmodig og svært så interessert utenfor sauehuset å hører på dem (får ikke komme inn). Gleder med til å få hjelp av gamlemor og datter når disse små skal begynne å flyttes på mellom beite!

Nå har jeg flere enn to per nå, riktignok, men jeg ønsker ikke færre enn to samtidig. En ting er for min del, en annen ting er selskapet de har i hverandre. Det forutsetter dog en velfungerende flokk, noe jeg har vært veldig heldig med her hjemme. I selskap tenker ikke bare at de leker ute, men kosen med å ha en partner in crime, støtte og rett og slett selskap både når vi ikke er der, men også nærhet. Mine hunder ligger feks. i dunge sammen av eget valg, og når en hund er vekke fra flokken så merker de det. Til bruk er jeg f***ed med bare én gjeterhund, om den skades eller blir syk så står jeg uten min høyre hånd i arbeid, og noen arbeidsoppgaver krever flere enn én. Jeg foretrekker også å kunne rullere hvem som arbeider eller trenes, både for slitasje, men også for å holde hodet og treningen friskere. Har jeg en dårlig dag med en, så bytter jeg rett og slett bare hund om jeg ikke føler for å kampe den dagen. I gjeting en så blir det naturlig at en får hoveddelen av fokus den dagen det trenes, enten fordi det skal opprettholdes, finslipes eller læres noe nytt. Så om den får 2-3 økter, så får de andre kanskje bare 1 eller hjelpe til med praktiske oppgaver. Det sagt, så trives jeg best med å konkurrere med en av gangen, være seg rally, lydighet eller gjeterhundprøver. To går også bra, men flere enn det blir rot i hodet mitt (også pga. spredning i klassene). Samt er det en større utfordring å ha med seg flere hunder på tur, reise osv. Når jeg er ferdig med dette med gjeterhund og hundesport, og bare vil ha hund for kos, så kan jeg tenke meg å bare ha én hund for min egen del. Men likevel, så kan jeg fint se for meg å ha to, bare ikke flere emn dét

Apropos overfakturering av veterinær, så forekommer det også, og store prishopp mellom klinikker. Veterinær 1 gav oss et prisoverslag på 9,000kr med en halv dag satt av til operasjon, oppstalling osv. Veterinær 2 skulle ha 1800kr for samme behandling, ferdig på 1 time, veterinær 3 gjorde det for 1300kr på 45min. Men om dere har lagt ut for nødvendig behandling på bakgrunn av oppdretter valg av fôr, så ville jeg innhentet prisoverslag fra hens veterinær og krevd minimum dette tilbakeført.

Hvorfor? Fordi fire border tullinger på 65kg tilsammen i hver sin retning eller sammen rett fremover er ugreit å gå med Jeg har litt forskjell på å oppføre seg i bånd, gå pent og gå lineføring. Mine får gå foran meg, snuffe og trenger ikke holde helt slakk på lina, såfremst de følger med meg, har åpne ører for beskjeder og ikke drar. Det er altså på tur i 1,5-7m line, gjerne i sele, men også i halsbånd. Om vi er på tur med magebelte, sykkel, ski eller sådan så får de trekke sålenge de holder jevnt fremover. Gå pent gjør vi de sjeldne gangene vi er i tettbebygde områder og må ta minst mulig plass på fortauet, passere folk (mine virrer gjerne foran og vil hilse om de er i 'fri dressur') eller sådan. Da må de gå ved mitt bein med slakt, kort bånd og være oppmerksom på hvordan jeg beveger meg. Lineføring med full kontakt må dem gå i trening og konkurranse, samt ved passering av andre hunder og andre ting jeg vil ha full kontroll på med å gi en spesifikk oppgave. Mine kan i tillegg 'gå bak' både i bånd og løs. Det kommer hovedsaklig av at det er nødvendig i gjeterhundarbeid innimellom, men også om vi går i bratte nedoverbakker eller sleipt terreng hvor jeg ikke vil ha noe drag fremover, eventuelt om vi er på feks. flyplassen eller veldig trange områder hvor jeg vil ha full koll på hvor hunden er uten å måtte tenke på det.

Om de er svenske eller finske kan det enkelt søkes opp på Avelsdata eller Koiranet Har disse andre valpene felles slektskap? Alle oppdrettere kan være uheldig med kombinasjoner, og man kan ha kombinasjoner med helt forskjellige linjer enn det man har produsert tidligere. Ville derfor ikke hengt meg så mye opp i det, sålenge de ikke er av nært slektskap. Om du er usikker på hvor seriøst oppdretter tar HD, så send en melding og spør hvilke tanker de har rundt det.

Om det er en myte eller ei skal ikke jeg si for sikkert noe om, men det er den gjengse oppfatning hos både oppdrettere og veterinærer. Om store hunder er mer plaget enn små kan vell også diskuteres. De store sjekkes oftere, fordi de har et tilsynelatende grovere symtombilde. Men vi har mange eksempler på små hunder av raser som vanligvis ikke HD-røntges og er uten symptomer, som knapt henger sammen i hofteleddet.