maysofie

Snike seg sakte inn her, kanskje Mulig det blir starten av 2020, men!

Det var noen som så fint sa til en treningsvenninne av meg som hadde hund på seiersrunde med apporten i kjeften: «det spiller ingen rolle om den slipper tidlig, aller først må hunden ha intensjon om å faktisk bringe deg apporten» Noen lærer hold og avlevering med å kombinere apport (plukk/grip) og håndtarget. Det kan være litt knotete i starten, men om hunden har en god target, så er det endel som raskt skjønner poenget. Har også en slik frøken som står og titter dumt på meg om jeg bare hoier, hopper og har fest, men med én gang hun får jage meg, så er hun med på partyet! For å forhindre at de løper forbi og tar en til runde, så snur man bare med det samme de har tatt deg igjen, og prøver finte dem ut/holde dem i lek. Det krever selvsagt en hel del energi fra fører, og er en typisk greie jeg ikke orker gjøre på dager hvor jeg kjenner at det er nok med å bare stappe godis i bikkja og minimal deltakelse fra meg

Litt trekk og litt lydighet kan nok en haug hunder trives med, tror det beror mer på dine preferanser også ellers. Om pelsstell er innafor, ville jeg tatt en titt på portugisisk vannhund. Alle vi har hatt i hus, pluss endel bekjente har likt tur og trekk, samt vært lærevillige (med et hint av selvstendighet), og fin radius. Fine familiehunder for noen som holder en vanlig til aktiv livsstil

Kan han omvendt lokking og/eller target? Det finnes nok mange tips rundt omkring vedrørende seiersrunder, da det er en nokså vanlig problemstilling med leker ol. Poenget er vell å ikke stå i ro og kreve dem skal komme inn, men være i bevegelse og gjøre det mer morro hos deg. Noen bruker to leker/apporter av lik verdi, hurra og fest når de griper den første og setter retning mot deg, så kastes den andre ut motsatt vei - ideelt sett skal den første da slippes og nummer to gripes osv. Læringa er at om du kommer i retning meg med den skatten, så får du en ny skatt OG happy fører. Andre løper i stikk motsatt retning slik at hunden må jage føreren, gjerne i kombinasjon med situasjon over her. Med løpe og jage, så menes det da LØPE Med min minste frøken har det vært en greie at hun ikke liker å bli fratatt leka, altså det syntes hun er kjedelig og veit at da mister hun jo skatten sin. Vi kan ikke stå og bytte i evigheter, så innimellom snor jeg henne for byttet, eventuelt hiver en godis eller fire litt vekk fra leka slit at hun må slippe den for å spise. Både seiersrunder og holding av apport er slike ting som bare plutselig faller på plass, etter min erfaring. Det er en prosess de på et tidspunkt bare forstår, innimellom er det kjekt å ta litt pause fra akkurat jobbing av disse punktene, for så å ta det opp litt seinere - kanskje mest for å ikke skape dårlige mønster.

Jeg har tre stk border-tullinger som er vandt med mye fysisk og mental aktivitet, men de har også en eier med kronisk sykdom og meget svingete dager - klart man har dårlig samvittighet innimellom. Syntes det er greit å huske på at sålenge mesteparten av tiden/til vanlig, så har de det i grunn helt supert, om de har en nedeperiode pga. meg så er det helt OK De er fornøyde sålenge man leker litt med dem, eventuelt shaper litt triks (minimalt engasjement fra meg er påkrevd) eller får maten sin spredt utover i hagen. De kan fint trimme hverandre på tunet her med å løpe fritt, ellers så har vi skogen rett bak huset å boltre seg i, turer er sjeldent jeg får til i dårlige perioder. De lider slett ingen nød av å ha to uker i armkroken på sofaen eller i senga, godt for dem å ta det chill innimellom også.

Har faktisk handlet endel til dogsa i det siste, jeg Vi fant Hurtta-dekken til 200kr pr stk før jul, så alle fikk hver sin slik soft shell-jakker, samt fikk jentene hver sin hele fleecedress. Keo har fått en ‘ny’ brukt Zero DC Short ettersom noen tråkket i stykker klipsen. Investerte i kombiseler sydd på mål fra MR Koppel også til jentene, veldig fornøyd! Nye baller i pastellfarge med pip, samt ny treningsball (satt på fleeceflette selv) til Lyns bursdag Ny apportbukk av den nyere typen, malt selv da den kom i trehvit. Samt en gjeterstav til meg som både er stilren og fin, men også kan brukes praktisk for å ikke knekke fingre. I dag har vi også gått i innkjøp av 60kg tørrfôr (RC 4300) og en haug med rå bein av svin å tilføre fryseboksen etter forrige matshopping av 60kg V&H

Man er veldig sårbar om man bare har én gjeterhund på både små og store bruk, så de aller, aller fleste har to eller flere, ja Jeg fant ikke tall fra 2017 og 2018, men her fra NSGs statistikk over antall startende på gjeterhundprøver per 2016. Antallet har økt betraktelig de siste årene, både høyere og lavere klasser. I feks. Norgesserien var det i fjor ca. 170 hunder til start, tidligere har det ligget mye nærmere 100-tallet. For å starte NS og NNS må man ha godkjent prøve (60p) i klasse 3 fra tidligere, altså et nokså høyt krav for deltakelse, i tillegg til engasjement fra fører. Når man da igjen tenker på hvor utrolig liten andel av arbeidshundene på gårder rundt i landet som faktisk går prøver, spesielt årlig, så kan man jo ikke helt forestille seg antall av arbeidende hunder rundt om

Vi eksporterer endel, selv om jeg ikke vet hvor mye det har å si. De fleste gårder med gjeterhund har 2-10stk, noen flere. De fleste som konkurrerer gjeting har 2 eller flere. Mange gårdshunder, mange i hundesportshjem, mange i aktive hjem, dessverre endel understimulerte sofaslitere. Jeg vil likevel holde knappet på at flertallet er i aktive brukshjem, eller tiltenkt sådan

Kurs! Klubb! Små mål, store mål!

Saga er ikke så ulik slektningene sine altså Det er jo ikke Easy heller, men det er litt enklere å se

Kjenner til et par som har rerøntget, med følgende utfall: C/C til B/B D/C til C/B D/D til D/D C/C til C/C (to hunder med samme utfall) C/B til D/C Muskler og sener hjelper jo ikke til på utforming av kule og skål om det er hva som er problemet, men om der er ‘luft’ mellom dem så kan god muskulatur bidra.

Better safe than sorry, dekken er alltid kjekt å ha i bakhånd Sålenge hunden er i aktivitet så trenger man det sjeldent, unntak for vår del er når det er veldig vått, kaldt og vindfult - eller jentene er totalt nedrøytet. Det er greit å kunne slenge noe på dem i pauser, kald bil over lang tid (nødvendighet etter liggeunderlag) og andre roligere uteaktiviteter. Hvor mye som skal til for at en hund fryser er meget individuelt, så det må du bare se ann din hund.

Horribel lesning endel av det også! Blant annet nokså trangsynte meninger om vaksiner, veterinærer ol. Ingen peiling hva innavl medfører.

2019 Har jeg bestemt skal bli et år hvor jeg tar tak i mine ønsker og drømmer angående hund! Det innebærer å være mer strukturert, gå kurs(!), starte klubbtrening, trene mer regelmessig, se både fremgang og begrensninger, samt fullføre #365daysofdogtraining. Samtidig bedre sin egen helsetilstand og utfordre seg selv litt med å fullføre prosjekter, generelt gjøre ting for å ha det bedre ? Mål 2019 - Lyn: - Finne rutiner for trening, oppvarming og stevner som fungerer bortimot hver gang - Opprykk LP2, bedre løping til ruta (ikke inn fra siden) - Napp i RL3, lære seg høyreføring, nerde detaljer - Starte fylkesmesterskap i klasse 3 (gjeterhundprøve), bli mer stabil i deling/singling - Mer praktisk arbeid! - LP-kurs? Mål 2019 - Floss: - Bli enda kulere, jobbe mot en god stevnehund! - Få utfolde seg som hobbyhusky - Debut i LP1/RL1 - Debut gjeterhundprøve - Godkjent gjeterhund - Få prøve seg i praktisk arbeid - Øyelyse - Kurs!

Jeg valge herpesvaksinere min tispe, ettersom tidligere eier hadde mistenkt herpesutbrudd på en av de andre tispene i flokken. Nevnte tispe var halvsøster og oppvokst sammen med min, så tok ingen sjanser

Hvor er hun fra?

Litt på utsiden av det hele, men vår raseklubb kan man være medlem av uten å være medlem av NKK - klubben er ikke underlagt NKK, men har samarbeidsavtale. Dog er vell Norsk sau og geit litt i særstilling hva angår å fungere som raseklubb

De vant nordisk mesterskap i 2010, etterfulgt av seieren i verdensmesterskapet i 2011 Hva mestertitler angår, kan jo Maren og Kiter også smykke seg som fylkesmestre i gjeting i tillegg - ikke helt samme målestokken, men

Jeg tenker heller at grima på skituren ble brukt til å eventuelt koble på om man skulle møte på andre folk eller hunder, for å unngå utfallene han kunne ha ellers i hverdagen også

Ser det kanskje ble litt dårlig formulert, men har ikke ment at lite aktivitet = dårlig hund i alle tilfeller. At det finnes skrapmentalitet på noen individer av alle raser, det er jo selvsagt. Kanskje vises de dårlige individene enda mer på vår rase som det finnes så mange av ifht. de fleste andre brukshundraser, især når det er blitt avlet i hytt og gevær i diverse kjøkkenoppdrett som selges som sportshunder. Alle kommer med sine genetiske pakker og miljøpåvirkning, min opplevelse etter å ha vandret rasemiljøet i både sport- og gjeterhundsammenheng er helt klart at en hund som ikke får nok utfordringer og retningslinjer i livet sitt, kan himla fort bli dårlig selv om utgangspunktet er bra. Har sett mang en hund som har vært dårlig i noens hender, men helt fantastisk i andres. Har tydeligvis oppdrettet sådanne også selv. Min opplevelse er også at man har større sjans til å finne en god hund etter ihugga arbeidshunder/fjøsbikkjer, enn såkalte sportsavlede. Hvis man vandrer rundt på en gjeterhundprøve, så får man et helt annet inntrykk av rasen enn om man vandrer rundt feks. en agilityring. Det er generelt trivelige, rolige og lydige hunder å finne, de fleste vandrer løs på området og omgås også andre hunder. Syntes det blir like naivt å skulle skylde på dårlig mentalitet i alle tilfeller. Aldri hørt i mine år i rasemiljøet rundt både konkurransering og prøvefelt, iallefall ikke spesifikk om borderen, men hørt brukt om brukshunder generelt.

Dette uttrykket har jeg aldri hørt, så lurer på hvilke arena det er vanlig å høre? At det er vanlig å kvitte seg med dårlige arbeidshunder (gjeterhunder) i rasen stemmer dessverre, men det har ingenting med mentaliteten å gjøre. ——— Det sagt, mye av det som oppstår av dårlig mentalitet er direkte knyttet til dårlig aktivisering og oppdragelse. Syntes ikke man skal sky borderne mer enn noen annen brukshund pga. mentalitet, det er Norges med tallrike rase, og andelen gode hunder er atskillig høyere enn de dårlige

Sålenge man ønsker en hund å trene med regelmessig, så er BC et godt valg for de fleste. Jeg opplever ikke mine tre noe mer krevende enn endel andre vi trener med, men de er mye mer intensive i arbeidet - og trenger å bli brukt regelmessig. De klarer fint en uke eller tre med bare tur, men etter det begynner de å kjede seg. Vi har en drøss med fine og dyktige hunder og oppdrettere. Norge er dog sløv med helsetesting, helt generelt, selv om det fortsatt finnes de av oss som gjør det. Ang. sykdom så ville jeg påsett at foreldredyrene er HD-røntget, øyelyst og gjerne har gjennomført et DNA-panel av noe slag. Man burde forhøre seg om OCD og epilepsi hos oppdretter. Svenske Vallhundsklubben har en kjempefin oversikt over affiserte hunder av OCD og epilepsi, verdt å ta en titt da vi har mye samme linjer her i Norge. Svenskene har krav til HD-status, øyelysing ikke eldre enn et år, samt godkjent gjeterhundprøve for å få registrert valper - således er det kanskje ‘enklere’ å finne valp med litt krav til oppdretter der. Ville dog påsett at foreldredyrene er aktive gjeterhunder med godkjent prøve, selv om man ikke skal ha en gjeterhund selv. Arbeidslinjene er de som har bygd rasen, og da har gitt oss også den fantastiske sportshunden. Samtidig sier det noe om kapasiteten til arbeid, intensitet, fokus og ikke minst samarbeid, som vi så også trenger i sportshunden. Ikke gå i fella av å kjøpe fra et oppdrett hvor det reklameres med gjeterlinjer, uten at foreldredyra selv har vist at de har egenskapene iboende. Og slettes ikke gå i fella av å kjøpe en hund med fine farger bare pga. det, dessverre innavles det på feks. merle og dilute her til lands. Vil anbefale Facebook-gruppene Formidling av gjeterhund og Vallhundsgruppen - Kjöp och sälj i søken etter kull og oppdrettere. NSG og SVaK har også valpeformidling på deres hjemmesider.

Snoket en hel del på YouTube etter tips for penner og tusjer, planen var en tur til byen i dag for å se om jeg fant noen av de man fikk godt inntrykk av, samt litt sjablonger og en linjal. Vell, det ble litt mer enn som så! Bestemt meg for å prøve ha en til hund og en til meg, så får vi se hvordan det går. Brush pens, fine liners, hvit gel pens, tape, klistremerker (inkludert slike du fargelegger selv), sjablonger, oppbevaringsløsninger pluss litt andre småting. Veldig fint å finne løsninger som ikke innebærer at man må være knallgod til å tegne og skrive

Jeg opplever at det rykker atskillig mer når lina er festet i sparken enn meg om man må hjelpe til. Det er en av grunnene til at jeg har dem i magebelte om jeg vet der er bakker man må hjelpe til i

Jeg bruker magebelte på meg selv, litt mer kontroll i tilfelle man skulle falle eller sådan. Dager hvor ryggen sier neitakk til belte, så slår jeg lina rundt stavene på sparken, altså de som går mellom setet og håndtaket, da slipper én pinne å få all belastning.