PrimaDonna

Det er landet du er registrert bosatt i som avgjør her, det er ikke slik at en tysk statsborger bosatt i Norge kan ta med sin tyske bil uten å fortolle den, hvis bilen skal forbli i Norge over en viss tid. Så lenge vaksiner er i orden og alle papirer, hvor valpen er født, men du må vel ha vet. attest i Sverige da, muligens. Jeg har sjekket reisemåte Spania-Landvetter-bil fra Landvetter til Norge fordi fly til Sverige er rimeligere, men da var det noe med veterinær der i sverige, før innreise Norge, ettersom jeg husker. Dette er hund som kun skulle på besøk til Norge, så ikke noe toll skulle betales. Men sjekk du med norske og svenske veterinær og tollstasjon pr mail så får du det skriftlig.

Det gikk strålende for den unge mannen, unnskyld hannen, i huset. Han sov som en stein Donna satt i vinduet og tittet, mon hun husker smellene og kruttlukt fra i fjor? Siden Quo hadde tatt kvelden åpnet vi terrassedøra, gikk ut, og ønsket godt nytt år til naboene og alt. Skålte i champagnebrus. Og film og planlagt gjesping inn i nye året, ble det ikke noe av. Jeg er kjempeglad!

Ammelam. Mmmmm. Kanarisk juletradisjon som smaker himmelsk godt, minner om rype. Litt fusk, de beiter også og får furunålhøy. Lammet står i ovnen med persille fra hagen, salt og pepper på 80 grader, til hasselbackpotetene står for tur. De må tas opp fra jorda først Rosenkål, gulrot, champinjong og hvitløk fra Vilaflor, surret med ekte smør. Buljong til viltsaus har stått og putret siden i morges, med hvitløk, løk, gulrot, persillerot, persille, rotselleri, purreløk, stangselleri, knuste einerbær, timian, salt og nykvernet hvitpepper. Og to dråper olivenolje. Hvetemel, Spes med saft fra lammet, litt fløte, litt rømme, ripsgelé og ingen hemmelighet (brunost). På bordet står norsk julebrus kjøpt for en formue. Alkoholfri champagne, øl, Lerum solbærsaft, og vann og svensk julemøst. Mintsaus, ripsgelé, tyttebærsylte, ripssylte, og innmat og hodet fra lam som er surret i smør, og godtgort seg i åtti gradersvann med einerbær, ingefær, løk, muskatnøtt, salt, allehånde, svarte pepperkorn, og stekeskyen. Mye godt tilbehør til sausen med andre ord. Til dessert blir det riskrem, likør og kaffe, norsk sjokolade, tradisjon er iskake men ble ikke tid til det i år. Gjester er naboen og lille gutten, pappan er på jobb på skip, det blir koselig å servere kanarisk-norsk mat.

Det er Quo sin første nyttårsaften, elleve mnd gammel nå. Nå er han på rolig langtur, jeg har lagt amatørspor, så etter en hvil og mat, får han snuse opp sokker. Noe han elsker. Og atter en god tur. Jeg er glad salg og bruk av fyrverkeri til private er forbudt, politiet i beredskap, de slår knallhardt ned pga brannfaren her, fordi det er så tørt. Men ungene i gata har ulovlige knallbomber, så det smeller litt på julaften og i går kveld, sikkert i kveld også. Nei, vi skal ta det rolig, satser på å få hundene god og mett og velfornøyd til ro, innen elleve. Jeg holder meg hjemme siden det er første nyttårsaften hans. Det har vært litt fyrverkeri gjennom året, et par byfester. Han har blitt på vakt, alerten, men Donna kunne ikke brydd seg mindre. Hun gjesper når han blir urolig. Ikke tøys. Vi hadde en spesiell nyttårsaften i fjor, Donnas første, unntatt da hun var seks uker og lå med mamma i kullet. Gikk ut i bekmørke i titiden, opp på en liten fjelltopp og utsikt og lyd fra fire småbyer rundt oss. Magisk. Hun takler utfordringer bedre enn ørkesløshet. Og alt nytt er spennende. Hun er jo ikke redd i noen situasjoner' herlig. Det var en fin og spesiell nyttårskveld. Var meningen vi skulle gjøre det til tradsisjon, men føler det tryggest med Quo i kjente trygge omgivelser første året. Han har adaptilhalsbånd i noen måneder nå, for å bli mindre virret. I anledning nytt år i vente, en i veggen noen dager også. Uten synlig virkning på han, mens Donna later til å ha gått i hi. Eller konvertert til selskapshund. Han fikk panikk en gang i spøkelsesalderen, så fjellstøvlene mine ute i mørket. Det glemmer jeg ikke lett, han ble innmari redd, flyktet, men hadde ingen steder å flykte langt nok, eiendommen vår er avstengt. Men fikk roet det ned. Fælt så han skremte dyret, da han nærmet seg for å undersøke. Så farlig hund har jeg aldri sett. Måtte jo le, men tar ikke sjansen på noe slikt, ute, oppi fjellet. Han liker å smelle ballonger, men det har han jo kontroll over, og vet hva det er. Kjedelig for ungene, men vi skal sette på en film og halvsove i sofaen og gjespe oss inn i det nye året. Hvis ingen tar de med til byen. Jeg blir i alle fall hjemme. Hvis det blir noe uro, smetter jeg på sko og jakke og tar han utfor døren og trener fot og sitt og slikt, han glemmer det meste når han øyner sjans til godbit. Så valpen får spesialservice, ja, denne gangen. Men mest med hvordan vi legger opp dagen. Vi sier dannet rolig godt nytt år, når smellingen er over. Og stoler øvrig på Donna. Godt nytt år alle sammen på hundesonen! Takk alle, for alle tips og råd og støtte, i to årene som har gått! Superforum for hundehjelp!

Jeg fikk to hunder samtidig, ene to år gammel, og den lille var ca syv mnd gammel. De hadde levd i en perrera hvor ca 80 hunder løp løse sammen, og noen var selvsagt i mindre grupper, noen alene også. En ukes prøve. Det gikk fint så det er hva man trenger, og hvordan hundene er. Men jeg har alltid syntes alt er enklere med to hunder, enn en. Problemene en eventuelt kan støte på, og det en må være obs vil en også få om en anskaffer hundene til ulike tidspunkt. Så bedre få overgangen overstått både for vår og hundenes del. Slik tenkte jeg. De får bli vant med tilværelsen sammen, og større sjans for at de finner utav det, når de ankommer samme dag. Skulle jeg gjort det om igjen ville jeg gjort det likt, hentet begge samtidig, og slapp de inn sammen. Men er vel kanskje en "kort prosess" type. Å få ny hund i huset er en omstilling for hele familien. Så har alle voksne hunder overraskelser på lur, men det har de en får som valper også. Vår kremhann viste seg å ikke like situasjonen hvis hele familien reiste på ferie, samtidig. Så det gjorde vi aldri, i hans levetid. Men vi hadde bare besluttet at han skulle ha det som plommen i egget, resten av livet. Og var så god på alle mulige måter, at den bagatellen tok vi med godt humør. Tanken var jo at de to kunne være på kennel en uke, sammen. Men det skjønte jeg fort ikke gikk, for jeg tok han med for å titte på eneste kennel vi fikk anbefalt. Trygge, stolte hunden ble redd, skalv, og krøp sammen. Hadde aldri sett han slik før så det ble uaktuelt. Han hadde vært omplassert mange ganger. Og var overhodet ikke sånn da han kom til oss. Så jeg fikk så vondt i sjelen at det orket jeg ikke. Det går selvsagt fint å få de til ulike tid også, hvis en syns det passer bedre. Så er det ikke alltid en finner de to en vil ha, på samme tid. For hunden imidlertid, er det kanskje best jo færre skiftinger, det er. Det kommer an på hunden. For egen del må jeg ha hunder som tåler det. Det viktigste er å ha prøvetid for hunden(e) og stol på magefølelsen.

Permanent vet jeg ikke, men det går vel an å bruke dekkkrem, så er det med forandring i kroppen etter fødsel noe som gir seg med tid og alder, i hvertfall for min del. Jeg har tre barn, thats it. Og det syns. Men synlige arr, enten det gjelder etter fødsel eller ulykker, vet jeg kan bli et traume, i hvertfall at en gruer seg til situasjoner fordi det er noe folk legger merke til, det vekker oppsikt, folk ser. Så ville ikke sagt det bare er personlige komplekser. På lår kan en bruke vannfast dekkrem, og ta den med på stranda. Ellers går det an å bruke badedrakt i svømmehall, type shorts i stedet for oppringet eller hva det heter. Og ellers så har jo ikke hva en føler over forandringer på sin kropp noe med kjærlighet og takknemlighet for barnet å gjøre. Men det kan brukes litt motsatt. Jeg har tre barn jeg er veldig glad for. Kanskje du kunne undersøkt noe plastisk kirurgi, vet ikke om det finns for strekkmerker men hvis det gjør, må en kanskje vente til en skråsikker på at en har fått barna en vil ha. Kanskje du kan jobbe mentalt og tenke annerledes på det, psyke deg opp. Og husk det tar tid å venne seg til ny kropp. Vær i alle fall glad for at du ikke har fysiske skader, varig bekkenløsning for eksempel. Jeg skjønner at det er plagsomt. Bruk dekkkrem i situasjoner du ellers ville vegre for. En ærlig sak og det ville jeg gjort. Be fastlegen om henvisning til spesialist. Arr etter fødsel eller ulykker skal tas alvorlig i det offentlige helsevesenet. Ikke bagatelliseres. Hvis fastlegen ikke tar deg alvorlig, bytt.

Det er nok slik at de som jevnlig har besøk av familie som følger med og sier i fra, får bedre service. Men det varierer fra kommune til kommune, og hjemmehjelper til hjemmehjelper. Samtlige jeg kjenner, med nær familie som trenger hjelp fra hjemmetjeneste eller sykehjem føler de hele tiden må følge med. De skriver mail med "jeg ønsker at" eks vanne blomster, ting den eldre er glad i, men ikke greier praktisk selv. Men at i alle hovedsak er hjemmehjepere veldig omsorgsfulle. Når bestemoren din syns mikroovnen og å åpne lokket på matboksen er trasig, mener jeg en hjemmehjelper kan ordne maten hennes, dekke fint på, og sitte der mens hun spiser. Og at de sammen rydder opp, eller at hjemmehjelpen ordner mens de prater sammen. Hvis noe fører til passivisering hos eldre, så er det mangel på omsorgsfull kontakt, med innlevelse, og bekreftelse. Det er mennesket du vasker og steller hos, som er det viktigste. For å ivarta sine gamle i offentlig tilbudet er det vel best å få en positiv relasjon til én person, nærmeste leder/overordnet til hjemmehjelperene, eller den av de som er kontaktperson/kontaktansvarlig. Eller én hjemmehjelp du treffer, og som du opplever har mye kjærlighet og omsorg. Så får du en positiv dialog (be om å få vedtaket også) og sier at du ble lei deg da du så at hjemmehjelpen hadde glemt å (....) og at bestemoren din alltid har likt å ha det rent og fint, og at det betyr mye for hennes psykiske helse, og spørre om de kunne være så snille å huske å vaske flatene på badet. Og føye til du er glad for å se at hun ellers har det godt, og at de er snille med henne og bryr seg. Tusen takk. Hilsen, osv. Det er en balansegang, oppnå resultater, de har en travel hverdag, og ofte fylt med dårlig samvittighet og hjemmehjelpere jeg kjenner har en del tanker om at det nær er strategi, at hjemmehjelpere stadig skifter. De får ikke et personlig forhold. Så det vekker tristhet, temaet du tar opp.

Den yngre garde i huset tro til for å løse mysteriet. (Innlysende tone): Du må oppdatere, til nyeste versjon av programvaren.

Bare meg, som har trøbbel med logg inn? (har selvsagt forsøkt rekken med å tømme infokapsler etc endog resatt passord). Er jeg utestengt fra sonen kanskje ? Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Er det flere som har problemer m innlogging på hundesonen? Jeg får ikke logget inn fra iPad, mens innlogging fra mobil Tapatalk går bra. Problemene startet i går, jeg har logg på automatisk funksjon, men måtte logge inn på nytt. Jeg får logget på. Men straks jeg velger å lese et innlegg, er jeg utlogget automatisk. Og har prøvd diverse, men er det noe med hundesonen som skaper trøbbelet? Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Gratulerer! Hurra for friske fine valper, og jenta! Gleder meg å følge tråden videre!

Jeg tipper 3 tisper og 4 hanner Lykke til!

En trøsteklem, for jeg forstår hvordan det føles, men tusen tissedammer, er en av de store gledene med valp Viktig med praktisk utstyr: Lager med Tørkerull, vann med litt såpe på ei dusjflaske, så får du bare gå etter og tørke opp med et smil, straks det skjer noe. Ikke gjør noe ved det, annet enn bruk all den tålmodighet du greier mobilisere. Valper er forskjellig. Du kan nesten se på de, når tiden er inne for å gjøre et krafttak for å strukturere dotider, slik at du får færre tissedammer inne. Hvis valpen din drikker mye vann, kan du regulere når og hvor mye, men ikke enda, han er for liten. Jeg har hatt to valper nylig. Den eldste har medfødt selskapsblære, og jobbet lenge for å finne seg et tissested ute (også). Så hun var det jo lett med. Kan telle dammer inne på ei hånd. Hun strevde, snuste rundt inne, og enkelt å si skal du tisse? og bære henne ut. Plutselig en dag stod hun foran døren, hun var veldig liten, tror tolv uker. Hannen var et ******* klart det har med valpen å gjøre, null blærekontroll og vaset til tusen, men jeg tror, også en uheldig episode. For jeg hadde glemt at hanner ikke setter seg, gitt beskjed til ungene, pass på når han snuser eller skal til å sette seg, avled, og bær han ut. Vi stod på kjøkkenet alle tre, og der reiser han seg og tisser og jeg sier næææh... f... det er jo en hann. Vi begynte le. Noen valper er veldig følsomme, og noen "lærer" betinger-kobler, veldig fort. Sjeldent, men med han, var denne ene episoden nok. Det ble veldig vanskelig å se når han hadde tenkt å tisse. Så det må jeg ta på egen kappe. Utover det, så for han alltid rundt og snuste mye. Så det var vanskelig å se når det var tissested han snuste etter. Smør deg med tålmodighet og kjærlighet. Lær han en ord, nå, for eksempel tiiiissse-fliiink når han tisser ute. Så siver det inn, smått om senn, at han forbinder "tisse" med at han tisser. Etterhvert, ute, når du ser han snuser, oppmuntre og si tisse-jaaa, tisse og fliiink-tisse, når han gjør det (av seg selv). Jeg forstår at dette er frustrerende altså, men han er en baby og gjør så godt han kan. Så trekk pusten dypt, når du ser han tisse inne, ikke si noe. Rettere sagt, la vær å bli irritert inni deg, de er så sensitive på hva vi føler. Når det gjelder å gjøre de klar over at du ikke er fornøyd, når de tisser inne, så gjorde jeg det med valpen som er elleve mnd nå, da han var seks - 6 - mnd. Bestemte at neste gang han tisser inne sier jeg fyy, nei, kort og ikke stort, som ved biting eks, der er jeg hard (når de er ganske eldre enn fjorten uker). Men så vil han jo komme og få godvær, og jeg tilgir og koser i neste sekund. Det er viktig at hunden stoler på deg. Og han skjønner faktisk ikke forbindelsen, hvorfor han fikk nei. Han hadde for lengst lært ordet tisse, ute. Og tisset ute, når jeg ba om det, men inne også fordi han ikke visste bedre. Nb, han var seks mnd, hadde tisset inne lenge, fått vanen, jeg syns det var på tide å gjøre han oppmerksom på at det ikke var greit. Han var moden for det, det hjalp ved andre gangs fyy-nei. Hvis du forestiller deg gradering av misnøye du formilder til jeg er ikke toppfornøyd med deg nå. Du skal være veldig forsiktig med nei eller negative følelser inni deg, på tissepunktet. For det kan så veldig fort, virke motsatt. Nå har jeg hatt x antall småhunder i hus, med å bli stueren som ett av viktige tema for nye gode hjem (enten bodd ute, eller stått i bur for lenge, eller urene forhold rundt seg, eller de bare var sånn-trege). På de aller fleste hunder, er det det beste du kan gjøre, å bruke no pasa nada - ingenting skjedde-metoden. Gjør alt du kan, for å føle inni deg at ingenting har skjedd. Det kan gi deg (hunden) en kick-off så det går fortere. Jo mere trygge og jo bedre de har det, jo fortere går det. Håper du ikke har fått en type som min nyeste valp nå da. Jeg er kurert for tissedammer i årrekker framover neida. For det er og forblir en av gledene med valpebaby i huset.

Du kan regulere høyden på taskene, og festes hele veien med borrelås, men syns også de er litt så som så, mine bærer vannet vårt på turer, 1 liter på hver side, er det for mye? To år gammel og 25 kg tung, og 11 mnd og 33 kg. Må stramme reima rundt buken kraftig, for at selen ikke skal skli. Jeg har ikke funnet noen annen sele enn K9, det som er fint er borrelåssystemet for å regulere lengde foran på brystet. Jeg gir mer lengde/bredde på brystet, enn lekre Gentleman har, så selen under buken sitter lengre bak. Skal kjøpe "Gentleman" til han

Nei det greide de ikke forklare, unntatt: Det er bare rart, det er bare ingen som gjør det, det er ikke forbudt, men ingen gjør det. Så er nok en kulturell slik er det bare-regel som barna kan, fordi de er vokst opp her. Men tipper det er fordi de Hellige Tre Konger kommer med julegavene til barna, natt til 6. januar. Og femte og sjette januar er den egentlige julefeiringen i Spania, som er katolsk land, og i protestantismen ble de gjort om til Vise Menn. 5. januar kvelden, er årets "julekveld" og kjempeopptog á la 17.mai med Kongene som kommer ridende på kamel, kaster drops og karameller til barna. Etterpå, står ungene i timelange køer for å sitte i fanget til en av Kongene og hviske i øret hva de ønsker seg. En av mine satt på fanget siste gang som trettenåring (Sorry, Snøfrost, ot). Jeg tipper det er fordi det ville blitt som å kalle hunden sin "julenisse". Så for den saks skyld, i Norge går det fint med Baltazar! Og Jesús, som er så populært og vanlig navn, så skjønner ungene ikke hvorfor jeg ler, når læreren heter Jesus. Første gang jeg hørte navnet var en butikkansatt som sa han skulle gå og spørre Jesus. Trodde han fleipa. Det er utrolig mange betydninger, tabu og må-ting en aldri skjønner, hvis en ikke får det inn med morsmelken. Takk for at du spurte!

Ja, du må stramme opp samboeren din, jeg foreslo at DU håndterer hunden. Eier du den selv, eller eier dere den sammen? For samboer din høres ikke videre velvillighet ut.

Kjekt med nytt Snøfrost-kull til jula. Bare norske navn? Faren er jo spansk! Så fikk ungene i gang med spanske juleord, nb du kan IKKE kalle en hund (eller barn) etter De Hellige Tre Konger. Men du kan forkorte, Balt (Baltazar) Mel ( eller som utallen mell' etter Melchior) Polvoron - en type sandkjeks en må ha mengder av i jula. Navi (navidad-jul). Vela (stearinlys) Belén (julekrybbe/krybben) Belen er et jentenavn. Så har vi Josef, Maria, og Christo (Jesus) Det ble harde diskusjoner om "Jesús" gikk an (uttales Jeso'). X antall menn og gutter heter Jesus her. Luz (lys). Nieve, (snø). Cande, etter helgenen Candelaria. Litt norsk også: Kongle Kvist Stjerne Lys Lykke til med kullet!

Håper du oppdaterer, det er interessant å se hva grunnen(e) er, og hvordan du velger å gjøre.

Veterinær i Stavanger Aftenblad: Retningslinjene Mattilsynet bruker for hold av ville rovdyr, er ulovlig. http://www.aftenbladet.no/meninger/Pelsdyrhold-er-egentlig-ulovlig-3585898.html

En hund er en hund, så tenker jeg at det er å se hundens begrensninger. Utover det, substitutt for barn, hvorfor ikke? Eller i stedet for ett nytt barn, substitutt for et søsken til den man har. Helt plausible grunner for å få seg hund eller katt. Barn skal vokse opp, bli selvstendige, og slike forventninger kan en ikke ha til en hund. Så, se hundens begrensninger. Jeg snakker ofte om hundene som i en Disney-film, vi har mye moro av det, projisere og tillegge de tanker, planer, følelser, egenskaper, en vet de ikke har. Så når ungene kommer betuttet hjem etter tretti minutter han har ikke bæsjet å ja! Det er bare fordi han elsker mor. Han elsker meg, mine turer er bedre, og når han ikke bæsjet da får jeg gå en tur senere. Det vet han. - Men ikke la den bli en vane, - neste gang, bare fortell at hvis du ikke bæsjer nå, er det jeg som går tur med deg senere også. Du får ikke tur med mor i kveld, uansett hvor lur du er. Jeg tillegger ofte hundene mine menneskelige egenskaper, planer, tanker, så langt utforbi hund du kan komme. Og husker det gjorde de for gårdsdyr også. For eks at kyr var ondskapsfulle og la planer. Hvis ei ku fødte på jordet, så hadde hun lurt han.

Ååå, gratulere med de syv, det har gått fint til nå lykke til videre!

Det kan høres som hunden din knurrer for noe den ikke liker. Sett grenser for besøkende, håndter hunden selv. Gå inn og ta styringen over folk. Du har en voksen hann. Når samboer vil ha den ned av sengen, kan han gjøre det ved å si kom i en positiv tone, og vise den et sted hunden skal legge seg, som er godt og varmt, og gi en godbit. Være vennlig. Han må for all del, sørge for å komme godt overens med hannhunden din. Samboeren din mener hunden er skummel og ustabil. Kanskje det. Ikke utfra slik du beskriver ihvertfall, alt er situasjoner en kan unngå. Når den har knurret ved at fremmede tar den i halsbåndet, sørg for at hunden slipper det. Gi beskjed, slik og slik er det. Forsøk å se det fra hundens synspunkt, han har funnet husets beste sted å sove, i sengen ved siden av deg. Så kommer konkurrenten og jager den ned? Jeg liker ikke hanner som finner seg i sånt, uten videre. Kanskje han ikke liker samboeren din? Han liker jo ikke kameratene hans heller. Han knurret også til deg. Du finner en annen måte, hunden kom som en pil. Så her henger samboerforholdet i en tynn tråd. Det er ingenting feil med hunden, når den er så lett å få på godsiden. Hvis samboeren din er like fleksibel, går det nok bra skal du se.

Oftest viser en hund seg fra nye sider i det nye hjemmet. Altså, avtal å ha hunden på prøve en uke, eller tre uker, så får du et fritt inntrykk av hvordan den er, hos deg. Du må danne deg et inntrykk selv, du vet ikke slikt på forhånd. Annet enn en følelse, om dere liker hverandre eller ikke.

Lykke til ja, ønsker alt går godt, og gleder meg til bilder.

@maysofie Hva er det du føler deg støtt av?