PrimaDonna

Bloggen din er som å komme over en bok jeg ikke greier legge fra meg. Etter å ha lest de nyeste innleggene, besluttet jeg å rulle bakover, og starte derfra, og leser nå om Larissa

Fantastisk! Har du bilder av Flex?

Strever med å få to stk valp til å HOLDE apporten, ikke slippe den foran beina mine.

Hunden er borte fra Naomis nabolag. Fortsatt i tjeneste. Den er for verdifull til å avlives. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/politihunden-som-bet-naomi-7-fortsatt-i-tjeneste/a/23284508/

Jeg hadde gjort det samme.

Jeg har hatt en liten kanarisk blanding og schäfer før, de var megapar. Det passet fint med liten blanding når ungene var fem og syv år. I dag er de større, vi har to schäfere. Den yngste er aktiv i lydighet, og sport, og eldste verdens største valpetålmodighet med grunntrening, gjemme ting og leknog kos. Og rolige turer. Så er vi norske med lidelse gå i fjellet. Vanskelig å spå om framtida med ungdommer som flytter ut om seks - åtte år. Men en schäfer vil jeg alltid ha, så sover jeg godt om natta. Vi får se. Tipper det alltid blir to schäfere i huset til yngste er flyttet ut.

Chi - betyr fire, og det småbarna sier når de må tisse. Tsuki - bølge. Hikaru - måneskinn. Det japanske ordet for snø ble sensurert. Ai - kjærlighet. Aimaru - endingen maru spesifiserer at det er en gutt. Aimaru er finest. Hikaru er også veldig fint. Ps, jentene i huset som har bidratt,

Det, vet jeg hva er

Jeg har fått en hang-up på begrepet Det er kanskje enklest å sette seg inn i, i praksis, med å titte på Donna. Rett fram og tydelig, sier ting, direkte. Men la også merke til at det ble sagt at svarte hunder er vanskeligere å lese. Husets problemhund er svart og første svarte hund jeg har. Utenom en retriever vi hadde i hus noen dager,men det er en annen tråd.

Jeg så videoen som ligger nederst i artikkelen også, rakk ikke se helt ferdig men hva er "avstandssøkende adferd" det er noe jeg aldri har tenkt på med mine hunder, og har heller ikke hørt begrepet før. Jeg føler, hvis en skal se på hunden slik, i dagliglivet, vil jeg en av oss tar et videoklipp så ser vi det etterpå. Og det gjør vi ofte, dvs når noe går i stå, som for en mnd siden eldstejenta ville vise hvordan hun saumfarer tennene til valpen, han er rask å glefse. Det siste er en annen sak. Han glefser ikke når vi kikker på tennene. Siden det er en situasjon uten glefs, er den verdt å se på. Undres om det bare er meg som blir forvirret av teorier som jo egentlig er ny kunnskap. Eller erfaring satt i en teoretisk forståelsesramme. Nå skal jeg i hvertfall se etter avstandssøkende signaler hos valpen og det motsatte, som jeg syns umiddelbart, han viser. Stille seg med fronten fram, pågående type, er mine ord. Men slike snutter som den i nrk er verdifulle, for å øke generell kunnskap om hund. De kunne med fordel gått i dybden på det, men jeg satte spesielt pris på at det kom fram, når man skal holde seg unna for å unngå å bli bitt. OT men det er forskjell i syn på hund i Norge og her vi bor. Barn spør aldri "kan jeg få klappe hunden" (valpen). De spør: Biter den? Lite sannsynlig vil nrk lage er kunnskapsprogram om hunder, men jeg kommer uansett til å tipse et par jeg kjenner. Det burde de gjort, utfra rolle som kunnskapsformidlere.

Gulp, stopp har jeg ikke trent med noen av mine, nå, men husker inderlig dèt var hva jeg trente inn med en voksen vi fikk. Jeg trener sitt, hit, innkalling legger jeg stor vekt på, legge seg, nei og kontakt (øyekontakt). Og fliiink, braaa, jaaa, jøssss! Wow! Ulike former fir begeistring alt etter prestasjon, men jeg er evig amatør. Legg seg, er også noe jeg vektlegger men fordi jeg har hunder som blir store. Da er "legge seg" bra når en møter mennesker som er redde, og er en fin innstilling å ha i ulike situasjoner. Hvis den fungerer Det betyr vi skal slappe av og vente.

Dette er fantastisk moro å lese!! . Når en legger ned stor innsats, daglig, over lang tid, og får resultater,... Undres hvordan feirer man slike ting, er vel nesten umulig.

Jeg ringer, og har ringt mange oppdrettere. Hvis det ikke står uttalt nb ta kontakt pr mail. Du får straks et inntrykk, og de, et inntrykk av deg. Dessuten har jeg hørt mye spennende når oppdrettere har fortalt, av eget iniativ. Jeg har lært mye. Som jeg tenker, ikke tenk at du får valp første gang du ringer. Det er lurt å snakke med flere oppdrettere, tro meg, forhold til oppdretter, etter at du har fått valpen, er viktig. Med telefon slipper du spenningen som bygger seg opp, hvis det var en valp jeg hadde veldig lyst på, ville mailen blitt sjekket hver time. Men må si, nervene står på høykant, hver gang jeg løfter røret, i slikt anliggende. Selv om jeg enkelt tar en telefon til vanlig. Ubehag skal en ikke la seg styre av i slike situasjoner

Svaret på spørsmålet ditt står to ganger i tråden allerede, men for tredje gang: Det skal hindre hunden i løpe. Rett over ditt innlegg står at : Snubletre er ikke lenger lovlig å bruke, da det påfører hunden unødig ubehag og smerte. "Alle" brukte det når jeg vokste opp, og har sett mye stygge skader fordi folk ikke vil bruke penger på å gjerde inn eiendommen/sette opp hundegård, men bruker coalkis istedet". I sammen med tipsene fra Malamuten, som antakelig skjønte problemet, har trådstarter fått konkret svar hva det er. Hvis du studerer nøye @LØJ , ser du at trådstarter har Alaskan Husky. Hvordan har du koblet hindre i å løpe med "slippe å trene"?

Herlig bilde!!!!!!! Mmmmm..

Ja bare dette ikke er feil for Lundehunder så, kanskje egg rundt i skogen er bedre

Det høres helt ok slik du gjør det Og ikke ta tungt at dette er din første hund. Hvis du føler han stresser seg opp, stol på det. Det er stor forskjell for en valp, uten eller og med, besøk i huset. Dette med rolige turer forventer jeg aldri med småvalper. Og selv om det er ulike raser, høres disse to litt vimsete like ut. Og brukshunder er de begge. Roe ned ute kan være så enkelt som et par avbrekk med sitt og godbit. Aktivitet mine ikke stresser av ute, og sovner av hjemme er turer med mål. Dette kan gjøres fra valper er små, sett valpen igjen hjemme eller i bilen, i nød har jeg bundet valpen til et tre. NB aldri ved minste sjans at folk eller hunder kommer borttil. Jeg sender også ungene ut for å gjøre det. Tråkk en firkant ca 50x50 cm grundig ned i marken og legg noen matbiter oppi "ruten". Ta et skritt fram, gjør likedan, jeg lagde ti ruter rett framover. Quo er matgal. Noen trenger kyllingbiter, ost, pølse eller hva de liker. Så gikk vi tur på tyve-tretti minutter. De fortonte seg ca som du forteller. Etterpå gikk vi tilbake. Husk sett en pinne, eller legg en stein i første ruten, så du finner den igjen Holde litt igjen i båndet og legge hånden i bakken så han finner maten, og samme hjelp med neste. Vi kaller det konsentrasjonsøvelse, det er mer konkret for ungene i heimen her. Det finnes mer profesjonelle utgaver av aktiviteten. Når siste ruten var gjort, er det fram med yndlingsleken plastflaske, for å ikke fortsatte snusingen og bli frustrert. Storesøster stresset ikke av forventning, selv om jeg gjorde det hver kveld. Quo tabbet jeg på, det hadde holdt med et par ganger i uken på turer, heller gjort mer sitt, han lurer alltid når i løpet av turen han skal finne mat. Det var en tråd her jeg ikke rakk henge meg på, om barns kompetanse i å omgås hund. Hvis søstrene dine har mobil, kan de få melding når det passer valpen, å få besøk. Sitte rolige på gulvet, la valpen komme til seg, trene ved å overse valpen. Ofte klarer barn å oppdage selv hvordan roe ned valper. Jeg sier nå må du roe valpen ned. Så finner de ut av det. Gi de en oppgave, men noen barn lærer aldri. En må tåle å bli sett som sur og sær av og til. Noen barn og voksne, må en beskytte hunden mot, også når den er voksen. Det er vel startbegeistring, småsøstrene. Valper er herlige. Og barn er ivrig, spontane og har dårlig hukommelse, repetere, repetere. Denne har du sikkert sett før, men liker den så godt, og benytter anledningen. http://www.nrk.no/nordnytt/lundehunder-sikrer-flyplassen-1.11099894

Lundehund Jeg bruker se jukking som tegn at valpen har kavet seg for mye opp, enten den var liten valp eller unghund. Og ikke kjeftet på den nei, den kan ikke for det. Min lille Quo er overbegeistret for storesøster. Han hadde bare lekt med henne i fem minutter og hun er rolig, han var ni uker da, og så begynte han jukke på henne. Jeg sier nei, i samme nøytrale /bestemte/blide tone som sitt (nei betyr vel stopp). Og holdt han rolig, mens andre hunden gikk inn. Jeg tar det ikke veldig alvorlig, bare skriver det bak øret, Og tenkte, jeg får styre leken mere, hjelpe han å beholde roen. For Quo sin del, han er en valp som lett stresser seg opp, og går fra konseptene. Senere en gang, fire mnd, begynte han også å jukke i lek og riktig nok, jeg hadde latt de leke for lenge. Men tror nok unghunder kan jukke i frustrasjon, syns rolige turer bruker hjelpe da. Edit: Ser andre var raskt ute og postet mens jeg skrev.

Hehe. Takk for oppdatering

Gleder meg til å følge kjenner en kar som hadde mange rodesian ridgeback gjennom mange år, i Afrika. Har hørt mange flott historier, de gav bilde av selvstendige, vokterhunder knyttet nært til eier, stemmer det? Og valpen da! I dyna, under vedovnen

Det blir jo mye bryderi med hund, for andre. Du har fått mange tips hvordan jobbe med ressursforsvaret og hvordan komme overens med familien. Hva er problemet? At hunden er terapi fritar ikke fra ansvaret for å rydde opp i trøbbelet den lager for andre. Ett skritt videre er å endre innstillinger til hva du vil eller ikke (sett på munnkurv, et bånd, i bur). Slutt å forvent, at folk som syns hunden er en plage, tar ansvaret. Du kan ikke forandre andre, aldri. Men rydde opp i mellommenneskelige forhold kan du. En situasjon er oftest forbigående. Du vil forandre bosituasjon før eller siden, i mellomtiden skal den ikke plage andre. Minst mulig i hvert fall, så du har en jobb foran deg. Hvis jeg har forstått rett, drar hunden deg ut og er en stor hjelp i dette. Den gjør en forskjell. Begynn med å fjerne hunden fra stuen, før dere spiser. Hunden takler det ikke, ikke familien heller. Resten kommer av seg selv.

For en hund, ble målløs. Leste klubbens infobrosjyre "Til deg fra Afrika".

Gullet med dét uttrykket Men han her var flott altså.

Er Wahlström svart/hvitt, eller spissformulert i et tema han vil sette fokus på? Jeg er langt på vei enig i det han sier. Men hva mente han med "Vidare en hund som testas vid ung ålder och påvisar en hög självtillit hur ska den hunden vara vid 5 års ålder!? Det är en hund som är så jädra tråkig och svår dresserad att ingen orkar jobba med den längre! (Sitat slutt). - Kan noen forklare det Wahlström mener? Lignende Wahlströms tanker, har jeg også hørt her på øya. "Det er fint lite du får vite om en hund på en ferdseltest eller mentalprøve". Jeg registrer det andre sier og vurderer om det er gjenkjennelig, utfra egen erfaring. Forrige hannen ville gitt røffere inntrykk i test enn han var i reelle situasjoner. Donna ville feilet i andre enden. Jeg har hørt kommentarer rundt tid og penger, sett opp mot verdien. Og tror folk med x antall tester bak seg, i x antall år og fulgt hunder videre, vektlegger andre ting mere. Det kan folk si, når de har vurdert femhundre hunder og valgt ut tohundre av de, og lært av det. Wahlström må si mere og dele sin kunnskap med flere.

Tenkte på samme som over, bare hun ikke er syk eller noe. Jeg ville tatt henne med til en dyktig veterinær å få sjekket for smerter og egenskaper. Ellers hjelper å begrense området valper er på. Når hun tisser på seg høres det ille ut. Har hun møtt noen fremmede hun ikke er redd for?