tm100012

Jeg ville tatt kontakt med en flink fysioterpeut med ekstra utdannelse innen trening. Dette for å legge opp en treningsplan (også flere aktiviteter, gjerne) med både øvelser, råd og inspirasjon til treningstyper som akkurat du vil få mer nytte av. Trening er viktig, og det er jo bra for å både bedre og forebygge, øke bevegeligheten og generelt styrke kroppen din. Deretter så er det å finne en type behandler som du mener er BRA for DEG. Her er det en god del individuelle erfaringer om hva som er best for hver enkelt. Jeg vet om mange som går til kiropraktor som forteller at de får bedre resultat der det arbeides tverrfagelig. Det er jeg enig i. Derfor anbefaler jeg det til deg En annen fin ting med en tverrfaglig og seriøs klinikk er alle kontaktene, erfaringen, kunnskapen de har tilgang på som du som kunde vil dra god nytte av. De kan for eksempel etter utredning vite hvor det er mest hensiktsmessig å henvise deg for å utrede spesifikke ting de ønsker å få klarhet i.

Nei, desverre er ikke det en god løsning. Koldbrann kommer av at friskt vev dør av flere årsaker. Hinder i sirkulasjon og tilførsel av bl a oksygen og næring til cellene er et eksempel på årsak til at vev dør (=koldbrann).

Lei situasjon for hund og hundeeier. Jeg synes det er bra det kommer i media, for det kan få andre til å tenke over ansvaret (her økonomisk) en påtar seg når man velger å ha et dyr. Sånn helt generelt mener jeg at en når man ikke kan gi behandling/hjelp når dyret er syk eller skadet er en klar indikasjon på at man ikke kan ha hund. Jeg synes ikke man skal risikere at dyr skal lide fordi de som eier de ikke har pengene som trengs for å gi adekvat hjelp.

Politi. Sørger for at alle oppfører seg fint og at ingen plager andre.

Det du beskriver høres ut som et meget godt tilbud

Jeg kan ikke love at de gjør alt for en godbit (da bør du kanskje se mot retrieverne;)), men jeg ser for meg en kongepuddel med lammeklipp ut fra hovedinnlegget ditt. Da får du jo jobben eller utgiftene med pelsstellet, men er de korrekt og jevnlig stelt/badet har du ikke store pelsstellet mellom. De er fine potethunder, trivelige og arbeidsglade hunder. Verdt å lese litt mer inngående om

Ikke alltid det fungerer utmerket å bare gå og så vil hunden forstå at det ikke var nødvendig med den reaksjonen den så hadde, så jeg er ikke enig i at det en universalløsning. Jeg er enig i at det å bare gå videre fungerer greit på mange bikkjer.

Jeg leser at du har trent en god del, men har du trent i en egen gruppe (passeringskurs) med en erfaren instruktør som veileder? De absolutt beste resultatene med utagerende hunder har jeg sett hos de som har trent organisert under veiledning, og som deretter har trent regelmessig under "fellestrening" videre etterpå. Det er gull verdt å ha et trent øye som kan se "ekvipasjen" utenfra, og som legger tilrette for at den enkelte kan lykkes (ev forbedres ).

Da skal det kjøpes tannkrem Tannskrapen er en krummet firkant. Kanten man skraper med er skarp og har sylskarpe kanter ut. Jeg må vel bare ha tungen rett i munnen, og først myke opp slik du beskriver med hundetannkrem.

Takk for svar. Er tannkrem for hunder slik at det inneholder noe som løser tannstein da? I så fall kan jeg gjerne prøve det. Noen spesielle å anbefale som du vet er bra? Kan jeg bare bruke en barne-tannbørste eller er det noe som egner seg bedre? Jeg trenger ikke en med sånn "trekant"-utseende, for det er bare en flate jeg trenger å pusse av gangen (et stort gap på den fyren).

Jeg har til nå bare dyttet litt vekk fra tannkjøtt og utover langs tannen hvis jeg har sett antydning til tannstein, det har fungert bra og så slipper tannsteinen av i små biter. Nå derimot, nå er det to hjørnetenner med hver sin tynne stripe med tannstein. Jeg har dyttet på den igjen, men merker det sitter hardere. Det vil ikke slippe slik som tidligere. Noen som har noen gode tips til å fjerne dette? Veterinæren har sett på tennene, og han fikk bare skryt. Ikkeno de ønsker å gjøre, så da blir det jo noe jeg gjør selv. Jeg har en tannskrape, men jeg har aldri brukt den. Jeg er usikker på om denne kan lage små riper i emaljen. ? Han får masse sunt knask, så her må det hardere lut til for å fjerne stripene...

Enig i denne. Jeg ble også litt nysgjerrig. Jeg lurer på hvor godt trente disse førerhundene egentlig til å fungere i et slikt miljø uansett, for jeg har sett ganske spinnville reaksjoner hos hunder som været lukten av fremmede dyr (det var elefanter) og som nekter å passere og som instinktivt ønsket å stikke en annen vei. Elefantene var der i noen dager, og reaksjonen hos de fleste hundene var å gå laaang bue unna.

Det koster det også for påfyll hos tannlegen etter første gangen når du får laget skinnene. Så det store utlegget er faktisk bare det første. Deretter betaler man for selve middelet hvis man ønsker å bleke igjen.

Vi kan jo velge en annen type undersøkelse som er lik for både kvinner og menn. For eksempel endoskopiundersøkelse av en bestemt del av tykktarmen. Jeg vil tro at opplevelsen både før, under og etter undersøkelsen mtp mulige ubehag og mulig forlegenhet der vil være godt og jevnt fordelt for både kvinner og menn uavhengig av kjønn. Hvordan det oppleves er som du sier - individuelt.

Jøss, du er jo heldig Jeg handlet hos slakteren der jeg bodde tidligere. Gikk mye i oksehaler og oksehjerter. Min hund sine favoritter

Arvegang og epilepsi er ganske interessant lesestoff. For eksempel er denne grei lhttp://tidsskriftet.no/article/895550 Jeg skriver ikke at en linje er belastet av epilepsi ut fra ett tilfelle. Jeg skriver at JEG ville gått på en annen linje, og at jeg hadde satt pris på at oppdretterne var ærlige og informerte meg i forkant slik at jeg fikk muligheten til å velge det vekk.

Jeg synes det er veldig viktig det du skriver der, for det gir mennesker valget (til en viss grad, selvfølgelig). Jeg hadde virkelig satt pris på å vite at for eksempel kullbroren har epilepsi av ukjent årsak før jeg kjøpte hund.. for da hadde jeg med stor sannsynlighet hoppet over på andre linjer.

Jeg synes det var vanskelig å få tak i problemet.. Slik jeg leser det så har dere en normal valpe-unghund som får inneraptusser fordi den ikke har uteraptusser? Og at alle er lei den utenom deg? Jeg synes dette hørtes veldig trist ut for hunden. Godt den har deg til å kose og lufte, men en så aktiv miks som dette burde få variasjon og hundeaktiviteter.

Jeg burde ha utdypet den så det ikke skulle misforstås. Hvis det er sannsynlighet for at det er arvelig epilepsi (ikke f eks påvist fra et traume), så er det jo ett fett om det er fra selve dyret eller broren eller søsteren. Omformulerer: en linje med epilepsi bør ikke brukes videre i avl.

Dere kan ta CT for å se om det finnes sikre tegn på at epilepsien er ervervet eller ikke. Sannynligvis finner dere ikke særlig svar. Dette vil muligens gi en pekepinn for om epilepsien er ervervet. Utenom det sier jeg NEI til avl på dyr med epilepsi, Tilført: Jeg burde ha utdypet den så det ikke skulle misforstås. Hvis det er sannsynlighet for at det er arvelig epilepsi (ikke f eks påvist at det er fra et traume), så er det jo ett fett om det er fra selve dyret eller broren eller søsteren. Omformulerer: en linje med epilepsi bør ikke brukes videre i avl.

Kjenner jeg blir litt provosert over en så ensidig fremstilling av aggresjon hos hund. Ble nesten litt anpusten. Spesielt når jeg så et utdrag fra kommentarene under artikkelen hvor den samme esnidige holdningen kom til syne. Du har jo mange faktorer som spiller inn. Ikke minst hva man oppfatter som unormal aggresjon. Du har også en lang rekke fysiske sykdomsfaktorer som vil påvirke både mentalitet og reaksjoner i situasjoner. Alt fra smerter, hjernehinnebetennelser, epilepsi til... ja, listen er lang. Legge all skyld på eierne er hodeløst!

Jeg humret meg gjennom denne tråden, men nå ler jeg så jeg griner. Akkurat når jeg var ferdig med å lese, så prompet hunden min en høylytt fis her. Snakk om morsom timing! Jeg ler jo, så når jeg snur meg mot han, da sitter han som et "lite" lys og vifter med halen Jeg ler så det gjør vondt!!

Jeg har sett mange individuelle forskjeller på utslag av hundeallergi. Alt fra rennende øyne (og ofte også rennende nese), rødkantede øyne, pustevansker, eksem og nysing. Noen reagerer lite, andre reagerer mye. Det er jo et helt spekter mellom der av reaksjoner. Reagerer du veldig på dyret, og tiltak/medisiner ikke hjelper - da kan du være så dårlig at du faktisk ikke har et valg lenger. Dyret må vekk for å kunne fungere selv. De jeg har sett med kraftige allergiske reaksjoner, de klarer jeg ikke å se for meg som dyreeiere når de er så syke. Viljen for dyrenærhet er der sikkert, men de kan jo ikke. De har blitt så dårlige at de må få kjemikalier for å få til å puste. Stakkars de dyrene som måtte lide fordi de har en så syk eier da. Lite turer, ingen kos, utestengt... ja.. det sier seg selv. Det hadde vært galskap at de hadde beholdt dyrene både ovenfor sin egen helse og ovenfor dyrenes beste. At mange misbruker "allergi" for å liksom rettferdiggjøre det å omplassere dyr er ikke greit. Å ikke ha ork eller nok interesse for å ha dyret lenger, det er faktisk en ærlig sak. Skylder de på andre ting for å unnskylde valget sitt, da står ikke folkene opp for sine egne valg, og slikt er pysete og uærlig i mine øyne.

Så flott Dalmisen var med markerte og mørke tegninger og prikker. Vakker kar det der Håper det ordner seg med et godt og varig hjem til han!

Du er ikke alene om å tråkke i den salaten. Jeg lærte på den harde måten jeg også. Ei dame jeg kjente og traff på av og til, hun var gravid.. og så traff jeg på henne tilfeldig da hun var på vei utav en bil. Slik jeg så det slet hun seg ut av bilen med den store gravidmagen først og med ei hånd i ryggen (slik som gravide ofte gjør). Jeg utbrøt veldig spontant at NÅ var ikke lenge igjen nå. Jeg tok feil. Ungen var født for noen måneder siden. Åh som jeg har lært..