tm100012

Kjempeflotte valper

Kanskje det bare er det at hun vet du er der og derfor venter? Kanskje hun bare sitter der og tolker hvor hen du er Prøv å gå ut, du.

Det er jo et veldig bra tegn Samtidig så slapper hun ikke helt av. Jeg hadde kjørt safe. (Jeg har jobbet med seperasjonsangst, og derfor valget) Sitter hun ved døren og glor uansett om hun er trøtt først, også?

Vil hun 7-åringen foran døra slikket på en kong med snadder inni fremfor å vokte døra, tror du? Jeg ville sett om jeg hadde klart å gjøre noe for å bryte av en "intense venting" for å sett om jeg hadde klart å fremskynde ro hos hunden. Da er det også så lettere å øke tiden/gå helt ut.

Jeg er litt delt på dette temaet, kjenner jeg. Det aller viktigste er at en pelshund stelles og tas vare på. Ser til at huden får luft, pelsen holdes flokefri, ørene er rene og stelte, øyene er uten hår som irriterer og så videre. Det kreves mer å ha en pelshund, og det kommer man ikke unna selv om man velger en snarvei. Samtidig så bør man jo ha litt interesse for rasen som man da velger seg, og da ha lyst til å også å stelle hunden. Eventuelt beregne inn det å gå til en hundefrisør. For meg var dette en naturlig del når det kom til valget av rase. Jeg skulle lære å stelle hunden. Når jeg kjøpte min første pelsstellhund da var jeg en hel dag til oppdretteren for å få kurs i å stelle pelsen riktig. Jeg hadde en mening om at dette ville jeg lære meg slik at hunden min skulle stelles slik den skal. Jeg bodde langt unna oppdretteren, og ved det første "stor-stellet" tok jeg kontakt med en hundefrisør som var flink på rasen slik at jeg fikk enda mer veiledning fordi jeg fortsatt var litt usikker på alt det nye med pelsen. Hunden så nok ikke alltid så bra ut mens jeg var i denne læreprosessen, men jeg prøvde og feilet. Jeg er barnslig nok til å fortsatt glede meg over kommentaren som ble skrevet på utstillingsskjemaet - excellent på utstillingsstellet. Det var nemlig jeg som hadde gjort klar hunden Jeg ennå lyst å ramme inn den kritikken altså Samtidig kan jeg forstå at man velger annenledes. Da ser jeg igjen mot det viktigste, og det er at hunden blir stelt jevnt og trutt. Men hvis du likevel steller hunden jevnt over, så kan man ofte imøtekomme det at rasen får se litt ut som den opprinnelig skal. Nå tenker jeg ikke på ekstremvariantene av noen raser som omtrent snubler i sin egen pels, men slik som for eksempel typer som Irish soft-coated wheatenterrier som du egentlig bør klippes jevnt over kroppen med saks (tar litt lenger tid, men ikke så voldsomt mye mer) og får en luftig og fluffy pels versus en barbering som ofte gir et tungt inntrykk. Hvorfor gidder man ikke gjøre det lille ekstra? Neida, hunden lider nok neppe så fremt huden er frisk, men det ser veldig forskjellig ut. Rasen er kjent for sin myke pels - ikke den tunge pelsen. På vei til treningen i dag gikk jeg forbi to lykkelige hunder. En "skamklippet", men likevel synlig godt stelt puddel og deretter en kortklippet liten tass. Helt greit. Det var pent gjort, i det minste

Jeg synes dette er nitrist. Det blir bare enda verre av å lese at hundeeierne som stikker av fra ansvaret på toppen av det hele. Hvis de eierne har noen respekt for liv og for seg selv så får de stå for hendelsen, spesielt nå som sauebonden har vist et slikt storsinn i uttalelsene sine til avisen.

Jeg hadde mine mistanker om dette svaret. Jeg tenkte i mitt stille sinn at du sikkert kom til å legge ildsjela i det Edit. Lammeklippen krever ikke mange timer stell hver uke, ergo trakk jeg slutningen om at du kom til å lære deg den praktiske lammeklippen.. ?

Når det kommer til pudlene så har jo de en både rasetypisk og funksjonell lammeklipp som da egner seg hvis du ønsker en kort pels. Den er heller ikke så komplisert. Trening gjør mester også med saks og maskin, og lammeklippen er da ikke så vanskelig i forhold til de andre klippene. Hadde du da hatt interesse å klippe den selv hvis du da hadde teoretisk valgt den rasen? Og hvorfor hadde du eventuelt ikke ønsket å lære lammeklipp?

Siste håp kan være å se om du kan stille den om for å sitte bedre, jeg vet ikke hvor mange innstillinger du har på den kløven, men det er jo et tips. Det er jo bare å se på mennesker og tursekker det. Feil innstilt (pluss feil pakket) kan gjøre selv den perfekte sekken til et mareritt å gå med.

Dette tenkte jeg å skrive, men du kom meg i forkjøpet. Det verste jeg ser er ustelte hunder. Ustelt med gjengrodde ører (går gjerne igjen med ørebetennelser), labber fulle i sopp, store floker og så videre.. nei fysj, det er så trist å se. Eierne som går med slike signaliserer en god del mindre hyggelige ting. At de ikke forstår den delen er for meg ganske fjernt. At en hund er feil stelt i forhold til rasen synes jeg er en helt annen sak.

Jeg synes vi fortjener å ha liv vi er fornøyde med, så jeg synes du skal lytte nøye til magefølelsen din i første omgang Noen synes det går greit å tilpasse og følge med på det ekstra ansvaret som følger med enn slik hund, andre ikke. En ærlig sak. Livet skal i hvert fall ikke føles forringet av å ha hund.

Jeg synes at du skal tenke igjennom om du orker å leve med en hund som trenger ekstra tilpasninger. For det vil det nok bli. Det blir mye for dere å sette dere inn i og lære i forhold til teknikker her. I tillegg utvikler man (hvis man vil) en liten hunderadar i følge andre som har slike utfordringer Dere var jo på en måte allerede advart før dere overtok hunden, men nå har dere fått se hvordan det er i praksis. Man kan fint tilpasse og trene - forhåpentligvis oppnå gode alternative atferder, men helt bra kan du aldri gå ut fra at det blir. Det vil nok mest sannsynlig alltid kreve mer av dere som eiere enn livet med en hund som går med alt og alle.

Ja, det er en del "tssshh" omkring. Noen klarer vel å bruke lyden riktig i forhold til det de mener, men ser oftest det motsatte - og da er det åpenbart at de trenger å lære seg mer enn bare lyden. Jeg har lenge lurt på trene inn et triks med den lyden som signal. Noen tips?

Det var jo også en måte å kvitte seg med kunder på. Regner med at det gikk greit å si opp forsikringen raskt. Spørsmålet mitt var om dette var Gjensidige eller Agria? Edit. Jeg tror jeg forsto det selv med å lese en gang til, jeg er visst noe trøtt i trynet her..

Et tips er å se etter den som er en større pådriver enn de(n) andre i slåsskampen og håpe at du velger ut den rette. Viktig således. Får du satt den mest intense ut av spill, da er det straks mye lettere å få kontroll over situasjonen. Jeg snublet over en hundeslåsskamp for noen år siden. Der var kun en av de tobeinte aktiv i å prøve å skille tre hunder. Dessverre hadde personen sugd fast en hund, mens to andre hunder tygde i vei på den som var holdt fast. Det var ikke særlig fint syn det. Jeg kjenner fortsatt pulsen stige bare med tanken.

Ja, hvis du velger å lese alle innlegg i lange tråder kun opp mot hovedinnlegget, så vær så god. Jeg anbefaler for øvrig også å lese hva som står i innleggene.

Jeg har ikke nevnt størrelser, hvem som har provosert eller at man kan uskyldsforklare eierne av den mindre bare fordi den lille hunden var mindre. Dette har du selv spunnet videre på. Bare så det er sagt Men siden du nevner det, så mener jeg at du som hundeeier burde klare å takle det hvis du velger å ha en hund som spiser småhunder til frokost også, ja. Uhell vil alltid skje.

Du trenger ikke å forstå det i hjel, så da går det nok bra dette. Hvorfor det kommer en hund bort er ikke så viktig, poenget var vel det mulige scenarioet at det kommer en valp/hund bort. Det du beskriver i det jeg har sitert, det er vel noe som ikke er helt ukjent for hundeeiere. Forskjellen er resultatet. Har du en hund som dreper en annen hund, slik som denne tråden har spunnet ut fra, så har du mer å ta ansvar for i ettertid - ja.

Innlegget jeg skreiv var mer ment på forskjellen i hva vi mener er logisk i forhold til hvor ansvaret ligger. Nå skreiv nylig KS at jeg hadde misforstått, og jeg regner med at du da sannsynligvis mener "vanlige bikkjer". Det er jo stor forskjell på ingen gang, første gang og femte gang en hund viser aggressiv atferd. Ikke minst hvordan den reagerer - også i et skyldspørsmål. Jeg skreiv uansett ikke at du fraskriver deg ansvar. Hvis du derimot skreiv at du går rundt med et uhyre av ei bikkje og mener at andre bare har med å holde seg unna, og kommer noen bort til dere (for alle burde nemlig allerede ha ferdige kunnskaper uten tabbekvote, nemlig), så får de skylde seg sjøl. Ja, da hadde jeg nok svart at du fraskriver deg ansvar

Neida. Jeg mener det jeg skrev: "hvis du vet du har en hund som kan skade en annen hund ved et uhell..." Jeg trodde ikke den kunne misforstås, men med det mener jeg altså hvis du har erfaring eller mistanke om at hunden din kan skade en annen hund hvis noen ved et uhell kan komme bort til dere.

Fordi du ikke kan styre hele verden, da må du ta forhåndsregler hvis du vet du har en hund som kan skade en annen hund hvis det skulle skje et uhell (eller slurv fra andre), da har man et ekstra ansvar. For meg er det logisk.

Først så jeg bildet og tenkte det var et skikkelig hyggelig bilde, så leste jeg teksten og lo høyt

1 mil = 10 kilometer (km) og 1 km = 1000 meter Hvor lenge synes du det er greit å kjøre hver dag til skole da?

Jeg kjenner ikke hunden din, men helt generelt er det jo mulig å dele leilighet/bokollektiv selv om hunden din ikke er begeistret for at andre mennesker tar kontakt med han. Det krever nok mer av deg i forhold til tilvenning og greie samboere som er med på din valgte trenings/tilvenningsmetode da. Da jeg søkte leilighet en gang (med hund ja), fikk jeg flere henvendelser angående rom i bokollektiver... Jeg skrev det som en mulighet i annonsen min hvis rommet var større enn 25 kvm, nemlig

Jeg registrerte at du søker en billig plass å bo. Det er ikke umulig å finne, men sjeldent Innimellom ser jeg annonser hvor det er veldig billig husvære i bytte mot for barnepass, hagearbeid da. Det kan jo være en fin avtale. Anbefaler deg å sette inn annonse selv på finn.no. Med bilen kan du også bo litt usentralt = lavere husleie. Lykke til på leitinga på leiemarkedet