Tabris

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "skal være". Går man fra en BC til en shiba eller saarlos, så kan man gå på en hundekulturell smell selv om man vet på papiret at det er snakk om en helt annen type. Har man lite erfaring med hund fra før, så kan man kanskje lettere akseptere hvordan den hunden man får seg, er. Det gjelder selvsagt ikke alltid, men jeg tror at hvis men er interessert nok, har lest seg opp masse og har et godt nettverk rundt, så kan spesielle raser absolutt være for en førstegangseier. Men det gjelder da ikke for type familier som bare ønsker en turkamerat på hytta og lekebamse til barna.

Hvis man leser mye om rasehistorikk på raser man selv ikke engang har, studerer genetikk og stamtavler pga oppdrett, konkurrerer i lydighet... Da kan jeg være enig i at man er en nerd (selv om jeg ikke er så glad i det ordet, men det å sette seg inn i dagligdags språk og atferd til det dyret man skaffer seg har ingenting med nerd å gjøre. Det har med å være en ansvarsfull dyreeier å gjøre. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

@vivere - som sagt, jeg mener ikke at avliving alltid er feil. Jeg mener bare at bitt ikke automatisk bør føre til avliving og at hver sak må ses på individuelt. Angående ditt eksempel så synes jeg det er vanskelig å ta en avgjørelse basert på noen få linjer på nett. Kanskje er avliving det beste for den hunden, kanskje finnes det en løsning. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Det er ikke snakk om å være skjør, men om å respektere hundens grenser. I min verden er det et minimumskrav for å være en god hundeeier. Og barn kan være skikkelig stygge, selv om de ikke er klar over dette selv. Det kan hunder føle de må forsvare seg mot - spesielt hvis de har eiere som ikke har satt seg inn i hundens språk og lar barna ture på. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Helt uenig. Jeg mener at man som hundeeier har ansvar for å sette seg inn i hunder og hundeatferd. Har ingenting med å være nerd å gjøre, det har med å være en ansvarlig hundeeier å gjøre. Biter en hund fordi dens signaler ikke blir respektert i en slik situasjon så er det eiers feil pga manglende kompetanse, ikke hundens. I min verden er det helt på jordet at hunden har med å tilpasse seg ignorante eiere som ikke gidder å sette seg inn i språket deres - og ikke en gang da har de lov å forsvare seg. Stakkars hunder. Dette er milevis fra min holdning til hund og hundehold. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

I de fleste tilfeller vil jeg tro hunden har gitt dempende signaler før den velger å bite. På generell basis er det i hvert fall mitt utgangspunkt i denne diskusjonen - hunder som tyr til bitt når dens andre signaler ikke har blitt respektert. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Det er ingen her som prater om hunder som velger bitt som førstevalg. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

En hund vil i utgangspunktet sjelden ty til bitt som førstevalg. Vi har jo flere ganger sagt at det er snakk om hunder hvis andre signaler ikke har blitt respektert. I noen tilfeller kan et bitt føre til at hunden går rett til bitt neste gang, men det er heller ikke gitt og kommer an på. Derfor er det for meg ingen automatikk, jeg vil se på hver sak individuelt. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Vi har situasjoner hvor hunder forferdelig nok dreper eller alvorlig kvester babyer og små barn. For noen virker det som om det er jakt/drape - instinktet som har slått inn, hvor barnet blir sett på som et bytte. DET er farlige hunder som må avlives uten diskusjon. Det betyr ikke at jeg mener at ingen andre hundebitt skal føre til avliving. I flere tilfeller vil det være det beste, eller minst onde, alternativet. Jeg sier bare at i mange tilfeller hvor det er snakk om enkeltbitt så er det mange faktorer og nyanser inn i bildet som gjør at jeg ikke automatisk konkluderer med avliving. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Vel, nå var det uansett ikke loven jeg snakket om heller, men en distinksjon jeg har på bitt. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Beklager dobbelpost, får ikke redigere på mobil. Men for å utdype - en hund som biter som avstandsøkende signal, vil ofte ikke gjøre vesentlig skade. Dog kommer det an på definisjonen av det begrepet, selvsagt. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Men de skiller om det har blitt gjort "vesentlig skade", noe jeg var inne på. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jepp, den tredje rasen er tibbe.

Nei, slikking er mer et dempende signal enn dominerende signal. Men det kan selvsagt også være andre ting- stress, kos, rengjøring osv. Det er også hunder som bruker det mer taktisk. Har hørt om et par eksempler hvor en yngre hund har ønsket et bein som en eldre hund ligger og gnager på. Den nærmer seg da gradvis med veldig dempende/underkastende signaler og slikker masse i munnvikene til den eldre hunden. Hunden aksepterer dette - lettere motvillig - siden den yngre hunden er så vennlig og mild. Men den yngre hunden fortsetter å slikke. Og slikke og slikke. Til den eldre hunden blir lei og går bort - og den yngre hunden snapper til seg beinet.

Papillon er riktig! Da mangler vi bare en rase.

Nope og nope.

Nope, ikke det heller. Noen hint: Alle tre rasene er typiske miniatyrhunder. Ingen terriere, jakthunder eller spisshunder. Den ene av de to rasene som ikke er gjettet kan man se på pelsfargen og litt i ansiktet, den andre kan man se litt på ørene...

Gjør det hos oss. Vi har sånn slitt nuppe-sofa hvor pelsen filtrer seg inn i sofaen på en måte, og er vanskelig å få bort. Men tar jeg nalen og "skraper" over armlenene, så samler den opp pelsen i dotter og jeg kan fjerne det enkelt. Helt genialt.

For meg er det forskjell på om det er bitt som i et advarende, avstandsøkende signal, eller om er det et bitt i den hensikt å volde skade/drepe. For førstnevnte er det mange faktorer og nyanser inn i bildet som gjør at jeg ikke automatisk hopper til avliving. For sistnevnte vil de aller fleste, om ikke alle, situasjoner være avliving uten diskusjon. Hvis jeg blir truet inn i et hjørne og ingen ord, tårer, sinne eller unnvikelse kan få vedkommende til å flytte seg - da har jeg lov til å klappe til vedkommende i den hensikt å få fred. Den samme retten mener jeg hunder, og alle andre levende vesener, har. Men ryker jeg på noen uprovosert, eller for en mindre foreteelse, med hensikt i å gjøre stor skade og til og med drepe vedkommende, da er jeg en fare for samfunnet og det er ikke akseptabelt. Det mener jeg også gjelder for hunder.

Nei, heller ikke pincher.

Ja, sånn nal man bruker til vindusvask.

Hvis du (eller noen) har tøysofa hvor pels setter seg fast og ikke vil bli med støvsugeren - nal funker som snus for å få bort hundehår!

Enig, det er så absolutt vår oppgave som hundeeiere. Problemet er at dette ikke alltid blir fulgt opp, spesielt når det kommer til barn. Og når da hunden blir pushet så langt at den ikke - i egne øyne - har noe annet valg enn å bite, da er den en "drittbikkje" og skal avlives. Det synes jeg er synd. Jeg synes noen ganger vi forventer altfor mye av hundene. De er hunder, de har lov til å reagere de også. Hvis vi som eiere ikke gjør vår jobb og hunden blir satt i en situasjon den ikke føler den har noen annen vei ut av, da må den få lov til å reagere. Eller er vi kun fornøyde hvis hunden "shut down" og blir helt passifisert hvor barn og fremmede kan gjøre "hva de vil" med hunden, for bite skal den aldri, under noen som helst omstendigheter, ty til? En slik hund vil jeg ikke ha. Og jeg vil ikke ha hundeavl som går den retningen heller.

Her må jeg også følge med, har samme problem.

Jeg bruker Furminator først, den er helt genial til å få ut masse, masse løs pels. Så har jeg en børste som er to-i-en, som jeg bruker etterpå til å få ut det som er igjen samt å "legge" pelsen igjen slik at han ser litt velstelt ut etter all rakingen.