Tabris

Jeg ser hva du mener, men ser det kanskje mer på andre forum enn akkurat sonen. De fleste erfarne sonen-brukere vet hva det vil si og få seg en hund. Men når det kommer til nybegynnere så ser jeg mye av det du snakker om - de ønsker en hund med lite pelsstell, som er lett og oppdra, som ikke krever mye, som kan være hjemme alene,som ikke bjeffer, som er snill med barna, som ikke må ha mye tur eller trening, men som gjerne blir med på tur på hytta. Det er som om man ønsker en ferdig oppdratt Disney-Lassie, uten helt og forstå hva det vil si og få seg en hund.

Åh, får helt vondt inni meg - belgervalp! Kjenner jeg er bittelitt... ok, da - veldig - misunnelig.

Lykke til - gleder meg til masse bilder av huskyvalper! Og glad du bor (antar jeg?) langt borte, så du ikke kan friste med små-huskyer.

Ingenting er bedre enn om det varer, men det er vel vanlig at valper er litt mer forsiktige når de er helt ny i hus? Kan være hun tør litt mer opp når hun blir ordentlig husvarm.

Jeg vil ikke anbefale deg og si nei hvis han glefser for å holde unna andre hunder. Det er et tydelig tegn på at han er såpass utrygg at han aktivt ønsker dem bort. Se for deg hvis du er i en situasjon med et annet menneske hvor du føler deg så utrygg at du fysisk dytter dem bort, og så får kjeft for det. Det gjør deg ikke mer trygg. Jeg tror jeg ville droppet og ha ham løs der det er flere hunder, og spesielt der det er flere hunder han ikke kjenner. Som du selv sier så virker det som om han blir stresset av og møte nye hunder ofte. Da er det kanskje bedre at han kun får løpe løs med de hundene dere kjenner og som han er trygg på.

Er det lag på Dark Souls?

Han høres litt usikker ut. Kan være en ide og bare la trygge og rolige hunder hilse på ham slik at han kan lære seg og bli mer trygg? Her kommer Ozu også ofte når vi gir kattene oppmerksomhet. Jeg tror det handler mer om at han ser - og hører, hvis jeg godsnakker med kattene - at det er kos og få, og da kommer jo han og. Mer en assosiasjons-ting - at jeg godsnakker og koser betyr noe positivt for ham også, så da kommer han også og vil ha kos.

I dag har vi vært på en 2,5 timers tur opp til Grindavatnet, et sted hvor tyskerne demmet opp et vann til bruk som drikkevann for lokalområde. Er fortsatt et bunkers-lignende bassengbygg og rørsystem igjen på turen. Ble litt varmt for gutten på slutten, de siste par hundre meterne til bilen i stekende sol og oppoverbakke. Han har sovet siden vi kom hjem, og ser fortsatt ikke snurten av gutten. Rester fra et hus som sto her i hvert fall i krigens dager: Basseng-hus for å styre trykket fra dammen, bygget av tyskerne. Det er fliselagt innvendig. På vei oppover - min tidligere-vrikket ankel (som fortsatt er vond) likte IKKE de løse steinene, verken ned eller opp. Rør-utløpet: Fortsetter innover, nydelig natur! Ozu fikk plutselig ferten av noe og dro meg et par meter inn i skogen. Der gikk han ivrig til angrep på fangsten - rester av et tørt pølsebrød! Jeg er mest imponert over at han luktet det - hvor mye lukter et tørt pølsebrød, liksom? Og der når vi vannet! Ozu svømmer! To til tre hele tak også! Må dokumenteres, vet ikke om jeg kommer til å få se det igjen. (Svømmingen var et uhell da han skle på en stein). Vi nyter naturen og været.

Så utrolig søt! Gratulerer med ny pelsdott i hus!

Jeg ville nok heller sett på det som ressursforsvar enn sjalusi. Sistnevnte tviler jeg sterkt på at hunder kan føle. Spesielt når det gjelder bilbur, så er det nok tydelig ressursforsvar. At han blir surere når de kommer nær deg kan være flere ting - enten ressursforsvar ovenfor deg, eller at han blir tøffere når du er så nær og kan - i hans øyne - backe ham opp, At han går mellom når du klapper en annen hund kan også være flere ting. Det kan være at han ønsker kontakt også, eller det kan noen ganger være et dempende signal hvor de forsøker å skille to for å unngå at det skal bli noe problemer.

Bilde fra i dag - Ozu skulle ut i vannet for og kjøle seg ned, men skle på en stein og havnet dypere enn han tenkte. Som dere ser er han svært nær land, og det var heller ikke spesielt dypt, så det var ingen fare. Det var ingen panikksvømming med masse plasking, men han tok kursen rett mot land og kom seg opp. Han virker ikke redd. Han bare vil ikke svømme. *sukk*

Ja, jeg ser hva du mener. Jeg kommenterte mer det Snusmumrikk nevnte om at det er hunder/raser som har for kraftig eller for mye pels til at det og bare gre ut underulla er nok. Jeg tar også varmen alvorlig. Den gang Ozu la seg i grøfta i skyggen på turen i 23 grader, så lot jeg ham ligge en stund og kjøle seg ned før vi tuslet rolig hjem igjen. Går jeg tur om sommeren og det er varmt, så forsøker jeg alltid og legge turen til et vann eller en bekk hvor han kan ta seg en dukkert. Og jeg er selv ikke så glad i varme, så det gjør meg ikke så mye at jeg ikke kan gå tur på de varmeste dagene - da vil heller ikke jeg annet enn bare og ligge i skyggen, og jeg har ingen pels.

Nei, de er selskapshunder. Tråden handlet vel om hunder generelt, og japaneren er et eksempel på en rase som har mer pels enn de behøver for å tåle ruskevær. Noen tåler varmen like lite som Ozu, andre tåler mer, det varierer litt. Aktiviteter han ikke kan være med på i 23 grader og vindstille er vanlig tur. Edit: Men som jeg var inne på tidligere, så ser jeg ikke bort fra at jeg ikke var flink nok til å få bort underulla i fjor. Jeg er mer bevisst på det i år, og har også en bedre børste som virkelig tar hauger og lass av underull.

Japaneren kan vel nesten sies og ha "absurde mengder pels". Vel, kanskje det var og ta litt hardt i, men de trenger virkelig ikke den mengden de har for å klare seg i ruskevær. Angående når det blir et problem: Ozu legger inn årene når det er ca 23 grader, stekende sol og vindstille. Er det mye vind og svalende skygge, så kan han gå tur i 25 grader, men han er fortsatt varm.

Jeg tenkte akkurat det samme. Ozu er ikke en utstillingshund eller en avlshund. Jeg blåser i om han har "riktig" pels i forhold til rasen - men det er viktig for meg at han har en velfungerende pels. Her på det forblåste vestland er det mye vind, regn og generelt gufsevær. Jeg trenger en hund som har pels som tåler dette uten at jeg må styre med og kle på hele tiden.

Nå gjetter jeg bare, men jeg kan se for meg at de som sier at hunden "aldri fikk tilbake sin gamle pels", kanskje ga opp og barberte igjen til neste sommer. Og da får pelsen aldri tid til å gro ut helt. Og da har man heller ikke en ordentlig fungerende pels. Jeg barberer ikke Ozu for noen få varme sommeruker for dermed og måtte bruke dekken og greier om vinteren fordi pelsen hans da ikke fungerer slik den skal fordi den ikke har vokst ut skikkelig.

For meg høres det ut som om barbering er et sjansespill. Man kan få en hund som har mye mindre problemer i varmen, og hvor ny-pelsen som vokser ut igjen er helt lik den gamle - eller man kan få en hund som fortsatt sliter i varmen, blir solbrent og med ny-pelsen ødelagt. Eller en kombinasjon av noe av dette. Det er i hvert fall ikke noe jeg tør begi meg ut på med egen hund.

Jeg har alltid godbiter i turjakken, så det har jeg alltid med meg på tur. Godbiter har jeg også i en egen "hunde-skuffe" samt også i posen med Frolic og billig kattemat som står på kjøkkenet. Er jeg i treningsmodus så heller jeg en god slant godbiter i en hundeskål jeg har på bordet mens jeg trener. Gjør han noe helt uventet som er genialt så roser, jubler og hopper jeg masse mens jeg løper mot nærmeste godbit-pose. Han vet hva det betyr, så da funker det som belønning. Ellers er det som andre sier ikke bare godbiter som kan funke som belønning. F.eks så må Ozu vente før han kan gå ut ytterdøren før jeg sier fra (ikke pga noe lederskap-tull, men for at han ikke skal buse ut og "være på vakt" der ute). Når han står i ro og ser på meg, så er belønningen at vi da begynner turen. Når man er vant med å trene slik, så blir det fort en vane.

Men selve svømmeteknikken er vel medfødt hos hunder? Èn ting er at de kanskje ikke tør, men de trenger vel ikke å lære å svømme slik vi mennesker gjør? Kaster du en hund på dypt vann (ikke at man skal gjøre det, selvsagt), så vil den jo svømme til land, ikke drukne der og da.

Ozu sliter i varmen. I fjor sommer var vi på tur da det var 23 grader ute, og etter vi hadde gått ca et kvarter så la han seg ned i skyggen i grøfta og orket ikke gå mer. Så det endte med at jeg ventet til han hadde fått kjølt seg ned litt før vi gikk rolig hjem igjen. Nå skal jeg ta høyde for at jeg kanskje ikke var flink nok til å gre bort all underulla i fjor. Har bedre børst i år, og han begynte og røyte tidlig. Så jeg skal gi ham et godt bad og gre masse fremover til sommeren kommer for fullt. Barbering blir ikke aktuelt, men jeg lurer også på om pelsen klarer å isolere slik den skal på hunder som er avlet med (for) mye pels, slik japaneren er.

Jeg har samme problemet med Ozu. Han vasser gjerne, men svømmer ikke. Selv da vi gikk med en hund som svømte langt ut etter pinner, så sto han bare og så etter henne uten antydning til å være med. Tenker svømming hadde vært godt både for å kjøle ham ned på varme dager med all den pelsen, samt god trening for HD-hoftene hans. Men ble usikker på dette med flytevest etter det soelvd sa.

Gikk litt fort i svingene, trodde det var en artikkel fra en veterinær. Uansett så sier den bortimot det samme som det AnetteH skriver.

Jeg digger også Louis Theroux, tror jeg har sett bortimot alle dokumentarene hans. Men denne tror jeg at jeg står over, får så vondt i meg av og se slikt.

Her er en (av antagelig mange) lenker om dette: http://www.veterinaryinsider.com/public/Thinking-About-Shaving-Your-Dogs-Hair-Coat-For-The-Summer-Think-Again.cfm

I dag har vi vært på tur på Hellestøstranden. Aldri vært der før, så ble med @Sprettballen, @Orca og flere andre i kveld. Var ute i nesten to timer, og det var godt og se hvordan Ozu koste seg og hvor godt overens han gikk med de andre hundene. Slike gode sosialiseringer trenger han - og jeg. Er litt hønemor. Et lite bildedryss fra turen: