Tabris

For et NYDELIG sted du bor! Slik vil jeg også bo!

Ozu vil bare si at han er helt enig med Ozzy, og venter allerede på overskyet vær.

Det er ikke gitt at det er enkelt og lære en hund og tåle det. Det er helt normalt med ressursforsvar på mat mot andre hunder, og jeg synes det er rart hvis hundefolk reagerer på det. De burde jo vite nok om hund til å forstå det. Og som andre har sagt - det hjelper i hvert fall ikke og forsøke å straffe det bort.

Vi har hatt en herlig søndag. Jeg starter dagen med en runde på nett mens jeg koser meg med fangsten samboer har hatt med seg fra Sverige. Jeg forflytter meg litt til sofaen for og prate med litt med sambo, da utsikten min plutselig blir hvit... Klokka er nå ca halv ett og vi har kommet oss ut på tur i det herlige (men litt for varme) sommerværet. (Som vi jo nå kan si - første sommerdag, yay!) En time senere er vi fortsatt på tur. Ikke den lengste runden (litt for varmt), men har funnet en ny rute rundt Melsheia som jeg tror vil bli min nye hverdagsrute. Den jeg har nå er litt for kort, synes jeg. Denne runden er ca 5 km med både gode stigninger for å få opp pulsen og svært vakker og behagelig natur. Fin arbeidsfordeling - jeg går tur med Ozu, og samboer lager middag. Pasta med kjøttdeig i dag, mens vi ser Cheers - blir aldri lei pasta. Etter middag og serie er fortært, så setter jeg med ned for å spille videre i TES:O, mitt nye yndlingsspill og tidsfordriv. Klokken er nå rundt halv syv, og jeg setter opp treningsplan for neste uke. Har ikke trent så mye de siste ukene siden jeg var så mye syk, lå på sykehuset en uke osv. Men nå er vi back in the game! Samboer og jeg ser de to siste episodene i sesong to av American Horror Story - elsker den serien! Siden jeg står tidlig opp så er jeg i seng tidlig. Det blir dermed tidlig kveldsrunde med gutten, og dette er siste bildet i dagens EFIT.

@Line - skal du beholde noen av valpene selv?

Gratulerer så mye!

Jeg reagerte også på at 30-45 minutters tur om dagen var det høyeste alternativet. Jeg fikk golden på førsteplass, og diverse fuglehunder resten (settere, retrievere, spaniels). Men også Bearded Collie og Collie. Samt også Canaan dog - er ikke det en primitiv hundetype? Lurer på hva man måtte velge for å få schäfer eller belger. Kanskje høyere på beskyttelse. Synes ikke det var en spesielt god test.

Ozu blir to år neste måned, og jeg har tenkt litt i det siste på hvor langt vi har kommet. Mange av dere her på sonen vet nok at jeg har hatt, og har enda, mine utfordringer med denne lille pelsdotten. Jeg har slitt med fokus, samarbeidsvilje, utager, usikkerhet og jevnt over en lite hyggelig unghundstid på mange måter. Men når jeg tar et steg tilbake nå og ser på hvordan han har blitt, nå som han er nesten voksen - så har vi kommet veldig langt: - Han drar sjelden i båndet, jeg kan ofte holde det omtrent i lillefingen når jeg går. Og jeg har kommet så langt i sladremetoden på passerende mennesker at jeg knapt trenger og holde i båndet - han går omtrent fot av seg selv. Er han løs så vil han ofte komme inn til meg av seg selv om det kommer noen. - Etter mye trening så har hans utageringer mot andre hunder på tur gått ned fra omtrent 90% til ca 30-40%. Fortsatt noe vi jobber med, men vi har hatt store fremskritt! - Han kan være løs nesten overalt. Han har aldri stukket av eller streifet. Setter jeg med og tar en pause, så kommer han og setter seg ved siden av meg. Ser han rådyr eller katter, så løper han etter dem noen meter før han snur og kommer tilbake til meg. Han går rundt beina mine ofte og melder inn hele tiden på tur. Han er lett og kalle inn enten det kommer folk, hester eller hunder mot oss. Er han på vei mot hestebæsj så snur han og kommer tilbake til meg når jeg sier "Nei!" (Jeg har vært så konsekvent på å gi ham godbit når han ikke spiser hestebæsj at han nå nesten sladrer på det også. ) - Fokus og utholdenhet har steget betraktelig på treninger også, de tre triksene vi skulle vise utførte han med glans på første forsøk og jeg hadde hans fokus fra jeg gikk inn i hallen til vi gikk ut igjen. Nå vil han oftere og oftere leke på trening, og andre har også fått ham i lek. - Han har aldri vist aggressjon mot andre hunder løs, og har gått fint med både hanner og tisper - kastrert som ukastrert - i ulike størrelser og utgaver. Han liker ikke om de leker for voldsomt med ham, men vil heller unnvike enn å bli aggressiv (og ser vi en slik situasjon så stopper vi det før han må gå så langt som å bli sint). Og selv på tur med 5-6 andre hunder så er han fortsatt like enkel og få kontakt med som ellers. - Han er usikker mot folk han ikke kjenner så godt, men tør raskt opp og besøkende vli ofte ende opp med Ozu sittende i fanget og omtrent klatrende på dem. Han er veldig kontaktsøkende og tillitsfull når han bare kommer over den første kneiken. Jeg kunne sikkert skrevet en enda lenger liste også. For all del, vi har fortsatt våre issues. Han er i bunn og grunn en usikker hund, og det er noe jeg jobber med hele tiden. Han er også en varsler, og det vil han alltid være. Men alt går så mye lettere nå enn før. Spesielt på tur, vi er et team på tur - uansett om vi går alene eller med andre. Det er en utrolig lettelse og se hvor LETT alt er, selv på tur med masse andre hunder så er han lett og kalle inn, lett og få kontakt med, holder seg nær... Nei, han vil aldri bli en BC eller en schäfer. Men han har utviklet seg til og bli en hekkans flink japaner!

Så utrolig søt liten sak!

Hm, har du prøvd å google problemet? Ofte har andre hatt samme problem som deg og spurt tidligere på et forum, og fått svar.

Jeg ser hva du mener, men ser det kanskje mer på andre forum enn akkurat sonen. De fleste erfarne sonen-brukere vet hva det vil si og få seg en hund. Men når det kommer til nybegynnere så ser jeg mye av det du snakker om - de ønsker en hund med lite pelsstell, som er lett og oppdra, som ikke krever mye, som kan være hjemme alene,som ikke bjeffer, som er snill med barna, som ikke må ha mye tur eller trening, men som gjerne blir med på tur på hytta. Det er som om man ønsker en ferdig oppdratt Disney-Lassie, uten helt og forstå hva det vil si og få seg en hund.

Åh, får helt vondt inni meg - belgervalp! Kjenner jeg er bittelitt... ok, da - veldig - misunnelig.

Lykke til - gleder meg til masse bilder av huskyvalper! Og glad du bor (antar jeg?) langt borte, så du ikke kan friste med små-huskyer.

Ingenting er bedre enn om det varer, men det er vel vanlig at valper er litt mer forsiktige når de er helt ny i hus? Kan være hun tør litt mer opp når hun blir ordentlig husvarm.

Jeg vil ikke anbefale deg og si nei hvis han glefser for å holde unna andre hunder. Det er et tydelig tegn på at han er såpass utrygg at han aktivt ønsker dem bort. Se for deg hvis du er i en situasjon med et annet menneske hvor du føler deg så utrygg at du fysisk dytter dem bort, og så får kjeft for det. Det gjør deg ikke mer trygg. Jeg tror jeg ville droppet og ha ham løs der det er flere hunder, og spesielt der det er flere hunder han ikke kjenner. Som du selv sier så virker det som om han blir stresset av og møte nye hunder ofte. Da er det kanskje bedre at han kun får løpe løs med de hundene dere kjenner og som han er trygg på.

Er det lag på Dark Souls?

Han høres litt usikker ut. Kan være en ide og bare la trygge og rolige hunder hilse på ham slik at han kan lære seg og bli mer trygg? Her kommer Ozu også ofte når vi gir kattene oppmerksomhet. Jeg tror det handler mer om at han ser - og hører, hvis jeg godsnakker med kattene - at det er kos og få, og da kommer jo han og. Mer en assosiasjons-ting - at jeg godsnakker og koser betyr noe positivt for ham også, så da kommer han også og vil ha kos.

I dag har vi vært på en 2,5 timers tur opp til Grindavatnet, et sted hvor tyskerne demmet opp et vann til bruk som drikkevann for lokalområde. Er fortsatt et bunkers-lignende bassengbygg og rørsystem igjen på turen. Ble litt varmt for gutten på slutten, de siste par hundre meterne til bilen i stekende sol og oppoverbakke. Han har sovet siden vi kom hjem, og ser fortsatt ikke snurten av gutten. Rester fra et hus som sto her i hvert fall i krigens dager: Basseng-hus for å styre trykket fra dammen, bygget av tyskerne. Det er fliselagt innvendig. På vei oppover - min tidligere-vrikket ankel (som fortsatt er vond) likte IKKE de løse steinene, verken ned eller opp. Rør-utløpet: Fortsetter innover, nydelig natur! Ozu fikk plutselig ferten av noe og dro meg et par meter inn i skogen. Der gikk han ivrig til angrep på fangsten - rester av et tørt pølsebrød! Jeg er mest imponert over at han luktet det - hvor mye lukter et tørt pølsebrød, liksom? Og der når vi vannet! Ozu svømmer! To til tre hele tak også! Må dokumenteres, vet ikke om jeg kommer til å få se det igjen. (Svømmingen var et uhell da han skle på en stein). Vi nyter naturen og været.

Så utrolig søt! Gratulerer med ny pelsdott i hus!

Jeg ville nok heller sett på det som ressursforsvar enn sjalusi. Sistnevnte tviler jeg sterkt på at hunder kan føle. Spesielt når det gjelder bilbur, så er det nok tydelig ressursforsvar. At han blir surere når de kommer nær deg kan være flere ting - enten ressursforsvar ovenfor deg, eller at han blir tøffere når du er så nær og kan - i hans øyne - backe ham opp, At han går mellom når du klapper en annen hund kan også være flere ting. Det kan være at han ønsker kontakt også, eller det kan noen ganger være et dempende signal hvor de forsøker å skille to for å unngå at det skal bli noe problemer.

Bilde fra i dag - Ozu skulle ut i vannet for og kjøle seg ned, men skle på en stein og havnet dypere enn han tenkte. Som dere ser er han svært nær land, og det var heller ikke spesielt dypt, så det var ingen fare. Det var ingen panikksvømming med masse plasking, men han tok kursen rett mot land og kom seg opp. Han virker ikke redd. Han bare vil ikke svømme. *sukk*

Ja, jeg ser hva du mener. Jeg kommenterte mer det Snusmumrikk nevnte om at det er hunder/raser som har for kraftig eller for mye pels til at det og bare gre ut underulla er nok. Jeg tar også varmen alvorlig. Den gang Ozu la seg i grøfta i skyggen på turen i 23 grader, så lot jeg ham ligge en stund og kjøle seg ned før vi tuslet rolig hjem igjen. Går jeg tur om sommeren og det er varmt, så forsøker jeg alltid og legge turen til et vann eller en bekk hvor han kan ta seg en dukkert. Og jeg er selv ikke så glad i varme, så det gjør meg ikke så mye at jeg ikke kan gå tur på de varmeste dagene - da vil heller ikke jeg annet enn bare og ligge i skyggen, og jeg har ingen pels.

Nei, de er selskapshunder. Tråden handlet vel om hunder generelt, og japaneren er et eksempel på en rase som har mer pels enn de behøver for å tåle ruskevær. Noen tåler varmen like lite som Ozu, andre tåler mer, det varierer litt. Aktiviteter han ikke kan være med på i 23 grader og vindstille er vanlig tur. Edit: Men som jeg var inne på tidligere, så ser jeg ikke bort fra at jeg ikke var flink nok til å få bort underulla i fjor. Jeg er mer bevisst på det i år, og har også en bedre børste som virkelig tar hauger og lass av underull.

Japaneren kan vel nesten sies og ha "absurde mengder pels". Vel, kanskje det var og ta litt hardt i, men de trenger virkelig ikke den mengden de har for å klare seg i ruskevær. Angående når det blir et problem: Ozu legger inn årene når det er ca 23 grader, stekende sol og vindstille. Er det mye vind og svalende skygge, så kan han gå tur i 25 grader, men han er fortsatt varm.

Jeg tenkte akkurat det samme. Ozu er ikke en utstillingshund eller en avlshund. Jeg blåser i om han har "riktig" pels i forhold til rasen - men det er viktig for meg at han har en velfungerende pels. Her på det forblåste vestland er det mye vind, regn og generelt gufsevær. Jeg trenger en hund som har pels som tåler dette uten at jeg må styre med og kle på hele tiden.