Tabris

Jeg lager en pai bestående av brokkoli, purreløk og bacon/skinke som er surret i panna med litt krydder, blander det sammen med en eggestand og har det i paibunnen med litt revet ost over. Nam!

Jeg tror @Sprettballen har lært inn noen triks for hundene sine sammen.

Jeg har et bur som har større grunnflate enn fire kompostgrinder, så det er ikke nødvendigvis tilfellet. Det vi gjør når vi har valper er at de ligger i senga sammen med oss til de er 12 uker, da får de trygghet og lærer at om natta sover vi, så flytter de i buret etter det. Det har fungert utmerket på 8 valper her i huset.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Selvsagt, har man et bur som er så stort så gjør jo det samme nytten (selv om jeg for min del vil unngå både bur og grind så langt jeg kan).

Vil tro at med kompostgrind så kan man lage området større slik at valpen får beveget mer på seg, gått litt rundt, strekket seg, skiftet underlag osv. Man kan også bruke kompostgrind til og grense av de områdene man ikke vil valpen skal ha tilgang til og dermed også gi valpen mer bevegelsesfrihet enn i et bur. Det er mer man kan gjøre med slike grinder og valpen får flere muligheter og mer plass.

Vi har vært på vår første ordentlige trening i rallylydighet i kveld. Jeg syntes det gikk veldig bra, Ozu ble temmelig sliten etter en stund, men vi høstet fruktene av og ha trent fokus, kontakt og grunnferdigheter i hele år - selv om vi aldri har gått en slik bane før og gjorde flere av skiltene for første gang, så var det ikke vanskelig og få Ozu til og forstå hva han skulle gjøre.

Vår utfordring her blir nok mer arbeidsutholdenhet og fokus en hel bane, men det vil jo også gjelde LP så her er det bare og trene!

Det er også vanlig at de reagerer annerledes på nye steder, som konkurranser ofte er. Har du trent mye konkurransetrening?

Tusen takk! Jeg ser du har en søt liten hvit bamse

Ja, en liten polarrev.

For en skjønn liten bamse!

Velkommen hit!

Litt OT i denne tråden, men vi er flere som lurer på hvordan folk vil innrette seg den dagen vi får samme regler vedrørende hund i bur som de har i Sverige.

Håper det kommer hit også om ikke altfor lenge, forstår ikke helt hvor denne tanken om at hunder (da kanskje spesielt valper) er et burdyr har kommet fra.

Jeg for min del ville gått veldig langt for å la min hund slippe og sove i bur, spesielt hvis hunden faktisk viser at den ikke trives der. Men noen alternativer.

1. Kan du flytte buret helt nær senga di slik at hun har mer nærkontakt med deg?

2. Kan du sette opp kompostbinger slik at hun har mer plass og bevege seg på?

3. Kan punkt tre være et alternativ hos dine foreldre?

4. Kan hun sove uten bur hjemme hos deg - i hvert fall frem til hun er eldre og mer trygg - også heller sove i bur (evt kompostbinger som deler av et rom) de få gangene hun er hos dine foreldre?

Takk for svar

Nei, vi har ikke prøvd dette da hun fra starten av har syntes at det å sove i buret med lukket dør har vært greit. Det har aldri oppstått noen slags protest på dette, så vi ser egentlig ingen grunn til å plutselig la henne få muligheten til å vandre rundt på nattestid, når vi ønsker at hun skal tilbringe nettene i buret sitt.

Men det kan jo være at det nå faktisk har oppstått noen protester på dette?

Hunder tester ikke grenser - de gjør det som lønner seg og lar være og gjøre det som ikke lønner seg.

Har dere forsøkt og la burdøra være åpen og se hva som da skjer?

Jeg har også hatt god nytte av doggie-zen/avstandsbelønning. Siden han elsker ball, så kan du jo gjerne prøve med den. Men om du belønner med ball, så bør du ikke ha den synlig mens du trener. Han skal ikke vite om du har ball eller ikke, ei heller om den kommer og når den kommer. Men spar de beste belønningene til de gangene han virkelig går kjempebra. Ha lave kriterier i begynnelsen, ikke vent for lenge før du belønner, da kan det være han går lei. Og trene korte økter - det gjør du kanskje allerede. Det kan virke som om du må få opp motivasjonen hans generelt.

Når det kommer til å opptre i konkurranser, f.eks utstilling eller annet innenfor hundesport, så har jeg for min del merket at det er alltid mye verre rett før jeg går inn enn det er når det er i gang. Når jeg først er i gang, så får jeg helt tunnelsyn. Jeg fokuserer utelukkende på meg og hunden og enser ingenting rundt meg - knapt dommeren.

SIden du ikke har bilde av det og heller ikke helt klarer og forklare hvordan såret ser ut, så er det også veldig vanskelig for oss og mene noe som helst om det.

Er området ved såret varmt, hovent og/eller rødt? Hvis ja, så kan det være betent og da ville jeg fulgt nøye med og sett utviklingen. Er det åpent så ville jeg kanskje hatt i litt pyrisept, men vet ikke hvor mye "vits" det er om hun har hatt såret en stund. Hvor stort er såret? Er det åpent? Er det dypt?

Hvis såret virker lukket og ikke infisert (ikke kjennes varmt og hovent ut), og så lenge allmenntilstanden hennes er fin (spiser, drikker, er i aktivitet og ikke virker syk), så ville jeg sett det an. Kan være hun bare har skrapet borti noe og det gror av seg selv. Men om det blir mer mer rødt og hovent, om det væsker og om hun begynner og klø seg eller virke syk, så ville jeg reist til dyrlegen med henne.

Lykke til!

Jeg trekker pusten dypt og tenker at om kort tid er det over.

Det meste man er nervøs for, er jo over på forholdsvis kort tid, og det hjelper for meg, å tenke at om en time er jeg ferdig, om et kvarter er jeg ferdig, om et døgn er jeg ferdig osv. Det roer meg

Ja, det kan også hjelpe hvis det er ting man må gjennom som man gruer seg til (f.eks tannlege med tannlegeskrekk el.lign). Da ser jeg for meg noe ekstra kjekt jeg skal gjøre når jeg er ferdig med det jeg må gjennom, også fokuserer jeg på det.

Jeg unner meg da en "guilty pleasure" hvis jeg må gjøre noe sånt, enten det er og se en ordentlig crappy film jeg koser meg med, spise altfor mye digg etterpå, kjøpe en liten flaske cava og kose meg med, se trashy tv, lage en ny karakter i yndlingsspillet mitt... en liten, hverdagslig glede jeg ikke unner meg eller tar meg tid eller råd til hver dag. Jo kortere tid det er til jeg skal gjøre det jeg gruer meg for, jo kortere tid er det også til jeg skal gjøre det jeg gleder meg til.

Jeg lærte av mine foreldre når jeg var liten at det alltid er noen som har gjort noe før deg. Av disse vil mange ha vært komplette idioter. Fordi du ikke er en idiot, er det ingenting å grue seg til. I kort format, dette har så mange idioter gjort før deg, så klart du fikser det!!

Dette hadde bare gjort det verre for meg, fordi hvis jeg da ikke hadde klart det jeg skulle, så hadde jeg jo bevist en gang for alle at jeg også var en av idiotene.

Ellers, hvis jeg skal gjøre noe hvor jeg er redd for at konkrete ting kan skje (sånn worst case scenario-ting) så tenker jeg også alltid gjennom hva jeg skal gjøre HVIS det skjer. Så har jeg i hvert fall en slagplan klar hvis det jeg frykter skulle skje, det også roer meg litt.

Beste tipset jeg vet er temmelig vanlig og simpelt - pust dypt. Dvs, trekk pusten i skikkelige magadrag, så langt inn du klarer og pust sakte ut igjen. Flere ganger. Det roer ned litt. Hvis jeg kjenner jeg er nervøs mens jeg venter på noe så hjelper det og telle (det samme hvis du er i en situasjon der du holder på og gråte/gruer deg til noe osv) - tell lys i taket, skruer i veggen, stolbein, hva som helst. Det hjelper veldig på meg, det holder hjernen opptatt med noe veldig konkret og enkelt og demper frykten/ubehaget og gjør at du får mer kontroll over følelsene.

Først og fremst kan du glemme alt som har å gjøre med dominans og sjef, det er utgått informasjon og er ikke lenger relevant for forholdet mellom eier og hund.

Jokking kommer ofte av stress, og siden han nettopp har flyttet så er det ikke umulig at han er stresset av den grunn.

Ellers kan du følge de rådene som er nevnt tidligere i denne tråden - gi ham en kort time-out uten kjefting og annet negativt når han jokker. Finn også måter du kan redusere stresset på, f.eks ikke driv for mye med aktiviter som er stressende (intens lek, ballkasting osv), og forsøk også og roe ham ned etter tur før dere går inn. Kanskje f.eks med godbitsøk i hagen.

Overaktivisering kan føre til stress vel så mye som underaktivisering, og jeg vil tro at 3-4 timers tur kombinert med nytt sted kan stresse ut hvem som helst. Jeg ville roet ned litt, lær ham og finne roen, bli kjent, stresse ned. Noen hunder trenger hjelp til dette.

Tror ikke det er nok soniser aktive i Sandnes/Stavanger-området til å lage noe her.

Dumt Oslo er så usentralt - ellers skulle jeg også kommet

Signerer denne, jeg.

Omg, huskyvalper.

Wow, Stine, imponerende!

Jeg har også japaner og han bjeffer mye i varselsituasjoner. Dvs at han lett tyr til bjeffing når han er usikker, men han tyr sjelden til bjeffing når han er frustrert, stresset eller gira. På trening har vi en buhund og en lappis som begge lett tyr til bjeffing på trening når de blir frustrert eller småstresset. Det har Ozu aldri gjort. Var faktisk flere på trening som ble overrasket over hvor rolig han var, til japaner og være. Men det var fordi de ikke hadde hørt ham hjemme.

Her soves det.