Tabris

Jeg tenker at straff vil bare eskalere situasjonen, dvs at at en usikker hund blir ikke mindre usikker av og få straff - og antagelig vil ubehaget straffen medfører assosieres med det hunden reagerer på, og dermed skape enda mer "grunn" til og reagere, sett fra hundens synspunkt. I verste fall så kan jeg ende opp med en hund som bobler over av stress innvendig, men som ikke tør og vise det.

Når det er sagt, så bruker jeg selvsagt brannslukking når det må til. Hvis han rykker frem i båndet og nibjeffer, så står ikke jeg og venter ham ut eller lokker. Når det skjer, så drar jeg ham raskt til meg og bort fra hunden/personen, får ham i en sitt i grøfta og stiller meg selv mellom ham og hunden/personen han reagerer på (med ryggen til den han reagerte på slik at Ozu kan se og ha kontroll på vedkommende).

Derfra har jeg mye mer kontroll og kan i åtte av ti ganger få fokus, få ham på jobb og han roer seg. De resterende to gangene får jeg ikke kontakt fordi han har blokkert. Forskjellen nå var at den ene av de to gangene hvor han har blokkert var rettet mot et menneske og ikke en annen hund. Det er det jeg ikke har erfart før.

Problemet med og trene med andre er at det er slett ikke alle han reagerer på. Mange folk vil han bare helt ignorere, noen få vil han bort og hilse på, noen har han lyst til og bjeffe på men jeg får startet kinderegg før han kommer så langt - og, som nå - så har han en gang og to flippet totalt. Og jeg har ikke klart og finne noe annet mønster enn at det ser ut til og være verre når vi er nær hjemme.

Var ikke mer enn et par uker siden hvor jeg to dager i uka gikk tur med to venniner. Ei han hadde truffet to-tre ganger før, ei han aldri har sett før. Ingen utagering, på venninne nr to kom det noen få boff da han syntes hun ble for ivrig i hilsingen, men det gikk over i løpet av sekunder også var han ferdig med det. Ei heller utagerte han på en eneste hund på noen av de turene.

Så jeg forstår ikke hva som trigger ham alltid.

Takk, Stine.

Avlivning er jo ikke aktuelt nå, men jeg har det i bakhodet hvis ingenting fungerer. Altså, hvis vi nå først har ham intakt noen måneder og det ikke hjelper, trening ikke hjelper, evt. kirurgisk kastrering ikke hjelper - hvis ingenting hjelper, tiden går og dette bare eskalerer, så må jeg jo ta opp til vurdering om det er forsvarlig hundehold og la ham fortsette. Ikke minst for hans egen del. Èn ting er at dette er flaut og frustrerende for meg, en annen ting er at det ikke er godt for ham og gå rundt og være så usikker i hverdagen.

Men, altså, utenom dette med bjeffingen så funker han jo veldig bra, det er ikke det. Kjempefokus på trening, kommer og skal helst kose og ligge OPPÅ meg når vi er hjemme, går pent i bånd, er rolig når han er hjemme alene - og så fort disse skumle menneskene har passert på tur, så er han ferdig med det. (Bortsett fra den ene gangen).

Løs er han heller ikke noe problem med andre hunder, han har faktisk aldri vist aggresjon mot noen hund løs noen gang. Men det er et eller annet med og passere i bånd han ikke takler. Og det virker som om det er verre når vi er nær hjemme.

Misforstå meg rett, men det er litt "godt" og lese at andre også har tilsvarende problemer. Noen ganger føler jeg alle andres hunder er så trygge og stødige og jeg er den eneste som sitter med et lite utyske.

Jeg ville bare dratt han med meg videre og belønnet fokus når du får det. Som du sier selv - ikke gjør en greie ut av det. Og slapp av, pust med magen. Han har bjeffet på en dame med barnevogn en gang. Han bjeffer på andre hunder, som er et veldig vanlig problem. Ta deg en tur med folk som har hunder med skikkelig dårlig mentalitet så tror jeg ikke Ozus virker så ille lengre

Og hvorfor blir du flau når han gjør dette? Folk overlever å bli bjeffet på, jeg tror ikke han kommer til å gjøre noe annet enn å bjeffe/knurre heller - det er nok bare falske trusler fordi han er usikker Ikke bry deg - gå videre Og dette er forhåpentligvis bare en hump i veien - dere har jo hatt kjempestor fremgang!

Takk, den trengte jeg!

Han har bjeffet på folk før, men det var bare boffing og da er han lett og avbryte. Forskjellen nå var at han føk ut i båndet og nibjeffet, og jeg fikk ikke kontakt. Det var en helt annen intensitet og et helt annet stressnivå enn det har vært tidligere. Det var derfor jeg ble så bekymret.

Og det er jo superpinlig! Det er jo svært ubehagelig at det kommer en hund rasende mot deg og nibjeffer på deg. Han er i bånd, selvsagt, men likevel. Folk skal slippe slik uhøflig oppførsel, synes jeg.

Men, takk, jeg trengte det også. Jeg håper at jeg overreagerer. Og, ja, vi har hatt enorm fremgang på andre områder, det er derfor dette kom litt ut av det blå for meg.

Ja, chip er kjemisk kastrering. Det har hjulpet veldig for oss også, når det kommer til stress og samarbeidsevne. Men det er muligens det som også har gjort at usikkerheten har blomstret.

Jeg tror jeg ser det an noen dager og ser om dette var en engangshendelse eller noe som eskalerer, mens jeg samtidig fortsetter kindereggtreningen på både folk og dyr. Skulle det bli verre, så fjerner jeg chippen og ser om det har noen funksjon.. Noen som vet hvor fort testosteroen-nivået er tilbake til normalen hvis chipen blir direkte fjernet?

På en måte tenker jeg at det beste er og bare gå videre og belønne fokus uten og stoppe, for og gjøre minst mulig ut av selve situasjonen. Jeg kan godt be om en sitt, f.eks og belønne det. For å gi ham en oppgave, som andre sier. Men da gjør jeg på en måte situasjonen litt mer omstendelig og større (samt at turene vil ta mye lenger tid hvis han skal sitte for hver person og hund som passerer). Jeg så nemlig det når det gjaldt passering av hunder - når vi kom så langt i treningen at han kunne gå vanlig forbi andre hunder med fokus på meg så lenge jeg belønte, så ville det og ta ham ut i veien og be om en sitt gjøre ham mer bevisst på at "nå har vi en situasjon".

Om de metodene du bruker har fungert kjempe fint, hvorfor behovet for denne tråden?

Metodene funker kjempefint fordi jeg ser fremskritt og jeg ser at han mer og mer kobler både hunder og mennesker til forventninger til meg. Men noen ganger så rakner det, og han utagerer mot hunder (og nå også folk) uten at jeg er helt forberedt, og hvis da stressniviået har kommet så langt, så når jeg ikke alltid inn. Noen ganger gjør jeg det, andre ganger ikke. Men at han skulle utagere så voldsomt mot et menneske har jeg ikke sett før.

Og poenget med tråden var - som jeg nevnte - få ut litt frustrasjon, tips og hjelp fra andre med tilsvarende problem samt tips om chippen.

Jeg kan bare gi deg en klem jeg

Det er dessverre ofte sånn at det ene avløser det andre med unghunder som har dårlig mentalitet.

Allikevel ville jeg ikke gått helt i kjelleren pga EN hendelse.

At det skjedde igjen på samme sted i dag kan kike gjerne ha med erfaringen han fikk i går når du ikke var forberedt.

Takk.

Ja, det kan være at han kavet seg selv opp pga det som skjedde i går. Jeg vurderer faktisk og bare stå der litt og belønne masse, gjøre det om til en kjekk plass med masse forventninger. I tillegg til og trene passeringer med mennesker, f.eks.

Sånn jeg ser det så fungerer trening + chip på stresset, men ikke på redslene? Hva kan du leve med?

Tror absolutt Kaja er inne på noe med rammer. Det er jo nødvendigvis ikke sånn at annen trening, da iform av grensesetting og klare tydelige regler = positiv straff (slik jeg tolker det du skriver).

Ja, det er nettopp det - hva skal jeg velge? Og hvor mye vil det at han har blitt voksen og det at jeg har trent mye hjelpe på stresset? Umulig og si, selvsagt. Jeg heller mer mot og fjerne chippen, men vet ikke jo hva konsekvensene av det egentlig vil bli. Den vil jo gå ut om et par måneder uansett.

Har du et eksempel på hvordan du ville satt rammer i en slik situasjon, uten og ty til positiv straff?

Kan det kanskje være at chippen avtar tidligere enn forventet, og at økt testosteronnivå gjør at han får nye eplekjekke ting for seg?

Det kan jo være, jeg har ingen annen erfaring med chip så jeg vet ikke. Personlig tviler jeg på dette, jeg føler mer det er redsel og usikkerhet som kommer frem mer og mer.

Vel, cluet er jo at positive metoder har fungert kjempefint - kinderegg på både folk og hunder har fungert knall. Kinderegg på folk er nesten helt i boks, generelt sett. Kommer det noen gående, så vil han svært ofte se forventningsfullt opp på meg. Er han løs og det kommer noen han ser før meg, så vil han ofte komme til meg av seg selv.

Og som nevnt så har det jo funket fjell på passering av hunder. I de fleste tilfeller passerer han folk uten og bry seg. Enten ignorer han dem, eller han ser forventningsfullt opp på meg for godbit. Dette er noe nytt, at han reagerer så voldsomt. Dette er en liten bakke som munner ut i et fortau, dvs som en T-form. Det er der han har reagert så voldsomt uten at jeg aner hvorfor.

Jeg vet ikke om det og kreve noe vil fungere, fordi om jeg ber om en sitt så vil han jo sitte til stresset blir så høyt at han reiser seg igjen. Og jeg vil ikke straffe ham for stress, det kan han ikke for. Jeg vet jo selv at hvis jeg er så stresset at jeg holder på og gå i bakken så klarer jeg ikke og sitte i ro. Så målet mitt er og nå ham FØR han blir så stresset. Det er det samme når jeg passerer hunder - få kontakt og jobbe FØR han stresser seg opp er alfa & omega. Det klarte jeg i morges fordi jeg var forberedt.

Så, ja. Akkurat nå er det pest eller kolera. Stress eller redsel?

Og takk

Da er det offisielt. I går hadde Ozu for første gang full utagering mot mennesker. Ei stakkars dame som passerte med barnevogn og ikke gjorde noe ut av seg - Ozu dro i båndet og nibjeffet. Jeg slet med og få kontakt i det hele tatt, og han satt og småmurret noen sekunder etter hun hadde passert også. Han reagerte slik han har gjort på det verste mot andre hunder.

Det er heller ingenting som kan rasjonalisere eller unnskylde dette. Han har sett damer med barnevogn tusen ganger før, han har gått akkurat der tusen ganger før, det var ingenting særskilt med damen, ingen støy/gråting, ingen hund osv. Ei heller kan jeg lenger skylde på unghundefakter eller hormoner - han er chippet og voksen. Ei heller kan jeg ha trigget det min oppførsel, for jeg var totalt uforberedt og gikk som vanlig.

Da gjenstår skrapmentalitet. (Nei, han er ikke ei møkkabikkje. Men mentaliteten hans er).

I dag morges begynte han med det samme, på nøyaktig samme sted. Jeg var nå mer forberedt og fikk avbrutt ham tidligere så det ikke eskalerte, men jeg synes dette er ordentlig vemmelig. Han har tidligere boffet på folk, mer sånn "uæh, du er skummel"-boffing. Det er flaut, men håndterlig. Men dette føler jeg stiller i en litt annen liga. Dette begynner og gli over i noe jeg synes er skikkelig ubehagelig og på grensen til og bli skummelt.

Jeg mistenker at chipen har gjort dette verre, selv om den nå har vært i flere måneder og dette er første gang han har gjort noe slikt. Men chippen har funket gull på og få ned stresset hans mot andre hunder slik at jeg har kunnet trene. Jeg har hatt kjempefremskritt på passering av andre hunder - forrige uke gikk vi en times rundtur og passerte åtte hunder i slakt bånd uten utagering.

Men siden en issue er på vei til og løses, så må det selvsagt erstattes med en annen. Og noe som er enda verre. Himmel, jeg er lei av og trene på issues!

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden. Få ut litt frustrasjon, og kanskje få litt innspill fra andre i samme situasjon. Samt innspill på om jeg skal ta ut chipen eller ikke. Den går ut om ca to måneder, jeg vet ikke om jeg skal avvente til da. Jeg er redd at om jeg tar den ut så kan stresset med andre hunder bli verre. Vil all treningen jeg har lagt ned, og det faktum at han har blitt voksen, være nok?

Uansett så er jo dette helt uakseptabelt, og det er bare og hive seg rundt og trene mer på dette. Jeg har allerede trent masse på at han skal holde fokus for det meste bare på meg fra vi går ut utgangsdøren til vi er ute av borettslagets fellesområde for og hindre at han bjeffer på naboer. Dette skjedde noen meter lenger borte, det virker for meg som om han har lavere terskel for og utagere mot både folk og hunder når vi er nær hjemme, så jeg lurer på om det er noe territorial aggressjon/ressursforsvar/vokt inne i bildet også.

Men det skal ikke være sånn. Det skal ikke være så vanskelig og ha hund. Kjenner jeg er litt frustrert og lei.

Får stikke innom en dag og se om jeg ser på deg på jobb.

Sikkert en kombinasjon. Der det er enkelt for oss å gå (berg, asfalt) er det vanskelig for hunden å spore. Så jeg tenker at hvis du startet på hardt underlag så var det for lite duft der og han for uerfaren til å skjønne at han skulle starte kanskje? Har du gått asfaltspor med han før? Hvilken vei gikk vinden på det første sporet?

Er bare å trene mer, høres jo ut som han koser seg med spor

Dum som jeg er så glemte jeg helt og fokusere på vindretningen da jeg gikk sporet. Jeg tenkte på det dagen før, men det var blåst (bokstavlig talt ) da jeg la ut sporet. Men det var ikke en spesielt vindfull dag, bare en lett bris. Vet ikke hvor stor effekt det har?

Han har ikke gått på asfalt før, men han har gått korte (30-40m) godbit-spor på hardpakket, frossen grus uten problemer.

En viktig faktor som jeg glemte og nevne var at disse to sporene var også de første sporene hvor jeg droppet godtbit og bare gikk et rent menneskespor. Så det var nok mange faktorer tilsammen som gjorde dette for vanskelig for ham.

Men det var egentlig bra og se. Han har jo tidligere rast gjennom sporene som en bulldoser, nå gikk jeg over hans grense og da har jeg sett hvor den grensen er. For halvtimes-sporet (fortsatt uten godbiter i selve sporet) gikk veldig bra.

Så et sted mellom der ligger utfordringen.

Må fortelle om lørdagens sportrening da det ble en lærerik affære for min del.

Startet friskt med og gå ca 100 meter spor i skogen. Sporstart var nær en grøftekant og jeg gikk en del over berg og stein i begynnelsen før resten av sporet gikk i skogen (høyt gress og mykt underlag). Ved sporslutt la jeg en boks kattemat.

Men det var egentlig litt dårlig planlagt fra min side og da jeg skulle gå i bue tilbake så kom jeg altfor nær selve sporet før jeg kom meg til bilen.

Vi gikk deretter tur en times tid slik at sporet skulle få ligge. Optimistisk hentet jeg sporlina, hektet den på og viste Ozu sporstart - og han sto bare og stirret dumt på meg. Det har aldri skjedd før. Jeg forsøkte et par ganger, han forsto ikke - og til slutt fikk han ferten av baksporet, dvs der jeg gikk tilbake til bilen! Da begynte han og dra mot dit, men det var jo helt feil.

Så det endte med at jeg nærmest geiledet han gjennom hele sporet, og det var kun noen få meter han sporet av seg selv. Men da han kom til sporslutt (og hadde spist opp kattematen), DA fikk han ferten av der jeg hadde gått derfra og til bilen, og fulgte det sporet nesten helt nøyaktig.

Så det var ordentlig fiasko. Tror jeg startet for unøyaktig og vanskelig på berggrunn, og var for lite planlagt fra min side.

Men vi hadde god tid og jeg ville at vi skulle avslutte på en god måte, så jeg fikk gutten i bilen og gikk ett nytt spor. (På en annen kant av skogen, selvsagt, borte fra både det første sporet og der vi hadde gått tur). Jeg gikk da gjennom høyt gress og vanlig skog, hadde en klar vinkel og noen buer og svinger - og gikk til og med opp noen store steiner hvor jeg tok på steinene med hendene for og avgi mer lukt. Sporet var på ca 60 meter.

Dette fikk ligge en halvtime før vi gikk sporet - og DA var det andre boller. Han fikk ferten umiddelbart og gikk selvsikkert og i godt tempo gjennom hele sporet. Første vinkelen tok han uten og nøle et sekund, har faktisk aldri sett ham ta en vinkel så sikkert før.

(Video fra vinkelen: https://www.facebook.com/photo.php?v=10152119116236721 )

Han tullet littegrann, og siden sporet lå så kort så merket jeg at han hadde tendenser til og "jukse" i buer og slikt. Men likevel var det en helt annen hund og et helt annet spor enn det første jeg la.

Fascinerende og se hvor stor forskjell det var. Jeg er ikke helt sikker på om det var liggetid, vindretning eller underlag som var den største faktoren til at den første gikk så dårlig og det andre gikk så bra. Noen tanker?

Herlige bilder - og lo godt av fjærene!

Wow, sporty dere er som går så lang tur - også i regnvær!

De kakene så kjempe gode ut! Hva jobber du med?

Jippi for flink Ozu på trening Smart line du har hengende bak, ikke for lang og ikke for kort. Hva er det for en line?

Kakene, i hvert fall den ene kaka jeg smakte, var kjempegod! Jobber som innkjøper i oljebransjen.

Ja, flink Ozu! Det er en genial line som jeg kun bruker på slike treninger. Det er som du sier en mellomting - den er fire meter lang og har strikk i seg, og er kjempehendig på slike treninger.

Gratulerer med dagen i går! Og, yay, enda en sonen-geek!

Helt forferdelig å være så trøtt altså. Godt man kan ta seg noen minutter på do

Og de kakene.. Nam!

Ja, det er veldig sjelden jeg er SÅ trøtt - heldigvis. Men tre kopper kaffe, en liten blund, en halv flaske cola zero og en halv plate sjokolade hjalp! Var oppesen i en time eller to etter det.

Prøvde bare bringebærkaka, men den var skikkelig god!

Så ut som en skikkelig trivelig dag! Og du er sporty som tar en time jogging etter både kurs og tur.

Natt til i dag var jeg altfor sen i seng og fikk heller ikke sove med en gang. Har generelt ikke søvnproblemer, men av og til krasjer det bare - og jeg endte opp med under fem timers søvn. Nok til og sette meg i koma store deler av dagen.

Dagen starter når klokka ringer kvart på seks, og en halvtime senere er vi ute på morgenrunden.

Ozu ser også trøtt ut...

En time senere er jeg i min andre kaffekopp og forsøker desperat og ikke sovne...

Hm, så var det og finne noe og ta bilde av på et kontor, da. Jo! Jeg har en kul, rosa kalkulator!

Timene går treigt og etter tre kopper kaffe og en liten blund på toalettet (yep, sovnet i ti minutter sittende på gulvet) må jeg gå hardere til verks for og holde meg våken - cola zero og cappucino-sjokolade!

Enda en time senere - dametoalettet er opptatt, så jeg bruker handicap-toaletttet. Dette brukes av begge kjønn, og det er alltid like betryggende når man ser slike notiser på veggen...

Halv tolv og tid for lunsj! Noe forteller meg at jeg har hatt samme lunsj forrige EFIT også...

I to-tiden er det kake siden et av prosjektene har nådd en viktig milestone. Passer meg fin-fint siden jeg trenger uante mengder sukker og koffein for og komme gjennom denne dagen.

Så er endelig arbeidsdagen over og jeg vender nesen hjemover. I soveromsvinduet ligger Talos og venter på meg.

Middag er en rask Fjordland-affære, og jeg kapitulerer i godstolen for en blund på øyet før LP-trening.

... og tre minutter senere er utsikten min plutselig hvit...

Etter litt frem og tilbake hvor jeg forsøker og sove med 12 kg pelsdott oppå meg så klarer jeg til slutt og få meg en liten time på øyet. Føler meg mye bedre når jeg våkner, og det er tid for å forberede til trening og jeg kutter pølsebiter i enda mindre biter.

Vi går en kort tur slik at gutten kan få tisse og strekke litt på beina.

Så er det trening! Vi starter med klossen. Har ikke trent så mye på den som jeg burde ,men vi har gode fremskritt!

Etter klossen trener vi fvf. Først strekker jeg strikken og ser at han går kjempeflott helt til vi passerer de andre som trener hund litt bortenfor. Så da trener jeg masse akkurat der etterpå, og får en kjempeflott kontakt - det er både hund og folk der borte.

Og han leker! Jeg har kommet så langt at jeg kan bruke leke som jackpot-belønning når jeg strekker strikken, til og med på steder som dette! Det er kjempestort til og være Ozu! Så jeg er svært fornøyd med kveldens treningsøkt.

Deretter tar vi turen hjem og det blir en kort og rolig liten kveldsrunde før leggetid.

Ozu sier natta!

Det og bli tatt fra sitt vante hjem og plassert i et nytt hus kan være stressende for en hund selv om nabolaget er det samme.

Du kan ta en tur til dyrlegen og ta en sjekk på ham hvis det ikke går over.

Ikke her, bruker chrome med adblock som tydeligvis er effektiv

Samme her - når jeg er hjemme. Er annerledes på jobb.

Nå skjedde det her også. IE, jobb-PC. Tok et skjermbilde, men hele IE krasjet da jeg lastet det opp.

Forsøker igjen.

Hm, da misforsto jeg. Jeg trodde det betydde at de kunne collectes av andre.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Beste er og gå ringtrening med andre og fremmede mennesker, og gjøre en gradvis tilvenning av at fremmede menn tar på ham og håndterer ham - men da steg for steg i det tempoet hunden er trygg på.

Oj, har jeg ikke postet i den egne japanertråden? Det kan vi ikke ha noe av!

Jeg har da altså en liten Ozu - fullt navn Rosebråten's Ozu. Født 22.06.12

Han har vært på utstilling to ganger - endte med CK og BIM Junior ene gangen og gul sløyfe andre gangen, så litt sprikende tilbakemeldinger.

Ellers trener vi LP, bruksspor og bittelitt rallylydighet. Han har blitt en ordentlig allround-hund.