Tabris

Så kjekt - gratulerer!

Som dere kanskje har fått med dere, så har jeg jo hatt (og har tildels enda) mine utfordringer med og trene lydighet med en japaner. Det er ikke alltid det letteste, men vi har kommet langt.

Derfor er det spesielt gøy når vi finner noe som Ozu virkelig har interesse og talent for (om man kan kalle det for det - alle hunder har vel talent for spor). I dag var på vi på et totimers kurs i ID-spor. Ozu viste seg fra sin beste side og instruktøren endte med og øke vanskelighetsgraden til og inkludere både vinkler, svinger i krattskogen, samt også la sporet gå over en asfaltert vei.

Ozu mistet sporet en gang i skogen, men fant det raskt igjen. Han ble også litt forvirret av den asfalterte veien, men jobbet videre - og så til slutt figuranten siden hun ikke var så langt fra veien. Det er SÅ gøy og se hvordan han jobber, hvor utrolig ivrig og fokusert han er. Dette er virkelig noe han elsker, og noe jeg ikke trenger og jobbe masse med for å få opp motivasjon og annet. Jeg må nesten bare "hang on for dear life" når han leker bulldoser i skogen. (Siden det var et totimers intro-kurs så var fokus mest på selve ID-biten og figuranttrening, det var derfor ikke lagt ut spor på forhånd, så det var ikke snakk om liggetid og slikt).

Superstas! Har ikke bilder fra sporkurset, men etterpå tok jeg Ozu med meg til Bråsteinvannet for en liten tur. Tenkte det kunne være godt for både ham og meg og "gå oss ned" litt, samt at han kunne få avkjøle seg i varmen. Så her er noen bilder derfra:

Jeg trener med to lappis-tisper som er såpass korthåret (i forhold til Thorvald og de andre man ser bilde av her) at jeg trodde de var islandshunder første gang jeg så dem. Ta og kikk litt på tisper .

Jeg visste ikke at terv-valper var så bamsete! Liten lodden teddy, jo!

For meg er det stor forskjell på om barn skal få hilse på hunder, eller om hunder skal få hilse på barn. Ideelt sett burde det som hovedsaklig være snakk om det sistnevnte i de fleste hilsesituasjoner, i hvert fall med fremmede barn.

Her synes jeg hunden burde vært skjermet bedre. Hun ble satt i en situasjon hun ikke var komfortabel med og har antagelig gitt flere dempende signaler til barna som de ikke var i stand til og forstå. Når de ikke ble respektert så hadde ikke hujnden - i eget hode - annet valg enn å ty til utfall for å få poenget sitt gjennom.

Jeg synes det er helt likegyldig hva vi mennesker mener hunder "bør" tåle - noen mener jo hunder bare skal være roboter som skal fungere som lekedukker for barna og "tåle alt", og glemmer at det finnes noe som heter respekt for dyret som individ og deres grenser.

Jeg er helt enig med deg i at barn ikke bør få hilse på hunden mer - først og fremst for hundens del. De eneste gange er når tispa selv tar kontakt (det gjelder egentlig alle hunder). Ei heller bør barn leke alene med hunder uansett.

Det er veldig mange som bruker godbiter og mange dommere som ikke bryr seg (og noen få som gjør det). Jeg er i ringen så få minutter at jeg tar bare en liten neve og gjemmer i ene hånden. Er ikke nok til at det blir strødd rundt. Så kan det være en ide og ikke gi så mye akkurat når dommeren ser på din hund, og kanskje heller ikke rett før hunden skal på bordet/dommeren skal se over hunden, hvis du har godbiter som setter seg mellom tennene på hunden.

Så jeg gir i det vi går inn og stiller opp, litt etter vi har travet en runde og litt mens dommeren ser på de andre - da opprettholder jeg interessen hans når dommeren ser på oss og han ikke får. Også får han etter han har vært på bordet, slik at det blir forventninger der også.

Ozu er også litt som dette. Han knurrer om jeg forsøker og geleidde ham fysisk - så derfor forsøker jeg heller og finne andre løsninger. Jeg er ikke interessert i å gå i maktkamp med min hund og skal jeg sette hardt mot hardt så må jeg kue ham og da vil jeg ende opp med en hund med tillitsproblemer - og antagelig en hund som knurrer enda raskere, og kanskje også biter. Så den veien vil jeg ikke gå, det er ikke et slikt hundehold jeg vil ha.

Når Ozu knurrer til meg så forteller det meg at jeg går over hans grense. Jeg kan gjerne mene så mye jeg vil at han "burde" tåle både det ene og det andre, men nå er faktum at det gjør han ikke. Så da anser jeg det som min jobb og vise ham at han kan stole på meg og at det er gøy og gjøre som jeg vil.

(Også håper jeg innerst inne at neste hund er tryggere med færre issues. )

Oj, her var det mange minner! Jeg vil gjerne anbefale "Gylne minner fra en hunds hverdag " av Anne-Lise Boge. En samling historier om hennes golden hanne som først sto på trykk i Hundesport på 90-tallet. Har lest dem alle flere ganger og ler så jeg gråter hver gang. Utrolig morsom og herlig måte og skrive på!

Himmel, finnes det trenere som står for slike metoder fortsatt? Trodde jeg havnet 15-20 år tilbake i tid når jeg begynte og lese dette, jeg. Egentlig ikke overraskende da det er en saying om at mannen i gata ofte ligger ca 100 år etter når det gjelder sin kunnskap om forskning og vitenskap. Heldigvis er det bare snakk om 15-20 år for enkelte trenere.

Ellers tar jeg ikke seriøst en person som viser slik forskningsforakt og mangel på forståelse på hva positive metoder går ut på og hva det bygger på, men synes det er positivt at han er så rett frem og ærlig på bloggen sin - da vet alle hva de får og hva han står for.

Da diskuterer vi nok litt forbi hverandre @Malamuten, for jeg snakker om relativ fattigdom. Jeg er enig i mye av det du skriver, men jeg vil gjerne påpeke at man godt kan ha både nyeste mobil, to biler og sydentur hvert år og fortsatt overføre gode verdier til barna sine. Det er ikke slik at det er kun de med lite penger som har gode verdier, det blir litt svart/hvitt. Men godt mulig jeg misoppfatter deg her.

Det er slett ikke gitt at de som ikke reiser på sydentur og har iPhone lærer bedre verdier enn de som har råd til slikt. Ei heller er det gitt at barn som får reise til syden får alt de peker på. Slike uttalelser smaker av omvendt snobberi, noe jeg ikke synes er mye bedre enn snobberi.

Det er forskjell på og ta et bevisst valg om ikke å reise til syden eller gi barna iPhone og det og ikke ha mulighet til noe av dette - og mere til - fordi man ikke har råd. For det dreier seg ikke bare om sydenturen - har man ikke råd til det så har man antagelig heller ikke råd til så mye annet som de jevnaldrende har. Og da er det ikke lenger snakk om bedre verdier eller barn som ikke får alt de peker på, men at man blir utenfor. Og det er ikke en god følelse for noen, uavhengig av alder og økonomi.

Det er altså snakk om et helhetsbilde her, ikke sydenturen eller mobiltelefonen alene.

Det finnes to typer fattigdom - reell fattigdom og relativ fattigdom. Det er få reelle fattige i Norge, de aller fleste har tak over hodet, klær og nok mat til og overleve fint.

Men siden Norge er et så rikt land så er det mange relative fattige, og det kan nesten være like ille. Det er verre og være fattig i et rikt land enn i et fattig. Det gjør ikke så mye om man ikke har råd til og reise på utelandsferie hvis ingen andre rundt en har det heller. Det og ikke ha råd til det de andre har, selv om hva det er snakk om kan regnes som en luksusgode, er vondt. Og det er menneskelig.

Ja, men hva om flammene slår inn det vinduet/den døra du åpner? Hva om du bor på hotell?

Folk tar dessverre ikke brannsikkerhet halvparten så seriøst som de burde.

Vi har ytterdør på ene siden av leiligheten og terrassedør i motsatt ende. Så da må jeg jo gå den veien flammene ikke er. Og er vi totalt omringet der, så er vi jo ganske fucked uansett.

På hotell sjekker jeg alltid hvor nødutgangene er.

Akkurat dette med å fire ned hund/ hvordan få ut hunden v brann hadde vi en diskusjon om på chatten en natt for noen år sia. Mange har null plan om hvordan de skal få ut kjæledyr i tillegg til seg selv/unger fra 2+ etg om de ikke kan bruke hovedtrappa. Vel verdt å tenke to ganger på...

Nå bor vi i første etasje, men min plan hvis det brenner har egentlig bare vært og åpne vindu og dører og kaste dyrene ut. (Evt. håpe at de bare løper ut av seg selv hvis jeg åpner).

Litt sutring fra minstemann, de andre to er rolige.

Lys kremfarget/hvit langhåret saluki... jeg var SÅ nær og overta en slik hanne for mange år siden. De er så ufattelig nydelige. *sukk*

Kult med egen tråd! Får ta dette opp igjen neste gang Ozu skal være hjemme alene en stund. Vi har filmet ham noen ganger, men han ligger bare og sover. Meste action er når han flytter stilling en gang i timen eller noe. Men liker ikke og se videoer av ham hjemme alene selv om han er rolig og avslappet, det virker som om han kjeder seg sånn. *hønemor*

Edit: Vi brukte også bare webkamera innebygget i laptopen. Kjøpte ikke noe ekstra utstyr.

Altså... for meg er det slik at hvis man sier at man må parre på masse HD-dyr for hvis man må eksludere dem så blir genpoolen for lav - da er det et tegn for meg på at rasen som helhet er skakkjørt og man burde få inn nytt blod fra andre raser i stedet for å avle på syke dyr.

Vel, det er nok av eksempler på folk som har blitt moderert på forum og som hyler opp om mangel på ytringsfrihet (ikke akkurat på sonen, men en del andre steder). Noe begredelig historiekunnskap hos folk, må jeg si, men disse "***** muslimene/horene/sosialistene"-folkene sto vel ikke først i køen når det meste ble utdelt uansett.

Jeg er enig i at det blir for enkelt og avfeie alle med ekstreme meninger som troll. Noen sa til meg en gang at man bør gå inn i debatt med troll i stedet for å avfeie dem, fordi motargumenter vil få trollene til og sprekke i solen og vise for alle hvor dårlige og irrasjonelle deres argumenter er.

Min erfaring er at ekstremister og fanatikere, uansett hvilken form de tar, ikke er mottagelige for rasjonelle argumenter og man vil aldri noen sinne - uansett hvor mye man kan dokumentere av egne utsagn - klare og overbevise dem om noe annet. Det eneste nyttige med og debattere med ekstremister er at hvis man klarer og holde seg saklig så kan man overbevise de som sitter på gjerdet og leser uten og kommentere.

Samtidig tenker jeg at uansett om man har kontroversielle eller ekstreme meninger, så er det mulig og fremlegge disse også saklig. Hvis man vil bli tatt seriøst, så har man også et ansvar selv for å legge frem sine meninger på en seriøs måte. Jeg er mye mer villig til og ta en debatt om innvandring med noen som sier "Jeg synes innvandringspolitikken slik den har vært til nå har skapt en del utfordringer i samfunnet som vi ikke bare bør overse" fremfor en som starter med "***** muslimer som kommer her og skal overta landet vårt med sharia og ******* - få dem ut sammen med sosialistsvinene og landsforræderen Stoltenberg!" Sistnevnte avfeier jeg som en usaklig dust og bruker ikke to kalorier på å diskutere med. At han (eller hun) ikke blir tatt seriøst får vedkommende ta på egen kappe.

Jeg har ikke sett programmet, men kjenner jeg lar meg provosere av de som forsøker og unnskylde og rasjonalisere bort de "stakkars usynligjorte" trollene. Jeg har null, absolutt zero, sympati med nettroll, og synes generelt internett er et dårlig sted og diskutere fordi alt for få kan debattere ordentlig og saklig. Det kommer enda bedre frem når man kan være anonym.

Og de som da kritiserer programmet og sier at man må finne mer konstruktive løsninger - vel, jeg savner noen forslag fra dem. Det er lett og sitte i sofaen og kritisere, det er noe vanskeligere og komme opp med forslag til løsninger selv, spesielt når det gjelder noe så vanskelig som nettroll.

Tusen takk, dere! Har fortsatt en lang vei og gå, men føles virkelig godt og komme så langt!

Også har jeg den lille, hvite pelsdotten og takke for dette.

Selvskryt coming up:

Da har jeg fått makeover med ny stil, ny frisyre - og, ikke minst, ti kilo lettere!

I hverdagene når jeg jobber så er det omtrent slik:

- Jeg står opp og vil enten gi Ozu frokost eller ta ham på tissetur. Samboer kommer hjem en time senere (hvis han er på jobb) eller ligger og sover (hvis han har friuke). Når han kommer hjem/våkner gir han Ozu frokost eller tar ham på tissetur, alt etter hvilken av delene jeg har gjort.

- På dagen er han bare hjemme med samboer og lite skjer.

- Jeg kommer hjem ca halv fire og vil enten gå på tur med ham med en gang eller spise middag først, det varierer. Men et sted mellom 4-6 er vi på tur. Noen dager i uka reiser vi på LP-trening på kvelden, ellers er vi da bare hjemme. Han herjer med katten, får kos i sofaen fra meg, vi trener LP hjemme osv.

- Før leggetid tar jeg, eller samboer, ham på en kort tissetur, så er det kveldsmat og natta. Vi sover med soveromsdøra åpen, og Ozu har teppet sitt på soverommet. Noen ganger ligger han der og noen ganger på gangen utenfor soveromsdøra.

Edit: Så du også spurte om helgene. Da vil jeg ofte (men ikke alltid, kommer an på hva planene er), gå en lengre tur. Det er da jeg tar 2-3 timers skogstur/topptur/cahcetur. Da står vi opp senere, og han får kanskje verken frokost eller tissetur fordi jeg tar langturen mye tidligere på dagen samt at han får så mye godbiter på langturen at det blir frokosten.