Tabris

Ja, jeg må passe på vindretningen, selv om det ikke alltid er like lett og vite hvor vinden kommer fra.

Bryr meg ikke så mye om maur og slikt når det bare er snakk om en times tid, blir vel bare ekstra aroma. Men tror jeg legger litt tørre biter også sper jeg på med pølser fra lomma når han når slutten.

Drar opp denne tråden igjen, jeg.

Tenkte jeg skulle legge nytt spor for Ozu på lørdag. Siden han har en uvane med og rase igjennom sporet så tenkte jeg og la det ligge en times tid denne gangen. Han har aldri gått spor som har ligget lenger enn 20-30 min, så trenger og øke vanskelighetsgraden.

Jeg har redusert godbit i sporet til ca hvert tredje steg (ikke nøyaktig det selvsagt, for ikke og lage et mønster på det), og tenkte og kanskje forsøke og droppe godbiter i det hele tatt i sporet. På det korte ID-sporkurset vi var på så var det i hvert fall null behov for godbiter i sporet, det er ikke motivasjonen hans for å gå spor det står på.

Men jeg hadde jo tenkt og legge en liten haug pølser i enden av sporet som belønning og sporavslutning. Selve sporet så jeg for meg et par hundre meter med vinkler og svinger i skogen.

Spørsmålet mitt er hvor langt fra han vil ta lukten av pølse-jackpoten på overvær? Vil det gå bedre om jeg legger noen tørre godbiter med mindre lukt ved sporslutt, også evt ha med meg pølser som jeg kjapt legger på bakken ved sporslutt i stedet for i tillegg?

Hva er de største forskjellene på grønlandshunder og malamuter? Sånn mentalitets- og arbeidsmessig, tenker jeg.

Det finnes minst én velkjent studie av Morris et al. fra 2008 som peker på at hunder kan føle sjalusi, selv om dette er en såkalt sekundær følelse.[1] Å diskutere hvordan dette føles for en hund blir bare individuell synsing, da nevrovitenskapen ikke er kommet så langt at en kan føle hva andre levende individer føler. Det er for den saks skyld heller ingen som kan garantere at to mennesker føler sjalusi på samme måte.

[1]http://img2.timg.co.il/forums/1_152599796.pdf

Jeg sitter på jobb nå så har ikke anledning til og lese nøye gjennom studiet. Men med høyde for at jeg bare skummet gjennom deler av den - er ikke den studien basert på hundeeiere som sier at de har observert det de tolket som sjalusi? Det er jo ikke overraskende, verken at hunder utviser atferd som mange tolker som sjalusi eller at det ER mange hundeeiere som tolker det som sjalusi. Ingenting av dette kan sies og være et tegn på at hunden FØLER sjalusi, da hundens atferd kan forklares enklere og med grunnlag i det vi vet om hundeatferd (som nevnt eksempler på tidligere i tråden).

Jeg mener også at de ikke kan bli sjalu. Deres oppførsel som mange tolker som sjalusi kommer nok som regel av andre ting (ønske om oppmerksomhet, dempende signaler, respons på lokkesignaler selv om de er rettet mot andre dyr, ressursforsvar osv).

Så nydelig - og FOR noen øyne på den første der!

Umulig og vite hva som har skjedd her, men forferdelig trist for hunden uansett. Men jeg reagerte dog på dette:

"– Av og til kan han ligge bak sofaen uten å titte frem. Ikke før det var gått et døgn begynte jeg å lete."

Jeg syntes det høres ut som en kjempeide og gi en bok om rasens historie fra eget land. @SandyEyeCandy - finnes det noen bok om shibaen eller japanske raser i Norge?

Fordi den kan avles på senere med resultater den kanskje ikke ville fått uten chip (mentalitetmessig). Det vil ikke en som er kirurgisk kastrert.

Godt poeng. Det var vel noen som var inne på det samme tidligere i tråden også.

Send en Mail til nkk da. Så får du svar på alt sammen. I hundesport fins det en Mail adresse spesielt til dopingreglene og disp.

Ja, jeg har faktisk tenkt på det. Tror jeg skal gjøre det.

Hvis effekten er nøyaktig den samme av chip-kastrering og kirurgisk kastrering, så skjønner jeg ikke hvorfor man chipper fremfor å kirurgisk kastrere?

Fordi jeg ville teste og se om kastrering hadde noe for seg på min hund før jeg gjorde noe som var endelig. Kastrering kan jo også ha negative konsekvenser, så da ville jeg teste på en måte som var reversiblet først før jeg gjorde noe så drastisk kirurgisk.

Nå er det vel et års karenstid på kjemisk kastrering? Så da kan du uansett ballestørrelse ikke stille på utstilling i september, med mindre du ønsker å bryte dopingreglementet.

Et års karenstid etter det har gått ut? På alle konkurranser? Det er jo galskap.

Forresten, regner med den karenstiden ikke gjelder om jeg kirurgisk kastrerer innen det året har gått. På andre hundesporter, that is.

Men denne tråden handler om utstilling?

(Men ett lite ps så gjelder doping reglene alle hundesporter)

Ja, hovedspørsmålet mitt handlet om utstilling. Men det jeg skrev at jeg ikke forstår (at chip ikke er lov når kirurgisk er lov når effekten blir nøyaktig det samme) gjaldt andre hundesporter.

Kastrering gitt på grunnlag av atferd gir heller ikke disp (skal iallefall ikke gjøre det).

Sverige har forøvrig fjernet regelen om at kastrerte hunder kan stille. Så fort gjort at Norge følger etter (NKK pleier det )

Man kan konkurrere i LP og annen hundesport med en kirurgisk kastrert hund.

I konkurranseform så kan det være prestasjonsfremmende iom at den kan dempe adferd og hunden dermed takler konkurranse bedre.

Ja, det kan det. Og nøyaktig den samme effekten kan kirurgisk kastrering ha på konkurranser. Derfor jeg ikke forstår hvorfor det ene er lov og det andre ikke.

Nå ble jeg gira på og cache igjen, har ikke gjort det på en stund nå. Også må jeg få ut fingen og sette ut min første cache som jeg har planlagt siden påske nå.

Hm, høres for meg ut som om jeg bør drøye dette. Hvis han funker når chippen går ut slik at jeg ikke trenger og fullkastrere, så kan jeg heller stille ham i april neste år.

Det er vel ikke lov og stille kastrerte hannhunder?

Jeg for min del ser ikke hvorfor kjemisk kastrasjon ikke er tillatt når kirurgisk er det (ikke utstilling, men andre konkurranseformer). Effekten er jo den samme.

Men takk for tips, skal sjekke hva det står.

Hm. Da må jeg kanskje drøye utstilling til april - men da må han også gå intakt til april. Noe som selvsagt kan gå helt fint, vi har jo tenkt og se det an uansett.

Vel, får se. Utstilling er ikke så viktig, spesielt når han ikke skal i avl. Men ville bare hatt en sløyfe på ham i tilfelle jeg skulle bli en så imponerende hundetrener at han kunne bli LP/brukschampion, i tillegg til at det hadde vært gøy og se hvordan det gikk med ham nå som han er ordentlig voksen. Men nå er det en så forsvinnende lite sannsynlig mulighet at tror ikke jeg skal tenke så mye på det.

Man får litt snodige overskrifter noen ganger...

Altså... Ozu ble chip-kastrert i slutten av februar. Noe som betyr at chippen vil gå ut sånn ca i slutten av august. Dette er jo en gradvis prosess, og ikke noe som skjer over natten.

Vi har en stor utstilling her i september, pleier og være ca rundt 10.09 (gidder ikke gå og sjekke nøyaktig når den er akkurat nå ). Jeg vurderer og stille Ozu da, men vet ikke hvor realistisk det er. Er det noen som vet noe om hvor lang tid det tar før testiklene returnerer til normal størrelse? Kjipt og betale, groome og ordne for utstilling for så og ende opp med en 0 pga små testikler.

Jeg signerer det de andre skriver - noe av det viktigste er at katten har et trygt sted den kan komme til hvor hunden ikke når. Ideelt sett et høyt sted - f.eks et klatrestativ. Katter liker og ligge høyt og ha oversikten og kontrollen. Da kan Fredrik studere hunden derfra.

Jeg for min del ville slått hardere ned på dårlig gemytt enn feil fargetegninger når det kommer til bedømming og avl av hund.

Jeg er litt enig med pippin. Og, nei, det betyr ikke at alle vil ha en blandingshund i medium størrelse med hengeører. Hvor leser du det inn i det pippin skriver? Jeg ser ikke noe slikt i det hele tatt.

Det er forskjell på og bevare en rases særpreg og funksjon, fremfor og la en tipp-topp hund med flott helse og bra gemytt ikke gå i avl fordi ørene er en anelse for små, det er en tanke for mye hvitt i brystet eller fargenyansen i pelsen er to nyanser mørkere enn ønskelig... det er da jeg føler man har tippet over i det som fører til usunn avl. Når man legger vekt på uvesentligheter og mikrodetaljer i stedet for og se på helheten.

For meg vil det være temmelig umulig og ha noen klare regler eller grenser for når jeg vil anmelde. Det kommer an på så mye. Men om jeg blir bitt uprovosert av en hund som har som hensikt og faktisk påføre mye skade, og som kanskje også gjør nettopp det, da ville jeg nok i de fleste tilfeller vurdert anmeldelse.

(Del to...)