Tabris

Høres pubertalt ut. Hvor gammel er han?

Jeg forsto det slik at selv om virkestoffet er det samme, så kan det være laget spesifikt for hvordan den ene arten opptar stoffet. Vet ikke om det går på format (piller, pulver osv) eller noe annet.

Da vi ga piller, så smakte de så godt at han kunne spist dem som godbiter. Så vi la bare en pille i maten hans, og den gikk ned med resten. Angående å gi gluco som er til mennesker eller hest fordi det er billigere, så har jeg hørt noe om at ulike arter kan ta opp stoffer i kroppen forskjellig. Det kan dermed være at om man gir et stoff som er laget til en annen art og tilpasset måten de tar opp stoffene på, så kan det være mindre effektivt for den arten du gir det til. Jeg har ingen som helst anelse om dette gjelder for gluco til mennesker eller hester, men bare en kommentar jeg fikk av en erfaren hestedressør angående dette.

Vi kjøpte først glucosamin-tabletter, men det ble veldig dyrt. Nå fant vi gluco-pulver på dyrebutikken til litt lavere pris og som holder MYE lenger og er MYE drøyere.

Du kan jo f.eks begynne med å lære inn en del av grunnferdighetene? Det er mange og ta av, og da får du variasjon samtidig som du lærer inn "alfabetet" til de senere LP-øvelsene. Men, ja, kontakt er jo alfa og omega. Ville også lekt mye med valpen, funnet hvilke typer leker hun synes er ekstra stas slik at du kan gjemme dem bort og bruke dem kun som belønning under trening.

Tror du leser meg litt feil. Jeg har aldri sagt at alle hunder som blir innlært med lokking blir hjelpeavhengige. Det jeg sier er at hunder kan bli hjelpeavhengige, det er en av svakhetene med lokking. Det må det være lov å si uten at man skal få beskjed om å gi seg. Som du sier, det kan man motvirke hvis man fjerner hjelpen fort nok. Det er alt jeg sier. Uansett er ikke dette en tråd for diskusjon om treningsmetoder.

Det er vanskelig for oss på nett å si hva som er riktig å gjøre, men utfra det du skriver her så hadde jeg nok selv vurdert avlivning. Men jeg er enig i at du bør høre hva dyrlegen sier og om det er noe å gjøre. Så har du i hvert fall forsøkt alt det du kan. Angående min egen erfaring med avlivning - min forrige tispe ble akutt syk med bukhinnebetennelse. Klarte ikke gå, tisset på seg, kastet opp og hadde enorme smerter. Dyrlegen sa de kunne operere, men prognosene var dårlige med en lang og vond rekonvalensperiode hvis operasjonen var vellykket. Hun var 14 år og i ekstreme smerter, så jeg lot henne få slippe. Jeg har av og til tenkt om jeg skulle forsøkt operasjon, men det hele skjedde så plutselig at jeg nesten ikke var klar over hva som foregikk. Det var hva som føltes riktig der og da, og hva dyrlegen anbefalte.

Ja, det har jeg.

Høsten har kommet her på vestlandet! Neida, jeg hadde t-skjorte under og gikk med jakken knyttet rundt livet det meste av turen. Men tok den på for treningen/filmingen siden det da var lettere å gi godbiter (og så slapp dere å se så mye av den slitte Bon Jovi t-skjorta mi. ). Og som du ser på videoen, så blåser det litt. Sandaler bruker jeg aldri på tur, må ha ordentlige sko ellers får jeg vondt i alt av tær, bein og knær med en gang. Og takk.

Åh, jeg drømmer om en Tamaskan... Vi vil se mange, mange bilder!

Takk! Hehe, jeg har en treningsvest jeg bruker på samletreninger, men pleier sjelden å ha den med meg på tur. Dette var bare på den vanlige runden vår i går, hvor jeg fant ut at jeg ville filme en treningsøkt til utfordringen. Hadde trengt et treningsbelte også, lettere å bruke hjemme og på turer en vesten.

Ja, jeg er også med på fvf. Apport/holde fast tror jeg at jeg legger på hylla en liten stund, jeg har jobbet lenge med det uten noen fremskritt. Med tanke på at jeg har en eksamen om noen uker, så har jeg ikke tid til å bruke altfor mye tid på bare èn ting lenger. Men fvf trenger jeg alltid!

Min første tanke var det samme som Mokken - hva er dine planer for valpen? Hva er dine mål, hvor vil du hen med treningen? Da er det lettere å hjelpe deg med en eventuell plan, om vi vet hvor du vil.

Det er problemet med lokking, hunden blir lett hjelpeavhengig. Jeg ville klikket og belønnet i det han legger seg naturlig av seg selv, dvs fange atferden. Men det er lettere å bruke den metoden om hunden er vant til å tilby atferd og jobbe selv fremfor å bli lokket. Når hunden er vant med å bli "fortalt" av eier hva den skal gjøre, så er det vanskeligere å få den til å tenke selv og tilby atferder.

Jeg er også interessert i overganger stå /sitt/dekk!

Da har vi filmet dagens økt, og mitt bidrag til ukens utfordring inneholder både utgangsstilling og slalom. Videoen er hele seks minutter lang, men jeg ville ha med hele økten da Ozu hadde en skikkelig kul progresjon gjennom hele treningen - fra skjeve sitter langt bak meg til at han smeller inn korrekt på plass gang etter gang på slutten. Så kjekt! Slalom har vi ikke trent på i det hele tatt siden april/mai, men det tok bare to forsøk før han husket den flawless!

Jeg har tradisjonell og multi i august. Jeg har løst en mystery som jeg kan ta, det er en event jeg kan gå på og jeg vet om en Earth cache i Stavanger jeg kan ta, men jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre noen av delene. Det blir mer stress enn gøy, synes jeg. Er fornøyd med de jeg har.

"When a dog is under general anesthesia, it has an endotracheal tube (“trach tube”) put down its throat to help it breathe. Most dogs need to have the trach tube removed before they are fully awake. Not brachycephalics. Dr. Bonne showed us a photo of a bulldog: “Look, there he is, wide awake with the tube in, breathing wonderfully. They will do that for an hour or so.” Brachycephalics often have tracheas the width of a tomcat’s, just 5.5 mm in diameter. It is not really enough for them to breathe. When they wake up with a trach tube in, it may be the first time in their lives in which they can breathe easily. Dr. Bonne expounded: “Can you imagine, they must spend so much energy every day, just to breathe. They are perfectly happy with the trach tube in. You should leave it in until the last minute, until they are almost ready to walk out the door. Nobody else tolerates the tube the way that these dogs do.” http://dogzombie.blogspot.no/2010/08/day-in-life-ethics-from-large-and-small.html

Jeg ville også fokusert mye på kontakt. Da Ozu var valp og jeg hadde ham løs, så belønnet jeg masse med godbiter når han "meldte inn" av seg selv. Belønnet når han så på meg, når han gikk pent, når han kom både på innkalling og av seg selv... jeg fokuserte ikke så mye på at "nå skal jeg lære ham X kommando", jeg belønnet bare den atferden han gjorde som jeg ville ha. Dermed forsterket jeg ting som kontakt, innkalling, gå pent og holde seg nær meg bare ved hjelp av belønning. Jeg har hatt MYE igjen for det i ettertid. Jeg har nå en hund som kan gå løs nesten hvor som helst, som nesten aldri er utenfor synsvidde og som har lav terskel for å gi meg kontakt selv med forstyrrelser (utagering i bånd blir noe annet ). I tillegg til dette så kommer jeg med nesten valp til å fokusere på følgende: - Lek (for å bruke det til belønning under trening). - Ro og burtrening. Ikke for at hunden skal være mye i bur, men for at hunden lettere skal ha god avknapp inne, samt at den ser på bur som en god pausestasjon under treninger.

Jeg har nettopp begynt å trene stå fra sitt og stå fra dekk. Det gjorde jeg med å først belønne sitt, så vente til han reiste seg i en stå og belønnet at han ble stående i ro. Ventet så til han satte seg igjen, belønnet det èn gang og ventet til han reiste seg osv. Det samme med stå fra dekk. Nå trener jeg dette som grunnferdigheter, må jobbe mer med det når jeg skal ha det som avstandskommandering.

Avstandsbelønning er veldig effektivt på min hund, likevel så glemmer jeg det nesten alltid likevel. I første omgang tror jeg ikke det viktigste er hvor du plasserer skåla, men du kan jo prøve deg frem. Kanskje fremme først slik at han ser den og blir enda mer giret. Hvis han dekker tregt, så kan du gi ham en belønning fra hånden og når han dekker litt raskere (forhåpentligvis hvis han blir utålmodig og ivrig av godskåla han ser) så kan du sende ham ut til avstandsbelønning når han får opp tempoet litt.

1. Sitt og dekk er atferd jeg fanger, synes det blir enklest. Litt usikker på hva du mener med bakoversitt/dekk? 2. Jeg omvendt-lokker på f.eks hopp-stå, og da tar jeg frem en åpen håndflate med godbiter i det han lander med frambeina, og han har lært at han da skal bli stående. Så det er nok mitt kroppspråk, dvs først og fremst hvordan jeg holder hånda med godbiter, som har blitt et tegn for ham. Jeg lokker aldri i den forstand at Ozu skal følge etter en godbit. Trenger jeg at han skal følge etter meg, så bruker jeg target (brukte det for å lære slalom, f.eks). @Snorken - tenner hunden din på leke? Kan du belønne noen dekk og belønne med leke i stedet for godbit slik at d du fyrer ham opp og får mer energi og fart? Evt. bruke avstandsbelønning med noe han har veeeeldig lyst på?

Jeg har hatt litt av dette med Ozu, men ikke så ekstremt som det virker det blir for din hund. Ozu stresser i bil og er ganske ivrig og oppkavet når jeg åpner bakluka og skal slippe ham ut. Så jeg har begynt med at han ikke får gå ut før han legger seg. Det har jeg gjort ved og rett og slette vente til han legger seg, og så strekke hånda mot burdøra for å åpne den. Hvis han da spretter opp, så trekker jeg til meg hånden igjen. Så nå er han mye flinkere med å legge seg ned og roe hodet litt i bur (men ikke alltid, vi er ikke helt i mål) Samme med tur, han blir ivrig og hopper - noe jeg ikke bryr meg så mye om - men jeg vil ikke at han skal buse ut døra i voldsom fart. Det kan gå folk frem og tilbake på gårdsplassen til borettslaget og det kan trigge bjeffing og varsling hos ham, spesielt om han er stresset fra før. Så der har jeg gjort det samme. Begynt å åpne døra, men lukket den igjen om han viste tegn til å buse ut. Det tok overraskende kort tid før han forsto at han ikke får gå ut før jeg sier i fra. Jeg har også fått tipset om å ta på klær og tursele, for så å gå og sette meg i stua igjen til hunden roer seg. Dvs, gir opp og går og legger seg. Må innrømme at jeg ikke har orket begynne på noe sånt, men det kan være det er noe for dere?

Tror muligens det er på den amerikanske Netflix.

Jeg ville ha en frisk hund med hendig størrelse som ikke var for krevende, men som hadde glimt i øyet, energi og var lettrent til LP og Agility. Etter de kriteriene sto valget mellom japaner og sheltie da jeg synes begge rasene var nydelige, men samboer liker ikke sistnevnte så da ble det japaner. Jeg ser i ettertid at japaner nok ikke er helt rasen for meg, men skal si gutten har lært meg mye som hundetrener! Og på sløve dager setter jeg virkelig stor pris på å ha en rase som ikke krever så mye.