Tabris

Du må lagre dem som film, og ikke som prosjekt. Tror de blir mp4-filer da, som du kan laste opp til YouTube. Må få filmet en økt senere i dag, se hvor langt vi klarer å komme.

Slik jeg ser spørsmålet til TS så går det mer på hvilken etikk og syn på dyrevelferd som ligger til grunn for de valgene man tar når man trener hund, og om de som trener med positiv straff har et annet etisk grunnlag enn de som ikke gjør det, og at det er mer poenget med tråden enn om man klikkertrener eller ikke.

Wow, så fantastisk! Gratulerer! Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Dette har jeg også tenkt på, og jeg tror en del av dette bunner i ulikt syn på hund og hundeatferd. Mine tanker om dette: Når hunden ikke utfører en kommando så vil en del si ting som "hunden vet hva den skal gjøre, men den gidder ikke/viser meg fingeren". Dvs, de sidestiller det at hunden vet hva "sitt" betyr med at hunden da også skal vite at "sitt" betyr "du SKAL sitte - hver gang." Det er der jeg ser at den største forskjellen ligger. Jeg, og mange andre klikkertrenere jeg kjenner, ser på det som eiers oppgave å gjøre våre kommandoer så tiltrekkende og fristende at det er ingen annen atferd som frister mer. Hvis hunden min ikke setter seg fordi en hund bjeffet i nærheten eller det var en spennende tisselukt i nærheten så anser jeg da bjeffing og tisselukter som forstyrrelser jeg må øve mer på, mens andre tolker det som at "hunden viser meg fingeren for at han vet at "sitt" betyr at han skal sitte." Slik jeg forstår hund og hundeatferd så er det ingenting i deres instinkter eller naturlige atferd som betyr at selv om vi har lært dem hva sitt betyr, så forstår de også automatisk at sitt betyr at den skal gjøre det hver gang uavhengig av omstendigheter. Det er ingenting i hundens natur som tilsier at den skal gjøre noe av det vi sier, egentlig. For det første fordi den gamle alfateorien om ulver ikke lenger stemmer på ulver engang, og for det andre fordi hunder uansett ikke ER ulver lenger. Og for det tredje fordi ved å trene hundesport (og bare vanlig herdagslydighet) så krever vi mye mer av våre hunder enn noen ulve- eller hundeleder noengang ville gjort. Basert på alt dette så anser jeg det også uetisk å bruke positiv straff når hunden ikke gjør det vi ber den om.

Velkommen! Og, ja, vi ser gjerne bilder!

Ozu kan "lei seg", da legger han hodet i fanget mitt og kikker opp. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

I dag har Ozu og jeg endelig hatt oss en ordentlig tur igjen. Det er altfor lenge siden nå. Først ble jeg jo syk i mai og lå på sykehus en uke, så forstuet jeg ankelen kraftig og haltet et par uker. Deretter kom den vanvittige varmen og da den endelig ga seg så fikk Ozu såre poter... så vi har ikke hatt så mange gode turer i sommer. Så nå var det på tide, og det føltes helt herlig. Hadde egentlig planlagt en vanlig runde i lysløypa i Melsheia. Men den utvikler seg slik de beste turene våre utvikler seg... Oj, en sti, den så kjekk ut - lurer på hvor den går hen? Det viste seg at stien gikk til foten av den høyeste nuten i Melsheia. Siden vi var så nær, så måtte vi bare gå opp dit igjen. Har vært der èn gang før. De siste metrene er tøffe, det er bare å bokstavlig talt ligge langflat, hale seg opp fra lyngtust til lyngtust og direkte klatre opp fjellskråningen. Jeg trenger ikke bekymre meg for Ozu, han er en fjellgeit uten like og var allerede på toppen omtrent før jeg i det hele tatt hadde begynt på det siste strekket. Og for en utsikt! Dette var bare i den ene retningen, nuten er så høy at det er utsikt helt rundt. Hei, fjell, daler, fjord og bygder så langt man kan se i alle retninger. Det er helt fantastisk å stå oppå der. Så var det å komme seg ned igjen. Det gikk sånn sett greit. Jeg forsøkte å finne igjen stien, fant en annen sti, og vi vandret innover... Innover trærne så ser jeg plutselig at vi er nær en topp til. Ikke så høy som den forrige, men en jeg ikke har sett før. Så vi gikk opp der også. Det er så ufattelig nydelig og fredelig her. Der ifra mistet jeg alt som heter sti og som vi pleier så endte vi med å gå gjennom kratt, furuskog og høye gresstuster til vi endelig fant sivilisasjonen igjen. Nesten 2,5 timer var vi ute, og det var helt fantastisk. Trengte virkelig en slik tur igjen nå.

Det er et av hovedpunktene innenfor klikkertrening - minst mulig lokking og veiledning, hunden skal selv tilby atferd. Det gir en mer kreativ og proaktiv hund, og er en kjempespennende måte å trene på, synes jeg.

Skjønne de var, velkommen hit!

Det er ingen bestemt oppskrift på det, du må se din hund an. Så lenge han ikke blir sliten og du gir deg mens han fortsatt er med og er treningslysten, så er du "innafor".

Slik jeg ser det så vil enhver reaksjon når hunden faktisk er inne i en utagering være brannslukking. Hunden er da så høyt i stress at det er lite rom for læring. Man må bare gjøre det man må for å komme seg ut av situasjonen raskest og best mulig. Det beste er å jobbe med hunden FØR den tilter over i utagering, det er da man kan endre atferd og assosiasjoner og få til ny læring.

Beste flåttfjernern jeg har er en liten plastgaffel-sak. Da trer jeg bare flåtten på gaffelen, snurrer som en korketrekker og vips er flåtten ute. Helt genialt.

For meg er det også slik at det er relativt ofte at sofaen frister mer når jeg kommer hjem. Der og da har jeg ikke lyst å gå tur. Men så snart jeg får på meg turklærne og har kommet meg ut, har kommet over den bøygen, så er det noe helt annet. Det har skjedd mange ganger at jeg tenker "uff, i dag blir det bare en kort tur, jeg orker ikke noe mer" når jeg sitter i sofaen. Men når jeg bare kommer meg ut, så blir turen både en og to timer. Jeg har tro på variasjon. Trimturer, sløve søndagsturer, lange skogsturer løs, parkturer i bånd, strandtur med andre hunder, korte turer med mye trening/spor/godbitsøk osv.

Det er dette jeg også har kommet frem til, for egen del. Jeg tenkte lenge at det å gå tur 1-2 timer om ettermiddagen vil "spise opp" hele kvelden og jeg får ikke tid til noe. Men jeg gjorde ikke så mye fornuftig før jeg gikk så lange turer heller. Den eneste tiden som blir spist opp når jeg går tur er tid jeg bruker til å surfe på nett. Det har også mye med vane å gjøre. Før jeg fikk hund så følte jeg meg superflink om jeg gikk tur en halvtime et par dager i uka. Men jeg ser jo nå at de gangene jeg enten går kort tur eller samboer tar hovedturen og jeg har hele kvelden ledig, så blir jeg nærmest sittende og tvinne tomler og føle meg rastløs. Ikke fordi jeg ikke har noen andre interesser, for det har jeg, men fordi jeg er så vant med å gå tur minst en time etter jobb.

Litt tanker fra min side - jeg lurer på om det kan være rasebetingen i hvor stor grad en hund lar seg påvirke av eiers oppførsel? Jeg ser for meg at mer førerorienterte raser (gjeterhunder, brukshunder osv) kan være mer opptatt av eier og hvordan eier oppfører seg enn mer selvstendige raser som spisshunder og mynder?

Jeg går som regel tur 1-2 timer om dagen i hverdagen, også trener vi litt lydighet hjemme om kvelden og en kort kveldstur. For meg kan da en vanlig ettermiddag se sånn ut: 1515: Hjemme fra jobb, samboer lager middag 1600: Middag fortært. Surferunde på nett/litt husarbeid mens maten synker 1630-1800. Ut på tur 1800: 2000: Ser tv/rydder/er på nett/leser bok osv osv 2030-2100: Trener LP 2130: Kveldstur med litt LP-trening 2200: Natta Dette er bare et eksempel, selvsagt, dagene er jo forskjellige. Dagen etter går jeg kanskje bare tur en halvtime fordi jeg har andre planer og ikke har så mye tid til hunden akkurat da. Dagen etter det går jeg lenger tur, men trener mindre. Og dagen etter går jeg kanskje kortere tur, men trener mer osv. Men nå er jeg over middels interessert i hund og hundetrening og det å bruke mye tid på hund er noe jeg ønsker å gjøre.

Dette varierer, men jeg setter nå opp et gjennomsnitt: Rase: japansk spisshund Ukedager: Morgen: 5 minutter tissetur Ettermiddag: 1-1,5 time tur hvorav minst deler av turen er løs i skogen. På dager med fellestreninger i LP så blir turen kortet ned til ca en halvtime også er resten av aktiviseringen den dagen 1-2 timer LP-trening Kveld: Ti minutters tissetur Helger: Morgen: 5 minutter tissetur Formiddag/Ettermiddag: Langtur i skogen på 2-3 timer Kveld: Ti minutters tissetur Dette varierer selvsagt, ingen uker er like. Noen ganger går jeg to timers tur i hverdagen, andre ganger bare en halvtime. Ikke alle helger har langtur, og noen ganger blir det fire timer i stedet for to. Turene er som regel skogsturer hvorav minst halve turen er løs, men kan også være båndtur i park, løsslipp på strand med andre hunder, kort tur med mye trening, ren mosjonstur hvor jeg jogger/trimmer med ham i bånd i hurtig tempo. Noen helger er vi ute to-tre timer men trener mer spor og slikt enn å gå lang tur osv. Men dette er et gjennomsnitt. Og, ja, han er fornøyd med dette, jeg har ikke verdens mest krevende rase.

- Det er en stilling hvor jeg har mulighet for å lære mer og utvikle meg, noe som er bra for min fremtidige karriere - Jeg tjener godt - Det er en perfekt jobb for introverte som meg da 80-90% av jobben gjøres alene foran PCen med musikk på ørene Edit: Jeg jobber som innkjøper i oljebransjen

Jeg for min del vil si at noe av det viktigste for meg når gjelder valg av nettbutikk er rask levering og god kundeservice. Selvsagt ser jeg på pris også, men på ting som dette så er det små marginer og jeg betaler heller 10-20 kroner mer for en vare jeg får innen et par dager enn å gå for den laveste prisen hvis jeg må vente over en uke på varen. Andre tenker kanskje annerledes, men jeg er utålmodig og når jeg først har bestemt meg for å kjøpe noe så vil jeg ha det NUH!

At det var mindre utagering når hundene var løs tenker jeg er ganske selvforklarende, det er jo båndet som skaper problemer for de fleste. Ellers tror jeg ikke det var så mye bedre før når det gjelder båndturer. Det er jo ikke alle hunder som utagerer i bånd, og det var vel de hundene barn gikk tur med. Hadde man en hund som utagerte så fikk kanskje ikke barna gå tur med den hunden? (Evt hadde de nesegrime som var løsningen for den ene hunden jeg gikk tur med som tenåring). Ser heller ikke bort fra at rasevalg kan ha noe å si, samt at det kanskje er mer hunder nå? Dvs at hunder treffer mer hunder nå enn før, som skaper stress. Samt veldig fokus på at hunden må være i bånd, noe som etter min erfaring var mer avslappet før.

Altså, ikke misforstå - jeg mener også at eier kan gjøre utageringen verre ved å bli anspent ved synet av en annen hund. Det merker jo hunden og det vil jo påvirke og "bekrefte" for hunden at her er det noe å reagere på. Jeg ser også den, og nekter ikke for det. Ei heller nekter jeg for at eiers oppførsel kan ofte (men ikke alltid) være en stor del av årsaken til at hunden utagerer til å begynne med. Det jeg mener for min del er at for min hund, og antagelig også mange andres, så er det ikke nok å bare gå forbi på en selvsikker og rolig måte i passeringer hvis man har en hund som pleier å utagere. Det alene vil ikke gjøre at hunden slutter å utagere. Men helt klart har eiers oppførsel noe å si begge veier - det er jo ved hjelp av min oppførsel (kindereggtrening) at jeg har oppnådd store fremskritt ved passeringer.

Ja, men da misforsto jeg deg. Jeg er også enig i at i mange tilfeller så er det eier som er årsak til at hunden utagering, men det er også ofte i sammenheng med hundens erfaringer og mentalitet. Men jeg mener også at når man da først har fått en hund som utagerer, så er det lite til hjelp å få beskjed om at man har oppdratt feil, reagert feil, tenkt feil og valgt feil valp. Det hjelper liksom ikke så mye på noe som helst når man står der med en brølape i bånd, bortsett fra å legge mer skyld og dårlig samvittighet på en allerede frustrert eier. Når Ozu først har kommet til det punktet at han er en hund som utagerer, så tror jeg ikke han kunne brydd seg mindre om jeg satt i lotusstilling og oppnådde nirvana, han hadde bjeffet mot den andre hunden uansett.

Det er jo ikke sånn at selv om eier misforstår hvorfor hunden utagerer, så betyr at det er eiers oppførsel som gjør at hunden utagerer. Noen hunder har dårlig mentalitet og kommer ikke over at de ble flydd i som valp. Noen ganger kommer de over det, men det er andre årsaker som gjør at de utagerer. For meg blir dette litt som utsagn om at "dette ville ikke hunden gjort hvis eier var sjefen". Ikke at utsagnene har samme betydning eller at jeg tror du snakker om sjef og dominans, men resultatet blir noe av det samme: Eier får beskjed om at de mangler en eller annen mental utstråling/egenskap som er temmelig vag, og at det er dette som er skyld i hundens oppførsel. Og hvis de bare skaffer seg denne vage egenskapen, så vil hunden oppføre seg. Jeg har personlig mer tro på konkrete forklaringsmodeller med konkrete forslag til løsninger. Det hjelper ikke om jeg går så selvsikkert jeg bare vil, Ozu utagerer for det, han. Fordi hans fokus når han treffer andre hunder var ikke på meg - det var på hunden. Ei heller utagerte han mot ei barnevogn fordi jeg trodde han ville gjøre det og anspente meg. Jeg gikk helt i min egen verden og det hadde ikke en gang ramlet meg inn at han ville bry seg om dama som passerte med barnevogn - før han føk ut i båndet og eksploderte. Så, nei, det er ikke alltid eier. Dvs, jeg er jo enig med deg i at eier kan ha mye av skylden for at atferden har utviklet seg der og da. Som du sier - oversosialisering, manglende sosialisering, forventninger i bånd osv. Men når utageringen er et faktum, dvs at man har en hund som utagerer i bånd, så synes i hvert fall ikke jeg det er særlig hjelpsomt råd og bare be eier om være mer selvsikker på tur, for da forsvinner problemet. Men det er mulig jeg har misforståt deg, og at du ikke mener det jeg skrev her sist, men at du kun mener at eier i de fleste tilfeller er årsak til at hunden har begynt å utagere, og det blir litt annet. Ellers håper jeg vi kan ha en vanlig diskusjon uten at man trenger å bli av det.

Jeg er ikke helt enig i utsagn som dette. Selv om det kanskje ikke er ment sånn, så kan det oppfattes litt som "Hvis de bare hadde opptrådd litt mer selvsikkert, så hadde ikke hunden utagert." Det kan skape unødvendig dårlig samvittighet hos folk med utagerende hunder som går rundt og tror at det er deres feil. Det mener jeg blir feil. Jovisst vil eiers oppførsel påvirke hunden, ene eller andre veien, det er det vel liten tvil om. Men det er også fullt mulig å ha en hund som utagerer selv om eier oppfører seg rolig.

Min utagerer i bånd. For meg er det tydelig at det kommer av usikkerhet i bånd-situasjonen, for han har aldri vist aggressive tender når han er løs. Tvert om - når han er løs så er han tilbakeholden og rolig før han blir ordentlig kjent med og trygg på andre hunder. Synes han en situasjon er ubehagelig så vil han vike unna og gå til meg for hjelp før han tyr til aggresjon. Men i bånd utagerer han. Jeg tror det er en kombinasjon av dårlig sosialisering (både før jeg fikk ham og av meg selv) kombinert med noen dårlige erfaringer, forventninger og ikke den beste mentaliteten til å begynne med. Dette kombinert med at bånd i seg selv er en stressende og unaturlig møtesituasjon for de fleste hunder gjør at han utagerer (angrep er beste forsvar). Jeg merker også tydelig at han har lavere terskel for å utagere, og blir mer voldsom og mer blokkert, når vi er nær hjemme. I kvartalet rundt leiligheten er han mer intens og kan også utagere i bånd mot enkelte mennesker. Er vi på tur i et typisk turområde langt hjemmefra så kan han passere hund etter hund, joggere, syklister, barnevogner osv og jeg har null problem med å holde kontakten. Da kan han passere hunder i slakt bånd så lenge jeg jobber med ham, men rundt leiligheten er det mye mer krevende. Derfor lurer jeg på om det også er innslag av ressursforsvar eller territorieforsvar i dette. Noe jeg synes er veldig interessant for det har jeg aldri tenkt på før (nettopp fordi jeg aldri har den type mønster i utagering før).