Tabris

Jeg ønsker å selge min Sony Xperia Z, lilla. Den ser slik ut (illustrasjonsfoto): Telefonen ble kjøpt ny i juli, og kvittering følger med. Det gjør også originalboks og alt originalutstyr bortsett fra ørepluggene som jeg har klart å miste. Mobilen funker kjempeflott, og jeg selger den kun fordi jeg ønsker å kjøpe Samsung Note 3 som kommer senere denne måneden. Siden den mobilen kommer 25.09, så vil jeg ikke shippe mobilen før den dato. Mobilen er pent brukt, det eneste som vises er noen få riper oppe i venstre hjørne. Den er vanntett og passer dermed perfekt til turbruk nå i høst. Selges for 3000,- (kjøpt ny for godt over 4000,- for to måneder siden) + frakt. Evt. kan den hentes i Sandnes/Stavanger. Jeg kommer til å legge denne ut for salg flere steder når det nærmer seg 25.09, men tenkte å prøve her først. Førstemann til mølla!

Kjøpte meg en treningsvest på utstillingen på lørdag. Får testet den ut på kurset i kveld.

Gir ham gjerne en sjanse, jeg - hvis han kan skrive mer utfyllende om sin bakgrunn og treningsfilosofi. Så lenge dette ikke står, og de tegnene jeg ser vitner om noe jeg ikke er tilhenger av, så forbeholder jeg meg retten til å være skeptisk til jeg eventuelt får bevist det motsatte.

Da har jeg gått ned fire kilo! Og det ser ut som om alle de gode turene Ozu og jeg har hatt, nå også begynner å få gode resultater på ham også - på utstillingen på lørdag fikk jeg i kritikken "velmusklet bakben". Gutten er ikke 1,5 år enda.

Det høres kanskje ekkelt ut for oss, men jeg tenker at en død valp er jo viktige proteiner for tispemoren som jo helst skal bo hos valpene uten å kunne jakte eller ta til seg næring utenfra de neste par dagene. Hvorvidt det er vanlig, vet jeg ikke. Men det virker logisk, både med tanke på næring samt det å fjerne en død valp fra hiet fortest mulig for å unngå at lukt tiltrekker seg andre dyr.

Jeg er akkurat lik. Begynner å svette av den minste anstrengelse. Det er derfor jeg ikke liker å være med på f.eks bøy-og-tøy type aktiviteter på jobb - blir svett selv om jeg ikke blir sliten.

Det er så herlig å merke hvordan holdningen til det å presse seg selv litt har endret seg. Tidligere var jeg veldig bekvem, og ville helst unngå enhver tegn til oppoverbakke som kunne gjøre meg andpusten eller svett. Og gå på tur oppover mot fjelltopper var helt uaktuelt (nå skal det sies at jeg også har hjertefeil, noe som gjør slike ting enda verre). Men på cachetur i dag ble jeg nesten skuffet da skogen vi gikk gjennom var helt flat. Det var aldeles nydelig der, men det var ikke utfordrende å gå. Det var til og med en liten sti, noe som jo er luksus der jeg pleier å gå. Men etter å ha kikket på GPSen igjen, så ser jeg at jeg skal opp på en liten topp - og da ble jeg ordenlig glad! Endelig en bakke og en utfordring! På vei hjem igjen gikk jeg heller et stykke lenger i det ulendte terrenget enn å rett opp på grusveien igjen - noe som ville vært hel uhørt for bare noen måneder siden. Det er så gøy når det å trimme ikke bare er en plikt man føler man "må" gjøre, men noe man faktisk oppsøker og gleder seg til!

Hm. Nå er jeg sikkert fordomsfull, men kjenner jeg er litt skeptisk. Han sier at "all læring er positiv, men forskjellen for oss er at vi ikke bruker godbiter". Hvorfor er det om å gjøre å ikke bruke godbiter? For lite info om hans bakgrunn, metode og filosofi til at jeg ville valg ham som trener for min hund.

Utstillingen gikk heller dårlig, med gjennomvåt eier, gjennomvåt hund og gul sløyfe. Men det positive var at dommer skrev i kritikken at Ozu hadde "velmusklet bakben" - kan se ut som om alle de lange turene vi har gått i det siste begynner å "pay off" for ham også. I dag hadde vi en nydelig søndagstur, så jeg tenkte jeg skulle dele noen bilder derfra. Jeg hadde sett meg ut en cache bare et par kilometer fra der vi bor, litt inni skogen, og ville ut og ta den i dag. Vi gikk først gjennom noen byggefelt, ut mot noen turområder, og så tok vi en avstikker fra grusveien og inn i skogen for å finne cachen. Akkurat i det skogsområdet hadde jeg ikke vært før, og det var aldeles nydelig. Så utrolig fredfullt, alt jeg hørte var vinden som suste gjennom trærne. Vi kom oss opp på toppen (som dere kan se på bildet ovenfor), og hadde en ganske herlig utsikt utover skog og mark. Jeg fant en cache der oppe - den lå under steinen Ozu her satt på, noe jeg ikke visste da jeg tok bildet. Så var det å bevege seg nedover igjen. Gresset var høyt, ikke alltid like enkelt når man er lav. Sånn, komme seg oppå en liten stein så ser man litt bedre! På vei tilbake fant jeg også... et eller annet jeg ikke klarte å dekode hva var, eller hadde vært, i sin tid. Vi nærmet oss grusveien på vei hjem igjen, men stoppet flere ganger for å plukke blåbær. Jeg måtte konkurrere med Ozu om blåbærene, som gjerne plukket dem rett fra busken (eller helst ville at jeg plukket dem og matet ham fra hånden). Da var turen over for denne gang og vi ruslet hjemover - og Ozu fant en ny jackpot da han fant en skive noen hadde kastet fra seg i veikanten. En skikkelig godtur på en herlig høstsøndag - dager som dette er gode, og det er da jeg ikke kunne bedt om en bedre turkompis enn den blåbærspisende pelsdotten som så gjerne blir med meg hvor som helst.

Hva med en retriever? Golden eller labbe?

Ja, sånn ja. Da er jeg med.

Derfor tror jeg at jeg skal stille Ozu videre en håndfull ganger når han blir skikkelig voksen, så får jeg se hva resultatene blir da.

Tenkte også på det, men han kan jo ikke være både kvadratisk og litt for lang i lenden samtidig. Men takk for hjelp til tyding, alle!

Jeg får masse positiv tilbakemelding på jobb og av de rundt meg for at jeg går så mye tur som jeg gjør. Ellers er omleggingen av kostholdet så moderat at det er lite som merkes. Det var kun en gang jeg var hos mor og hun hadde ordnet både noe mat og kaffegodt som tilsammen ville blitt altfor mye kalorier den dagen. Så jeg spiste bare bittelitt av kaffegodtet for å være høflig, og hun sa ikke noe på det. Men det stakk litt i samvittigheten da.

Vil noen hjelpe meg å tyde kritikken jeg fikk i går? Jeg forstår det meste, men står fast på enkelte deler. Dette er hva jeg selv klarer å lese: "15 mndr, 39cm, stor kv.(?) subst (substans?). f(?), hyggelig type. g.hode/uttrykk. Steil/framsk. savn(???). ??/dybde g. kropp noe lang i lenden. Velmuskl bakp, noe lavt halefeste. Typisk ??? alder, bra temp. En helt gjennom trivelig fam. hund". Jeg har understreket de delene jeg trenger hjelp til å tyde - noen som har noen forslag?

Therese: Du fikk sagt det jeg også forsøkte å få frem.

Her ble det en gjennomvåt eier og en gjennomvåt hund som endte med gul sløyfe. Trøsten var at det var en streng dommer som ikke hadde gitt CK til andre enn championer, og hvor ikke en eneste tispe fikk rød. Så skulle jeg nå først få gul, så var det ikke så ille omstendigheter.

Nå kverulerer jeg, men hvis skulderen faktisk er steil, så synes jeg det blir feil å beskrive den som "very good". Angående dagsform, så var nok ikke den på det beste hos verken hund eller eier, vi var jo allerede gjennomvåte av all regnet før vi i det hele tatt begynte. Når det gjaldt hvordan han sto, så sto han oppå bordet og lente seg kanskje litt fremover mot meg. Jeg fikk ikke anledning til å stille opp i ringen. Hun målte ham også, og han målte 39 cm i mankehøyde, en cm over maksgrensen. Så det i seg alene kan jo trekke kraftig.

Jeg kan forstå at folk verdsetter forskjellige ting. F.eks liker noen dommere hunder som er store, andre liker dem små. Noen liker en pelstype, noen en annen. Men enkelte ting tenker jeg er mer objektive - f.eks hvorvidt skulderen hans er steil eller ikke. Når jeg får "VG shoulder" fra en og "steil/fremskutt" fra en annen - da lurer jeg på hva dommerne ser? Har han steil skulder, eller er den bra? Det trodde jeg var noe som var mer faktabasert enn hvorvidt man liker dem i øvre eller nedre skala størrelsesmessig, f.eks.

Joda, championer har fått blå, Ozu er ung og dagens dommer var streng - men det er jo ikke gitt at det var den røde han fikk som var "riktig". Det kan jo vel så gjerne være den gule som var mer realistisk. Mitt problem er at det helt umulig for meg å vite noe som helst om hans kvaliteter eksteriørmessig når resultatene spriker såpass. Betyr det at hvis man bare går på nok utstillinger så er sannsynligheten større for at samler opp mer gode enn dårlige resultater? Da er det altså frekvens mer enn kvalitet som teller?

Jeg er ny når det kommer til utstilling da Ozu er min første rasehund, og det er første gang jeg selv stiller ut (selv om jeg har vært ringside observatør siden jeg var tenåring). Jeg har nå vært på to utstillinger med ham, og jeg kunne ikke fått mer sprikende og motstridende resultater! På den første utstillingen endte vi med BIM Junior og CK. På den andre - i dag - endte vi med gul sløyfe. Jeg vet at man må stille mange ganger for å få en rød tråd i resultatene og se hvorvidt hunden ligger an til å få mest gode, middelmådige eller dårlige plasseringer. Jeg vet også at dommere har ulike meninger og preferanser, og at hundedømming er veldig subjektivt. Likevel overrasker det meg at en hund kan bli dømt SÅ forskjellig. Jeg forsøker også å sammenligne kritikkene - fra første utstillingen har jeg fått "very good shoulder", i dag fikk jeg "steil og framskutt". Da er det vanskelig å vite hva man skal tro om egen hund. Hadde jeg fått to røde eller to gule/blå, så hadde det gitt meg et pekepinn, men nå er jeg helt clueless. Jeg skal stille igjen neste år, og jeg er helt blank når det kommer til å gjette hva han kan få. Han kan jo gå fra cert til gul, alt etter hvilken dommer som er der. Nå var begge utstillingene som junior, og ting kan jo endre seg etterhvert som han vokser. Kanskje er han uferdig og uproporsjonal nå, i forhold til hva han var i vår. Vet vel kanskje ikke helt hva jeg vil med denne tråden, men jeg er bare litt forvirret over så sprikende - og til dels direkte motstridende - kritikker og resultater. Det er vanskelig å være ny i utstillingsringen og forsøke å se sin egen hund med kritisk blikk når ikke engang erfarne dommerne ser hunden med noe i nærheten lignende utfall selv.

Jeg falt helt for Texas, så skjønn!

Ok, takk for svar! Nå skal det sies at dette var en usedvanlig streng dommer som ikke ga en eneste rød sløyfe til noen tisper i vår rase i dag. Så som Shlush sier, så vil jeg gå på noen utstillinger til fremover - spesielt når han har blitt skikkelig voksen - og se hva de sier. Men uansett godt å vite at jeg ikke trenger å begrense turer.

På utstillingen i dag fikk Ozu "steil front/fremskutt" på kritikken. Det betyr vel at han ikke er riktig vinklet foran ved skuldrene? Noen som kan forklare mer hva det vil si? Korrekte vinkler har jo å gjøre med hundens helse og anatomi å gjøre, så jeg lurer på om det vil ha noe å si for hans helse noen år fremover i tid. Kan han få belastningsskader pga feil vinkler? Bør jeg ha det i bakhodet på tur, eller kan jeg fortsatt ta ham med på bratte stigninger og toppturer? (Han er fri for AD). Jeg lurer vel egentlig på hva "steil/fremskutt front" vil si, og om det vil ha noen helsemessige konsekvenser/belastningsskader etterhvert som årene går.

Generelt sett synes jeg ikke det er forsvarlig. Min hund havnet i slåsskamp med en annen hund, fordi denne kom løpende mot oss og jenta som gikk med den ikke klarte å holde igjen. Og selv om barnet klarer å holde egen hund, så vil jeg tro de færreste 10-11-åringer klarer å takle en situasjon med hundeslagsmål hvis det skulle oppstå.