Det jeg har erfart her, er at stemmen kan - uten at man er bevisst på det - fungere som en klikker. Før jeg begynte å bruke klikker, så belønnet jeg på samme måte som deg. Jeg sa noe sånt som "Å, så flink!", også ga jeg en godbit. Kanskje ikke hver gang jeg roste, men temmelig ofte.
Det jeg plutselig oppdaget, var at når jeg sa "Å, så flink!" så snudde Ozu seg og så forventningsfullt på meg - de ordene hadde blitt en klikker, og han forventet godbit når han hørte det. Det er jo i seg selv slett ikke dumt, men kanskje greit å være klar over. For da er det ikke rosen i seg selv som funker som belønningen, den fungerer som en forventning om belønning.