Tabris

Eh, ok. Neivel. Ellers var tjekkisk en forkortelse på samme måte som "malle".

Utrolig vakre hunder! Men ser for meg at eie både en akita og en shiba må være svært krevende på mange måter? Det "no air"-bildet var jo fantastisk!

Jeg tenkte mer i sammenligning med saarlos og tjekkisk ulvehund. Det er ikke ulv i tamaskan, selv om den ser slik ut, og har derfor et mildere og lettere gemytt enn de ekte ulvehybridene.

Er ikke Tamaskan en mindre "sær" og krevende rase enn mange av de andre ulvelignende hundene?

Det står også på pakken. Dvs, for å være mer nøyaktig - hvis det ikke er ost, så skal det ikke hete ost. Da står det noe sånt som "revet pizzatopping" eller lignende på pakken, ikke "Revet ost".

@Michellus - nå solgte du nesten langhårsbelger til meg også.

Jeg ser de selger mat for hunder som er level 100 - er det noen som får hunder på en slik level?

Så trist, men det går nok bra med Vigdis. Også må jeg få bare få si - du har utrolig kule navn på hundene dine!

Nå fikk jeg GPS til jul, men min mobil funker også helt fint. Jeg bruker c:geo-appen (siden den er gratis), og har på både mobildata, GPS osv samtidig som jeg bruker Runkeeper, tar bilder, oppdaterer FB osv, uten at mobilen går tom. På lørdag var jeg ute i fire timer uten problem.

Helt enig her også! Har prøvd treningstudio og trente fast i tre dager i uka i fire måneder før jeg ga opp - dritkjedelig! Men hvis jeg kan gå/jobbe med hund, så er jeg superhappy!

Her varierer vi også veldig, både i type tur, lengde og varighet. F.eks - i går var vi ute i skogen i fire timer, gikk 9 km og Ozu løp løs i skogen hele tiden. I dag har vi gått en runde på 3 km, 45 minutter, hvorav ca 1/3 av turen kan han gå løs. Noen ganger går vi tusleturer i bånd hvor han får snuse og ta seg tid, andre ganger har jeg joggeintervaller og han får da bare løpe med meg, ingen stopp bortsett fra nødvendig tissing. Den runden på 3 km er den minste jeg gir ham per dag, og jeg synes egentlig den er litt i underkant. De eneste gangene han kun får tisseturer er når vi begge er syke. I høst gikk jeg veldig mye, og kunne gjerne være ute 2-2,5 timer flere ganger i uken. Etter det ble "mørketid" så er det som regel den 3 km-runden i ukedagene, også blir det lengre skogsturer i helgene. Regner med turene i hverdagen blir litt lenger nå som det går mot lysere tider. Med tanke på at om man går tur/er i aktivitet med hunden èn time om dagen, så betyr det at den ikke har så mye å gjøre på de 23 andre timene, så synes jeg ikke èn time er så mye. I tillegg til dette trener vi LP fast en til to ganger i uka, fellestreninger. Vi trener også spor innimellom, samt jeg legger inn litt LP-treninger på de fleste turer. Ozu får dermed, etter min mening, en god blanding av frislipp, mental aktivisering og fysisk mosjon som passer til hans rase og aktivitetsnivå. (Han får kortere tisseturer morgen og kveld i tillegg, selvsagt). Personlig synes jeg ikke det er mange hunder som bør få særlig mindre enn det jeg gir min.

@SoppenCamilla - jeg har hørt noe tilsvarende. Det gjelder de fleste vaner, hjernen trenger tre uker på å gjøre noe til en vane. Mulig det stemmer, men jeg trente styrke tre dager i uka i fire måneder før jeg ga opp. Det ble aldri gøy. Joda, det virket - jeg gikk ned i vekt jevnt og trutt hele tiden, og jeg ble også fysisk sterkere, kunne legge på mer vekt for nesten hver økt. Likevel var det gørrkjedelig, og jeg endte med å droppe det. Ellers så har jeg gått ned 1,7 kilo denne uka! Pangstart på nyåret!

For å vite nøyaktig hvor de ligger, så må du følge GPSen. Det er litt av hensikten med dette "spillet". Hvis det er et sted med mye trær, f.eks midt i en skog, så kan mobil-GPSen ha vanskeligheter, og hvis du da leter etter noe på størrelse med en lillefinger med hintet "i en stubbe" så kan det være temmelig utfordrende. Been there, done that. Fikk meg GPS til jul, og cachen i eksempelet ovenfor ble funnet veldig lett ved hjelp av den. Du skal egentlig følge kompasset til du står på nullpunktet, og så følge hintet. Men ja, noen er enklere enn andre. Jeg fant nr. 50 på nyttårsaften, så er fornøyd med det. Fant 4 i går, da ble jeg ferdig med "Bogafjell Rundt"-serien som er rundt her.

Spennende - krysser labber og haler!

Min var redd trapper og ville ikke gå ned (er ikke vant med trapper da vi ikke har det i leiligheten) da vi var på besøk hos et vennepar som hadde trapp. Men han var SVÆRT nysgjerrig, og gikk selv opp trappen - og sto deretter der og hylte og bjeffet for at vi skulle hjelpe ham ned. I begynnnelsen bar jeg ham ned, men han løp bare rett opp igjen og sto og bjeffet. Rar fyr! Til slutt bar jeg ham ned halve trappen, så bar jeg ham ned de to første trinnene - og til slutt løp han ned selv. Nå er trapper ingen problem, han måtte bare finne ut av det selv først (med gråting og hjelp fra meg).

Bare for å understreke - innlegget mitt var kanskje noe negativt, men jeg mente ikke å implisere noe som helst om din hund. Mira er sikkert nydelig, alle hunder er forskjellige.

Jeg har låst alle tre kennelene i jula, så henger litt etter, jeg også.

Jeg har alltid sett på BC/labrador som verdens "kjedeligste" blanding, for jeg følte alle blandingshunder i nabolaget da jeg vokste opp var det. Var en slik blandingstispe som var veldig... rar. Dyrlegen mente visst hun hadde hundeversjonen av hyperaktivitet/ADHD, og at det var noe i blandingen av de to rasene som ikke funket, mentalt sett. Høres snodig ut i mine ører, men var nå det han sa. Og tispa var rar, den.

Har du sett på Firbent Terapi?

Nå blir dette litt skudd i løse luften siden vi, som andre sier, ikke har sett dette, men: Har du bygget en forventning til klikkeren? Og kanskje bryte de eventuelle mønstrene du ubevisst gjør som sier "nå skal vi trene". Ha supergode godbiter eller en spennende leke klar. Belønn kontakt -med en gang han ser på deg, klikk - også er det julaften! Hopp opp og ned, kast godbitene i lufta, la ham løpe etter deg, dra frem filla og tenn ham på den. Gjør det slik at det å se på deg og ha kontakt er kjempepositivt, og bygger opp en forventing hos ham.

Hei og velkommen hit! Nydelig kar du har fått deg!

Jeg må skryte videre. Til kveldsturen i går endte jeg opp med en ordentlig joggeintervall - jeg jogget fra en lyktestolpe til neste, så gikk jeg til neste lyktestolpe, jogget til neste osv. I hele 1,8 km! For et års tid siden, og antagelig mindre enn det også, hadde noe slikt vært fysisk umulig. Ny pers på snitt-tid: 12,05 per km! Og da jeg sto opp i morges så hadde jeg gått ned en hel kilo! Selvsagt for det meste vannvekt, men snakk om kickstart på det nye året!

Kjempebra, Poter! Så kjekt når ting begynner å fungere igjen. Jeg er superfornøyd. Hadde første mosjonsrunde etter jula. En runde rundt bygda på 3,17 km hvorav 1 km er en eneste lang, bratt bakke. Ny pers - klarte for det første å gå opp hele bakken uten pause (og da gikk jeg fort!), og jeg gikk hele runden på 39 minutter, dvs en gjennomsnittsfart på 12,3 km! Det er rekord for lille meg som har hjertefeil, er overvektig, har elendig kondis og korte bein! Er så fornøyd! Merker også at formen er bedre, for jeg trenger kortere tid for å restituere meg når jeg er andpusten. De siste hundre meterne opp den bakken så trodde jeg at jeg skulle svime av eller kaste opp - eller begge deler samtidig. Var helt ******, men opp skulle jeg! Hjelper heller ikke at Ozu av og til bremser med alle fire for han finner noe han bare MÅ snuse på, så jeg får 10 kg motvekt på armen plutselig. Men er jo god trening det også, får litt styrketrening samtidig. Men etter en kort pause på under et minutt etter den heftige bakken så gikk jeg avgårde igjen - og noen minutter senere jogget jeg likeså et par hundre meter også. Awesome! Ja, nå babler jeg, men er så happy!

Jeg var SÅ >-< nær å få meg en hvit salukihann for en god del år tilbake. En oppdretter, tror jeg, som av familiesituasjon skulle omplassere alle hundene han hadde. Venninna jeg leide hos overtok to tisper, og forsøkte å få meg til å overta hannen. Jeg hadde SÅ lyst, men ung og uselvstendig som jeg var ringte jeg min mor for å få råd fra henne (var 21 år og hadde nettopp flyttet hjemmefra). Hun anbefalte meg om å la være, og da fulgte jeg det. Til både lettelse og anger i dag. Fortsatt blir jeg lettere henført når jeg ser en hvit saluki, himmel noe så vakkert!

Høres veldig ut som alderen, ja. Røytinga kan selvsagt ha andre årsaker, men kan det være han mister valpepelsen? At han blir mer selvstendig, tøffere og mer interessert i omverdenen er veldig typisk i den alderen - og verre skal det bli.