Tabris

Vi har tre for første gang i år. Pynt og lys ble kjøpt inn i hui og hast, og julestjerne fant vi først i går. (Og, jepp, i midten av treet vendt mot kameraet henger en liten Ozu).

Vi skal ha 1. juledag for første gang - dekking av bord er ikke min sterke side, og ikke har vi plass til så mye pynt på bordet heller. Men kan være jeg legger det ut i løpet av 1. juledag - hvis det blir ok.

Er 23-24HH EEE lala dårlig kvalitet?

Her er årets julekort fra oss.

Stemt!

Ozu har en overraskende lettstelt pels - den er såkalt "selvrensende" og blir for det meste ren av seg selv. Er han skitten etter tur så er det bare å tørke over ham med et vått håndkle så er han ren. Men når det går to-tre måneder uten at han får et skikkelig bad, så begynner han å bli grålig på undersiden. Ikke mye, men jeg ser det. Og det er et tegn på at han faktisk ER skitten. Når han da er badet så er han helt hvit igjen - og når han blir tørket over med et håndkle etter tur, så er han tilbake til å være hvit, ikke grålig. Så selv om han blir skitten igjen på tur dagen etter, så blir han likevel hvit og ren etter en runde med håndkleet. Bading er også en grei måte å få ut død pels på. Ozu er jo ferdig med å røyte nå, men når jeg badet ham i går så var det fullt av små lodotter løse etter ham likevel.

Selvsagt kan han gjøre det - han kan spise hva han vil når han vil. Men han er da ikke vegetarianer. Definisjonen på vegetarianer har ingenting med medlidenhet med dyr å gjøre. Ellers et annet godt tips som også ble nevnt over her - hvis man bruker kjøttkraft i kålrabistappe og annet. Men igjen så kommer det jo an på om vedkommende bryr seg om det eller ikke.

Vi kom over et rådyr på en av turene vår forrige uke. Ozu så den først og løp etter den. Tror han løp fem-ti meter oppi skogen etter rådyret før han snudde og kom tilbake til meg - uten at jeg hadde sagt noe. Han har gjort akkurat det samme da han så en katt - løp etter den noen meter, snudde så og kom tilbake til meg av seg selv. Han har heldigvis ikke så stort jaktinstinkt - ønsket om å bli med meg videre på tur er større. Det som skjedde her er selvsagt ikke riktig, og jeg krysser fingrene for at det gikk bra for rådyret.

Bare til info: Hvis man spiser fisk, så er man ikke vegetarianer. Og godt valg! Da jeg var veggis så tok jeg med meg egne veggiskarbonader/pølser og hadde vanlig tilbehør til. Men hvis du pleier å bruke sjy fra kjøttet i sausen, så ville jeg hørt med han som ikke spiser kjøtt om det er greit for ham.

Ja, katter er også veldig forskjellige. Min hannkatt vil mjaue og klore på døren hvis jeg går inn i stua eller på badet og lukker døra. Der er han og Ozu helt lik. Mens hunnkatten bryr seg lite. Men jeg tror det også har å gjøre med at hannkatten ble kastrert i ung alder samt har også alltid vært innekatt. Så han har aldri fått utvikle den naturlige selvstendigheten hos et voksent dyr som går ute.

DB leder.

Nå er det kanskje mange faktorer man må ta høyde for i en slik undersøkelse, og 20 katter er kanskje ikke et representativt utvalg. Men hvis vi tar høyde for at resultatene er reelle, så synes jeg egentlig det er ganske logisk. Barn trenger sine foreldre, og vil instinktivt søke mot dem - ellers ville de ikke overlevd. Hunder er jo også avlet til å være mer "valpete" enn ulver, og det er jo diskusjoner om de har stoppet mentalt på et litt tidligere stadie enn ulver. I så fall vil deres trang til å søke til oss for trygghet også kunne forklares med samme instinktet som hos barn. Katter, derimot, er voksne rovdyr som ikke har verken den type flokkmentalitet eller "regression" som hunder har. Som voksne individer med instinktene i behold så er de mer selvstendige og har ikke behov for oss på samme måte som en hund eller et barn har.

Ozu får V&H. Som tillegg får han fiskeolje og noe-jeg-ikke-husker-hva-heter siden han har HD.

Dere må ikke glemme å åpne julekalenderen hver dag - masse gøy å få!

Har du sett House? Nord og Sør fra 80-tallet er jo enestående.

Må stemme masse, nå er de på andreplass! *stemt*

Jeg har hatt det litt sånn med andres hunder. Jeg fikk aldri hund hjemme, så i tenårene gikk jeg tur med alle nabohundene. Det var snakk om turer omtrent daglig over flere år, kanskje også flere turer til dagen. Jeg ble kjent på bygda som "hun lille med schäferene". Husker en tidligere schäferoppdretter som hadde to tisper igjen. Jeg gikk tur med begge (dog bare en om gangen). Den ene hunden var nydelig og grei, men ble aldri mer enn "en hund". Ikke fordi hun hadde noen problematferd, hun var helt grei. Men det var aldri mer enn "jeg går tur med en lånt hund". Men den andre hunden... hun ble raskt min all-time favoritt, hun var en BC i schäferkropp. Så glad, så energifull og livlig, så lærevillig - hun var helt enestående og unik. Etterhvert ble hun mer knyttet til meg enn eierne og selv om det selvsagt var deres hund så ble hun mentalt sett "litt min". Da eierne ble for gamle og syke til å kunne ha henne lenger (den andre tispa var da avlivet pga sykdom), så overtok jeg henne. Det var bare riktig. Så selv om jeg gikk tur med mange forskjellige hunder jevnt og trutt over flere år, så var det ingen som brant seg så fast i hjertet mitt som henne. Og samme andre veien også, tror jeg.

Derfor kjøper jeg aldri slikt noe sted. Jeg kan ikke se for meg annet enn at vaskebjørner og kaniner som oppdrettes pga pels holdes i små bur og lever under forholdsvis kummerlige forhold. Hvis ikke hadde prisen vært desto høyere.

Nå er ikke jeg den som handler mest klær til gutter/menn, så må si jeg er litt sjokkert. Ene nevøen min ønsket seg en hettegenser uten glidelås fremme og uten masse "dilldall". En plain hettegenser. Jeg tenkte at dette måtte da være superenkelt å finne - og trålet kjøpesenteret i butikk etter butikk etter... var helt umulig! I fjerde butikken fant jeg endelig en slik hettegenser - og måtte plukke haka opp fra gulvet da jeg så at den kostet 900 kroner. 900 kroner for en plain hettegenser?! Fant til slutt, da, men da hadde jeg lett lenge. Var overraskende vanskelig å finne noe jeg trodde skulle være så enkelt.

Hva er SPOL?

Stemt.

Ozu har meg rundt lillefingeren når det gjelder å være i senga. Han får bare lov når jeg roper ham opp og må gå ned når jeg ber ham om det - sånn i teorien. Men det er ett område jeg ikke klarer å være streng - for han gjør ALT for å få lov å bli lenger i senga, og har funnet ut hva som får meg til å smelte. Vi kan f.eks kose litt, også sier jeg "Gå ned!". Da lener han seg mot meg, smiler spisshundsmilet sitt, slikker meg litt på armen og dytter hele seg inn mot kroppen min. Jeg smelter og koser litt til. Så forsøker jeg å ta på meg "Nok-tull-nå-mener-jeg-det"-stemmen min. "Gå ned!" Da stiller han seg på to, hopper på meg med fremlabbene oppå skuldrene mine og er så revesøt at jeg smelter - igjen. Og slik går nu kveldan... Jeg vet jeg bare lager ris til egen bak, men han er så søt...!

Tamaskan er ikke en ulvehund. Det er litt av konseptet bak rasen - de ville lage en ulvelignende hund uten å blande inn ulv. Den er derfor mer omgjengelig og lettere å ha med å gjøre enn ulvehunder som saarlos og tsjekkisk.

Dette med kjemi kan være vanskelig. Jeg skal være ærlig og innrømme at i min mørkeste stunder så har jeg vurdert om det var feil å skaffe Ozu, og om han ikke er den hunden jeg så for meg og ønsket meg. Men en del av grunnen for dette er rett og slett ungdomsnykker fra hans side samt ting vi må fokusere på og trene mer på (som passeringer og bjeffing ut vinduet). Så det er vel ikke så mye snakk om kjemi som det er snakk om at han har trekk jeg skulle ønske han ikke hadde, trekk min forrige hund ikke hadde og som jeg derfor aldri har hatt som et problem. Jeg tror nok at jeg ubevisst har sammenlignet ham med min forrige hund, for det er ingen tvil om at Ozu er staere, mer individualistisk og sterkere enn min forrige hund. Han er seg selv mer, og gir ikke etter for hva jeg ønsker bare fordi jeg sier det. Ozu er derfor den største utfordringen jeg har hatt, men det er også det som gjør det spennende. Og kjemi... jo, det tror jeg at vi har. Når han nærmest daglig hopper opp i sofaen når jeg kommer hjem fra jobb for å "sitte i fanget" (som han er for stor til) for å få kos, når han selv er så motivert for å jobbe at han tilbyr jobb og atferd av seg selv nesten daglig, når jeg sitter på jobb og kjenner at jeg savner ham bare fordi det er fire timer siden jeg så ham sist... Da er han ikke så ille likevel. Og jeg mistenker at når jeg gir ham tid til å bli ordentlig voksen, og jeg har fått plukket av ham de verste uvanene, da er det en enestående gutt inni all den pelsen.

Beklager, mine hanner er nok for unge enda.