Tabris

Må innrømme, schäfer var min første tanke også når jeg leste posten din. Du beskriver dem helt perfekt.

Mat må man ha, men man må ikke ha kjøtt. I hvert fall ikke så ofte som vi spiser det. For all del, jeg spiser selv kjøtt. Men jeg har vært vegetarianer/veganer/viltspiser i seks år før dette, og har vært veldig bevisst den etiske problemstillingen rundt dette.

Da har dere begge misforstått, ikke mer pussig enn det.

Det er poengløst fordi verken anekdoter om friske eller syke hunder kan si særlig mye om hvor frisk rasen er som helhet. Anekdoter fungerer ikke som vitenskaplig bevis, det er derfor vi må se på statistikker og det større bildet.

Oj, det var fire små gaver i min! Jeg la dem under juletreet, men måtte fort fjerne dem for Ozu begynte å pakke opp den ene med en gang.

Da tror jeg du misforstår, Mari. Du må gjerne mene hva du vil, men helst ikke ilegg meg meninger og holdninger jeg ikke har, er du snill.

... også vil jeg ha tispe igjen, for jeg vil ha muligheten til å få et kull og starte lite oppdrett hvis ting passer seg slik. Må bare venne samboer til tanken først.

Det er litt derfor anekdoter om enkeltindivider ikke betyr så mye. Min historie om en EB-tispe som led av sykdommer og ble avlivet i ung alder er ikke noe mer bevis for tilstanden hos rasen enn Maris erfaring med to friske EBer. Vi må se det større bildet for å se hva som er tilstanden i rasen generelt.

Jeg synes de er verre, faktisk. Ozu kommer glad hoppende opp i sofaen for å få kos og lek fra meg. Og etter et kort øyeblikk med nærhet og kos hvor jeg blir litt sånn i gutten, så benytter han anledningen til å snu seg rundt og slafse skikkelig. Da blir jeg litt sånn. Tispa mi gjorde aldri det.

Det irriterte meg også, men det er ingen forskjell på kjønnene der. Sleikelyder på stellet er ikke særlig bedre å høre på.

Da kan jeg også fortelle min historie om enkeltindivider. Ei god venninne av meg elsker alle former for bullehunder, og overtok ei ung EB-tispe på fôr. Oppdretterne ville ha to kull på henne, så skulle venninna mi få tispa etterpå. Hunden måtte ha to øyeoperasjoner før hun var to år gammel, og fortsatt ville oppdretterne ha kull på henne. Nå ble det (heldigvis) aldri noe av disse kullplanene, for tispa ble, etter mange og lange turer frem og tilbake til dyrlegen, avlivet pga alle sykdommer og helseproblemer hun hadde. Hun ble ikke tre år.

Mine to forrige hunder har vært tisper, så nå var jeg klar for å prøve meg på en hann. Var også greit å slippe løpetiden, tenkte jeg. Hvilket kjønn neste hund blir vil hovedsaklig avgjøres på bakgrunn av at jeg har en hann i dag, og må se på hva som er mest praktisk. Skulle jeg ikke tatt hensyn til det, så tror jeg neste hund ville blitt hann fordi jeg synes de er mer staselige og mer ukompliserte. Men har heller ingen problemer med å få meg ei tispe igjen, så det betyr ikke så veldig mye.

Jeg er enig med Marjan her. Jeg ser også på det å gå løs som noe helt basic og grunnleggende.. Det handler ikke om mosjon eller aktivisering, som man som tidligere nevnt helt fint kan gi på mange ulike måter - også i bånd. Det handler om det mest grunnleggende - bevegelsesfrihet. Det å kunne bevege seg i eget tempo uten å være begrenset av bånd og eiers tempo. Det anser jeg som svært viktig og grunnleggende, og det er derfor jeg mener det optimale er å kunne ha hunden ofte løs. En hund som får masse aktivisering i bånd - svømming, sykling, spor osv - vil ha et helt fint hundeliv. Helt klart. En hund som får samme type aktivisering og i tillegg får gå løs har det etter min mening mer optimalt.

Spørsmålet er jo om de enkelthundene er friske fordi de er unntaket som bekrefter regelen, eller om de er friske fordi de er resultat av bevisst bedre og sunnere avl. Er det førstnevnte så er de irrelevante, er det sistnevnte så er det kjempepositivt.

Jeg har forsøkt på bord, men han føler seg ikke trygg nok til å gjøre de forflyttningene når han står oppå der.

Det tror jeg er ganske vanlig. Er da mange mennesker som f.eks kjører 10 km/t over fartsgrensen, som tar en smaksprøve av smågodt i butikken, som laster ned filmer fra nettet, som bruker svart arbeid når de pusser opp huset osv.

Takk for tips, begge. Skal ta avstanden gradvis og terpe på flyten. Trenger litt mer trening der også, ser jeg. Og jackpot bak ham var en god idè!

Jeg sidestiller hunder som aldri får gå løs med innekatter - det er i seg selv ikke dyremishandling og hunden kan ha et bra liv uten å gå løs med masse annen aktivisering. Men etter mitt syn vil det alltid være et mer optimalt hundehold med høyere livskvalitet å la hunden få løpe mye løs. På samme måte som jeg anser innekatter som mindre optimalt enn katter som får gå fritt ute. Når det gjelder båndtvangen så har jeg aldri brydd meg noe om den. Jeg har hunden løs der jeg anser det som trygt hele året, og har hunden i bånd der det trengs og tar hensyn til folk og fe rundt meg hele året.

Noen av argumentene i denne tråden er fremlagt som om vi som mener et raseforbud kan være ok, mener raseforbudet er en bedre løsning enn å faktisk gjøre rasen sunnere. Jeg har flere ganger sagt at den optimale løsningen er at rasen blir avlet til en sunnere versjon av rasen i dag, så tiltak for å gjøre dette er ikke et motargument for mitt ståsted. Det er kun hvis dette faktisk ikke fungerer, hvis vi ikke får oppdrettere og raseklubber med på en slik kraftig endring, at vi begynner å i det hele tatt vurdere forbud. Og da er hovedårsaken til forbudet verken å være "snillest i klassen" eller at man tror at EB over hele verden som med magi plutselig blir sunne fordi vi forbyr dem. Hovedårsaken er ren dyrevelferd - å forhindre at flere valper av en så ekstrem og usunn rase blir satt til verden i Norge.

Hensikten er ikke å straffe hundefolk. Hensikten er å redusere antall hunder som får redusert livskvalitet pga helsemessige problemer. Ellers er vel ikke verken jeg eller andre her i tråden representater for "hundeverden". Og hundeverden består også av flere enn de som trener positivt. I tillegg er uttalelsen din ikke riktig selv om vi var representater for hundeverden - for jeg og andre har jo flere ganger uttalt at det optimale var om oppdretterne faktisk kunne gjøre de endringene som måtte til for at EB skulle bli en mye sunnere og bedre rase. Og at det var en bedre løsning enn forbud. Edit: Relevant blogginnlegg for denne debatten. http://retrieverman.net/2013/12/03/the-bulldog-what-is-to-be-done/

Men igjen: Grunnen til at det ikke funket var fordi - etter hva du skrev - at de som ønsket kamphunder importerte andre raser som var enda farligere. Jeg tror ikke det er fysisk mulig å importere en rase til Norge som har mer helsemessige problemer enn EB. Det er snakk om to helt forskjellige situasjoner, og de kan ikke automatisk overføres til hverandre.

At tidligere EB-oppdrettere er så mange og så innbitte på å avle useriøst at de klarer å ødelegge flere andre raser, det tror jeg ikke. Men som jeg nevnte litt tidligere i tråden - per nå er et eventuelt forbud noe jeg forbeholder de aller, aller mest ekstreme rasene. Per nå er det for meg nå bare bulldog, evt også pekingneser. Og, ja, hvis andre raser blir avlet så sønder og sammen som disse rasene er, og oppdretterne og raseklubben nekter å gjøre seriøse og store tiltak for å endre dette, så bør de også forbys, mener jeg Av dyrevelferdsgrunner.

Kennelklubbene er nok temmelig forsiktige med å legge for mye press på raseklubbene. Gjør de det, så kan de ende opp med at raseklubbene nekter å samarbeide og blir selvstendige og helt utenfor kenneklubbenes kontroll. Kennelklubbene har ingen juridisk myndighet, de er bare rådgivende og administrative. Ingenting er selvsagt bedre enn om raseklubben og oppdretterne er villig til å gjennomføre de store endringer som må til, men jeg våger å betvile det. Jeg håper at trussel om forbud er nok til å få dem til å endre mening.

Selv om jeg synes at et raseforbud er greit når den optimale løsningen ikke fungerer, så synes jeg ikke det forsvarer den type spørsmål. Raseklubben kan likevel ta initiativet til dette. De kan starte det hele for å få ballen til å rulle. Du svarte forøvrig ikke på mine spørsmål i forrige innlegg.

Jeg synes det er ødeleggende for den gode tonen i debatten at du stiller et slikt spørsmål. Men for å svare deg: Norge har ikke juridisk myndighet til å bestemme noen utenfor landets grenser. Jeg er den som håper at et eventuelt forbud ville sende et signal til andre land, og at raseentuisaster i Norge kanskje ville legge press på utlandet (da England) for å gjøre noe. Du var den som mente at dette ikke ville fungere da Norge ikke hadde påvirkningskraft i utlandet, så hva kan vi da gjøre med lidelser utenfor Norges grenser hvis vi heller ikke får norske oppdrettere til å gjøre større endringer?