*Marianne*

Kooikerhund:) Ivertfall de med god pels (pelskvaliteten er litt varierende). Min var ren igjen på en time (ordentlig ren, det eneste som var litt vanskeligere å få bort var tiss som farget akkurat pelsen rundt tissen) etter en ordentlig søletur (også den hvite delen av han). Han hadde generelt veldig "god" pels også, vannavstøtende, og veldig luktfri, så han trengte sjelden å dusjes (bare litt vask av tidligere nevnte tissepels før utstilling). Goldenen som jeg har nå er grå i flere dager etter en sølete tur, og når jeg dusjer henne (for det må jeg av og til, for hun lukter en del hund) så ser jeg alltid hvor hvit hun egentlig skal være...

Her har de også sagt virus, og jeg vet jo det kan være gjenstridig. Han har ikke hatt høy feber, men jevnt litt feber, konstant hoste (i perioder værre, i perioder bedre), noen ganger så ille at han brekker seg eller ikke får puste. Og veldig slapp og ikke seg selv, siste periode med det varte i tre uker. Da blir man litt bekymret.

Søstern har spredd det mer utover, og antagelig hatt vannkopper til og med, litt sånn usynlig. Med H har det vært mye bekymring og, fordi han liksom aldri blir helt frisk. På mandag skal han på røntgen av lunge og hjerte bare for å forsikre oss om at det ikke er noe galt der. Men jeg tror egentlig han rett og slett har vært veldig uheldig...

Godt å høre, for H har også vært utrolig mye syk siden han begynte i februar. Trodde det skulle være bedre etter sommerferien, men det skulle visst ikke det heller? fire ganger til lege ila 9 mnd eller noe sånt, og to penicillinkurer. Håper vi ivertfall snart er igjennom alle barnesykdommene...

Så fint? Sånn gjør i bh til L og H også, også får de et hjerte fullt av fine ord med hjem. Veldig koselig? Gratulerer med dagen til Ask?

Jeg hadde jo nesten samme situasjon som deg første svangerskap (selv med albyl-e og god oppfølging pga risikosvangerslap), og er veldig fornøyd med oppfølgingen gang nr. 2. Følte vi ble tatt veldig alvorlig. Riktignok hadde jeg ikke fødselsangst, men jeg hadde nok av psykisk å jobbe med etter første svangerskap og fødsel, og opplevelsen da gjorde at svangerskap nr 2 var rimelig nervøst. Tror jeg hadde UL hver 3.-4. Uke fra uke 10, og fra ca uke 30 (da H begynte å se veldig liten ut for alderen) var det hver 2- hver uke. De som jobbet på kk på riksen var veldig flinke (og tålmodige??) og de aller fleste såpass rolige at det smittet over. Jeg var nesten sjokkert når jeg kom til uke 36+4, hadde et vanlig ks og alt var bare helt... vanlig...vanligERE ivertfall...

Har bekjente som har to kaniner (som var der først, og som går (så godt som) fritt i huset) og en pomeranien. Går bra det, men de har mulighet til å stenge av deler av huset for kaninene hvis hunden blir for intens. Tar forbehold om at hunden ikke er et år enda en gang...?Ting kan jo forandre seg... red; ulempen der er bjeffingen, da?

Nytt bad snart ferdig Er det noen som har tips til fin såpedispenser og "fat" (vet ikke hva det heter, men sånt lite fat til å sette såpedispenser og neglekost på) og neglekost som passer til mørke grå fliser og hvite baderomsmøbler. Svart matt for eksempel. Og hvor finner jeg toalettrullholder som kan være frittstående, og som har oppbevaring til flere ruller? (og ikke i kombinasjon med dokost). Jeg kan ikke henge det på veggen, for vi har vegghengt toalett på en "kasse" som går litt ut i rommet, på en langvegg, så det blir vanskelig å henge dorullholder innen rekkevidde for femåringer... Og en fin og litt stor søplekasse av god kvalitet?

Det er sånn ca så lenge H har gått ordentlig også (før det valgte han helst krabbing, selv om han gjerne gikk mellom oss, nå går vi bare rett fram uansett). Som regel får vi også til tur etter legging, men når mannen er borte må alle med, og da blir det K-J-E-D-E-L-I-G syns Maja. Men han er morsom å leke med da, helt til mor må inn å regulere overivrig golden og ettåring som ikke vet helt hva han setter i gang Temperaturen er mindre problem her, men det at H er interessert i den steinen som er her, og Maja helst vil ha den pinnen som sikkert er der framme i skogen, og L gjerne skal fortelle en historie i tillegg samtidig som hun skal finne "ting" til alle samlingene sine, det skaper litt kaos til tider... (kanskje det egentlig er mor som blir mest frustrert)

Har en her og som er rimelig oppgitt (det er ikke tur når vi stopper etter fem meter og går andre vegen, hilsen Maja)

L er 5, og har (fra hun var rundt 1.) til nå hatt én merkbart mer stabil lengre periode da hun var ca fire. Ellers har det vært en berg og dalbane?

Jeg er av typen som syns det er best når til og med mannen lar vær å hjelpe når alt skal gå på skinner. Hjernen min har allerede den mest effektive rekkefølgen (etter min mening, da?) klar? I helgen er det heeeelt annerledes da. Ungene er riktignok våkne tidlig, men da kan vi bruke evigheter på stelling og frokost, for da gidder jeg ikke stresse (med mindre vi skal et eller annet) Det pleier å være 06.15, da. Til og med jeg syns 05.ettellerannet er for tidlig. Men vi har litt lenger vei til jobb og bh i en periode pga badeoppussing, så da trenger vi bittelitt mer tid?

Min erfaring er at alt fungerer når man følger samme rutine hver dag. Går man utenfor den rutinen er det totalt kaos Vi starter hver dag 05.45. Det er litt crazy, og et veldig finslipt rullebåndsstelleopplegg , men da får vi levert ungene i barnehagen når det åpner, kommer oss på jobb tidlig, og får hentet såpass tidlig at vi har goood tid til middag, lek, kos og barnetv, istedenfor å komme hjem nesten når det er leggetid. Jeg syns den ettermiddagstiden er mer verdt en morgentiden for vår del. En tilpasning vi har kommet til at er best når vi må jobbe 100 prosent begge to. Ungene våkner jo grytidlig uansett, og de har frokost i barnehagen, så da kommer vi oss ut på en ok og kranglefri måte, med litt "for-frokost" før vi går, og har mye igjen for det senere. Men de dagene vi gjør det annerledes, da er det altså

Litt som kooiker tror jeg, litt sære og kan være noe reserverte. Tar forbehold om at jeg bare har hilst på en og er venn med oppdretter på facebook("vår" kooikeroppdretter i Sverige) som er en av de få som har fått kjøpe ut av Nederland (to stk), og som jo forteller litt av og til. Både kooiker og markiesje har jo relativt snevre avlsbaser selv da... men kooiker har jo cavalier i seg fra tidligere, da. Sånn sett kan det jo passe.

Vi har hatt litt sånt i vår barnehage etter at L begynte på stor avd. Noen barn med litt dårlig avreagering, lett blir sinte osv, og som skremmer andre barn (kanskje særlig de litt stille forsiktige). Jeg har som regel tatt en liten prat med L om det når hun forteller sånt (for jeg vet hun kan overdramatisere ting), også tar jeg bare en liten prat med ped leder, litt sånn uformelt. "L forteller sånn og sånn og at det gjør at hun blir redd" for eksempel, "er det noe dere kan være litt obs på?" Vi har hatt noen sånne hendelser, ofte er det barnehagen som har informert om det ved henting, men noen ganger har L bare fortalt det selv. Noen ganger hører jeg at det har skjedd ting med andre barn også (av foreldrene) og da tenker jeg at det kanskje er ekstra viktig å si fra, hvis det høres ut som det er noe som skjer litt mer enn bare en hendelse mellom to barn. Jeg tenker at det er umulig for de vokste å se alt alltid, og at det kan være greit å av og til få høre hva enkeltbarn forteller hjemme, for å få en ide om hva som kan være lurt å fokusere på. I vår barnehage har de for eksempel i perioder hatt en del prat om det å ta med alle på lek (ikke utelate enkeltbarn), og det ble satt inn en ekstra ansatt på avdelingen til ett barn som var av de som ikke klarte helt å regulere følelsene sine (det tiltaket kom selvfølgelig mest fra barnehagens vurderinger, ikke fordi vi foreldrene sa fra, men det sa seg selv; der var det (bare for vårt barn, det gikk jo ut over andre og) både lugging så store tuster datt av og kvelertak...), og litt sånn hvordan lese andres følelser osv blir repetert når de oppfatter at det er behov, i tillegg til at de "vet litt hva de skal se etter" ute og under lek. Jeg tenker at så lenge det ikke er noe veldig alvorlig (misforstå meg rett) så passer det som regel med en litt sånn uformell prat (eller, det BØR holde), så kan man heller følge opp med en samtale hvis det er behov... Generelt er vår barnehage flinke til å informere om hva hvert enkelt barn har gjort når vi henter, dvs at vi stort sett hver dag har en ordentlig prat med en av de voksne, og da har man mange muligheter til å nevne sånt...

Så fin en liten helt? Tipper det er like lett å få han der til å unngå å slå seg, som det er å få vår ett(og et halvt)åring til å unngå å slå seg. Er ikke så mye risikovurdering der...

Jeg tror situasjonen/kombinasjonen "1,5-2år gammelt barn +pluss valp (0-6mnd) må være den værste? Barn med stor utferdstrang og null risikovurdering sammen med valp med mye energi og kanskje ikke helt husren. Så kanskje hund først. Voksen hund som er inne i sine rutiner er OK kombinasjon m baby, så lenge den er sterk nok i hodet til å tåle forandringene... vi hentet Maja (golden) dagen før jeg tok testen som viste at jeg var gravid med H. Jeg visste jeg var gravid, men turte ikke teste før jeg hadde hentet valpen i frykt for at jeg kom til å angre meg hvis jeg virkelig visste jeg var gravid. Hun var da 10 mnd da han ble født. Jeg syns det var greit fordi jeg har erfaring fra før og hun er et relativt enkelt individ. Utfordringen har mest vært at jeg glemmer litt hvor ung hun egentlig er, og at med to barn og hus under oppussing så får man ikke alltid til det man vil med tanke på hunden. Og nå har vi en liten gutt på halvannet som er meget utprøvende men hunden, og der trengs det konstant overvåkning akkurat nå?

Sånne mammaer er gode å ha❤️ Vi har også fått uvurdelig hjelp av spesielt mammaene oppigjennom, når det har vært vanskelig med jobb og syke barn, eller bare litt behov for pause. Veldig glad for den muligheten?

Vi var heldige, en av de vi ble best kjent med i barselgruppa skulle være hjemme en stund med sin datter, da vi måtte begynne å jobbe igjen etter permisjon med L, så hun var dagmamma for L et halvt år. Hun hadde i tillegg erfaring fra barnehage, og vi traff dem mye utenfor barselgruppa også, så L kjente dem godt? Men vi var heldige. Vi gjorde noen forsøk på å finne dagmamma andre steder, før vi fant ut at hun skulle være hjemme, men det var jo "umulig".

Juniorhandling er en egen konkurransegren som inneholder noe annet (og mer) enn vanlig utstilling, andre får opplyse om detaljene om hva? "Konkurranse i handling av hund/kunnskap om hund for å vise forskjellige raser best mulig" eller noe derimellom?. Vanlig utstilling er jo i bunn og grunn "bare" å få en eksteriørvurdering av hunden din.

Gratulerer @Enits ?

Med tanke på rasen og tendens til å være litt reservert ville jeg hørt med oppdretter eller andre med erfaring med rasen om hvordan det er lurt å legge det opp. Og finne ut hva oppdretter har gjort allerede. Generelt, ta henne med på på masse forskjellig, men la henne få den avstanden hun trenger, uten å bli for tilbakeholden så du understreker alt som er farlig. Kjempelett, I know? Og, ja, gode, positive opplevelser. Ikke la henne hilse på alt av unger og hunder du ikke kjenner. Sørg for at det er møter som bygger henne opp. Kooikere glemmer ikke så lett?

H på 17 mnd bruker str 20, og de er bittelitt store

Jeg har blitt skikkelig flink på avvisende og uinteressert ansiktsuttrykk etter å ha hatt en hund som ikke var særlig glad i sånn uoppfordret oppmerksomhet, ble også veldig flink til "rask gange forbi med hunden i kort bånd" Nå har jeg en som er helt motsatt, men som jeg ikke vil at skal ha så mye forventninger til å hilse på alt og alle (i tillegg til at hun er så bompete at ingen har så lyst til å hilse), så da følger jeg samme strategi; hunden i kort bånd, rask gange forbi, mulig med et lite, men hyggelig "hei", ikke stoppe opp, ikke gi de så mye oppmerksomhet, og hvis de spør om å hilse er det helt lov å si "det passer ikke akkurat nå" og fortsette videre. (kan hende det blir litt kaos akkurat i passeringen hvis folk ikke har kontroll på sin egen bikkje, men da ber jeg Maja bare gå forbi ("kom igjen") og går videre i godt driv, det er et greit signal til hunden også om å gå videre og ikke bry seg)

Er det over hele landet? Isåfall ??