*Marianne*

Det er få ting som får meg til å bli mer rørt enn denne filmen; Men i dag så jeg er reklamefilm som var ganske greit på nivå med den Man blir nok litt merket av å få et tidlig født barn, både på godt og vondt♥️ Spesielt den første der kommer jeg nok aldri til å kunne se uten å gråte...

Så bra? husker de etterriene ja? for meg som tok ks var det nesten det værste (fram til de trappet ned smertestillende da?)

Gratulerer? håper fødselen gikk bra selv med dårlig tid?

Heier på dere?

Jeg har gått valpekurs og grunnkurs med begge mine egeneide hunder, og alle "familiehundene", selv om særlig valpekurset kanskje ikke har bidratt med så mye læring for min egen del, så har det vært nyttig med tanke på det å få litt nye impulser, bli kjent med personligheten til ny valp, sosialisere osv. Kanskje særlig med siste hund har valpekurs og grunnkurs stort sett vært litt sånn "veiledende" bare, og jeg har gjort ting dels litt på min måte, og dels litt på deres (instruktørenes) måte. I alle tilfellene har hundene (valpene) stort sett kunnet en del av de grunnleggende tingene før kurset, men det handler om å utfordre det litt med å ha andre hunder rundt osv. Siste valpen er kanskje den som trengte de første kursene mest, faktisk Red; syns for øvrig det er lettere å gå de kursene nå, enn når jeg hadde mindre erfaring, fordi det er lettere å sile ut det som ikke passer til hunden og meg, og ta med meg det som er nyttig. Da jeg var (mye) yngre, var det lettere å bli dratt med på en instruktørs metode, uten å ha kunnskapen til å vurdere hva som funket og ikke...

Sånn har jeg også gjort det. Ikke fordi hun er aggressiv, men hysterisk sosial Funker bra det, for jeg føler at med bare springeren, så har hun i litt ekstreme tilfeller mulighet til å snu seg for å komme bak sykkelen. Med et bånd hindrer jeg det. Tanken er at jeg skal slippe det etter hvert når hun skjønner at vi bare skal passere...

De er ivertfall flinke på Rikshospitalet, etter min erfaring Du får bare ligge å spare på kreftene, uansett om du får mest bruk for de nå eller senere Krysser fingrene for at ting roer seg helt og at du får dra hjem...

Det var noe av poenget med den andre setningen i mitt svar. Min mening er ut fra det jeg ser her vi bor og andre steder jeg kjenner til, hvor det ikke nødvendigvis er individuell tilpasning som styrer at barna har aktiviteter hver dag. Mer at «alle har det». Og «mitt barn må jo ikke henge etter». Jeg har nær familie i (barne)skolen som forteller om det samme; unger som hver dag har et kjør fra de leveres på skolen og til de legger seg. I tillegg ser vi stadig oppslag om at barn og ungdom sliter med stress, at de sliter med selvtillit, at de aldri er bra nok osv. Så, jeg syns fortsatt artikkelen har et poeng. Ut fra det jeg kjenner til. Og igjen understreker jeg at jeg ser at det er veldig individuelt. Som jeg gjorde i mitt første svar. Antagelig har jeg to forskjellige barn når det gjelder dette også (H er bare to, så det kan endre seg), men jeg kommer til å gjøre et forsøk på å ha et par «fridager» i uka. Jeg tror de (mine barn, og antagelig flere med dem) har godt av å ha tid hvor det ikke skjer noe... red; og bare for å understreke; jeg sitter sjeldent å mener ting om enkeltfamilier og enkeltmennesker når det gjelder dette, dette handler mer om en slags overordnet kultur som jeg mener er litt usunn. Fra mitt ståsted. Det er jo mye det som former hva folk gjør. Du hadde antagelig hatt de aktivitetene for din datter uansett hva som var vanlig, eller hva noen mente var sunt eller usunt. Individuell tilpasning.

Jeg er enig, til en viss grad. Men ser at det der er veldig individavhengig. L har gått på allidrett i 2016/17 og 2017/18. Da var jeg veldig, veldig i tvil om det var riktig, men det ble en måte å komme litt inn i miljøet der vi bor, og møte de hun skal begynne på skole med. Det bringer jo en ny type stress inn i hverdagen kan man si, og det er jo en tilvenning. Men vi har vært veldig opptatt av å tilpasse til humør og lyst, vi tvinger henne ikke til å gå. Spesielt i år har vi hoppet over flere ganger, fordi vi har slitt mye med motivasjonen til å gå i barnehagen og det må vi, så da lar vi det være det eneste vi presser på for å få til. Personlig har jeg en motstand i meg mot det jeg ser rundt meg i barnefamiliene her, at barna har flere aktiviteter allerede før de begynner på skolen, og allerede fra tidlig på barneskolen har fylt opp hele uka. Kolleger av meg forteller om det stresset de har i hverdagen med skolebarn og ungdom, som har hele uka (inkl helg) fylt opp, men jeg føler de har litt sånn "det er sånn samfunnet er og da må man jo følge med"- forhold til det, liksom. I tillegg har mange av aktivitetene et veldig fokus på å bli veldig god, allerede fra tidlig, selv om mange foreldre fokuserer på det motsatte. Og da skjønner jeg at når dette kommer i kombinasjon med skole (hvor de også skal bli kjempegode) så er det mange flinke piker og gutter som får utfordringer. Jeg håper for mine barn at de finner noe de liker å holde på med, men jeg vil at de skal gjøre det fordi de liker det, fordi de gjør det sammen med folk de liker, og fordi de setter seg egne mål innenfor det (eller ingen mål i det hele tatt, hvis det er det de vil), men ikke for å tilfredstille andres behov eller mål. Vil de bli skikkelig gode i noe, så kan de gjerne det, men ikke som 6åringer nødvendigvis. (sorry, dette tok litt av, men det engasjerer meg litt. Jeg er antagelig preget av å være veldig hjemmekjær og med lite behov for action selv, og med ivertfall et barn som ser ut til å bli veldig sånn)

Det er lov, hvis dere har kjøpt vogn allerede (eller når dere gjør det), å trene med hund og vogn uten baby oppi Man føler seg kanskje litt teit der man triller rundt på tom vogn, men da får du i det minste en indikasjon på hvordan hun takler det og får øvd deg og hunden litt Kan for eksempel være lurt å lære henne "hvor" hun skal gå ift vogna, og belønne henne når hun er der (antar at det er en hund som er glad i godbiter med tanke på rasen?). For min forrige hund var regelen at han ikke skulle bevege seg lenger fram enn fronten på vogna, da fikk han ikke dratt i båndet og jeg hadde en viss kontroll. Det funket ikke 100%, men han visste hvor "posisjonen" hans var, så hvis det glippet litt, så var det greit å få han tilbake der han skulle være.

Det har jeg veldig forståelse for. Jeg har tenkt sånn jeg og. Det er godt å vite at man har alt man trenger på plass, så man (ivertfall med første), kan stenge seg litt "inne" i babybobla og bare ikke tenke på noe annet:)

Jeg har aldri hatt noe lenestol på barnerommene, men jeg ser for meg at jeg kunne brukt den mye. Når ungene var helt nyfødte skulle jeg gjerne hatt en stol på et rom hvor jeg kunne trekke meg litt tilbake for amming, uten å måtte sitte i senga på soverommet vårt. Etter en stund var ikke det så stort behov, men så kommer kanskje behovet for å sitte litt inne hos barna når de skal sovne i sin egen seng (begge har sovet i troll-seng ved siden av vår fra starten av), med L brukte vi veldig mye tid liggende på en hard matte på gulvet ved siden av senga, og H trenger også av og til at vi sitter litt på rommet hans når han skal sove, der ser jeg absolutt potensiale for en slik stol. I tillegg til for eksempel lesing og sånt etter hvert. Men jeg ville kjøpt en stol som også kan passe i stua, slik at man får bruk for den når man kanskje vil prioritere å ha andre ting på barnerommet enn bare seng og klesoppbevaring. For øvrig finnes også butikkene når man har født, så man kan vente å se på behovet

Nei, jeg ble litt skuffa når jeg så linken din egentlig... Mulig de fjernet den fra facebook pga de negative kommentarene. På hjemmesiden kan jo ingen kommenterer, så der er det jo greit

Den lå jo på facebooksiden deres, men jeg lurer på om det var en her på hundesonen som kommenterte at h*n hadde kommentert på videoen der, og at den deretter var fjernet. Finner den ikke nå heller...

Har aldri opplevd hoggormbitt, men har en hund som er for tung å bære (i utgangspunktet, jeg hadde nok klart det med mange pauser), så nå på denne tiden av året holder jeg meg litt unna steder hvor det er for eksempel hellinger med varmt berg/steiner i sola hvor hoggormen ligger og varmer seg opp etter en kaldt vinter, det samme gjelder egentlig om sommeren. Hvis jeg går sånne plasser, prøver jeg å trampe litt med beina, eller gå litt sånn at jeg lager litt lyd/bevegelse. De vil jo ikke møte oss, så jeg satser på at de stikker av hvis de bare får et forvarsel om at vi kommer. Tenker ikke så mye på det når jeg går tur, men det er spesielt når jeg vet de leter etter varme lune plasser i vårsola, at jeg er litt obs. Jeg har tenkt at om uhellet skulle være ute, så går jeg stort sett ikke tur så veldig langt fra veg, så jeg ville nok ringt mannen og bedt han møte meg med bil, og så båret/gått sakte til nærmeste veg. Her vi bor er det også mange veterinærer å velge i, så det hadde vel blitt å bare finne nærmeste åpne vet. De gangene vi er langt fra veg, er på fjellet, hvor det også er veldig lite orm, så der er jeg lite bekymret.

Ja, det er en sånn blanding av begeistring og bekymring. Hun gleder seg jo sånn, men tenk om hun får helt sjokk, og det ikke blir som hun har tenkt (det siste er jo ganske sikkert), og nå er det jo ingen som passer på at hun får på seg riktige klær, og spiser, og, og... Og samtidig skal lillebror bytte barnehage, og da har vi på en måte de samme bekymringene med han (selv om han kommer til å klare seg superbra), for vi trivdes så godt med den gamle, men alle praktiske grunner tilsier at vi skal bytte (ha skole og barnehage i samme område, bli bedre kjent i nærmiljøet, kunne gå til barnehagen osv)...Livet med barn er jammen mye bekymring... Og mye bra, da...

Plutselig hadde man en seksåring i hus også! Snart skolejente og veldig klar for å være ferdig med barnehagen. Foreldrene er ikke fullt så klare? (barnehage er så trygt og godt?)

Skal se om jeg husker å ta bilde når jeg kommer hjem?

Jeg er ikke på samme sted som sekken med fôr nå, men bildene viser noe jeg fant på en annen nettbutikk tidligere da jeg lette etter det samme for en kollega (og heller ikke hadde sekken tilgjengelig). Siden finner jeg ikke nå, så jeg har ikke referanse dessverre. (Beklager dobbeltpost, måtte klippe litt på bildet)

Vi bruker Kaisa. Det funket veldig bra på søsterns vorsthere, og har vist seg å funke veldig fint på Maja (golden). Fin pels og lite som kommer ut i andre enden... også er det nesten halv pris (rundt regnet) av andre fôr vi har brukt før...

Har hatt Brio Happy duo som vi kjøpte til førstemann ble født. Den har tålt to barn, og mange, mange turer både på asfalt og sti. Behagelig, solid, stabil og "fornuftig". Ikke noe ekstragreier eller noe sånt på den. Det eneste jeg kjøpte nytt når nr 2 skulle ha den, var en sånn koppholder/mobillomme/lommebokholdersak til håndtaket slik at jeg hadde plass til sånt lett tilgjengelig og ikke helt nede i stelleveska. Eneste som er litt "slærkete" nå (det kom vel når førstemann sluttet å bruke den ca) er kalesjen på sittedelen av en eller annen grunn. Med førstemann brukte jeg nok mest bæresele på skogstur, mens nr to likte ikke bæresele eller sjal, og brukte vogn hele tiden.

http://www.nkkbutikken.no/butikk/for-de-minste/hunden-bla-lek-og-laereprogram-for-barn-3-6-ar/ ? Vet ikke hvordan det er, prøvde å få tak i det når vi skulle ha valp, men da var det utsolgt for en stund... Men det er kanskje ikke bok?

Tenkte det var ment noe sånn som «noen folk tok «straka vegen» rett mot bis-vinneren» (underforstått at de gikk til «angrep»/gikk inn for å «ta» den eller noe i den dur)

Wikipedia; A bee line is an idiom for the shortest route or a straight line between two points (see "As the crow flies"):