*Marianne*

Bare basert på utseende syns jeg kooikerhund er den vakreste rasen, selv om det finnes mange litt mindre pene individer der og. En godt bygget hannhund, men pels etter rasestandarden, og "riktig" haleføring, er noe av det fineste som finnes Rett bak kommer blant annet de langhårete retrieverne, flere spaniels, også syns jeg mynder er veldig elegante, i tillegg til siberian husky (eller den "utformingen"). Jeg liker ikke hunder med utstående øyne, brachycephale raser (men jeg kjenner noen sjarmtroll innenfor den kategorien allikevel, bare klarer ikke synes at de er pene), eller fysisk bygning som tydelig går ut over bevegelsesmulighet/er overdreven enten gigantisk eller mini. Korthårede hunder har jeg heller aldri vært spesielt fan av, men har jo lært å leve med noen av de og

? viktig milepæl?

Da H var nyfødt og L hadde (sin første, 4 år) bursdag, feiret L og en venninne bursdag sammen, og de var så greie at vi tok det hos dem? Da ble det ganske rolig og «jordnært» og jentene syns det var veldig stas, og har fortsatt med å feire sammen? følte vi heller da var med å bidro til at det ble mindre bursdagsmas, da vi sørget for at det ble en mindre bursdag å gå i og viste at det går an å samle det. Vet mange gjør det på skolene rundt her og? Kanskje dere har noen dere kan «dele» med?

Da kan det jo være greit å legge ammingen om dagen, ja:) Lykke til, det var mindre tøft enn jeg så for meg på forhånd...

Jeg endte med å bare bestemme meg for at "nå må jeg sove" og i og med at jeg visste at han ikke trengte ammingen bare for kos, så bare "reiv jeg av plasteret" og bestemte meg for en natt jeg bare ikke skulle gi han muligheten til amming. Første natten tror jeg han fikk litt sjokk, så når vi kom oss igjennom første runden med ammemas (tok han opp, trøstet, gav smokk og la han ned (han lå vel mellom oss i sengen da mener jeg å huske)) så ble det med det den natten, de neste to nettene var han litt mer sta, men jeg tok han fortsatt bare opp, gav han smokk og la han ned igjen (ble bare litt flere runder). Etter tre netter (og noen litt til og fra etter det) var vi ferdig med ammebehovet om natten, men han har fortsatt å våkne og komme inn til oss en gang om natten inntil nå (og nå føler jeg vel at vi må jobbe litt med det at han bør ligge i sin egen seng hele natten, for han er en meget krevende sengenabo som begynner å bli veldig lang) Etter at jeg sluttet å amme om natten fadet dagammingen (eller det som var igjen av det) også helt ut her hos oss, men da hadde jeg ammet (delammet siste tiden) helt til han ble nesten et år så da var vi ganske fornøyde. Jeg prøvde meg jo på litt sånn gradvis og snill avslutning av nattammingen, men det førte jo bare til at han krevde mer og mer på natten, på slutten ville han helst amme fem ganger hver natt, og det blir litt vel mye når man er ett år (og nærkontakt ellers var det ikke noe mangel på, han sov jo oftest i vår seng, eller i sin egen inntil vår), så jeg måtte bare bite tenna sammen og si til meg selv at "nå blir det noen litt tøffe netter, men det er antagelig verst for meg" og så la jeg det til en helg, eller startet vel natt til fredag tror jeg...

Samme med Linux, han var ikke spesielt glad i unger, jeg stolte ikke på han i det hele tatt, og er faktisk ganske sikker på at han hadde bitt ganske fort i en "barnesituasjon" som var negativ. Men med L var det helt greit. Han ville helst ikke koses og klemmes, men forholdt seg helt greit og rolig til henne. L har kun gode minner fra Linux og sørger fortsatt over at han er død faktisk, fordi han var så rolig og ikke så voldsom og glad i kroppskontakt som Maja er (hun har faktisk, sjokkerende nok, bedt om vi ikke kan bytte ut Maja med en katt, fordi Maja alltid snuser henne i ansiktet. Det er for øvrig ikke aktuelt). Maja er helt i motsatt ende av skalaen, og kan bli FOR overstrømmende glad, med potensiale for velting av barn. Men selv hun ser jeg at han få nok, når det blir mye kos og litt sånn påtrengende kjærlighet, særlig fra minstemann som kan være uforutsigbar, og er i den verste alderen akkurat nå (ikke mulig å "snakke fornuft" med, ikke mulig å forklare så mye, tror at alle vil klemmes, gjerne hardt, og kan se ut som han har de beste intensjoner, og så plutselig "slår han til" med lugging eller biting eller det som verre er.) derfor bruker vi en del grind for å skille dem, slik at Maja kan få fred til å sove på plassen sin, og jeg kan snu ryggen til to sek for å lage mat. Men nå tror jeg yngstemann hos oss er i den aktive enden av skalaen igjen, og er stort sett høyt og lavt... Ikke alle barn er sånn...

Det er jo så forskjell på unger også, L var sånn som kunne puttes i bæreselen og jeg kunne gå lange turer, når vi først fikk til ammingen. Mens H hang i puppen hele tiden, og jeg kom ikke ut av sofaen på flere måneder (litt satt på spissen, men det var sånn det føltes). Da var der greit at det ble vår, og at døra kunne stå åpen til hagen og Maja kunne aktivisere seg selv, eller i det minste gå ut å tisse. Og at hun tålte at oppmerksomhet og aktivitet gikk opp og ned. Men det er EN ting jeg ikke gjør igjen; dotrening med treåring samtidig som renslighetstrening med valp samtidig med de første mnd som gravid (spy) samtidig som vi pusset opp trappa som går mellom stua/kjøkken og husets eneste bad?? kan le av det nå, men det var MYE tiss og bæsj på en sommer!

Jeg var veldig glad for at jeg hadde voksen hund når jeg fikk mitt første barn. Nå var det litt ekstra greier der i starten (sånt kan jo skje med alle), og et svangerskap fra h***, men L var en veldig enkel baby når den første mnd var over, og allikevel var det veldig deilig med en hund som kunne vente litt, som var relativt rolig og lydig (selv så lite barnevennlig han egentlig var). Men barn nr 2, hentet vi valp dagen før jeg tok graviditetstesten? som var positiv. Annen rase, annen personlighet og annet kjønn enn forrige (litt mer planlagt ut fra at det skulle være en familiehund) og mer erfaring som mor gjorde at det var en god opplevelse, men med to barn blir det en del dårlig samvittighet. Dog mindre enn med forrige hund fordi nåværende hund er vokst opp i kaoset, og det å være familiehund er «jobben hennes». Og nå har vi hus med stor inngjerdet hage. Et sjansespill er det uansett. Jeg er litt som du beskriver, kan lett bli stresset, jobber fullt og er i tillegg veldig opptatt av tid med barna (så en hund må kunne være en del av den tiden). Når jeg da hadde en hund som hadde problemer som var utmattende for meg i tillegg, så ble jeg nærmest utslitt. Det lærte jeg mye av (men ikke nok til å ikke ha hund da? men nok til å vite at det hundeholdet jeg eventuelt har må være positivt, og da har jeg tatt noen valg med tanke på rase bla for å øke sjansen for «suksess» på det punktet)

https://www.intersport.no/produkt/235520/norax-barnesete-for-spark-og-kjelke Noe sånt? Ser ut som den har ganske stor plass til beina så den kan brukes en stund... Tror vår eldste var ca 3-4 år når hun fikk snowracer (stiga), den var litt avansert for henne (og hun var litt lett for å få god styring), men den er fin for da er det plass til en forelder på:) Nå i jula var det visst også sånn at den ikke kunne akes med, bare dras etter en voksen

Det tok akkurat 80 min med kombinasjonen juletre og snart toåring før valpegrinda ble juletregrind?

Tror det varte 3-4 dager ca hos barna her, vi voksne hadde det lenger. Vi fant ikke noe annen måte å lindre enn Paracet, alt som kommer borti blemmene gjør jo vondt (jeg tenkte på sånt man tar på når de får tenner, men alt i munnen var jo vondt så vi turte ikke ta på noe)

Farmendama har ivertfall samme navn som damen som selger valper av ulike småhund»raser» stadig vekk på Finn, fra ørje. Selger hunder både med og uten stamtavle (tilsynelatende), og jeg har også sett annonser hvor man kan betale mer og få papirer?

Jeg er ikke tvil om at oppdretterdamen driver med noe snusk, med henvisning til tidligere nevnte familiemedlem med hund derfra (og min egen «snoking» på nettet) men jeg prøver også være litt nøye med å faktisk vite at det jeg beskylder folk for er sant, og da syns jeg det er litt vanskelig å stole 100% på et såpass dårlig skrevet blogginnlegg. Det var bakgrunnen for min usikkerhet om denne bloggen som kilde til info om saken. Hva bloggdamen mener om andre ting er ivertfall ikke jeg veldig opptatt av i denne saken...selv om jeg ser flere (på Facebook bla) stiller spørsmål v bloggen på bakgrunn av hennes politiske ståsted. Ja også blir jeg automatisk litt skeptisk når det dannes en sånn lynsjemobb? det er liksom ikke beste grunnlaget for en god «saksgang»

Syns det virket som hun bloggdama prøvde å få fram at det IKKE er samme dama i den øverste artikkelen som i blogginnlegget? Linken til den øverste saken ble vel bare lagt ut i kommentarfeltet. Har fulgt saken litt på avstand noen dager siden jeg har (mannen har) familie som har kjøpt hund av damen? men sliter litt med å se hva som er riktig og galt her i og med at det er svært lite konkrete kilder og annet enn historier som oppgis...

H kommer til å være babyen min leeenge enda, selv om han nå snart er 2... ulempen med å være minstemann?

H får, selv om han bare er 21 mnd nå. Men han har en storesøster, og er akkurat blitt i en alder hvor han skal ha alt hun får. Så jeg tror det er greit for husfreden Men de får bare annenhver dag da, så det blir en leksjon i å dele. Så får vi se om det blir noe av den husfreden når de (minstemann) oppdager det

Sånn dør har jeg også kjøpt!! Det blir så gøy! Jeg elsker sånne mystiske juleting Vi skal ikke ha en ordentlig nisse, da. Jeg tenkte at det bare skjer litt sånn mystiske ting rundt omkring ila advent. Kanskje nissen dukker opp etter hvert.

Vi har alltid gitt på ettermiddagen og L (eldstemann) vet ikke noe annet foreløpig (men det kommer nok). For H er det første gang i år. Vi drar tidlig om morgenen, og barna får frokost i barnehagen, så det er så godt som rett ut døra om morgenen, derfor syns vi det blir mest kos å kunne sette oss ned med kalenderen når vi kommer hjem. Fungerer veldig bra her, foreløpig, men jeg ser jo for meg en eller annen gang at L finner ut at det er mange som får åpne kalender på morgenen, og kanskje vil det (men da er hun antagelig så stor at det er ikke så vanskelig å få til heller)...

Jeg er enig? har alltid syns Mummitrollet har vært koselig, men samtidig noe av det skumleste, mest spæisa på Barne-TV? husker jeg syns det var helt greit når det var grønt gress og sol og blå himmel, men skikkelig ubehagelig skummelt med Hufsa, hattifnatter og ishestdamer (?). Og ble redd hver gang det ble natta i serien, eller storm eller vinter, for da visste du at det kom noe skummelt. Dessuten forspiste jeg meg på honeykorn en gang når jeg så på mummi, og blir fortsatt litt kvalm hver gang jeg ser på det??

Åh @Absolute Entertainer nå ble jeg så glad på dine vegne at jeg har tårer i øynene?

Liker det veldig mye bedre enn trassalderen? derfor jeg satt trassalder i hermetegn over her, liker ikke det ordet, blir litt det samme som såkalt spøkelsesalder på hund? Og har veldig forståelse for at man blir litt sint på sykepleiere og sykehus. Var mye på sykehus selv da jeg var liten (riktignok litt større) med mye ubehag, og jeg husker den intense motstanden man fikk mot det stedet og de menneskene etterhvert...?

Så deilig? er han ikke ca like gammel som H? Ca 21 mnd ? Kan jo være litt sånn «trassalder» som er i gang i tillegg til alt han har vært igjennom. Uansett; jeg syns han er i sin fulle rett til å være litt sint? Vi er på vei inn i noe trassgreier her, tror jeg?? fullstendig sammenbrudd fordi han vi løftes opp, for så å krangle seg ned igjen bare for å ligge på gulvet å hyle?‍♀️ Glad vi nå har vært igjennom det der en runde før og har litt erfaring...

@Krilo så bra han er i stigende form allerede etter operasjon? han ser ut som en gutt som takler det meste med godt humør?

Lykke til

Gratulerer med stor gutt @Krilo