*Marianne*

http://www.msd-animal-health.no/binaries/Scalibor_tcm84-112897.pdf " Vask hendene med såpe og kaldt vann etter at halsbåndet er satt på. Halsbåndet skal ikke håndteres av personer som er allergiske mot trifenylfosfat. La ikke barn håndtere halsbåndet, leke med det eller putte det i munnen." Så da må du vel vurdere om det at hunden er i sofaen vil gjøre at halsbåndet kommer borti babyen når den kommer.

Ja, også de to tingene her! Veldig behagelig. Jeg var helt sikker på at jeg skulle ha verdens mest solide benkeplate, jeg orker ikke en benkeplate som trenger eget treningsprogram for å holde seg fin... I tillegg er det en annen smart (men dyr) ting vi gikk for; stekeovn hvor døra kan skyves inn under stekeovnen. Jeg trodde det var oppskrytt, men nå elsker jeg det...

Snurrehyller i hjørneskapene?(ivertfall de som er nede) Skap som går helt til taket var et must her (aldri mer støvtørking oppå der) også skulle jeg veldig gjerne ønsket meg et sånt kjølehjørne, evt et høyt hjørneskap som "matbod", men det var det ikke plass til. Kran med sånn "dusjeslange" som du kan dra ut er jeg veldig fornøyd med. Tenk bevegelsesmønstre i kjøkkenet hva vil du ha nærmest ovnen når du lager mat for eksempel. Hvor er det praktisk å ha vasken ift steketopp og kjøleskap (hvis du har mulighet til å velge). Vi har på en måte en ordentlig matlagingssone (kjøleskap, stekeovn/mikro, steketopp, vask) og en "tørrmatlagingssone" (brødfjøl, kaffetrakter, brødboks osv), i et L-formet kjøkken(-innredning). Også har vi erfart at jo mindre spisebord man kan ha på kjøkkenet (hvis man skal ha det), jo bedre. Bra med mye fritt gangareal. Og husk søppelsorteringen. Vi glemte at vi måtte ha plass til papirsøppel, panteflasker og metallsøppel i tillegg til matavfall, plast og resavfall, OG at Zalo, og oppvaskkost også skal ha plass...

Har ikke egentlig noe svar til deg, jeg har en sånn selv (Golden), hun er fire år, og er i "besøkssituasjoner" like ille fortsatt (passering av folk og dyr derimot er veldig bra nå). MEN det jeg ser akkurat i sånne situasjoner hvor vi har besøk, er at hvis jeg lukker henne ute/inne på rommet hennes (vi har et eget hunderom knyttet til vårt rom, og inngjerdet hage) akkurat når folk kommer inn døra, slik at hun ikke møter dem i døra. Og lar folk komme inn, sette seg ned ("situasjonen roer seg") osv, før jeg lar henne hilse. Da går dette mye bedre. Da får hun ikke hilse i de situasjonene hvor hun tydeligvis blir veldig stresset, men først når alle andre er ferdig med hilsing og heiing og har slått seg til ro. Hun er fortsatt veldig glad* for at folk har kommet, men hun er ivertfall litt mer nede på bakken;) *Jeg sier glad, men egentlig oppfatter jeg det mer som stress (typisk golden/flat-stress?), likner mest på en liten valp som desperat legger seg på rygg/slikker i munnviken osv, bare voksen hund-versjonen

Glem det veterinæren sa! Noen bruker lang tid, andre bruker kort tid. Jeg har en golden som var langt over 12 uker før jeg stolte på henne på det området, der begynte det også bra, vi trodde nesten vi hadde en ferdig renslig valp? så feil kan man ta. Så slappet vi av litt, og da var vi plutselig ikke så flinke lenger. Jeg har ikke erfaring med små hunderaser, men mener å ha hørt at noen av miniatyrene er litt vanskeligere å få husrene? Uansett; kuren er som regel å gå ut oftere, rett og slett ikke la dem få mulighet til å gjøre fra seg inne, om det så betyr å gå helt tilbake til start for en periode. Følge med og gi ros hver gang han gjør fra seg ute. Kanskje ikke legge ut på tur hver gang; noen hunder vil bare gjøre fra seg på et kjent sted når de er valper. (og så kan det evt være greit å sjekke for urinveisinfeksjon hvis du syns hun tisser veldig ofte når hun er ute etter hvert) Når det gjelder å gjøre fra seg i buret kan det være forskjell der og. Kan hende det har blitt et sted å gjøre fra seg, og ikke et sted å sove? Ta bort buret en periode kanskje, for å få brutt uvanen? Det er heller ikke så uvanlig at de blir husrene på natta først; da sover de jo, og når de er våkne beveger de seg rundt og må oftere på do. Helt naturlig. Ikke tenk så mye på om du skjemmer han bort, hvis du syns det er greit at han ligger i sofaen hos deg er det jo det. Så lenge du etter hvert kan lære han at han ikke MÅ ligge i sofaen hos andre (er jo ikke alle som syns det er greit) (red; ser du fikk mye av det samme to ganger nå, men jeg lar det stå jeg;)

Maja (golden) her gjør det samme, jeg har også kjent en vorsteh med samme «vanen». På begge de virker det som et slags dempende signal, eller at det er en slags støtte i å bære/holde i noe. Maja kommer bort å «holder meg i hånda» når hun blir litt for høyt oppe/stresset i møte med mennesker og dyr. En slags «selvdemping». På vorstheren hjalp det å gi noe å bære på (kan jo feks være bare båndet hvis man er på tur eller en leke hjemme), men Maja funker det best med en støttende klapp? hun kan godt også få noe å bære på men det funker ikke så bra på henne. Som sagt over; ganske vanlig på apporterende hunder

Ja, det var veldig fint. Men sånn enda lenger etter. For det går jo ofte bra i begynnelsen, når motivasjonen hos begge er høy osv, men man kunne liksom undersøkt "har de blitt bare en vanlig familiehund, eller er de fortsatt en ekstra hjelp". For mange var det jo veldig mye "bare" ekstra støtte og selskap de skulle være, men for de som skulle ha konkrete oppgaver kunne det vært fint å se etter litt lenger tid... Men det betyr ikke at jeg er misfornøyd, altså. Jeg syns det er et helt supert program, og endelig et "for norske forhold"

Skulle gjerne hatt en sånn episode hvor man så hvordan det gikk med hundene (og menneskene, da;p), jeg...

Tuja og andre bartrær tåler generelt dårlig å bli tisset på, og for så vidt andre forurensninger også, som salt bl.a, (men det blir jo påvirket av for eksempel hvor mye som kommer på selve bladverket, og hvor mye nedbør som kommer i området og "tynner ut" tisset), men andre busker og trær får jo også problemer etter hvert hvis det blir mye av det...? For øvrig; da jeg hadde hannhund var jeg veldig nøye på at det ikke skulle markeres på andre sine ting/busker/trær/biler osv, og særlig i innganger til gårdsplasser/grinder og gjerder osv. Men her vi bor har vi kilometervis med gangveg som ikke grenser til hager eller veger rett utenfor døren, så det er jo ikke så vanskelig å gjennomføre det regimet da. Med tispe er jeg litt mindre nøye, for hun markerer ikke på samme måte, men hun får heller ikke tisse rett ved inngangene til folk osv. Så lenge det er en rutine å ha den vanen for hvor det er lov og ikke, syns jeg ikke det er noe styr. Men det er tydeligvis ikke alle som har de "reglene" for her vi bor er det en haug med hannhunder som har fast tisseplass på begge hjørner av gårdsplassen vår (særlig der det er en mur i perfekt tissehøyde), og det er til og med en som har fast bæsjeplass her, og typisk nok med en eier som ikke akkurat gjør en innsats for å ta opp etter seg...?

Jeg syns det var så fascinerer hvordan hun var helt propell, og så når hun fikk beskjed om å stå ble hun i en helt annen modus hele hunden, som du sier «strammet seg opp» og bare var stødig, liksom. Så ut som en veldig morsom hund som virkelig sikkert trives med å ha en (eller fler) ordentlige oppgaver.

I dag har jeg lært Maja å ta av sokker? Ble litt inspirert her og? Riktignok foreløpig med en litt løs sokk, men allikevel...

Kan være lurt å gi det et forsøk. For noen hunder funker stor begeistring, for noen er et rolig bra og en godbit veldig fint, også er det alle midt i mellom?

Noen hunder kan bli litt usikre hvis vi er veldig «begeistret» når vi roser og belønner. Kan det være noe i det? Typ litt høy, lys stemme, og mye armer og bein...hvis du oppfører deg veldig annerledes enn du gjør ellers, kan det også være nok til å gjøre en litt «vàr» hund litt usikker...

Et lite triks som kan funke hvis valpen tas ut, ikke tisser, og så tisser med en gang den kommer inn; gå ut, hvis valpen ikke tisser etter en stund, gå inn (lat som dere skal inn) snu i døra, og gå ut igjen. Noen valper lar seg lure og tisser da når man går ut igjen (de har holdt seg en stund mens de er ute, kanskje pga alt for mye spennende eller litt skummelt, og er da klar for å «komme inn og tisse på et trygt sted», og er klare til å få noe gjort) og man får mulighet til å rose masse for det så de forhåpentligvis skjønner poenget etterhvert... (jo flere ganger man får rost valpen for å gjøre det riktige, jo nærmere målet?)

Syns det var et veldig fint førsteinntrykk ivertfall:) Syns det var fint at vi faktisk fikk noen glimt av innlæringen av forskjellige ting, også på en rolig, behagelig og veldig jordnær måte, ikke bare litt sånn amerikansk show-aktig. Jeg ble faktisk litt inspirert selv også, og måtte ta fram klikkeren igjen... Ulempen er at jeg er så følsom, så kombinasjonen folk som sliter med noe, og hunder som "reddes fra omplassering og får vise at de kan de også" er jo et sikkert grinekort hver søndag

Det første jeg tenkte var at han merker at du er syk (egentlig tenkte jeg først at kanskje du er gravid?(for da har jeg opplevd litt sånt fra mine), men det ville du vel visst?

Jeg er veldig glad det viste seg å ikke være det, men vannkopper. Vi har konkludert med at han må ha hatt brennkoppper når vi trodde han hadde vannkopper sist. Er over det verste nå, nå er han mest sliten bare...

Noen med erfaring med brennkopper på små barn? Mange brennkopper?! Hvor lang tid tar det før det går over? Vi renser med klorhexidin og smører med brulidin, og vasker ofte, men han syns det er så vondt og klør? bruker paraset når det klør som verst... noe annet man kan gjøre...? Etter å ha vært igjennom helvetesild, vannkopper og nå brennkopper (på tre forskjellige familiemedlemmer) ila fire-fem uker er vi nå ganske slitne og lei alle sammen? red; også viste det seg, etter legetime i dag, at det er vannkopper? og det er faktisk litt bedre ettersom ikke alle kan bli smittet...

Åjoda, stadig vekk. Og stille er det ikke, her ivertfall, men hverdagen bare farer avgårde; siste nytt herfra er en uke med Helvetesild hos meg, etterfulgt av en uke vannkopper hos eldstemann (som vi var heeelt sikre på at hadde hatt vannkopper, siden hun ikke fikk det da lillebror hadde det). Første gang borte fra skolen. Som er veldig spennende. Skolen altså. Som regel ganske stas, noen ganger er det litt krevende å ikke kjenne så mange fra før. Og en toåring som er som toåringer er, full fart, men trives godt i ny barnehage:) Endelig! Vi var litt skeptiske en stund, men det går bra.. De gjør bare ting litt annerledes, og det er jo en overgang... Man vet hva man har, men ikke hva man får osv... Prater hull i ørene våre, akkurat som søster i den alderen. Også er høsten så grå, så grå, det skulle så gjerne blitt noen fine dager med sol, eller kanskje litt snø, for jeg tror både voksne og barn i denne familien trenger noe annet enn tåke og hverdagsrutine nå;)

Gratulerer? litt slitsommere med nr 2 ja. Da kan man ikke akkurat bare slappe av hele tiden?

Vil tro det taket holder det ganske tørt, evt kan du prøve å finne en som er litt lavere med større tak. Jeg pleier også å legge det litt sånn inne ved stammen på en busk eller i en thuja (der ligger det ganske tørt). På "rette tiden" av året, henter jo fuglene pelsen omtrent direkte fra hunden, så vil tro at henger du det ut på en tørr dag, så har fuglene tatt det med seg ganske fort når de først oppdager det...

Du kan putte pelsen i en fuglemater av denne typen eller liknende; https://www.europris.no/froautomat-8x35-cm-metall-145620.html den holder pelsen på plass, og rimelig tørr, og de kan komme å forsyne seg?

Her og? Egentlig blir tirsdagen mest spennende. Det er da det virkelig begynner?

Uken har gått veldig mye bedre enn hva jeg forventet da uken startet! Den nye pedlederen kom på mandag (første dag i den barnehagen) og tok litt tak i ting (bare det at det var flere på jobb gjorde jo ting bedre) og ga umiddelbart hele opplegget et løft. Vi fikk oppstartssamtale samme dag, og fikk tatt opp det som var vanskelig sist uke, og hun beklaget (selv om hun selv ikke hadde begynt i jobben forrige uke) og foreslo mange ting vi kunne gjøre for å støtte H bedre videre denne første ordentlig uka. De som var der forrige uke gjorde jo virkelig det de kunne, men de var bare alt for få. Nå har vi hatt et par dager med nesten full dag, og bortsett fra akkurat litt misnøye med levering, og enkelte litt uvante organiseringer av ting, så koser han seg i barnehagen, og vi får meldinger om hvordan det går hver dag. Puh! Den prosessen der er ikke noe særlig altså, spesielt når man føler ting blir feil... Så er det kanskje håp om at vi kommer til å bli glad i denne barnehagen og? Storesøster koser seg på SFO, har fått noen nye venner, syns også det er litt trist å si hade om morgenen, men vil ikke hjem på ettermiddagen? Da er det bare å roe seg en uke, før neste terskel; skolestart??

Normalt er bra? Og @Raksha : gratulerer med femåringen?