*Marianne*

Litt rart at folk går ut å syter på Facebook over det, men det er en kjempeforskjell på å være hjemme med barna å ha ferie (som stort sett er ganske fint), og det å være hjemme med barna og i tillegg skulle gjøre sin egen jobb så godt som mulig hjemmefra slik mange må i disse dager. Her hos oss har vi begge full jobb (fra hjemmekontor), et skolebarn som skal følges opp gjennom en «uvanlig» skoledag, og et barnehagebarn som også skal ha sitt. Vi har riktignok fått noen utvidede rettigheter til sykt barn dager osv, men har fortsatt jobber som må gjøres. Den komboen er ganske slitsom, fordi man ikke har sjans til å lykkes på noen områder. Og selvsagt blir man også sliten av å være helt uten muligheter til å gjøre noe annet. Det gjelder vel de uten barn og. Uansett; det er mange som har en tøffere hverdag en oss om dagen, så det gjelder å ha litt humor på det tenker jeg?

Og se an hennes adferd og hannens adferd når de er sammen.

Det er jeg enig i. Derfor bør man legge inn en grei buffer der. Better safe than sorry.

Det stemmer vel ikke for alle? Hvis hun har blødd i tre uker...? Tispen her «blør» ivertfall hele løpetia, men det varierer gjennom ukene hvor rent blod/mye slim i blodet

Jeg ville lagt inn en liten buffer der også jeg...altså ikke la dem gå sammen uten at dere følger godt med før det har gått en uke eller så. Særlig ikke når dere ikke kjenner henne så godt og vet hvordan hun «fungerer».

Ja, etter min mening sier man fra om alle sykdommer av en viss alvorlighet, og da i hovedsak det som kan være arvelig (det aner jeg ikke hva gjelder denne sykdommen). Så får oppdretter bruke den informasjonen til det den ønsker...

Jeg kler ikke grå, ivertfall ikke sånn lys grå, så da jeg stilte flat her for noen uker siden, ble det brun bukse og grønn bluse. Men retrieverne passer det jo gjerne å stille i "jordfarger"/naturlige farger

Maja, fire (snart fem), golden retriever tispe, som selv om hun begynner å bli en dame i sin beste alder syns det er veldig gøy å leke (løpe) med andre hunder. Vi leker, som hovedregel, ikke med andre hunder vi møter på tur. Hun eeeeelsker hunder og mennesker (mest mennesker), så vi har jobbet mye med å passere folk på tur, derfor ønsker vi ikke å ødelegge det med å gi henne full tilgang til alle vi møter. Men vi har familien full av hunder i alle størrelser (str vorsthe til pomeranian), så hun leker mye med dem når vi treffes. Dvs i hverdagen svært lite fri lek, i helgene kan det bli en del.

Maja? skal sies at «skikkelig vinter» er vel å overdrive; tror det var et par varmegrader

God jul??

Du spurte ikke meg, men; jeg syns det er mye enklere enn med vanlig sykkel ivertfall. Føler jeg har mer kontroll. Men det er klart, jeg har ikke den raskeste trekkhunden? og hun er relativt grei å styre med stemmen også. Jeg syns kickbike er veldig gøy, og veldig bra trening?

Dette er også min erfaring. Jeg har aldri lykkes med den der "stopp hver gang hunden drar" på noen hund. Jeg tenker det er flere grunner til det, den ene er at man aldri (ivertfall ikke normale, oppegående, utålmodige mennesker) klarer å gjennomføre det helt konsekvent, og så lenge hunden opplever at den av og til får gå videre når den trekker, så er det jo ikke noe særlig grunn til å la vær. Det andre er jo at man ikke viser hva man vil ha istedenfor trekkingen. Da syns jeg det fungerer bedre å belønne for at hunden har kontakt med deg (gjennom å ta kontakt med deg med blikket, eller følge dine bevegelser), og endre retning ofte som beskrevet over her, "du må følge med på meg for det er jeg som har kontroll på hvor vi skal og hvor fort vi skal gå dit". Jeg er også opptatt av å belønne (med ros eller godbit) den spontane kontakten på en tur. For eksempel når hunden tar kontakt med deg med blikket når den går i bånd, eller (når den er løs) stopper snusing og løping, og tar kontakt med deg for å vite hvor du er.

Forståelig? nei, da er det vel bare å børste, børste, børste i mellomtiden å håpe at noen faller av?

Bare sånn helt etter husken; men skal du ikke behandle flere ganger? Slik at du først tar alt som lever. Og så vente litt og behandle igjen slik at evt de som har klekket etter behandlingen også tas.

Nå har jeg tispe, men da jeg hadde hannhund fikk han ikke lov til å tisse på "ting" eller hjørner av innkjørsler o.l (som hovedregel). Jeg er også ganske nøye med ingen tissing på for eksempel thujahekker (som tåler dårlig hundetiss. Jeg er landskapsarkitekt og sikkert mer opptatt av sånt enn gjennomsnittet) og andre hekker og bed som virker private (selv om de kanskje hører til vegkanten). Det er ikke noe problem for en hund å bli litt begrenset i hvor de får tisse, de MÅ ikke tisse hver femte meter (som noen hannhunder gjerne kan gjøre hvis de får velge). Jeg har bare sagt nei, og tatt han med meg. Det er lurt å være litt i forkant. Hannhunder er ganske forutsigbare, så når du kjenner igjen tegnene på at han kommer til å løfte på beinet, evt ser ting som gjerne er fristende å tisse på, kan det være lurt å legge inn et "kom igjen" eller "kom her", og ta han med seg. Også har jeg også som regel skilt veldig tydelig på type tur. Skal vi bare tusle, har jeg ofte latt han få lov til å gå i grøfta, og tisse der han ønsker (med unntak av det nevnt ovenfor her), så lenge han rekker det innenfor lengden av båndet mens vi går;) Men som regel har vi gått mer effektive og raske turer, og da er det ikke rom for å stoppe opp for tissing, annet enn når jeg stopper og gir beskjed om at det er greit. Lurt å legge på et "gå å tiss" når du ser han skal tisse, etter hvert vil han kunne koble den kommandoen, og du kan gi han beskjed om å tisse når det passer på turen:)

HVIS man finner en seriøs og god nok DNA-test (kanskje veterinær vet noe om sånt) er det jo bare å ta det hos veterinær som kan bekrefte med chipnr at testen er tatt av akkurat den hunden (og i ettertid skriver en slags dokumentasjon på resultatet av testen koblet med chipnr). Sikkert mulige smutthull der og, men da har man i det minste et ark som sier noe, som er skrevet under av en «fagperson». Greit å være føre var, hvis mulig.

Finnes det noe flått-sykdom som gir disse symptomene?

For så vidt enig, og det var min første tanke også, og situasjonen er jo relativt hysterisk på enkelte facebooksider osv. Men når Mattilsynet og vet.instituttet kobles inn, og anbefaler avlysning av arrangementer og andre relativt "strenge" tiltak for alle hundeeiere, så er det relativt alvorlig. Selv om kanskje det aller mest alvorlige nå er at vi ikke vet noe om hvor sykdommen kommer fra. Først da kan man jo forholde seg mer normalt til det, og gjøre tiltak som er mer "spisset". Nå er det jo litt sånn at enhver avgjør hvor "slepphendte" de tør å være, men anbefalingene er klare hvis man vil sikre seg.

Min løsning har blitt lufting i hagen, og med noen småturer utenfor så hun får gjort fra seg. Og da tar jeg de turene som er litt lenger som joggetur, for da får hun ikke snust noe særlig eller fått i seg noe hun ikke skal. Håper de i det minste fort finner ut hva det er, så man får litt oversikt?

Min erfaring med pubertal hannhund i ringen (selv om det er lenge siden) er at det er lurt å trene han og deg mye på forhånd, på alle deler av den «øvelsen» det er å være på utstilling. Det hjelper at hunden vet at når det båndet kommer på, da skal jeg gjøre akkurat det (akkurat som sporsele betyr spor, og «redningshundtrekant» betyr det, for de som driver med de øvelsene). Og at de er trygge i selve øvelsen. Da er den delen «lett». Jeg har god erfaring med å trene mye «som om vi er på utstilling». Da har hunden og du sånn ca oversikt på hvilke «øvelser» som er etter hverandre. Selv om det kan variere noe. Trene på selve løpingen, tren på stå, tren på det å gå fra løping til å stille seg opp, tren masse på håndtering, av andre, og deg, tren på å løpe rundt og rundt, og tren på å løpe fram og tilbake. Gjør det morsomt og belønn mye, selv om det kanskje kan bli kjedelig. Bruk det som en kontaktøvelse. Og aldri la han krangle eller øse seg opp når det båndet er på. Dvs du må føle på hvordan tålmodigheten og konsentrasjonen er, er han helt borte, tren kort og enkelt. Eller ikke i det hele tatt hvis du vet du bare blir utålmodig. Og når du har trent litt på dette, må du også trene sammen med andre. Og kanskje regne med at du må forvente litt mindre i begynnelsen. Mange klubber har utstillingstrening. Det er lurt. Da kan man gjøre tabbene der? Lykke til.

Mulig det er et generelt problem hos katter?? Jeg er bare glad Maja ikke har «svart» på angrepet?

Maja er riktignok ikke 55 kg (bare 38) men vi har en katt i nabolaget som har angrepet Maja to ganger. Den kommer i full fart ut fra hagen sin og går rett på? Det har blitt sånn at Maja ikke går forbi uten å omtrent rygge forbi i frykt for bakholdsangrep? Lurer litt på hva som får katten til å tro at det er et smart trekk, men foreløpig har det fungert?

Det er ikke bare det at han trenger tid på å roe ned etter aktivitet da? Litt som med enkelte av oss mennesker, som ikke kan gå å legge seg rett etter aktivitet, men må bruke litt tid på å roe ned/bearbeide «inntrykk», før man klarer å legge seg. Maja var litt sånn før, men det funket (ivertfall ganske greit) å kommandere henne til å legge seg, slik at hun faktisk fikk roet seg... Hun trengte bare litt hjelp når hun var så «høyt oppe». Virket litt som om pulsen fortsatt var i turmodus liksom, selv om man absolutt skulle tro hun var sliten.

Hva med Nona (forkortelse for no name??)

Det der høres egentlig ut som alle tispene jeg har kjent som har blitt gamle/voksne? Maja har begynt tidlig, da. Hun er bare fire og har de tendensene der allerede. Hannhundene derimot, de har vært litt "dummere"? det kan selvsagt være helserelatert osv, men som regel tenker jeg at det handler om at vi må gjøre det litt mer attraktivt å gjøre den der kjedelige hverdagslydiheten også (den som ofte avbryter andre interessante ting man holder på med)....