Gidske

Har hørt fra noen jakthundfolk at den første tiden er veldig viktig i forhold til kontakttreningen, det båndet man får med en åtte uker gammel valp er vanskeligere å få til med en omplasseringshund eller en eldre valp. Men har ingen erfaring på det selv, og mulig dette bare gjelder de noe mer selvstendige rasene som skal søke litt bredere? Har du mulighet til å møte valpene og vurdere de selv? Nå burde du jo se mye personlighet, og se om det sier "klikk" med en av de? Personlig ville jeg gått for det sålenge jeg fikk en valp som var kontaktsøkende. En mer selvstendig og uinteressert (jakthund) valp ville jeg nok takke nei til om den var blitt så gammel.

Etter min mening er dette en ikke-aktuell problemstilling. Jaktlysta til en normalt fungerende drivende hund er veldig mye større enn det du klarer å opparbeide av interesse på lydighetsbanen. Jeg trente min samboers dachs til lydighet, hun var da ni år gammel, og kun brukt til rådyrjakt, og kunne egentlig ikke så mye mer enn "se-søt-ut" av kommandoer. På grusen og gressplenen kan jeg trene så mye jeg vil med henne dersom jeg har noe godt med meg. Men kommer vi ut i skogen er all førerorientering borte, og det er bare luktene i bakken som er spennende... Det eneste jeg kan tenke meg av problem er om du får en hund som har dårlig med jaktlyst. Da kan det hende fokuset på deg tar overhånd over jaktlysta.

Gratulerer! Jeg har planer om Holleia, gi et pip om du bestemmer deg for å dra, hadde vært artig å se dere i aksjon!

Artig tiltak! Mulig jeg og Auris er med om det blir fuglejakt, om det da ikke kolliderer med løpetid eller fuglehundprøve

Vaksine mot en bakterie? Trodde bare det var mot virus jeg. Har selv tatt vaksinene mot TBE, skumle sykdommer tuller man ikke med når man bor i flått-land.

Det meste av italiensk pizza blir ekstremt godt om man steker det i en veldig varm steinovn i et par minutter. Da er det litt det samme av hva man har på. Mmmmmm!!!

Lever er vel ganske mye kalorier i har jeg hørt, så om du bruker det ville jeg ihvertfall brukt det i små mengder. Likeså pølser og kjøttboller med mye fett i. Kylling liker de fleste hunder, er magert kjøtt, og kan være billig i innkjøp om du passer på tilbudene i butikken.

Tragisk sak hele greia. Greit nok at uhell skjer når man har unger, og at hundene kommer seg løs. Men burde man ikke forutsett problemet, og strømmet hundene sine FØR det i det hele tatt ble et problem, spesielt når man er nabo til tre sauebønder.

Nei, ingen prøve ble tatt. Men klumpen/svulsten er ganske stor, og egentlig så burde vi ha oppdaget det tidligere. Det er bare det at den sitter akkurat der arret etter forrige operasjon var, og dumme meg tenkte at det bare var arrvevet som hadde trekt seg sammen og laget denne klumpen. Nå skal de sies at både Mira (som dette gjelder) og Buster (10 år gammel dachs) har diverse fettklumper, vorter og flekker rundt på kroppen, som jeg tenker er ganske normalt på eldre hunder. Denne svulsten som Mira har kjennes helt annerledes ut enn en fettklump, det er mer som en større myk masse enn en kul (om noen skjønte noe av den forklaringa). Hadde dette vært snakk om Auris, som bare er to år, hadde vi operert uten å tenke på det. Men med tanke på alder har vi nok landet på vår konklusjon. Vi har egentlig snakket om at hun ikke har så lenge igen og fulgt med på henne godt det siste året pga ryggen og skulderen, hun er jo gammel, og dersom hun blir redusert til en "asfalt-tur-hund" har hun ikke mye utbytte av livet lenger...

Den eldste tispa vår fikk konstatert jurkreft for et par uker siden da vi var til dyrlegen for vaksiner og årlig sjekk. Vi fikk to valg av veterinæren, enten operere nå mens svulsten fremdeles er liten, eller la naturen gå sin gang med tanke på hundens alder. Tispa er 12 år, hun er en pensjonert rådyrjeger (dachs). Fra tidligere har hun en skade i skulderen, som opp til det siste året kun har slått seg opp etter lengre og mer krevende turer. Det siste året har vi derimot sett at det skal mindre og mindre til for at hun blir halt. Hun har også blitt ganske stiv i rygg og bakende, og går på rimadyl for dette + at vi har anskaffet et dekken til bruk når det er kaldt. I tillegg er det andre alderstegn som syn (påvist grå stær som ikke ser ut til å plage henne veldig mye) og dårlig hørsel. For to år siden gikk hun gjennom en tøff periode med livmorbetennelse. Det tok altfor lang tid før vi fikk ordnet det, men den tredje (!) veterinæren fikk stilt rett diagnose og hun ble operert. Vi har kommet frem til at hun denne gangen skal slippe omfattende operasjoner, iogmed at hun tross alt (kreft eller ei) nok ikke har så lenge igjen pga alder og andre skavanker. Hun lever for fine turer i skogen der hun kan (i bånd) få snuse etter rådyr. Mister hun dette har hun nok ikke mye livskvalitet igjen. Det jeg er interessert i er litt erfaringer fra andre som har hatt hunder med jurkreft. Hva kan vi vente oss fremover? Hva skal vi følge med på? Vurderingen av når nok er nok er jo fryktelig vanskelig, spesielt når det skjer gradvis over tid, men vi skal holde god kontakt med dyrlegen som kan hjelpe oss. Ønsker bare litt innspill fra andre også.

Har aldri sett en reaksjon på det, og Auris spiser brennesle.

I tillegg til den fysiske treningen i forkant av jaktsesongen kan det være en god ide å sørge for å trene inn en sikker innkalling. Da kan du kalle han inn fra los eller søk om han er ute for lenge. Begynn pent i starten av sesongen, så ser du an kondisjon og labber etterhvert.

I helga har vi vært på apportprøvekurs og påfølgende apportprøve arrangert av munsterlenderklubben. Vi hadde det kjempekjekt, lærte masse, og at sommeren meldte sin ankomst samtidig som vi dro avgårde til kurset gjorde heller ingenting! For de som ikke kjenner apportkonkurranser for stående fuglehunder består de av tre delmomenter, der man må bestå alle delene for å få godkjent resultat. Dårligste resultat gjelder, og stryker man på en del er man ferdig. De tre delene er søksapport (hente to stk fugl som på forhånd er lagt ut i skogen), vannapport (henting av fugl som kastes ut fra en båt på vannet, her skytes det også) og sporapport (henting av fugl på 200-300 meters avstand ved bruk av lukt fra slepespor). Vi er helt ferske på dette, og hadde hverken hatt en skikkelig vannapport med fugl, eller trent sporapport. Vi lærte masse i løpet av helga, men har fremdeles en del igjen, da særlig på den siste lille biten med å få fuglen pent inn til meg. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med Auris, hun klarte en 8'er (av 10 mulig) på søket, og lå da an til en 1. premie, men så skar det seg på vannet med en måke som lå igjen i vannkanten. Vår første sporapport, her viser jeg Auris sporet Her henter Auris måke for første gang i vannet Fin avlevering på treninga, her bærer hun pent måka uten å riste seg! Fra apportkonkurransen i dag, fikk fin kritikk med tanke på fart og godt grep. Her prøver Auris seg på en liten Wolverine-look

Har gått for både Amokk og Arendal og Omegn hundeklubb. Flinke folk begge steder, men det er litt færre per instruktør på Amokk, så man får litt mer ut av hver time føler jeg. Litt mer tilpasset hver enkelt, og mer åpent for ønsker og målsettinger hos den enkelte. Men så koster det også tilsvarende mer da... Fordelen med hundeklubben er at treningene fortsetter etter kurset er ferdig, og de er gratis.

Har master i naturforvaltning fra Ås (UMB), og tar nå tilleggsutdanning som agronom på den lokale landbruksskolen. Jobber i noe som heter Friluftsrådet, og lager turkart og turbøker. Planlegger å bli deltids sauebonde om et år eller to.

Dachsene er pensjonerte, så de har ikke innholdsrike liv nok til å få en egen tråd. Men kanskje Auris kommer med noen bilder av vennene sine etterhvert Men dachsene mine er veldig ukompliserte, trenger ingen test på de. Mira sin mentalbeskrivelse hadde vel vært slik: Punkt 1, snuser etter rådyr, punkt 2, snuser etter rådyr, punkt 3, snuser etter rådyr, osv. Buster sin hadde vært slik: Punkt 1, ser etter noen som kan kose han, punkt 2, ser etter noen som kan kose han, punkt 3, ser etter noen som kan kose han osv

På tide med en liten oppdatering av tråden til Auris. I høst fikk vi tatt NKK sitt bronsemerke i lydighet. Dessverre ikke hatt sjans til å starte Kl 1 enda, alle datoene til lokale stevner har en tendens til å kollidere med andre planer. I dag fikk vi gjennomført mentalbeskrivelse. Det var en interessant og lærerik søndag, både det å se på andre hunder og å gå med sin egen. Jeg synes det er litt rart å se hunder uten jaktlyst når man har tre jakthunder selv, tenkte at det så fryktelig behagelig ut å ha en vofse som bryr seg katta om filler som fyker avgårde i skogen. Auris fikk skryt for super avreagering, så dommerne lot seg ikke lure av konstant piping og rimelig høyt nivå. Hun roet seg noe etter å ha fått løpt av seg litt, og taklet de ulike monentene fint. Leken var som forventet ikke like spennende som å løpe rundt og snuse i skogen, men hun kom seg med etterhvert. Jeg var veldig fornøyd med reaksjonen under skuddtesten, akkurat passe balanse mellom interesse og "ro" (dvs. løpe rundt og snuse). Woohoo, dette var gøy! "Haren" ble også apportert ved andre forsøk. Nja, blå pressening ikke så spennende, mon tro det er noen fugler i skogen?

Hvorfor begrense seg til én jakthund når man kan ha to?

Om du vil ha en jakthund med liten radius er vel spaniels det alternativet du sitter med. I Norge brukes cocker spaniel og engelsk springer spaniel av jaktlinjer. Det finnes noen oppdrettere av disse i Norge, men kanskje flere i Sverige. Spaniels er vel avlet fram for jakt i vilttette områder, og støter ut både fugl og hårvilt innenfor skuddhold (20-30 meter). Det fungerer sikkert i litt mindre vilttette områder også, men du får jo ikke dekket like mye terreng som med en stående fuglehund. Men det er jo en jaktform med mye action da, der man hele tiden må være klar. Retriever har jo også liten radius, men de jobber etter skuddet, så er ikke helt på lik linje med de andre jakthundene der.

Det var et skikkelig spetakkel da vi fortalte familien at vi ventet på vår tredje hund. Det var jo så mye arbeid, den var stor og skummel, hoppet og spratt altfor mye, vi ble så bundet osv osv. Samtidig maser "alle" om det ikke er på tide og tenke på familie-forøkelse snart. Rart at man nesten må ha en fysisk feil med systemet for å unngå barnemas, mens folk får hetta av tanken av en to eller tre hunder. I mitt hode er det jo langt mer ansvar å få barn enn å få hund.

Var på et fagseminar om overvekt i fjor, og da var det en av de som hadde innlegg som sa at vi aldri har spist mindre enn det vi gjør i dag. Det er bare aktivitetsnivået som har blitt ekstremt mye lavere.

Beklager om jeg har såret noen med mine kommentarer, det er ikke meningen. Har også flere venner som sliter med dette med vekt og kropp, så er ikke meningen at noen skulle bli støtt av det. Jeg ser at enkelte av mine venner med overvekt er (i mine øyne) sunnere enn enkelte av mine venner som er tynne eller normale, nettopp fordi de beveger seg mer, spiser sunnere osv. Noen med overvekt kan også spise færre kalorier i løpet av uka enn de som er tynne, men så blir de større likevel fordi forbrenninga er ulik. Livet er urettferdig, men jeg mener man bare må tilpasse seg til sin egen kropp og virkelighet.

Tja, bytt ut kakefatet med middagsfatet, frokostfatet, lunsjfatet etc. Jeg er iallefall ganske aktiv, men er ikke tynn likevel siden jeg ikke heeelt klarer å la være å dytte i meg en den siste lille biten... Vekt er fryktelig enkelt i teorien, men på ekstremt vanskelig i praksis. Ihvertfall for meg. Men enig med mange andre her at om det primære målet er å gå ned i vekt, så passer det ikke med hund.

Skal bli moro å se ulike svar på denne tråden! Jeg ser mange overvektige personer med hunder, som ikke har noen problemer med å følge de aktive hundene sine. Overvektig betyr jo ikke lat eller lite aktiv, slik jeg oppfatter det innebærer det en heller dårlig impulskontroll når kakefatet kommer på bordet MEN, om personen er sykelig overvektig, til den grad at han/hun har problemer med å bevege seg, så hadde jeg nok sagt nei.

Ok, da skjønner jeg. Jeg ville bare kommentere det, for jeg synes et par raser blir litt overdramatisert her på sonen. Men går jo an å finne en liten schæfer også da, men kanskje ikke så liten som du vil ha...