Gidske

En ting jeg ville tenkt på når det gjelder terapihund er å velge en rase som har et "snillt" utseende. Er jo kjedelig å bruke masse tid og ressurser på å utdanne hunden, om ingen vil ha deg i nærheten fordi de er redd for vofsen...

Trenger man sånn innmari mye kunnskap for å ha langhåret schæfer da? Mer enn BC og sheltie? Det finnes jo fryktelig mange schæfer-eiere som ikke er supermenn. Og om du har BC nå burde du jo være vant til en aktiv hverdag

Noen som har en Julius K9 sele som de ønsker å selge? Hunden er rundt 20 kg, så regner med at en størrelse M eller 0 skulle passe?

Det lille jeg har hørt fra tilsvarende forsøk i Norge, er at lamaen blir dritt lei de dumme sauene etter en stund og lager sin egen flokk Ellers er det jo veldig forskjell fra sauerase til sauerase hvordan dyra grupper seg på beitet. For at et flokk-forsvar skal fungere må de jo nesten holde sammen, og det er det ikke alle som gjør. Mange ganger det bare går tre sau her og tre sau der.

Jeg tror det går med på størrelsen enn på rasen. Selv er jeg vokst opp med labrador, det som for meg må være verdens snilleste hund. Vi møtte aldri noen ubehageligheter med disse hundene, slik jeg husker det var alt bare fint. Men så møtte jeg min nåværende samboer med hans to dachser for noen år siden, og jeg ble veldig overrasket over responsen fra omverden. "Alle" skulle hilse, dachsene var bare små og nusselige (stemmer virkelig ikke for hun ene), og svært mange trodde det var valper (selv om hun ene har hvitt hakesjegg). Jeg kan ta en dachs på armen, gå inn i en butikk for å handle noen småting, og ingen sier noenting. Og selv om jeg ikke opplevde ubehageligheter med labradorene, opplevde jeg heller ikke en slik goodwill. Om de ikke trodde de var farlige, hadde de ihvertfall ikke noe behov for å hilse videre på de heller.

Generelt er vel ting som ligger fremme mindre gøy enn de lekene man bare bruker av og til på trening. Selv har jeg lagt alle lekene i en eske, og kontrollerer hvem som skal være ute. Som regel har hunden bare et kaninskinn fremme, det tåler ganske mye biting. Ellers prøver jeg å fokusere på mest mulig ro inne, har en type som ikke akkurat trenger mer batteri til propellen! Lekene jeg har til trening blir fort ødelagt, så for å holde budsjettet lavt har jeg både laget fletter selv, og også kjøpt bamser og diverse på bruktbutikker. Det er jo ikke alltid de er beregnet på hunder, men når vi leker sammen har jeg jo full kontroll på at hun ikke spiser ting hun ikke skal, så stresser ikke så mye med det. Som regel får jeg en fin bamse til 10 kr på bruktbutikken, og det er som regel mye stas når den kommer fram på treninga!

Her i jegerland er det mest elghunder, rådyrhunder og harehunder. Har ikke sett så mange fuglehunder, selv om jeg vet de finnes. I tillegg bor det et par golden og en liten hvit dott nede i "gata". På hundeklubben i byen er det alt mulig rart, ser stadig raser jeg bare har sett bilder av, så da må jeg selvsagt spørre og grave og plage den stakkars hundeeieren som bare ville på trening Siden jeg trener lydighet er det selvsagt mange BC og retrievere, men jeg synes heller ikke de er så overrepresentert. Har kanskje sammenheng med nivået jeg er på også...

Hehe, ingen divaer her i huset, men en av hundene er ikke så veldig glad i store skåler av aluminium (?), der bunnen kan gi litt etter ved heftig nesedytting for så å gi fra seg et "klunk" når spennet slår tilbake igjen. Da er det litt sånn "hjelp, skåla angriper!"

De kommer veldig høyt opp på min liste over verdens søteste valper! Med knekk på øret og et nydelig blikk

Det står da i regelverket: "Hunden må være fylt 12 mnd. senest første prøvedag for å kunne delta på prøve. For hund som er fylt 18 mnd. kreves bestått K-test, funksjonsanalyse (inkludert Forsvarets), ferdselsprøve eller tilsvarende (MH test, godkjent politihund). Dette gjelder hunder født etter 30.06.2002." Så akkurat den delen med å få hunden godkjent tenker jeg skal gå greit på alle tre testene. Det jeg tenker mest på er hva testen kan si meg om mentaliteten til hunden, og i og med at hun er en fuglehund, så lurer jeg på om det er best med mentalbeskrivelse eller funksjonsanalyse.

Bomper denne jeg, siden jeg fremdeles er litt usikker på hvilken test jeg skal velge. Jeg ønsker å mentalteste fordi 1: det er et krav for å starte brukskonkurranser og 2: jeg synes det er nyttig med tanke på eventuell avl Nå er det jo ikke så mange som mentaltester fuglehunder med tanke på avl, men synes det kan være kjekt som et tillegg. Auris fylte to år i februar. Slik jeg har forstått regelverket og tråden/tipsene over her bør jeg kanskje velge mentalbeskrivelse? Fordi en karaktertest er litt for enkel i forhold til avl, og fordi funksjonsanalyse blir litt "feil" til en fuglehund? Er det noen dommere som kan anbefales som flinke på andre raser enn de typiske bruksrasene, som jeg tenker er overrepresentert på disse testene? Vi holder til på Sørlandet, og kommer nok ikke til å reise land og strand rundt for en slik test, men om det er noen som har noen oppsatte prøver å anbefale er det bare å gi lyd!

Neste hund blir nok en ny fuglehund. Om ikke det blir helt samme rase, så skal det ihvertfall være samme bruksmål. På en måte er det mye lettere å ha to fuglehunder enn én, for da kan man bytte på under jakta. Men dachs blir det ikke igjen. Der vi har flyttet nå blir det altfor mye snø og ubrøyta veier, også har mange av de andre folka i bygda rådyrhund.

Tja, kommer kanskje litt an på hunden? Det vil jo koste en del av både muskler og balanse til å ta seg fram på tre bein tenker jeg. Er den ellers frisk, og mentalt sterk nok til å takle en slik utfordring, så ser jeg ingen grunn til avlivning. Men er den gammel, eller har andre problemer med muskler eller ledd som samlet sett vil bli "for mye", så ville jeg latt den slippe.

Jeg tror egentlig ikke disse tallene er representative. På raser der det ikke er vanlig å ta helsetester, er det først og fremst de som aner et problem med hunden som tester. De med D og E hofter blir derfor overrepresentert på statistikken. Det blir derfor vanskelig å si om denne ene hannhunden er bedre eller dårlige enn snittet, selv om den kommer ut på "topp" på denne lista.

Jeg må si meg enig i 2ne her. En så syk rase, så må man kanskje bare innse at man har gått for langt, og at det ikke er noen vei tilbake utenom utkrysninger med andre raser. Men, til dilemmaet som faktisk ble stilt, så er kanskje spørsmålet å stille seg om man ville kjøpt en valp fra dette kullet selv? Er svaret nei, eller du er i tvil, ville jeg ikke avlet på han. Bulldogen har jo endel problemer, det største slik jeg ser det er misforholdet mellom hode og bekken, og snuten/pusten. Om jeg skulle blitt dyttet på en buldog ville jeg lagt mer vekt på det, enn en C-diagnose på hoftene som man nok aldri ville merket stort til. D på albuene derimot kan jo være skummelt. Bærer hunden din mye preg av dette?

Helt enig i deg, men det jeg mener er at man ikke har frustrerte folk som kommer fordi de ikke klarer de siste detaljene på neseprøven. Der kan jeg ikke hjelpe så mye. Jeg er derimot en racer på vafler, så jeg håper jeg skal kunne lokke med meg folk til å fortsette på treninger etter endt kurs Her er det jo også mye jaktfolk, og de har en annen målsetting med hunden sin enn det som andre hundefolk har. Felles treningsfelt er en solid innkalling, vente-øvelser og lineføring, så tenke at hovedfokus må være på det, i tillegg til sosialisering.

Jeg måååå jo ikke ta en utdannelse da, men tenkte at det kanskje var greit å få det formelle på plass? Jeg har jo uansett ikke bøtter og spann med erfaring, har hatt hunder det meste av livet mitt, men har nå den første hunden som vi jobber målrettet med i konkurransesammenheng. Det er uansett ikke snakk om å holde noen kurs i konkurranselydighet, det er kun med tanke på valpekurs og hverdagslydighet. Noe mer føler jeg mer overhode ikke kvalifisert til, men det hadde vært greit å slippe å leie inn instruktører hvert år til slike småkurs. Noen som vet hva NKK trinn 1 koster?

Er det ok for NKK om man er tilknyttet en JFF-klubb og skal virke der da? For nærmeste NKK klubb er 30 min kjøring unna, og er egentlig ganske uaktuell...

For 2,5 år siden flyttet jeg fra en trivelig by med et aktivt hundemiljø til en mer landlig tilværelse på gård. Den nye kommunen min er veldig fin, men mangler en hundeklubb. Selv trener jeg konkurranselydighet i tidligere nevnte by da jeg fremdeles jobber der, og det fungerer relativt greit logistikk-messig å trene etter jobb. Helgetreninger der orker jeg ikke, da det tar en time å kjøre. Gjennom den lokale jeger- og fiskerforeningen har jeg fått dratt igang en hundegruppe på mitt nye bosted, der fokuset naturlig nok er jakt, utstilling og spor. Jeg vil også gjerne samle sammen en gjeng som jeg kan trene lydighet med. Det er nok jeg som er mest ivrig på dette, så jeg tenker at jeg må gjøre noe om det i det hele tatt skal skje noe. Spørsmålet mitt er om hva slags nivå jeg skal legge denne treninga på? Jeg vet at om jeg hadde satt opp f.eks. et valpekurs om våren, så hadde vi fått med folk på dette. Det er jo en fin arena for rekruttering. Men da må jeg ta en instruktør-utdannelse. Jeg har kikket på de ulike "skolene", og ser at det er veldig stor forskjell på både pris, inntakskrav, varighet, og kanskje også hva som er målet, altså om man skal kunne holde et enkelt kurs i hverdagslydighet eller om man skal gi kurs til erfarne hundefolk som trener konkurranse, eller til hunder med problematferd. Selv føler jeg at det er mange nok dårlige hundetrenere der ute, uten at jeg også skal kaste meg på lista, samtidig har jeg veldig lyst til å dra igang et miljø der jeg bor. Jeg blir ikke helt enig med meg selv hva som er smart å gjøre. Noen innspill?

Nei, det var ikke to reimer under, bare en under brystet. Supert. Nå har jeg kikket litt på K9 selene, og på noen bilder ligner det veldig, men på andre ikke. Ser at de kan få egne "skilt" på siden, det hadde denne ES også.

Enda bredere. Slik man ser enkelte småhunder gå med, der selen nesten blir et dekken.

Denne lignet faktisk en del, men den jeg så var uten håndtak og sideringer.

Dette kommer til å bli en litt klønete tråd, for jeg er dårlig på å forklare, men skal gjøre mitt ypperste! For et par uker siden var vi med på fuglehundprøve, og en ES der gikk med en veldig kjekk sele, Jeg spurte mannen om hvor den var kjøpt, men han hadde fått den i en gave, så kunne ikke bistå. Håper noen her kan dra kjensel på min klønete forklaring, og hjelpe meg til å finne ut hvor jeg kan kjøpe en slik. Altså, selen var svart og ganske enkel i utforming. Den gikk foran brystet, under armene og opp over skuldre, ganske normal utforming med andre ord. Den gikk ikke lenger bak enn skuldrene. På toppen av skuldrene satt det en liten krok/øye som man kunne sette kobbelet i. Det spesielle var at denne kroken stod rett opp, det har jeg ikke sett før. Vanligvis pleier de jo å være leddet, slik at festet ligger ned langs hunden. Selen virket veldig robust, selv om den var enkel i utforming. Alle delene var brede, med det som så ut som et solid vevd stoff, og den lå veldig godt på hunden. Det jeg likte godt med selen var det høye festepunktet, samtidig som den var solid/bred. Jeg synes de vanlige selene av spor-type blir litt tynne. Har en non-stop sele som vi er veldig fornøyd med, men det er vanskelig å gå pent på siden i den, siden selen da vil dras halvveis av siden festet er så langt bak. Samtidig får man mer avlastning i hals og nakke enn et vanlig kobbel. Det er litt vanskelig å gå fot en hel dag med mye action, så tenkte denne måtte være super både til jakttreninger/konkurranser og til de få gangene vi er på tur i tettbygde strøk. Noen som har sett en sele slik jeg beskriver?

Vi har to strihåra dachs til rådyrjakt, og en kleiner munsterlender til skogsfugljakt. Dachsene er pensjonerte nå, men med de så var det mer vanlig tur i bånd utenom jaktsesongen. Fuglehunden trenger som nevnt mer dressur, så det trenes hele året. Jeg trener i tillegg konkurranselydighet. På vår og sommer trener vi også blodspor og apport. Jaktsesongen (inkl. treningstid) går fra midten av august og ut mars, så det finnes ikke kjedelige deler av året med fuglehund De er også fine trekkhunder, som gjerne blir med på snørekjøring og sykkeltur. Personlig jakter jeg for kjøttets del, og det sosiale. I tillegg er det fryktelig spennende når det er hund med på jakta. Det var samboer som fikk dachsene før jeg var inne i bildet, men de ble altså primært anskaffet til rådyrjakt. Munsterlenderen var et kompromiss der jeg ville ha en lydighetshund og samboer ville ha en jakthund. Så fikk vi en som passet fint til begge deler Neste hund kommer nok også til å bli en fuglehund i en eller annen variant. Jeg synes allsidigheten er super, men nå liker jeg å trene hund også da. Liker man ikke det anbefales det å få en av de mer selvstendige jakthundene.

Det går jo an å skaffe seg en rase som er litt potet? Hovedformålet vårt med fuglehunden vår var fuglejakt, men vi trener også apport, konkurranselydighet, blodspor og til utstilling. I tillegg snørekjører vi med henne, og har planer om å være litt med på brukstrening etterhvert. Det går veldig fint for hunden å trene mange ulike ting, men det er klart at man blir ikke verdensmester i en hundesport uten mye trening. Tenker du trening på hobbynivå derimot går det helt fint