Gidske

Super ide! Brukte det til hestene når vi hadde det, og var veldig fornøyd med det. Er en liten biltur vekk, men det kan man da klare. Da er det vel ikke helt krise om noen hunder går på do under trening heller, bare å skuffe vekk! Tusen takk for mange tips alle sammen, nå gjenstår det bare å bestemme seg om det skal kuer eller hunder inn i låven

Blir ikke kunstgress litt dyrt? Om det skal være noe poeng må det vel være skikkelig kvalitet, at mattene ligger godt og at det demper. Det går jo an å bare ha det i en del av etasjen da, så kan man trene hopp og slikt der. Fri ved fot og mye annet kan man jo gjøre på betong? Hadde det vært bedre å bruke tregulv? Er det på loftet, men der er det litt smalere på skrånende tak, så ikke så god plass.

Nope, hun er ikke opptatt av noe annet. Hadde hun snust eller noe slikt hadde jeg tenkt at det "bare" er dårlig trening, at vi må trene mer. Da hadde jeg ikke synes det var noe rart i det hele tatt. I disse situasjonene blir hun bare stående eller sittende og med oppmerksomheten på meg/samboer. Altså null forstyrrelser. Tror Pim over her var inne på noe med jakthunder og de passive instinktene (det er vel ikke noe ord eller uttrykk, men kom ikke på noe annet). Vi har trent veldig mye på bli, så kanskje hun rett og slett blir forvirret noen ganger, og tror at vi tester henne. Så når vi løper fra henne tenker hun litt slik at "nei, jeg faller ikke for den, jeg blir her jeg" eller noe i den duren? Nå er det fryktelig mye snø her hos oss, så har henne mest i bånd pga rådyra, men får vel bare trene mer når vi kommer oss opp på fjellet etterhvert.

Jeg går litt med tanker om å gjøre om den ene etasjen på låven til hundetrenings-sal. Det er betonggulv i den aktuelle etasjen, og jeg lurer på hva slags underlag jeg eventuelt må ha for å kunne trene her. Tenker både på friksjon (ikke skli så mye ved høy fart) og demping (for å unngå slitasjeskader). Betonggulvet er bærende, og må derfor bli liggende, men ser for meg å legge på et lag med et eller annet over. Innimellom står det stolper av stål (også bærende). Må disse polstres for å unngå kollisjoner, eller er jeg litt for overbeskyttende da? Noen tips fra andre med tilsvarende prosjekter?

Takk for tips alle sammen! Tror planen fremover da blir mindre vekt, mindre fart og mer kontroll. Tror jeg må komme meg foran henne og gå baklengs for å trene inn "stå", "fram", "høyre" og "venstre". Det funker iallefall fint på lydighetstreninga, og akkurat på kontrollbiten blir det jo det samme. Er det flere kommandoer som er greit å kunne? "Ikke trå i sporet"? Angående mengde så er dette for å ha et avbrekk i annen trening. Akkurat nå er det en ulv som tusler rundt i skogene her, så har ikke sånn innmari lyst til å slippe henne løs, og da er jo trekk en fin ting å bruke kroppen på

Jeg har hatt på halsbånd, så jeg kan regulere henne litt, men litt vanskelig å få henne til å gå fot og trekke samtidig. Gå pent i bånd er vel heller ikke det vi har trent mest på (kremt..). Kan jo prøve litt med godbiter, men hun har en tendens til å harke de opp igjen om jeg belønner i aktivitet. Da funker leke best, men jeg vil jo ha henne mer rolig, ikke mer gira. Vekt kan jeg enkelt lette på, hadde det vært enklere å trekke noe annet enn akebrett? Vi har kjettinger her, men er redd de skal gå i beina hennes siden hun er litt vims. Hvordan er det å trekke i terreng, eller i bakker? Den flate delen av asfaltveien er veldig kort, bare 200 meter cirka. Resten er veldig bratt. Går det an å bruke bakker også, og må jeg gå ned i vekt da? Ellers er det mest skog rundt oss, og jeg ser det som litt for tungt å trekke i skogen med ca. 80 cm snø. Mye godlukt vil nok heller ikke gjøre det lettere å gå pent fremover... Hvor mye kan jeg regne med at hun kan trekke når hun er ferdig trent? Er jeg slem om jeg ber henne trekke akebrett med barn på? Jeg synes ikke jeg kan sammenligne med de "skikkelige" trekkhundene, de har jo litt andre instinkter når det gjelder det å komme seg fram...

Må først si at jeg har null peiling på dette tema, så alle tips, små og store, mottas med takk! Vi har en fuglehund på rundt 20 kilo, som nå snart blir to år, og har lyst til å trene trekk med henne. Vi tenker først og fremst snørekjøring, men også muskeltrening med litt vekt. Hun har mye løpsvilje, så snørekjøringa skal nok gå greit. Her er vel ikke annet å gjøre enn å sørge for at de går rett fram. Siden hun er en fuglehund er vel sjansen tilstede for at hun kan stikke til sidene, men foreløpig ser det ut til å gå greit sålenge det er full fart. På det andre punktet synes jeg det er litt vanskelig, altså å trekke med litt vekt. Jeg har nå forsøkt å feste et akebrett bak henne for å venne henne til at det er noe bak. Det er ikke noe problem, hun er ikke bakredd. Problemet er at hun ikke klarer å bevege seg "fornuftig". Enten er det full fart fremover, og hvis tempoet sakker så kommer nesa i bakken og hun går ut i søksmønster (dvs. går fra side til side). I dag prøvde jeg å legge litt vekt på akebrettet, en 25 kg sementsekk. Mulig det er for tungt (?), men det var det jeg hadde tilgjengelig der og da. Hun dro denne bortover en flat og frest asfaltert vei. Hun har ikke mye trekkvilje, altså når hun må starte å dra den igang "bakker" hun ut, hopper og spretter litt, istedet for å legge seg i selen. Når vi har kommet litt igang kommer samme problemet som med tomt akebrett, enten for mye fart ,eller lite struktur i bevegelsene. Jeg vil gjerne ha henne i skritt eller lett trav for at hun skal bygge muskler. Dette har jeg fra hestetrening, men aner egentlig ikke om det samme gjelder for hunder... Hjelp?

Mine har alt fått sine julegaver. Auris fikk et stort stoff-bur, så slipper hun å ligge i det lille bil-buret når vi er på besøk/utstilling/trening. Buster har fått et teppe å ligge på foran peisen (som han nok må dele med Mira og pus). Mira har fått et dekken og Rimadyl. Hun virker alt veldig fornøyd med sistnevnte!

Dette var det fjerneste jeg har hørt på lenge. Er problemet at det er for mange gode hunder på utstilling? De hundene som får certet er jo vurdert av dommeren til å være meget gode. Og for å få UCH må hunden har blitt vurdert til det tre ulike ganger. Om tre dommere "tar feil" må det jo være noe galt med "alle" dommerne. Om man kan dra en parallell til blodspor, der trenger man også bare tre første premier for å få championatet. Er det et problem at folk kan prøve flere ganger om det går litt skeis på første, andre eller tredje forsøk? Hunden må jo vise at den kan spore på de tre prøvene som gjelder. Det samme gjelder forsåvidt på lydighetskonkurranser +++, skulle man redusert antall konkurranser om folk ble flinkere og premieprosenten gikk opp? Jeg tenker at det bare er positivt med flere gode hunder, enten det gjelder bruksegenskaper eller utstilling. Det betyr jo at vi gjør noe riktig! Hurra! Er det noen raser som sliter med at "dårlige" hunder får bra kritikk på utstilling, så får heller disse rasene ta opp det spesifikt med NKK. Og om det er UCH NKK ønsker å verne om, kan de jo endre kravet til et lite cert og to stor-cert, eller tre stor-cert.

Var ikke med i forrige tråd, men vi hadde planer om: stille på utstilling for trening stille på jaktprøve for erfaring for to og firbeinte, kanskje også snuse på premie stille lydighetskonkurranse Vi fikk fire starter på jaktprøve, dessverre har vi ingen dressur på henne, så premien røyk to (!) ganger. På lydighetsfronten fikk vi bronsemerket. På utstilling fikk vi ck som beste, med mulighet for å kunne fått et cert, hadde det ikke vært for dårlig dressur på fugle-fronten (dumme dumme trenere) Plan for 2013 for Auris (Buster og Mira er pensjonert): Starte klasse 1 i lydighet Snuse på agility og brukstrening for å se om det er mer moro enn lydighet Få henne rolig i oppflukt Starte jaktprøver (første gang for min del) Få henne avlsgodkjent (følger av punktet over) Trene blodspor, og kanskje være med på prøve

Leke, nei. Ikke at jeg tror de skal angripe eller tro det er en leke, men små barn er altfor skrøpelige for å leke med hunder synes jeg. De går fort i bakken, og en leken pot kan fort skrape opp baby-hud, og så blir det hyl og skrik. Men å hilse på under kontrollerte former går fint. Dachsene her er kjempefine med små barn, de hilser på litt avstand, og så trekker de seg tilbake. Fuglehunden må i bur om det kommer barn som ikke er vandt til hund, jeg ønsker at de skal få en positiv opplevelse av hunder i de første møtene...

Ja, noen bør vel stå som "diktator" i et slikt prosjekt. Ser bare hvor vanskelig det er å enes om hva slags egenskaper en munsterlender skal ha i raseklubben vår, og den er ikke stor engang Jeg tar på meg ansvaret for å lage ny rase når jeg: 1. Arver et grevskap med god plass 2. Arver en hel haug med penger så jeg kan bare konsentrere meg om vofser dagen lang (og kanskje noen hester...) 3. Mister all empati, og klarer å ta livet av små søte valper fordi de har feil farge

Eller, sitte på akebrett bak og få hunden til å dra? Weee!

Bra sagt, Susanne. Det var boxer x welsh corgi jeg hørte om på oppdretterkurset. Men resultatet av den visa ble jo at den tyske klubben satt opp stumphale på boxer som en feil i rasestandarden, så det kan jo synes som om de ikke var helt orientert om eksperimentet. MEN, jeg synes egentlig det er litt trist at "alle" er så negative til blandingsavl. Ja, til de som bare bruker tispa si og naboens bikkje til å lage et "sjarmerende og røytefritt valpekull", der økonomisk profitt er hovedsaken, så er jeg enig at dette ikke er noe positivt. Men hva med alle disse lordene som tok på seg en massiv jobb for mange mange år siden for å lage mange av rasene vi kjenner i dag? De drev jo også blandingsavl? Dagens raser blir jo sakte men sikkert endret nå også, men hva om noen plutselig ønsket seg en annen type hund, og ønsker å bruke vannvittige ressurser på det? Mange hunder i bevisst avl, der både utseende og egenskaper blir nøye vurdert fra generasjon til generasjon. Hadde det vært så ille? Er det noen som driver slik i Norge?

Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være dokumentert/registrert også da.

Jeg trodde fuglehunden skulle være mer stresset i perioder uten mye aktivitet, men det går veldig fint. Jeg trodde også hun skulle være "vanskelig" å trene i lydighet, men hun er en drøm. Det er dessverre bare meg det står på

Tja, hva slags kurs ønsker du å holde i fremtiden da? Satser du på valpekurs og nybegynnerkurs, eller ser du for deg konkurransekurs, eller kurs rettet mot problematferd? Satser du på kurs for "alle og enhver", så ser jeg absolutt at du ønsker deg erfaring med flere typer hunder. Det er positivt at du ser verdien i dette. Selv er jeg drittlei å trene for folk som sier, "ja, ja det er jo en jakthund." Akkurat som en slik kommentar hjelper meg videre på veien... MEN, er det ikke andre måter å få seg denne erfaringen, enn å kjøpe en rase som du egentlig ikke ønsker deg? Hva om du ikke får til malamuten eller hva det nå blir til å trene det du ønsker? Er det ikke heller noen stakkarslige understimulerte hunder i nabolaget som du kan låne litt og trene med? Om du blir god, kan du jo etterhvert ta litt betaling for en slik tjeneste også. Kanskje du kan låne noen som har passeringsproblemer +++ også, så kan du forsøke deg på hvordan det er å trene med en slik hund. Tror man blir god pedagog av å kjenne andres problemer på kroppen.

Vi hadde pipebrann for to år siden. Heldigvis var vi hjemme, heldigvis er brannstasjonen kort vei hjemmefra, og heldigvis gikk det bra (bortsett fra rull renovering av pipeløpet). Har ofte tenkt på hva jeg ville tatt med meg om det skulle begynne å brenne, men da jeg stod på utsiden med vofsene og så på brannfolka som løp rundtomkring hadde jeg egentlig ikke flere tanker om hva som måtte hentes ut. I etterkant ser jeg dog at bilnøkler og lommebok også hadde vært kjekt å sikre seg. Vi bor landlig, få naboer, ingen gjennomgangstrafikk, ingen brannalarm, ingen nødutgang for vofser, så utfallet er nok satt om det skulle brenne når vi ikke er hjemme.

Mine hunder er bortskjemte, så de har det nok helt fint :santa: Auris: "Når fuglen flyr må du sitte, ikke løpe etter. Det er vi som skal drepe fuglen, ikke du." Mira: "Hvorfor vil du ikke ha på potesokker når du synes det er forferdelig kaldt på labbene?" Buster: "Har du vondt noe sted" og/eller "Hvorfor synes du det er godt å spise q-tips når du ikke liker den dyre hundematen?"

Joda, vi sier akkurat det samme. Man blir ufornuftig når man blir forelsket i de små tullingene Og derfor må man være fornuftig før man kjøper hunden, lage liste osv. Jeg bare kom med noen punkter som TS må vurdere om skal stå på TS sin liste eller ikke.

Men du har jo din hunderase som du har forelsket deg i. Selvsagt går man litt lenger da. Det gjør jeg også for mine hunder. Men om TS ønsker både GD og Toller/Aussie, da er det også ganske mange hunderaser et sted i mellom. Hvorfor velge en som KAN bety ekstra arbeid/problemer, når man kan bli like glad i en annen som glir rett inn i livet? Ikke at dette skal være de eneste kriteriene, men det kan være greit å ha i bakhodet når man vurderer ulike raser. Off Topic: er det fremdeles mange som er redd for rasen din? Jeg ser de overalt nå, så tenkte at de nå hadde havnet på "snille-lista".

Poenget mitt er vel bare at sålenge man leier, enten man deler med noen eller ei, så er det ikke ens eget hjem. Den dagen man kjøper en bolig, bestemmer man alt selv. Frem til den dagen, må man faktisk finne seg i å ta hensyn til andre, enten det er foreldre eller folk i kollektivet. Leier man av folk med småbarn, kan de være engstelige for å leie ut til en som har en hunderase som har et utseende fremstilt negativt av media. Vi kan mislike det, argumentere mot det, men det er da realiteten. Skal man studere på de større stedene kan man faktisk ikke velge og vrake mellom hybler og leiligheter. Selv har jeg havnet på studenthybel med en som kom flyttende med hund. Hybelen var beregnet som hundehybel, men det var det ingen andre som hadde fått beskjed om. En av de andre leietakerne var livredd for hund, og hunden blei engstelig av hennes reaksjoner. I begynnelsen av skoleåret var det ingen andre hybler tilgjengelige, og en mildt sagt håpløs situasjon for hundeeier. Slik jeg oppfatter det har ikke TS noen store ambisjoner innen enkelte hundesporter, og ønsker bare en kamerat for selskap, tur og aktivisering. Dette gir et betydelig større utvalg av hunderaser enn om man f.eks. hadde ambisjoner om å være med i nm i lydighet eller trene fram en redningshund. Og ja, jeg vet det er forskjell på en GD og en RR, men synes begge passer helt fint inn i beskrivelsen til TS.

Haha, utrolig festlig. I jula i fjor oppdaget Auris "plutselig" julekulene som da hadde vært i vinduet i to uker. Og de var SKUMLE! Personlig tror jeg ikke det er annet en en form for lek (uten at jeg er en hundeekspert).

Jepp, de er korte. Vi målte fuglehunden, så det skulle visst passe, men nope. Må nok gå opp 5 cm ja. Men resten synes jeg passer greit, men nå er hun ganske slank også da. Så om vi hadde hatt en mindre utgave av en fuglehund (eller en hund med lignende bygning) tror jeg det hadde passet veldig greit.

Vi kjøpte i vinter et dekken fra Hooks, merke Showmaster, strl 55. Det er for kort i lendet for vår fuglehund, og for langt og for stort i halsen til våre dachser. Det er derfor ikke brukt. Ønsker å bytte dekkenet i noe som kan passe en dachs (ca. 9,5 kg), for å forhindre snøball-effekt!