spot

Jada, de teoretiske læringsprinsippene er helt like. Men jeg tror ikke du helt forstår forskjellen på en profesjonell, skarptrent tjenestehund og hunden til jentene i hundeklubben.

Hvis du mener at enhver form for ubehag er vold så er jeg veldig uenig med deg. Og skal man tolke voldsbruk på denne måten så er 99,9 % eller noe sånt av norske hundeeiere voldsutøvere. Ja, av til så benytter de aller fleste hundetrenere seg av et visst omfang av bevisst ubehag i treningen av hunder. Og husk at ubehag trenger da slettes ikke dreie seg bare om å påføre hunden noe fysisk. Jeg kaller oss ikke voldsutøvere av den grunn.

Du har selvsagt helt rett - rent teoretisk sett - virkeligheten er dog ofte en annen. Selv en godt trent hund "feiler" fra tid til annen. Det er forøvrig stor forskjell på trening av proffesjonelle tjenestehunder, og hundene til "jentene i den lokale hundeklubben".. En korreksjon er nok fra tid til annen en nødvendighet, selv for godt trente hunder, og dyktige hundetrenere. Bl.a. dette skrives i en artikkel i bladet Tjenestehundens hverdag: "Positiv straff ----- er naturlig nok også en form for straff som må brukes --- da vi dresserer tjenestehunder som har drifter over en gjennomsnittshund. Vi må derfor vite at "bremsene" til hunden virker 100%. Hunden må vite at det også kan finnes en negativ konsekvens ved f eks ikke å snu ved et avbrutt angrep, og ikke bare en positiv forsterkning hos føreren. Man har ingen problemer med å forstå at for hunden kan det oppleves som mye mer positivt å bite figuranten som springer av gårde, enn å snu og bite i en fille hundeføreren har. Hunden må oppleve tanken på straffen om den ikke snur som mer ubehagelig enn lysten til å bite figuranten. ---- tilfør straff om kommandoen blir ignorert eller om hunden velger å prøve en selvbelønningsatferd, eller bare prøver å gjøre andre ting. "Ekte" klikkertrenere vil rive seg i håret nå, men jeg mener at dette med straff må til for å få en sikker atferd. Vi dresserer politihunder med masse "gass", og det er derfor viktig å kunne sette på "bremsene".

Jeg vet ikke hva folk legger i voldelig korrigering, men jeg ser ikke på dette som vold, ei heller mener jeg det er vold og smekke til en hund over snuta. Ja, selvsagt ser man ikke så mye på videoen. Men på generelt grunnlag, og med erfaring fra treninger av tjenestehunder, og bruk av disse hundene i praktisk arbeide, tror jeg ikke at denne hunden bryr seg veldig mye om denne type korrigering.

Ja, det er vel alle enige i. Jeg regner med at hundefører som helt sikkert var fokuset om oppgaven reagerte ganske spontant / nesten som en refleks. Og det har vel alle som har trent noen hunder gjort mange ganger i en aller annen form. Dette er ikke storm i et vannglass en gang, men storm i et lite eggeglass.

Ja, det er jeg enig i. Og ut i fra denne videoen så ser det jo ut som om hunden takler denne korrigeringen helt fint.

Og det forbauser heller ikke meg at noen ikke ser at om man korrigerer med et bein, en hånd eller et kobbel på sett og vis er ett fett. Det er hunden som bestemmer utfallet av korrigeringen. Men folk lar seg påvirke av at man bruker beinet, som rent "teknisk sett" er et spark. Forøvrig skriver belgerpia fornuftig. Selvsagt er det enkelt å se at dette gir politiet dårlig omdømme.

Jeg har også nå sett den flere ganger, og mener at det her dreier seg om en helt grei korrigering. Nå er det jo hunden som avgjør i hvilken grad en korrigering er kraftig eller ei, men i mine øyne ser det ikke slik ut. Jeg vil heller si tvert i mot. Jeg oppfatter det mer som en "oppvåkning", hunden er "høy", og hundefører bruker denne korrigeringen for å påkalle oppmerksomheten som; "hei du, følg med her nå". Dette er ikke noe verre enn når vi var ute og trente noen av bikkjene i går, og en stresset unghund tok tak i lina og begynte å bite. Da reagerte min kone kjapt, og smekket til den med hånda over snuta. Folk reagerer imidlertid fordi han bruker foten, og da er pr definisjon et spark.

Dette er storm i et vannglass. Folk lar seg ukritisk rive med, og reagerer på at man bruker beinet. Som sagt tidligere; om man korrigerer med beinet, armen / hånda eller båndet er for så vidt likegyldig. Eller som Gråtass uttrykte det i den andre tråde; "en påminnelse med foten". Men det er klart at politiet har ikke noe annet valg enn å beklage. Og når det gjelder uttalelsene fra Dahl, så vet han utmerket godt at korrigeringer skjer. Han er selv gammel hundefører, og har nok korrigert noen hunder selv.

Å ja, det visste jeg ikke.......

Nei, jeg gjør ikke det. Det gjør jeg aldri. Jeg synes ikke det er noe å henge seg opp i om en hundefører tupper til hunden med foten. Jeg er helt enig med Snusken, om man korrigerer med hånda, båndet eller foten spiller for så vidt ingen rolle.

Jeg tror ikke at dere fullt ut forstår hva slags type trening, og ikke minst hva slags type jobb / situasjoner disse skarpdresserte tjenestehundene må være i stand til å takle, og at dette er hunder av et visst kaliber slik at det av og til kan være nødvendig å ta i bruk metoder som kan synes å være litt røffe. For øvrig har jeg godt kjennskap til dette, og disse mallene er ofte en håndfull å håndtere. Hundeføreren vet nok hva han gjør, og hvorfor. Hunden tåler nok helt sikkert dette.

Jeg kan ikke se at dette er noe å henge seg opp i.

Ja, men man må jo oppsøke dronninga av galskapen!

Verden vil bedras. Disse svindlerne blir etter hvert dyktige på å lese folk, og lærer seg hva de skal si for å treffe mest mulig. Dette gale menneske var jo på tv og snakket med en hund. Paret som eide hunden hadde også fått en ny hund. Og da var det jo veldig enkelt å si f eks at den gamle hunden følte seg litt tilside satt, trengte mer oppmerksomhet, at den var redd for at den nye skulle overta plassen hans, at han trengte å gå mer tur osv., osv. Hvem som helst med litt hundekunnskap, og menneskekunnskap kunne sagt akkurat det samme. Det endte selvsagt med at dama begynte å grine. Mannen i huset var nok litt mer jordnær, og da han fikk spørsmål om han trodde på dette svarte han veldig diplomatisk at han ikke var overbevist. Han hadde vel ikke ryggrad nok til å si sin oppriktige meningen. Forøvrig er jeg litt fristet til å kaste 1500.- kr ut av vinduet, og la dette menneske snakke med en av mine hunder. Det hadde jo vært litt morsomt.

Det er jo for så vidt riktig, men det er nok større sjanse for å få en god fuglehund hvis man velger en setter, pointer eller en vorsther kontra en Munsterlander.

Det finnes jo en del raser som oftest søker noe trangere enn de mer tradisjonelle rasene. F eks Vizla, Gammel Dansk Hønsehund, Italensk Spinone, Weimaraner m.fl. Problemet med disse rasene er ofte at det skorter mye på jaktlysta. Dette er hunder som er avlet for jakt på kontinentet hvor vilttettheten er langt høyere enn det vi vanligvis er vant med her. Derfor; gå for det sikre, og legg ned ned my jobb i hunden din så vil du mest sannsynlig lykkes. Men som også andre her har skrevet, så er det store forskjeller på blodslinjer innen de ulike rasene.

Det er vel ikke så overraskende at hunder forstår hundespråk.

En veldig enkel drøm å gjøre til virkelighet. Ja, det er idyll!

Den optimale turen er å ligge i dagevis inne fjellet i telt på rypejakt. Den nest optimale turen er å dra på lang tur med sledehundene, og overnatte ute under åpen himmel. Det knytes sterke bånd i løpet av slike turer som vi har igjen masse for ellers i dagliglivet med hund. Det hjelper godt på "hverdagslydigheten".

Du må ta med bikkjene til Grana slik at hun kan snakke med de....... Da får du greie på hvem som kom til deg i rett alder......

Det får du kjøpt billig på Felleskjøpet.

Nei, selvsagt ikke. Og jeg synes det er litt rart at du ikke ser poenget med slike historier. Men ok.

Og i den forbindelse er det veldig interessent å lese det som proff. i etologi Marc Bekoff skriver.

Samme hund listet seg inn på stua hvor det stod en tallerken med middagsmat. Det var ikke spist noe av maten. Det lå bl.a. 3 karbonader på tallerkenen. Han strakk frem hodet, og tok forsikitg en av karbonadene. Ellers var resten helt urørt. Så listet han seg tilbake til plassen sin og spiste opp maten. Han kunne jo som de fleste andre hunder hadde gjort spist opp alt. Tilfeldig?