Leaderboard

Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.

Lilje er en blandingshund født 23.07.22, som har vært på prøve hos meg i 5 uker. I går ble det avgjort at jeg skal overta henne, så da må jeg jo nesten lage en liten presentasjon Hun kom inn i livet mitt ganske ut av det blå, og er en hund med en vanskelig bakgrunn og relativt store atferdsproblemer. Etter å ha hatt verdens enkleste hund i nesten 14 år hun litt av en utfordring, men hun er såpass ung at jeg tror det er håp for henne. Hun er veldig trenbar og elsker å være med på alt som er gøy, og på disse ukene hun har vært hos meg har hun fått prøve seg på både spor og søk, som hun liker veldig godt. Det meste av atferdsproblemene skyldes nok mest usikkerhet, så vi jobber med å bygge opp selvtilliten hennes. Målet etter hvert er å delta på blodsporprøver, og kanskje også konkurrere i nosework.

I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake." Så her er det absolutt noe å jobbe videre med Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap

Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt

Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag. Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.

Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer. Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.

Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?

Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:)

Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund. Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt.

Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor. Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.

Buret er veldig begrensende, og hunder bruker ulike liggestillinger og underlag for å regulere varmen i løpet av natten. Hunder ligger gjerne stille der fordi de ikke har noe valg. Hvis valpen må gjøre fra seg eller søler når han drikker så blir det fort vått og ubehagelig å ligge der også. Lykke til med kattetreningen, du har nok en jobb foran deg der. Selv om det har gått bra før så er individer forskjellige og har ulike grader av instinkter.

På mandag ble faktisk Shero hele 12 år gammel. Han mener at gamle hunder ikke trenger å høre mer enn de vil. Han har også, i tillegg til å bjeffe på alt, begynt å bjeffe på ingenting. Men fremdeles ung i sinnet og elsker å leke.

Jeg anbefaler dere å gå via raseklubben, de bør ha en oversikt over tilgjengelige hannhunder som er helsetestet. Det er vel Norsk Miniatyrhundklubb som gjelder for pomeranian tror jeg.

Tispen min er 10 måneder nå. Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse. Vi driver med blodspor og lydighet. Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen. Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.

Det har gått seg til, heldigvis! Valpen er endelig fortrolig med barnet mitt sine bevegelser, og barnet respekterer valpen og dens grenser og plass. Jeg så mørkt på det i starten, men endelig er de gode venner med samme energinivå 😂

Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.

Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt! Har selv 3 barn, to bhg barn. Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning. Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden. Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden. Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.

Det er helt riktig, det er masse dyreliv som lider under at folk ikke har kontroll på hundene sine. Det gjelder om de er 5 eller 500 meter unna. Hvis hunden skal være ute uten tilsyn skal den være forsvarlig bundet eller inngjerdet, dette er spesifisert in hundeloven. Selvfølgelig går det "stort sett bra", og noen ganger går det veldig galt. Hvis du overhodet bryr deg om omgivelsene og hunden din så vil du følge loven også. Den er der av en grunn. Så lenge du ikke er der og ser hva som skjer kan hunden din skyldes for naboenes høns som dør, jaging av vilt eller bitt av folk, og krevet avlivet. Så lenge du ikke har kontroll på hunden din er det ditt ansvar.

Chodsky pes er absolutt ikke noe bedre valg, nei. De er en brukshund, kan være ganske skarp og har en del mer mentale utfordringer enn schæfer, ihvertfall som rase i Norge. "Dessverre" ser de søtere og mykere ut. Jeg tenker jo at skarpheten og instinktene er jo noe av det som former en bruksschæfer når de avles for bruk. Hvis det ikke passer hundeholdet så kanskje andre raser kunne passe bedre? Jeg tenkte umiddelbart jaktgoden som har mye driv men langt mykere, eventuelt belgere av brukslinjer, men ikke malinois.

Det er veldig vanskelig å si hva som er "bedre" uten å vite hvordan forutsetningene ser ut. Hvis det er hjelp til rasevalg du vil ha så er det kanskje greit å lage en egen tråd til det med informasjon om hvilken erfaring du har med hund, hvordan hverdagen din ser ut, hvor mye aktivitet vil hunden få, har du planer om noe målrettet aktivitet/sport osv. Hvilke kriterier har du mtp. lyd, pelsstell, støvsuging, størrelse på hunden? Med denne informasjonen er det lettere å gi råd om en rase som kan passe til ditt potensielle hundehold. Det er helt sikkert flere raser som kan passe kriteriene, og mange som ikke gjør det.

Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse.

Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt. En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle.

Den er vanskelig, jeg hadde også en slik hund. Jeg antar dere også trener med ham en mot en, hverdagslydighet, triks og slikt? Er et mulig å utvide valpebingen litt? Jeg skjønner at det kan være utfordrende med barn i hus også. Er det bedre eller verre om han ser dere? Kan du henge pledd over grindene? Jeg tenker også at det kan være et fint sted å begynne å trene på å gå å legge seg på teppet sitt, inne i valpebingen. Hvis du har mulighet til å ta en kort økt med det hver gang han settes der, så blir det fort en rutine.

Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!

Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.

Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.

Gratulerer! Noe så nydelig! Og hun er superheldig som får komme til deg, jeg er helt sikker på at du har tålmodigheten og kunnskapen til å gi henne tryggheten hun trenger. Masse lykke til! Det er masse jobb, men også veldig verdt det når de begynner å stole på deg og slappe av. Definitivt noe spaniel der.

Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.

Kors i taket! Trussel om anmeldelse gjorde vei i vellinga, så i dag kom det melding fra NKK med eierskifte som jeg måtte godkjenne! Da er saken løst 🤗

Pomeranian har egen klubb: http://www.norskpomklubb.no/

Det er masse agility man kan trene uten å belaste hunden for mye. Jeg anbefaler på det sterkeste et nybegynnerkurs i agility hvis dere ikke har drevet med det før. Skade- og feilpotensialet er ganske stort hvis man ikke vet hva man driver med. Kontaktfelttrening, sidebytter, tunnell, slalomteknikk og lave hindre er helt fint å trene. Det viktigste er god oppvarming og god grunnleggende trening og gradvis opptrening på det som belaster hunden mye (generelt fart, krappe svinger osv.).

Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.

Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.

Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt. Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️

Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.

I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?

Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har. Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅

Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!

Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.

Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.

Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase...

Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder. Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen. Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole. Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect. Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint

Når hunden løper lang vekk fra deg, så har du ikke kontroll. Da må hunden være i bånd, og under kontroll. Å ha gps på han hjelper ikke, da hunden fortsatt løper og jager uten kontroll. Her bryter du faktisk loven uansett om det er båndtvang eller ikke. Og denne hunden kan ha skremt eller skadet mange dyr.

1. Er dette i bånd, eller løs i lek med andre hunder? Etter min mening skal hunder ikke hilse/leke med andre hunder i bånd, det blir lett konflikter av det. Hvis de er løse har hundene bedre forutsetninger for å bruke språket sitt og unngå konflikt. Hvis denne småbitingen skjer løs i lek/hilsing med andre kan det være smisking eller lek. Det er vanskelig å si uten å se situasjonen. Om dette er noe andre hunder reagerer på så ville jeg unngått å la ham komme inn på hunder på den måten i det hele tatt. 3. Det er båndtvang. Hunden skal være i bånd eller forsvarlig inngjerdet, og ikke være løs utenfor båndtvangen uten at den er under kontroll. Det vil si at du rimelig skal kunne kalle inn hunden under de fleste forhånd. Også utenfor båndtvangen skal du ha kontroll, det er ikke bare å slippe ut hunden for å lufte seg selv, den kan gjøre stor skade om den møter på feil hund, person, bil eller vilt dyr. Eller bli skadet selv. Når det er snakk om å trene innkalling så er det for å lære hunden en respons på innkallingskommandoen som er å komme til deg, uansett hva som skjer. Det handler om å venne hunden til å alltid lytte til deg, og alltid respondere på kommandoen. Langlinen gir deg mulighet til å holde igjen hunden og stoppe den fra å f.eks. løpe etter folk eller dyr, uten å måtte bruke en innkallingskommando som ikke virker. Jo oftere du bruker innkallingskommandoen der hunden IKKE responderer, jo dårligere blir den. Jeg kan anbefale opplegget Really Reliable Recall, som du kan kjøpe på DVD eller bokform:https://www.dogwise.com/really-reliable-recall-train-your-dog-to-come-when-called-no-matter-what-dvd/

Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de? Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre.

Hvorfor ikke bare bruke et headset? Det blir fort irriterende for omgivelsene hvis du skal prøve å overdøve trafikken med musikk...

Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd. Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans. 'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen.

My gawd! Tenkte jeg skulle være smart og be Ede om utgangsstilling uten godbit fremme. Han har tatt det på verbal cue uten håndsignal lenge, og har koblet at det fiskes opp godis fra lomma om den ikke er i hånden. Tiden var inne, trodde jeg. Middagen stod klar i en boks i hylla, men han så meg ikke sette den der, og den har stått der lenge med lokk på, så han koblet ikke fra lukten at det var tid for servering da jeg ba ham i utgangsstilling. Han bare så dumt på meg. Ba flere ganger. Fikk en halvhjertet sitt en halvmeter fra i 90 graders vinkel på håndsignal uten godbit. Han skulet mistenksomt på meg. Ga ham en matbit allikevel for å hinte om at de ville hagle om han bare gjorde som han fikk beskjed om. Ba på nytt om det samme. — Nope, mente Ede om det. Spin? — Okey da. Sakte, uengasjert, ikke en full rotasjon, men fikk en matbit for den. Twirl? — Fine. Ga en uengasjert, men håpefull twirl. Fikk matbit for den også. Ba ham om utgangsstilling høyre, fordi jeg tenkte han kanskje var mer interessert i noe han nylig har lært og ikke er lei av. — Ikke interessert. Brukte håndsignal og fikk noe halvhjertet, slapt, tregt, skeivt, og han satte seg seigt for langt bak. Fisket frem en matbit fra boksen allikevel. Målet er å få ham til å forstå at det kommer belønning selv om den ikke er i hånden, det ikke lukter fra lommene og jeg ikke har godbitpung på meg. Utgansstilling venstre? — Håner du meg?! La på håndsignal. — Hvor er maten?! Ede snuste demonstrativt på hånden, så foraktelig og bebreidende opp på meg og FNØS, som for å sette meg på plass om at han ikke er slaven min, it's the other way around, bitch! Jeg "hjalp" ham til posisjon med fysisk makt, eller forsiktig guidance med hendene, alt ettersom en ser det. Han var sur, men tok matbiten for "vel" utført oppdrag. Så tok jeg en matbit i hånden, og jaggu var det en som våknet, gitt! Kvikk og presis og rask og PÅ som en champion. Ingen slinger i valsen når det var godbit i hånden. Ba ham en gang til uten noe i hånden eller lomma. Han ble sint. Så gjennomført fornærmet av å bli utsatt for the AUDACITY fra meg. Å ***** be ham opptre som en sirkusklovn uten å gi ham lønnsgaranti kunne jeg bare drite og dra for. You had to be there. Det ansiktsuttrykket hans. Kroppsspråket. Lyden. Ikke snakk om at han ville nedverdige seg til å gjøre triks uten å VITE med absolutt sikkerhet at det ble betalt per triks i en faderlig fart. Resten av middagen står på hylla mens jeg revurderer life choices, metoder og strategier over en kaffe. Stemningen er til å ta og føle på her backstage i oppløpet til sportskarrieren og det ser mørkt ut for øyeblikket.

Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går. Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.

I dag blir Lexi 6 år! 🥳 vi fikk ikke tatt noen prøver i fjor, og trente ikke så mye som vi har gjort tidligere. Men i år SKAL vi ta en prøve 😂 vi sliter fremdeles med stress og det vil vi sikkert alltid gjøre, og jeg må alltid minne meg selv på å være rolig i lydigheten og ikke belønne for «mye» 🙈 Har så vidt begynt å tenke på hund nr 2. Var egentlig bankers på malle, men nå etter 6 år med stress så har jeg tenkt bitte litte på schæfer selv om jeg egentlig har sagt at jeg ALDRI skal ha det pga pels og lyd 😂 Har litt tid å være forvirra på heldigvis 😂 Men utenom stress i trening så er hun virkelig verdens beste, snilleste og enkleste hund ❤️❤️