Leaderboard

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. For meg er det RART at folk i det hele tatt kan forsvare slike raser... Jeg trenger ikke statistikker for å SKJØNNE at jo mer funksjonelt og friskt utseende en rase har, jo mer optimalt vil den fungere. Jeg fatter ikke at folk ikke SER dette..? Men at de må ha tall for å skjønne det? Det ligger jo i naturen å ha den mest funksjonelle kroppsbygningen for det en dyreart er ment for. Enten det er snakk om reinsdyra på vidden, selen i havet eller giraffen i Afrika. Det er derfor ville firbente ser ut som de gjør...! Joda mange av rasene vi har idag HADDE en oppgave, men vi mennesker har dratt dette ALT for langt. Og siden mange av rasene idag bare er familiehunder (altså at de ikke har en spesiell oppgave/jobb) så er det greit å ihjelavle de? Folk må åpne øynene! For min del hadde det ikke gjort noe om både mopsen, bulldogen og andre så innihampen usunne raser forsvant fra jordas overflate. Og nei, prøv å ikke ta dette personlig hvis man eier en slik rase. Jeg skjønner at man får lyst til å gå i forsvar, men for MEG så er det ekstrem dyremishandling å holde slike raser gående... Og det er min mening, og det er ikke personlig rettet mot noen som eier en slik rase. Jeg bare synes det er ufattelig trist å benekte at slike raser er fine, bare fordi man kjenner eller vet om individer som har et godt liv. Rettferdigjør det alle de tilfellene hvor bikkjer IKKE har et godt liv? Og jo jeg synes det blir HELT feil å sammenlikne en sykdom som allergi med et eksteriør som er helt høl i huet. Joda, sykdommer er store problemer det også, men når man avler bikkjene så mongo at de ikke kan fungere i hverdagen, eller formere/føde selv, fordi de har et horribelt utseende... Det er faktisk noe vi SER foran oss. Og det burde jo ringe en bjelle hos alle - og hvordan det ikke kan gjøre det er for meg helt uforståelig. Så å starte i denne enden tror jeg er lurt. Lære folk at "snorkingen" til bulldoggen ikke er søt i det hele tatt. Eller at store øyne som nesten er større en skallen ikke er søtt... At dette faktisk skaper problemer i hundens liv, og ikke er noe man bør avle videre på. Jeg vet det sikkert er mange som er uenige med meg, men vi må gjøre noe for bikkjene og sette vårt eget ego til side.

Men er det noen som gjør noe konkret da, hos buldoggen og mopsen f.eks? Nå skal jeg ikke nevne spesifikke oppdrettere, men kikker man litt rundt så ser man jo at de aller fleste (alle?) skriver at de er opptatt av å avle rasetypiske og sunne hunder. Også ser man på hundene som er planlagt parret, der begge foreldrene hverken har nese eller hals... det er iallefall veldig vanskelig for oss som ikke har rasene å se at noe konkret blir gjort, jeg sliter iallefall veldig med den biten... det er ikke gjort på ett år dette, men nå har jo dette vært i fokus i ganske så mange år, så litt bedring skulle man jo ha sett? For meg virker det bare som tomme ord, også fortsetter man i samme sporet.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor hunder skal ha deformiteter, jeg. Sjøl om de er aldri så glade eller velfungerende eller kan herje i skauen like lenge som store, "friske" raser. Fordi vi KAN avle det fram, så er det greit? Reine eksteriøre trekk som ikke har NOEN fordelaktig funksjon? Det er greit at ikke alle franske bulldoger, mopser, blodhunder eller griffoner er sjuke i egenskap av de ekstreme trekkene sine, eller at det ikke nødvendigvis påvirker deres livsutfoldelse, men jeg reagerer veldig på denne "que sera, sera"-holdninga til utviklinga. Sjøl om det er åpenbart at svært mange av "se, så frisk den var for 100 år siden!"-bildene settes opp mot det grusomste av det grusomste av moderne påfunn, så skal en være iført både skylapper og burka på en gang for å ikke se at noe er riv ruskende galt med avlen på visse raser. Og det er ikke et svik overfor bikkja si eller rasemiljøet å innrømme det, det er å ta ansvar.

Du har rett, det er ikke riktig å sette dachsen som faktisk funker på praktisk ettersøk og jakt i samme kategori som selskapshunder uten nese, jeg tar den. Likevel er det påfallende mange dype bringer, lave peniser og vanvittige vinkler på mange dachser, som gjør at de neppe er spesielt funksjonelle mtp framkommelighet i ulendt terreng hvor rådyra liker seg best, og det er ikke spesielt ålreit.

For meg er det også et annet viktig aspekt som bør tas med i denne diskusjonen, som jeg synes underkommuniseres: Det er fint at mange franske bulldoger (eller kanskje de fleste), mopser og dachser fungerer bra i hverdagen og er glade hunder. Men hvor etisk er det egentlig å avle fram ekstremiteter bare fordi vi har lyst på noe rart og "søtt"? Det blir jo helt Frankensteins monster ut av det. For å eksemplifisere med noe personlig, siden det er måten å få legitimitet i sonendiskusjoner: Min eldste hund har en skjelettdefekt som gjør at hun går rart. Hun er faktisk skikkelig søt der hun bumpehumpedilter avgårde i passgang og beveger bakbeina som en hjulvisp. Aiko er en utrolig lykkelig, leken, uhøytidelig og beint fram kjempemorsom hund å ha rundt seg. Hadde hun vært av en stor rase hadde hun nok vært avliva for lengst, men fordi hun tilhører en ekstremt funksjonell og sprek rase, så går det stort sett veldig bra. Vi som ser henne hele tida eller som har kjent henne hele livet ser nok ikke hvor "ille" det egentlig er, for jeg blir alltid så forundra når jeg får velmenende spørsmål om hvordan det er med Aiko, eller folk som går på tur med oss for første gang reagerer på ganglaget hennes. Og hun veit jo ikke om noe annet, så hun er like glad. Tenk om jeg hadde syntes at måten hun gikk på var så sjarmerende at hun burde få valper som kunne være like sjarmerende og diltete? Og sånn starter moroa...

Så hvorfor blir hjortehunden nok en gang ekskludert? Minimalt med jaktinstinkt, tåler det nordiske klimaet utmerket, røytefri og nappefri, sosial med både mennesker og hunder. Det er en mild rase som ELSKER kos og oppmerksomhet. En morsom rase. Minion hilser på alle fremmede som gidder å hilse på henne, hun lever for kos! Hun finnes ikke et eneste gram sær. Aha! Nå vet jeg hvorfor! Utseendet til rasen! De har ikke det typiske myndeutseendet, de er ikke staselige som irsk ulvehund og ikke grasiøse som greyhound. De havner midt mellom! Nei nei nei, nå må folk slutte å velge rase etter utseendet. Minion being attacked by wild dogs! Poor Minion, always the prey. Jeg elsker å se Minion løpe, det er noe eget med mynder som løper.

Jeg har aldri forstått hvordan det er mulig at raser med misdannelser (manglende nese osv) fortsatt blir avlet på og at man ikke SER det ekstremt åpenbare og ravgale med denne avlen. Denne tråden har fått meg til å forstå hvorfor slik avl kan opprettholdes.

Iflg Runar Næss så er dette med adskillelse i en flokk som å gå ut av en kinokø og så komme tilbake igjen - det er ikke gitt at du får samme plassen når du kommer tilbake. Det beste man kan gjøre er å gå tur sammen slik at de får gått seg til og sett at den andre ikke har forandret seg og at alt egentlig er ved det samme.

Voltige er gøy (og skummelt), jeg syslet litt med det i min ungdom selv. Men for min del så er ikke voltige så imponerende på hestesportmåten - det er egentlig bare et turnprogram som tilfeldigvis er lagt til hesteryggen. Jeg synes feltritt er veldig imponerende, det krever veldig allsidige og godt trente hester! Dressur på høyt nivå er også imponerende synes jeg, særlig et godt gjennomført kürprogram. Sprang er kanskje det letteste for ikke-hestefolk å bli revet med i, reglene er lette å forstå også for folk som ikke helt ser forskjellen på om hesten løfter bakbeina godt i piaffen eller ikke. Og kjøring da - særlig den tredelte. Ekstra gøy for meg da mamma konkurrerer i sporten med vakre lille Bella. Sorry, dette ble OT!! Måtte bare skryte litt

Wee i dag satt den endelig Tindra og jeg fikk opprykk til klasse 2 i Lp på kløfta i dag..Video og kritikk skjema kommer i morgen nå er det bare og ta beina fatt på klasse 2 øvelsene,men først skal vi gå noen flere stevner i klasse 1 så a mor får litt mere ring trening

Jeg jobber for harde livet med uglepleddet. Skal begynne å sette det sammen og begynner å bli litt stresset over å ikke bli ferdig i tide. Vil helst bli ferdig i morgen nemlig, og det er fremdeles litt arbeid som gjenstår. Det går fremover da!

Ikke min hund, men pappa har akkurat kjøpt ny hund. Så mye som jeg har stukket av med han allerede, så fortjener han nesten sin egen bildetråd

Ei venninne av meg har et lite spann med huskyer og en vorsteh, og vi bestemte oss litt tidligere i uken for å ta en overnattingstur fra i går til i dag. På onsdag kjørte vi inn til et område hun har trent litt i, men ikke var så godt kjent i. Vi bestemte oss for å prøve en vei som var merket, og den endte opp ved en kjempefin gapahuk, så vi bestemte oss for at det skulle være vårt overnattingssted. Vi målte opp hvor det kunne være passende å parkere bilen, og fant et passende sted ganske nøyaktig 10 km unna campen. Vi har storkost oss på tur, og min største bekymring var hvor kaldt det kom til å bli for hundene. Heldigvis ble det ikke iiiiskaldt før i fem-seks tida, men hundene var gode og varme under dekkene sine. Jeg hadde med ullpledd og saueskinn de kunne ligge på, og ulldekken/vinterdekken til å ha på seg. Jeg ble kjempeimponert over gutta og hvor flinke de var til å trekke. Isak har alltid vist at dette er noe han liker, men han har liksom mistet litt futten etter ca 7-8 km, men med huskyene foran oss som drahjelp hadde han guts og tok i hele veien, til og med latsabben Bris tok også i hele veien Ser at dette er noe vi bør gjøre oftere, for det var mye lettere å "presse" (det gjorde de selv) hundene når de har litt motivasjon foran. Jeg prøvde å sykle foran spannet på vei hjem i dag, og da mistet de futten, men for hver gang jeg syklet foran så gikk gutta mer og mer gnis, og til tross for mange (føltes som bare) oppoverbakker så dro de meg de siste bakkene selv om de lå først! De hadde faktisk mer guts og energi enn huskyene i dag, så her er det klart at ikke bare Isak, men også Bris må få prøve seg i spannet hennes, for der tror jeg de kan bidra med mye. Ellers fikk vi også trent på å stå rolig mens spannet drar forbi oss, for både på starten i går og i dag måtte jeg holde lederne til venninna mi var klar (de blir en smule gira ), og da måtte hundene mine stå bundet før jeg fikk hektet de på sykkelen og kunne dra etter de. Og i pausene i dag ventet vi med å starte til spannet hadde kjørt noen meter, og begge gutta sto rolige og ventet til de fikk beskjed om å trekke Superflinke gutter Og til slutt viste Isak meg at han faktisk hører på meg (selv om han hørte feil ), for da vi kom til et kryss ga jeg han høyrekommando, men han tok feil og løp til venstre (han er litt flink til å gjøre ting han tror jeg sier, han glemmer å tenke seg om noen ganger) selv om spannet foran oss dro til høyre. Flink fordi han kunne dra motsatt retning av spannet, ikke så flink fordi han ikke hørte godt nok etter Her kommer det bilder fra turen vår. håper dere vil se de Vi kom fram ca halv åtte i går kveld, og her ser dere Fred, ene lederhunden Tundra, ei lita vorstehtispe Her er det ikke lenge før vi skal legge oss, bare spise litt middag først Hegg, den andre lederhunden, begge to er 10 år gamle Medusa, kjempeliten og smal, en tynn strek, superkul hund med masse guts Snøplog Bris, dette er tidlig på morgenen, iiiskald vind ute, men begynner å bli varmere

Jeg tror veldig mange velger hund basert på utseende ja. Spesielt de som bare skal ha selskapshund. Samboer ønsket seg veldig mops, da på grunn av utseendet. "De er så kule og søte!". Han endret derimot mening etter å ha vært en del med friske mops. Jeg er enig med deg i det du skriver om at man må trå varsomt når man diskuterer slike ting. Samtidig er det ikke så lett heller, og jeg forstår godt dem som blir frustrerte og skriver med store ord. Raseblindhet er et reelt problem, og når man gang på gang opplever dette, så blir man naturligvis frustrert og irritert. Det blir også vanskeligere og vanskeligere å skulle høre på eiere, og rett og slett stole på det som blir sakt, når man til stadighet opplever at det som blir sakt ikke stemmer overens med realiteten. Fetteren min har en engelsk bulldog, som er en av dem som sklir rett inn under hunder som er tydelig hemmet av pusten. Til og med min farmor på 90-år snakker om den hunden, og hvor fælt det er å se at den lider sånn. "Hvorfor skal den være sånn?" spør hun. Samtidig mener eierne den er helt normal, bulldoger skal være sånn de! Min fetter og familien ser altså ikke problemet i det hele tatt, og mener hunden er 100% frisk... Jeg har også enda tilgode å møte en mops jeg vil betegne som sunn, og jeg har møtt en del av de sunne linjene i Norge. Hadde eiere av disse linjene presentert hundene sine som friskere enn rasesnitt, men likevel vært åpen om helsetilstanden til hunden, så hadde det vært supert - ingen forventer at denne rasen blir frisk over natten! Men nå har jeg så ofte blitt presentert for mops som er helt friske, uten pusteproblemer, og så møter jeg noe som overhodet ikke svarer til eiers bilde... Det gjør jo at man begynner å tenke.

Åh, verdens iboende ironi... Håper du finner en løsning som funker for deg!

Vel da får folk slutte å være så j**** hårsåre, legge det idiotiske egoet til side å gjøre det som trengs for dagens raser. Fatter ikke at det går an å lage så mye drama for noe som i teorien, og praksis, er så enkelt, og så skal man la seg stoppe fordi folk blir fornærma? Det er BARE menneskets EGO som ødelegger, og at folk ikke klarer å være profesjonelle gjør meg så oppgitt... Når det gjelder noe som er så viktig...

Da er trekløveret på tur ut i verden. Først ut var Sølvpilen, som blir kalt "Viljar" hjemme hos sin nye familie på Østlandet, der det også bor en gjeng polarhunder: Så var de bare to igjen: I går tok Månestråle farvel med tante Gullet og resten av gjengen. Hun skal til Trondheim. Så er det bare Falk igjen. Verdens godeste og enkleste lille lundegutt, som jeg har prøvd å snike inn hos opptil flere venner og bekjente. Det har også vært noen andre interessenter, som jeg av ulike grunner ikke syntes han passet helt for. I svake øyeblikk har jeg tenkt at han bare skal få bli, men det blir jo for dumt å beholde en sønn av Lina. Nå sitter jeg her og skal ringe til to gode, potensielle hjem og forhåpentligvis glede et av dem. Kan ikke si jeg gleder meg til den andre :-(

Forstår jeg det rett som at veterinær ikke ville ta abortsprøyte før det er gått fire uker, og nå er det gått fire og en halv uke? Og du har ikke konstatert sikker drektighet, utover at hun har fått større pupper - som også kan være et tegn på innbilt? Jeg ville tatt en tur til veterinær nå, i det minste for å finne ut sikkert om hun faktisk er drektig, så du slipper å forberede noe som kanskje ikke skjer. Mange tisper viser mange tegn på å være drektig, fordi de gjerne får forsterket innbilt svangerskap etter parring - vi er flere her inne som har opplevd det. Å ha et valpekull koster penger - så om økonomi er et spørsmål, ville jeg vurdert svangerskapet. Mitt forrige kull ble keisersnitt natt til lørdag, fordi tispa ikke fikk pressveer - det kostet over 20.000. Selv med forsikring, var det flere tusenlapper som forsvant fra lommeboka da. Det er også mange andre utgifter, som ormekur av tispa og valpene, fôring av valpene, valpekasse og utstyr, ID-merking og vaksine av valpene, markedsføring av kullet for å få valpekjøpere, også videre. Det er flere gode tråder her inne, hvor oppdrettere har beskrevet hva de gjør fra parring til levering, du kan lære mye av dem - også om alt som kan gå galt, så du er forberedt. Et valpekull krever tid fra oppdretter, så valpene blir godt sosialisert og forberedt på sine nye liv. Om du allerede nå har mye å gjøre med barn, jobb, hunder og fraværende samboer - har du da overskudd til åtte-ti uker med et valpekull?

I dag har jeg og Blondie vært på agilitykonkurranse igjen! Jeg våknet etter å ha sovet svært lite i natt pga jeg hostet sånn veldig. Jeg hadde kaldsvettet og følte meg overhode ikke bra eller klar for agilitykonkurranse, men jeg klarer ikke å bare kaste penger rett ut vinduet, så jeg måtte dra. Så det var ikke så rart at jeg på første løpet ikke var helt med. Men Blondie gjorde en strålende jobb, desverre ble det to vegringer pga fører feil fra min side. Men flott fart og fint løp ellers Løp nummer to var debuten i klasse 2 hopp for oss. Nå hadde jeg tatt meg en kopp kaffe og en liten blund i bilen, så jeg følte meg mye bedre! Rett før brifingen var ferdig hadde jeg brifet en alternativ start for en treningsvenninne, og denne satt enda i hodet på meg da jeg gikk inn i banen, så jeg var litt usikker til å begynne med. Men det gikk heldigvis fint! Blondie sliter litt med å hoppe på denne høyden, og vi har enda mye jobb å gjøre med svingene hennes. Det endte med feilfritt løp og en 2 plass og dermed vårt første napp i klasse 2 Flink hund! https://www.youtube.com/watch?v=5VHb5DDW6e0&list=UUltycplmltMsXgR_zDfkVhw

Igår så gikk vi tobeinte og jentene Besseggen (Trym var på ferie hos mormor og morfar siden han ikke er noen fjellgeit ) vi skulle egentlig ta båten inn til Memurubu og gå den veien tilbake til Gjendesheim, men båten var full og det var et par timer til neste ledige båt, så da tok vi en beslutning om å gå fra Gjendesheim, angrer ikke på det (bortsett fra at vi måtte vente en stund på Memurubu for båten hjem, og vi måtte sitte ute i kulda siden bikkjer ikke har adgang inn noe sted) Det gikk overraskende greit over eggen, og jeg måtte vel løfte Tuva 2 ganger ned fra litt for høye partier, Vigdis eier jo ikke sperrer så hun heiv seg utfor med liv og lyst Vi møtte så mange hyggelige folk som kosa og prata med bikkjene (en Tysker tok å løfta Tuva ned et sted på eggen og ) Det er alltid trivelig å møte folk som er så positive og som har tid til å slå av en prat Målet vårt var å gå på 5 timer, vi klarte det på 4 timer og 15 min, fornøyd med det ja C og Vigdis på vei ned eggen. Våte og litt kalde, men veldig fornøyde med å være nesten nede fra eggen 2 stk slitne jenter som sovna på båten på vei hjem, de var litt kalde så de ble tulla inn i hver sin genser vi hadde med

Denne er så søøøt Begynt på teppe til mamma.. Bare 40 lapper igjen! Hehe... Lager noen lapper til et "venneteppe", syntes det passet fint som dekken på katten. Katten var ikke imponert.

Dette er ikke fra nå, men han hadde en opptreden i åpningsseremonien. Han er helt utrolig! så han live en gang og det var fantastisk!

Fred Milo Frokstkaffe/kakao Trøtte gutter i soloppgang Litt mer frokostkaffe/kakao Hegg LuLu, Medusa og Milo Frokost til hundene Bris prøver å bli en av gjengen Lulu, hun har et veldig morsomt utseende. Skikkelig overbitt, stooore ører og knekk på snuta, hun ser ut som en liten rev Hun skal kanskje omplasseres pga eier ikke føler hun har tid til alle, om noen er interessert i trekkhund/turvenn. Pause i løpinga Isak Medusa Seniorkroken, Fred og Hegg LEK MED MEG DA Juhu "Lurte du på noe?" "Neivel" Fred

Det er mitt inntrykk også. Masse pene ord på papiret om "helse i fokus", man trenger ikke så mye mer enn det. Også fortsetter man å parre slik man alltid har gjort, og gjemmer seg bak "men dette tar jo tid", og selger valper til 20+ tusen fordi mange synes at de "er så søte". Og sånn går nu dagan.

Jeg synes ikke det er sort i det hele tatt. Jeg synes det er idiotiskt at folk velger å ignorere konstruksjonen hos enkelte raser når det er klinkende klart at enkelte kroppsfasonger HINDRER bikkja i å leve et normalt liv. Et normalt liv innebærer å kunne puste normalt, gå 50 meter uten å være utslitt, og kunne pare og føde uten menneskers hjelp. Men igjen? Synes du slike raser er sunne? Hvorfor? Jeg skjønner ikke hvorfor du kverrulerer sånn når vi i utgangspunktet er enige i hovedpoenget her, du bare liker ikke måten jeg diskuterer på? Er det bare enkelte som får lov til å være krasse i diskusjoner? Jeg bare fatter ikke at det går an å forsvare slik avl, ved å si at ikke ALLE individene er sånn. Jamen herregud da, egentlig skal ikke NOEN være sånn... Som folk tidligere har sagt. Det er ikke NOEN funksjon WHATSOEVER i fysiske unormaliteter, så hvorfor det skal avles på, og hvorfor det i det hele tatt PREMIERES er helt på trynet. De som ikke ser det må jo være blinde...?

Vi var egentlig ikke klar over at han var under 3mnd før vi var på flyplassen for å hente han. En general veterinær fra mattilsynet (ganske sikker på at hun var fra mattilsynet men kan ta feil) godkjente valpen etter at vi hadde snakket med tollvesenet. I det han hadde alle vaksiner og kom fra ett rabiesfritt land, var vi så heldige å at vi fikk ta han med hjem.

prisen for abortsprøyte er ingenting i forhold til utgiftene ved et valpekull. Bare for å ha det sagt. Men det visste du sikkert. Kanskje trenger du veterinær under fødselen- vips så flyr tusenlappene. Kanskje blir det for lite melk, og valpene må tilleggsfôres. Ikke billig (eller lite tidkrevende..) det heller. Og- så kan tispa få melkefeber, livmorbetennelse, jurbetennelse, en valp kan bli syk- veterinærtilsyn kan bli nødvendig- ikke billig! Bare det å vaksinere og chipmerke valpene koster en del. og så skal de ha fôr. og tispa må ha ekstra fôr. og så skal de ha markkur. osv osv nei, står det på pengene hadde jeg valgt å ta sprøyte hos veterinær. Ikke for å være gledesdreper altså. Vi hadde valpekull i sommer. Selv uten store komplikasjoner kom vel veterinærutgiftene på 7-8000. MEN- hvis ikke anbefaler jeg å lese noen bøker om drektighet og fødsel her er et sted å begynne http://www.hunden.no/serier.html?news.sid=60&temasider.tid=29

Åhhh, det var godt du kom og skrev dette nå, for jeg har akkurat samme problemstilling (bortsett fra at tisset antakelig har vært der lenge)... Og det var akkurat sånn jeg tenkte å gjøre det da jeg ikke har andre muligheter. Godt å få det bekreftet .

Jepp, jeg kan ikke noe for at folk er feil! Det skal ha jaktinnstinkt, de kan ikke legge ned hjort uten. På generellt grunnlag er jeg ikke veldig glad i at man avler vekk opprinnelige egenskaper, man vet ikke hva som forsvinner i samme slengen.. På små raser kan det fort bli litt krise. Ble litt feil rekkefølge i quotinga her, men ja, se ovenfor

Har ikke lest første posten i denne tråden. Så bare at noen nevnte navnet mitt og skotsk terrier. Skotsk terrier er en mild rase i forhold til de andre terrierrasene ja. Man bør gå bort ifra raser med dvergben hvis man vil ha de med på skiturer, pga utfordringen med korte ben og snø. Med mindre det er hardpakka snø som de ikke synker ned i. I tillegg til fart, man kan ikke forvente en høy fart med en skotte. Snusere kan jeg ikke si noe om, men nevner litt om skotten: Fjellturer er null problem. Lite stress i rasen. Lite bjeffing. Snill mot andre dyr og barn. Men man bør være obs på at det faktisk er en terrier og ikke ukritisk putte den sammen med mindre dyr. Min skotte bor sammen med en katt, og kaniner. Hun kan virke avstandstøff mot kaninene gjennom gjerdet (later som hun jakter på de), men putter man henne oppi med dem så står hun å logrer og demper de. Hun er litt rar. Tøff langt ifra, men langt ifra tøff. Eller noe sånt. Kort radius, Kiwi går alltid ved beina mine på tur. Raser med dvergben er utsatt for short ulna syndrome, noe som er greit å være obs på, sånn at hvis man er uheldig å ender opp med en valp med SU så vet man hva man skal se etter og få operert tidlig! (jo tidligere operasjon, jo bedre prognoser). Jo, jeg har den søteste lille skottejenta som finnes.

Man vennes til veldig mye rart Men tror du ikke at hundene (og deg forsåvidt) hadde valgt frie luftveier hvis de hadde hatt et valg? Jeg har selv en hund som kan ha problemer med pusten under visse omstendigheter, og jeg veit at hun heller ville hatt frie luftveier hele tiden hvis hun kunne valgt (hodet vil så mye mer enn det kroppen tillater)

De er nok litt slitne, men generelt sett er ikke feltritthester så redde for beina sine som man kanskje ønsker at spranghester skal være. Det kan de ikke være - de hopper jo for eksempel hekker hvor det er meningen at de skal subbe nedi/hoppe gjennom, og en hest som er veldig redd for beina sine vil ofte ikke ha det gutset som trengs i en terrengbane. De er jo også vant til å ofte la bakbeina "gli" over hinderet, noe som er ganske fatalt i sprang

Han vil nok neppe bli gal og agressiv. Men jeg personlig syns jakthunder skal få jakte, det kan ha noe med at jeg syns det er så fantastisk vakkert å se på når hunder blir brukt til det de er skapt for, og hvor lykkelige de er da. Unntaket er vorsteh av trekklinjer. Men sånn generelt så tror jeg de kan ha det helt fint så lenge de får brukt seg nok fysisk og psykisk

Selvfølgelig, dette er jo satt på spissen for å skape diskusjoner - noe som er sunt. Men jeg mener virkelig dette og vil ikke legge skjul på det. Om eiere av disse rasene tar seg nær av det jeg sier så får det være deres problem, og da er det jo bare enda tristere at de går i forsvar istedet for å innrømme at - jo, det står faktisk ganske ille til med denne rasen, kanskje vi burde gjøre noe med det. Istedet for å si - DE SKAL VÆRE SÅNN.. Det er den teiteste unnskyldningen jeg har hørt. Og nei jeg tar meg ikke nær av at du snakker om huskyen. Og det du sier der er jo for det meste sant. De fleste har det inntrykket av huskyen at den er farlig, vill og ekstremt sky, samt at den må ha 5 timer morsjon hver eneste dag hvis ikke ødelegger den alt inne. Dette er jo såklart fordi de ser på femundløpet på TVen, med alle huskyene som bjeffer og er mongo før starten går.. Men dette går på instinkter og væremåte, og handler ikke om huskyens anatomi i det hele tatt, så det blir litt urelevant for hele diskusjonen iom at vi diskuterer eksteriør og ikke gemytt og oppførsel. Huskyen har blant den mest funksjonelle anatomien, sammen med andre langbeinte atletiske raser som fuglehunder, labradorer (ikke tønnene såklart) osv. Joda det finnes noen på kantenindivider der og, men i sin helhet er dette en meget funksjonell kropp å ha.

Om jeg fikk hund for et par tusen år siden ville de nok vært samme rase da alle japanerne var mellomstore snurrehaler. Nå har jeg en i hver ende av størrelses-skalaen, men som fremdeles er ganske like i enkelte ting og annerledes i andre ting. Neste blir nok en av samme rase som en av de jeg har - eller en mellomstørrelse mellom shiba og akita.. kanskje en kai eller hokkaido.

Hun er nydelig!! Hadde det ikke vært for helsa og det manglende jaktinnstinktet, så ville jeg hatt en jeg, altså.

Jeg går og stryker inni de rynkene der hele tiden Setter jeg meg ned på gulvet og ber han om å komme, så overfaller han meg og skal helst ha tunga borti ansiktet mitt hele tiden... Ista måtte jeg gå rett i dusjen Gemyttet er fantastisk! Da vi tok bilder og lekte med ballen, så kom det to tvillinggutter på 6 år og lurte på om de kunne få klappe den store hunden. Det endte opp med at de kastet ball med han i en halvtime før de måtte dra hjem. Han slapp ballen rolig i hendene deres hver gang Tusen takk! Kjempe stort, og kjempe godt å kose på! Også ørene, de er så myke at jeg skulle ønske jeg kunne bruke de som pledd

Min kjole er færdig… eller strikket færdig ihvertfald, mangler knap og knaphul og fæste tråde… Men shit 2 års projekt er næsten slut.

Deler det her også jeg: Babyene har vært på sitt første valpeshow i dag dem <3 Sent from my iPhone using Tapatalk

På tide med litt oppdatering igjen... Vi har vært i Finland på WDS der Anya ble WW-14. Flaks med tanke på pels, for nå 14 dager etter er hun fullstendig på bunn mtp pels

Jeg er så utrolig glad nå, jeg klarte medikamentregningsprøven!! Og det på første forsøk

I går var en begivenhetsrik dag for småtassene. Først en tur til elva: Månestråle: Og så fikk de møte cavaliervalpen til en kollega. Da viste de en side jeg har sett lite av hos dem så langt: Så sukkersøt som han var, så syntes flere av dem at han var skikkelig rar, og Månestråle syntes han var litt skummel. Men de tødde ganske bra opp etterhvert:

Noen snapshots fra hagen i dag. Sølvpilen har plutselig fått oppoverører, mens Falks har falt ned. Forstå det den som kan. Sølvpilen: Sølvpilen i jungelen: Månestråle/Tjorven og Falk:

I dag fikk hele den lille flokken være med ned på en åker rett neri høgget her. Tok med whippeten også, som virkelig bestemte seg for å vise valpene hva en whippet er laget for. De ble en aning forskrekket med en gang, men det gikk fort over. De prøvde dog ikke å følge etter (men det er det bare andre mynder, settere og terriere som gjør, har jeg funnet ut). Her viser Gullet Månestråle og Sølvpilen hvordan man bruker små, døde dyr på bakken som lukter godt: Gullet er Månestråles store helt. Gullet er bare måtelig interessert i fansen:

I dag har valpene hatt besøk av pappa Gullik. Det er den første voksne hannhunden de møter, så litt rar og skummel var han nok med en gang. Men det gikk ikke lang tid før de skjønte at han var helt OK. Gullik var så flink med dem, atte. Her er han og sønnen Falk:

Sølvpilen. Han har hele tiden vært størst og kraftigst, men skinnet kan bedra. Han er nemlig aningen mer reservert og forsiktig enn sine søsken, og også den roligste av hele hurven, men en ordentlig godgutt. Og kjønnspreget er det ingenting å si på så langt, i hvert fall!

Sølvpilen viser talent:

Føtter kan brukes til mer enn å bite i: