Leaderboard

Jeg kjenner til en hund som ble omplassert fordi den var så vanskelig å håndtere i passering. Voksen hund. Han bet eier i passering av andre hunder. Fordi den fikk kjeft for å utagere. Den hunden i nytt hjem har ikke vist antydning til å bite og blir trent ordentlig i passeringer. En av våre knurrer om man prøver å flytte på han når han har lagt seg et sted. Han har ikke noe i mot å bli klappet, men om du viser tegn til å ville flytte på han med hender, så knurrer han. Han har alltid blitt respektert, så det har ikke blitt noe mer enn det. Men jeg ser jo for meg at han kunne markert seg sterkere dersom han ikke ble hørt. Så jeg tenker ikke umiddelbart at en hund er farlig generelt fordi den markerer seg, men jeg tenker absolutt at den har lite å gjøre i en familie som ikke respekterer språket og som har lært hunden å måtte bruke så sterkt språk i utgangspunktet. Spesielt ikke i en barnefamilie, der barna nok heller ikke har lært å respektere hunden. Det kan gå galt.

Med korthåret valp har det vært uten dekken når vi måtte haste ut for tissing på plenen, men dekken ved turer i kuldegrader. 10 minutter ute er kaldt! Det blir som at vi går uten jakke, og da er vi iskalde etter 10 minutter. Anbefaler å trene inne mange ganger om dagen, og bruke rikelig med godbiter. Kle på dekken og tren på at hun skal bevege seg med det på uten bånd. Tren gjerne avanserte bevegelser etterhvert, som å hoppe oppi kurven eller andre ting hun bruker å gjøre inne. Samtidig må du bruke dekkenet ute selv om hun ikke er komfortabel. Bær henne gjerne et stykke med dekken på, og la henne gå hjem (eller videre) selv.

Det du beskriver her er veldig vanlig for min rase, spesielt med tanke på soving. De sover tungt og liker ikke å bli forstyrret, og det er de tydelige på. Mange individer er veldig pratsomme (mens andre er lite lyd i), og det er mulig knurringen er mer vanlig hos de som skravler en del til vanlig. Men dersom de møter feil eier som straffer dem for knurringen, så er det mer sannsynlig at hunden blir aggressiv enn kuet. Det er kanskje derfor den ikke har verdens beste rykte. Egentlig burde alle raseklubber/oppdrettere sende med en bruksanvisning. Ikke generell valpehåndebok som kennelkubben har, men en kortversjon med konkret fokus på rasens gemytt. Hva som er vanlig, hvordan man skal gripe fatt i typiske problemer, og hvordan man skal håndtere hundens oppdragelse. Gjerne med "feilsøking" register bakerst. ?

Altfor mye. Tenker du rent på påmeldingsavgiften eller "hele turen" med potensielt kjøring, overnatting osv? Kan jo si jeg betalte i overkant av 2 tusen denne måneden for 3 dager med utstillinger i Danmark i mai 2023, for 1 hund. På toppen kommer hvert fall 5 tusen i leie av campingvogn samt campingplass til denne. Så kommer fergebilett og drivstoff i tillegg. Hadde ikke hatt råd til det alene, men reiser sammen med noen, så alt utenom påmeldingen blir jo da fordelt likt på oss. Som ufør må sånt spres utover året for å si det sånn, så påmelding på nov utbetaling, camping enten des eller jan, og leie av vogna en gang innen 1.mai. Jeg reiser "på jakt" etter Dansk CERT da, for tittel. Og ikke minst opplevelsen i seg selv, Danmarkingene vet å lage det sjovt har jeg hørt! Sto mellom Euro Dog Show eller Crufts, i England har jeg i det minste gratis boplass en times tid unna, men selvom frøkna er kvalifisert så er det kjekkere med jentetur til Danmark! Så får jeg heller se om hun kvalifiserer seg neste år også så får vi vurdere det til 2024 heller. Skal også til Sandefjord nå neste helg, der gikk det 830kr i påmelding for 2 dager. Så hotellrom for 2 netter, 2000kr som egentlig skulle deles med noen dog, hadde jeg booket enkeltrom hadde jeg nok komt meg ned på 1,5k istedenfor, og valgt ett annet sted. Og drivstoff frem og tilbake. Jeg blir jo også litt bundet mtp hvor jeg kan leie iom jeg ikke har bil selv, så må noen ganger dermed betale litt mer for en kollektivtransport vennlig plass når jeg reiser alene, og ikke leier boplass på samme sted som andre jeg kan sitte på med. Togbiletter østover er heller ikke gratis, dyrere for bikkja enn meg jo! Skal til samme plassen for en 3 dagers neste år, men da reiser jeg med noen andre, og vi booker nok en AirBnB eller camper iom det er mildere i været på sommeren enn i desember. Det er galskap, ingen tvil om det, spesielt om man velger å reise litt. Men med god planlegging og økonomistyring så går det. Og det er den eneste hobbyen jeg betaler for, hund generelt. Det være seg kurs, stevner, utstillinger, trening/medlemskap i en klubb etc. Og det blir kun disse 2 reisene i 2023, alt annet vi eventuelt deltar på blir lokale greier. Og jeg reiser ikke på ferier utenom dette etc. Jeg synes ikke påmeldingsavgiften for en vanlig utstilling skal krype spesielt høyere opp, NKK har jeg forståelse for at må opp i pris mtp områdene de leier ofte er større pga høyere påmeldings antall og gjerne også dermed må ha flere dommere og generelt betale for bemanning rundt om til div arbeid, der de lokale klubbene oftere har mer dugnad. (Ikke dermed sakt at de ikke skal ha inntekter altså, men du skjønner hva jeg mener)

Det var akkurat det en del rallyfolk var redd for, at sporten går samme vei som LP, mer og mer fokus på detaljer og pirking. Selv synes jeg LP er blitt en humørløs og gørrkjedelig sport, igen ska,få meg inn i en LPring igjen. Jeg hadde trodd at rally virkelig skulle være noe for dem som vill e ha en løsere snipp, og ha det avslappet og gøy med hunden i ringen, uten å fokusere på om føttene står rette veien..Håper virkelig at regelverket ikke blir like stivt og usjarmerende som i LP, forøvrig en sport jeg har har hatt mye moro med .

Det er jo det som er så trist. Opprinnelig var LP sporten som skulle være for "alle" hunder, og tilogmed i dag er det egentlig meningen at man skal vurdere presisjon og prestasjon ut fra rasens kapasitet. Men det gjøres jo ikke. Og så kom rally, som skulle være for alle. Nå blir det stadig mer presisjon der også. Jeg håper det ikke blir alt for ille der, men er spent og urolig for hva jeg kommer til å møte på om jeg noen gang kommer tilbake i hundesport. Jeg er ikke på FB, men fikk hundesport i dag, og ble bare trist av å se bc-landslaget i lydighet.

Ut i fra Rufs sin beskrivelse så kan denne hunden være helt normal og frisk, og ikke snakk om en problemhund. ALLE hunder kan forsvare seg når de blir utsatt for "vold," i allefall viljesterke/sta hunder. Jeg er ikke motstander av å avlive hunder med store adferdsproblemer, for noen hunder vil aldri kunne bli bra. Men knurring på eiere som "tar" hunden er jeg forsiktig med å dømme, rett og slett fordi jeg ikke stoler på at de behandler den ok frem til knurringen starter.

Jeg håper de avliver hunden, enkelt og greit. Så brutal er jeg blitt etterhvert etter å ha sett hunder som tilslutt "utav det blå" biter og må avlives- eller eiere som har en hund som gjør livet vanskelig og utfordrende. Hvis du ikke er villig til å jobbe med det- avliv. Og hurra til de som vil og kan jobbe med det- men hvis ikke- vær ærlig med deg selv og gjør det beste utav situasjonen. Jeg har ligget syk i en uke og er mektig lei, vinteren er kommet og jeg vil ut å leke. Ellers vurdere jeg ny valp, fundere på hva lydighetsnorge egentlig ville med den posten de la ut, og funderer på om jeg egentlig vil feire jul...

Samtidig er det veldig mange, meg selv inkludert, som har begynt med hundesport fordi de begynte å gå kurs med en problemhund. Det er ikke bare dårlige utfall og håpløse eiere.

Å jobbe med problemhunder, eller i og for seg å ha folk med hunder på kurs generelt, handler svært lite om å faktisk trene hund, men om å jobbe med eier. 90% av jobben er å jobbe med mennesker. Du må forklare deg på en måte så folk forstår og du må argumentere for metodikken og framgangsmåten på en slik måte at folk skjønner og er villig til å legge inn innsatsen. Folk flest vil ha en rask løsning, og gjerne en løsning som innebærer minst mulig innsats fra deres egen side. De kjøpte seg ikke hund for å jobbe med hund, de kjøpte seg hund fordi det er et koselig tilskudd i familien. Å jobbe med utfordrende atferd hos hunder krever også en del tekniske treningsferdigheter som vanlige familiehundeiere ikke har i fingrene. Det er derfor mye mer krevende for en vanlig familiehundeier å håndtere utfordrende atferd enn det er for oss som har jobbet med hund i flere år og har en helt annen interesse for feltet. Så for min del handler det om å finne løsninger for eiere som er gjennomførbare med de tekniske ferdighetene de har, gi de en forståelse for hvorfor atferden oppstår og hva som må til for å få den bedre og gi de oppgaver som oppleves overkommelige. Og noen ganger må man stikke fingern i jorda og snakke litt realistisk om prognoser og framtid. For noen hunder er såpass skada mentalt (uten at det er eiers feil) at det egentlig er en lost case. Hvert fall når du er småbarnsfamilie, skulle ha et koselig tilskudd til familien og bor midt i byen.

Det er derfor denne instruktørutdannelsen er så utrolig viktig - at den inneholder pedagogikk og læringsteori i tillegg til kunnskap om hund. Fordi veldig ofte er eieren en del av problemet, og uansett er det eieren du skal trene, ikke hunden. Derav min ofte gjentatte kommentar om at det spiller ingen rolle om du er verdensmester, det betyr ikke at du er god til å lære fra deg det du er verdensmester i. Jeg har gått kurs hos flere mesterskapsvinnere i ulike idretter, og lært mer av flinke lærere som ikke har vunnet noe nevneverdig selv. Det er ikke alltid medaljene som teller.

Dette er jo bare veldig veldig tragisk. ? Har jo selv hatt lignende rase i mange år, og at den hunden der ikke har blitt avlivd før synes jeg er utrolig uansvarlig av eier. (om det er tilfelle at den har biti så mange ganger før). Har man en krevende hund, eller en hund som er skarp eller usikker/ikke liker barn/ikke trygg i div situasjoner osv. så er det vårt ansvar som eiere å ha kontroll, kjenne vår hund, og å skjerme hunden fra potensielle vanskelige/skumle situasjoner. Jeg synes det virker som om vi har en skummel trend hvor folk mer og mer forventer at alle hunder skal være snille og mest mulig nøytrale i alle situasjoner, og man har lite forståelse for adferd og instinkter, eller forskjellen på rasene. Man leser jo over alt at det er oppdragelsen som er viktigst, og som former bikkja, akkurat som om du kan trylle vekk instinkter med riktig oppdragelse.. ? Som flere andre sier, man ønsker seg visse raser men er ikke klar for, eller klar over, driftene eller adferden til rasen. Også har vi useriøse eller uerfarne oppdrettere som ikke har godt nok fokus på riktig mentalitet eller riktige valpekjøpere. Kanskje heller ikke nok kunnskap.

Tusen takk! Nå har jeg kjøpt med abonnement til en krone, og har lest alt. Super dekning fra retten. Og om jeg ikke var overbevist fra før om at eieren har vært grovt uaktsom, så er jeg det i hvert fall! Hvor mange uhell er det normalt at en og samme hund er involvert? Jeg kjenner i hvert fall ingen som har hatt så mange uhell med samme hund, der også lege og sykehus var involvert. Hun har åpenbart ikke hatt kontroll på bikkja!

Jeg tror helt ærlig at hunder ikke tenker/føler så dypt på den måten. Men at den har sittet i bur og blitt "terget"/provosert av disse "byttedyrene" over tid tror jeg på.

Graderte sertifikater og regulering av kjøp kan vi bare glemme. Hvis vi er veldig heldige får vi kanskje en gang krav om et slags sertifikat for hundehold generelt som et minimum. Men ja, alle hunder skal liksom være for alle. Har du lyst på en høynivå brukshund fordi de ser bedre ut så kan du skaffe deg det. Jeg tviler sterkt på at "alle" oppdrettere av rasen er nøye med hvem de selger til, særlig de som bare har et kull på rottweileren de fikk av en venn som ikke greide å ha den lenger, osv. Det er alt for lite fokus på ulike rasers behov, og alt for mye fokus på at alle raser er "fine familiehunder". Det kan forsåvidt også høydriftsrasene være - så lenge de får behovene sine oppfylt og man tar hensyn til egenskapene de har. Men de aller, aller fleste undervurderer det behovet, også erfarne hundeeiere. Til syvende og sist er det bare tragisk for alle parter når uhellet er ute og det går helt galt.

Jeg synes ikke lenger det er underlig. Mange er forferdelig dårlig til å forstå hunder. Enten fordi de sitter med feilinformasjon, som at jokking=dominant, pesing=smiling, logring=glad eller fordi de ikke klarer å se signalene og sette dem i sammenheng. Gå på en hvilken som helst youtube video med hundeklipp så kan du lese hundrevis av kommentarer som tror at den stressede "smilende" hunden er sååååå glad! I tillegg er det mange som straffer knurring, og da fjernes et av de viktigste signalene til hunden, og gjør veien til katastrofe mye kortere. Men når det gjelder barn, så kan det hende hunden synes 7 åringer er supert, men 1 åringer er skummelt. Og hvor mange ganger møter en hund på så små barn dersom man ikke har baby i husstanden? Jeg tror bare 2 av mine 6 hunder har møtt barn som er såpass små. Skjønner alle hunder at det er valpe-mennesker de møter? De fleste gjør nok det, men alle? Neppe. Samtidig: når man har hund, så har man ansvar for alt hunden gjør, på lik linje med når man eier et skytevåpen. Dersom man ikke har sikret våpenet/hunden godt nok, så er det uaktsomhet. Det inkluder hvis seler ikke er sterke nok, gjerder og porter er for lave til å holde på hunden, eller at hunden klarer å åpne ytterdøra på egenhånd. Jeg regner med at eier kommer til å bli regnet som uaktsom av retten. Personlig synes jeg det er vanskelig å si hvor jeg står uten å være sikker på omstendighetene. Rasen har vokt, men hvor intens vokter var dette individet? Hadde den hatt tegn på aggresjon mot folk i andre settinger? Var det sånn at den ødela porten for å nå barnet? Det som skjedde er såpass ekstremt at det er overraskende dersom den ikke prøvde å "ta" barnet eller komme igjennom porten før hendelsen. Jeg vet ikke. Det er uansett en tragisk sak hvor retten må nå en dom, men det må heldigvis ikke vi hundeeiere. I stedet for å dømme uten all informasjon kan vi andre tenke over hvordan vi sikrer egne hunder. Jeg regner med at mange av dem som dømmer lar hundene (i bånd) hilse på fremmede barn, spesielt eiere av små raser. Selv små hunder kan nå halsen når barnet er nært nok til å klappe. Husk at barn har så korte armer at de må mye nærmere for å klappe. I en sånn situasjon er risikoen for angrep mye større enn en hund som må bryte seg igjennom en port. Mine hunder er ikke alltid godt nok sikret. Det innrømmer jeg glatt. Jeg tror aldri jeg har møtt noen som har sikret hundene sine 100%. F.eks. kan de fleste hunder over en viss størrelse hoppe over eller ødelegge en barnegrind. De fleste hunder har individer som låser opp vanlige ytterdørslåser eller kan presse seg ut halvåpne vinduer. Alle hunder med tennene i behold kan bite over flexi, flate kobbel, eller rygge ut av vanlige seler, men vi stoler på at vi skal rekke å avbryte dette, eller at hunden ikke kommer til å prøve. Sånn sett kan jeg skjønne at en rottweiler eier stoler på at hunden ikke kommer til å bryte ned en port, med mindre det var tydelige signaler om at den var så desperat. Dette ble veldig langt og jeg er imponert over de som gidder å lese, men det er en komplisert sak hvor vi burde trå forsiktig. Alle involverte kommer til å lide resten av livet, så jeg tenker at det ikke er nødvendig å straffe dem enda mer ved at fremmede mennesker skal synse så mye.