Nå har jeg ikke enda en hund selv, men søsteren min har to og vi er mye sammen, så det er viktig at alle går overens.
Det vi har fokusert mest på er mat (ingen skal få gå bort til valpen når den spiser, og valpen skal ikke bort til de voksne når de spiser. Alle får mat i nærheten av hverandre, men vi passer på og sørger for at de ikke plager hverandre). Skåler ryddes bort med en gang.
Videre så er begge hennes veldig rolige og uinteresserte, så valpen tøyer strikken laaaaangt. Da går vi inn og veileder valpen, så hun ikke plager dem ihjel. Passer også på at de voksne kan komme seg vekk fra valpen, de kommer opp i senga og det gjør ikke hu. Så de får ro der hvis de vil.
Leking er ikke noe problem da de andre to ikke leker, men hadde de gjort det ville det vært nulltoleranse for leking/herjing inne. En ting er selvfølgelig rolig gulvlek, men kaos tar vi ute. ?
Noen mener at den andre hunden skal oppdra valpen, jeg mener det er min jobb. De voksne skal slippe å være barnevakt for drittungen jeg skaffet. Valpen får ikke lov til å stå og slikke en 9årig tispe i munnen i 10 minutter mens hun snur seg kronisk vekk, så hun til slutt sier ifra hardt selv. Eller være for voldsom mot hannen på 5.5 kg så han blir redd og sier ifra..
I tillegg er det viktig å være obs på uvaner hos den voksne! Min hermer veldig, og hun hadde aldri prøvd å stjele fra bordet før hun så tispa gjøre det. Hun er senior og bortskjemt, så hun får ofte mat ved bordet, noe som er uaktuelt med min. Så da må vi passe på slike ting også.
Sist må du huske på å sosialisere valpen mye alene. På alle måter. ?