Jeg lurer jo på hva som er forskjellen på å lære en BC å slutte å gjete sau når vi ber om det, kontra å be dem om å slutte å gjete barn, biler osv.? Rent bortsett fra at en hund som brukes på sau gjerne får veldig mye mengdetrening i å tøyle instintkene sine og ta beskjeder enn en hund som ikke brukes til gjeting. I prinsippet handler jo begge situasjonene om å undertrykke instinktet til å agere?
Faktum er at de aller færreste hunder vil slutte å jage (som også gjeting er en slags form av), det er noe vi lærer dem å gjøre på kommando. På drivende hunder har man som mål at de skal kunne avbryte drevet og komme tilbake på kommando, for fuglehund har man også innkalling men også det svært krevende momentet RIOS. Dette veldig motstridende for hunden og må læres, det er ikke medfødt. Det ligger ofte mye trening i en hund som stopper når den skal heller enn å fortsette å agere på sine instintker (jage), men hadde det ikke vært mulig å få til hadde man ikke hatt bruksformer og prøveformer som er fundamentert og måler denne type kontroll over hunden.
Så det er ingen som snakker om å trene en hund slik at den aldri viser instinktene sine igjen, om å fjerne jakt- eller gjeterinstinkt. Vi snakker om å lære hunden impulskontroll og å ikke agere på alle sine instinkter hele tiden, noe mange hunder kan lære, enten gjennon ren adferdsmodifisering eller bare aktiv utøving av kontroll gjennom verbale kommandoer. Prinsippet som gjør at mine hunder kommer på innkalling selv midt i et drev og lar være å ta ut på spor hjemme når jeg gir en verbal kommando, selv om de alltid søker etter, interesserer seg for og helst vil jage alt av vilt, katter og annet med pels.