Jeg legger ikke så mye merke til eierne som selve hunden ? Men jeg legger jo merke til han som går på tur meg Beagelen sin. Han går i tøfler og har med seg et krus med kaffe ? (bedre enn å gå med nesa i mobilen da)
Her er det veldig mang hunder. De jeg kommer på nå er: Border collie, engelske settere, chihuahua, pomeranian, labrador, australian shephard (eller mini american shepard, kanskje begge), dachs, stabijhound, kleiner munsterlender, kerry blue terrier (tror jeg), noen andre små terriere og noen kortklipte som jeg tror er shitzu eller bichon havanaise eller lignende.
Nå har vi ikke bodd her så lenge, men vet at ene naboen har flat coated retriever, en nabo har border collie og hvit gjeterhund(som det virker som hun sliter med å kontrollere)... Nettopp fått ny nabo i samme hus, som også har hund. Men jeg vet ikke hvilken enda. En liten tass sa hun til meg, uten at det sa meg så mye ?
Er nok flere andre hunder i nærmeste område, men har stort sett bare hørt dem, men ikke sett dem.
Der vi bodde før hadde nærmeste nabo 2 drevere. Og en annen nabo hadde breton (tror jeg) og en annen nabo har en bichon havanaise ?
Selv så har jeg en blandingshund (engelsk setter og norsk elghund) på snart 12 år ❤️
Jeg bor litt landlig til. Naboen har rottweiler, og noen borti gata har akkurat fått husky. Andre raser jeg ser på tur i nærområdet er engelsk setter, podenco portugues, flat coated retriever, schæfer, storpuddel og chodsky pes. Jeg har sett flete små hunder og, men husker ikke rasen ? kanskje chihuahua og tibbe ?
Gordon, Irsk og Engelsk Setter, Norsk Elghund Grå, Breton, Jämthund, Laika, Border Collie, Dverg Puddel, Dvergschnauzer, Alaska Husky og diverse blandingshunder. Sjansen for å møte noen er i helgene når det er fint vær og "alle" er ute på samme tid.
Er en del jakthunder rundt her, både drevere, elghunder og diverse fuglehunder. Har flere naboer med tervueren. Ikke så mange vi møter på tur utenom det, og en finsk lapphund som jevnlig går tur i området. Border collie vet jeg også at det er en del av, selv om vi sjelden møter de på tur. Møter generelt ikke så mange på tur, da vi bor litt landlig til.
Nå bor jeg på bygda så de rasene som er nærmest meg og som vi møter på tur er schæfer (bor 3-4 stk bare i samme vegen som meg), Norsk Elghund grå, en bulledog av noe slag (ser ut som en staff men litt større), engelsk setter og Irsk setter.
Den rasen som skiller seg ut er border collie. Det er helt klart mange av dem her jeg bor. Husky er neste på lista, så kommer setter og labrador.
Også en gjengangere av rasene papillion, tibbe, cavalier, chihuahua, shiba, golden og schæfer, samt andre som jeg ser en og annen gang.
Nå tar jeg bare de som legger turen utenfor stuevinduet mitt, altså. Mye Staff og en del doodler i kommunen, men av en eller annen grunn går de nesten aldri tur utenfor hos meg.
Rett oppi gata her bor det en oppdretter av tibetansk spaniel, så jeg ser naturlig nok mange tibber. Ellers i nabolaget har vi alaska husky, stabijhoun, chihuahua, toller, italiensk mynde, dvergpincher, basenji og diverse doodler.
Jeg skjønner det. Dessverre er forståelsen for hva jokking faktisk kommer av ganske så lav, selv hos erfarne hundefolk. Finnes mange som tenker "så flott at den usikre hunden dominerer enn annen!"
Men det kan også være et litt uheldig klipp hvor dyrlegen rett og slett mener at hundene bare må bli kjent med hverandre, og at jokkingen går over. Det er jo ikke uvanlig at hunder stressjokker fordi de blir midlertidig gira, og at det går over så snart nyhetens interesse minsker og de blir trygg på situasjonen.
Uansett så håper jeg det ordner seg for dere!
Jeg skjønner at du synes det med medisinen er kjipt, men den situasjonen blir jo litt spesiell siden det er snakk om en dyrlege. Ganske naturlig at han ønsker å gjøre opp sin egen mening om hundens medisinbruk og diagnose, men siden det er snakk om en hund på utlån er jo det så klart noe dere burde diskutert.
Jeg vet ikke helt om jeg helt skjønner hva som er galt utenom det. Er det kun 1 hendelse med stress-jokking? Jeg har aldri omplassert en hund, men jeg vet hvor forskjellige vi hundeeiere arbeider. Å finne en ny eier som følger nøyaktig din oppdragelsesfilosofi vil være vanskelig, og når det er snakk om en hund med så store problemer så vil det være nærmest umulig.
Det er uansett viktig at du får snakket med dyrlegen, enten for å få pratet ut og reparert en mulig misforståelse, eller for å få hunden tilbake. Her er det lurt å være så diplomatisk som mulig uansett hvor sint du er, siden du er avhengig av godvilje fra han. Og selv om du synes at det er han som har gjort noe galt, så tror jeg også at jeg ville sagt at jeg skulle tilbakebetale for mat og forsikring i løpet av perioden.
Takk ?
Ja, etter å først hatt en kjemperedd hund som plutselig kunne glefse etter folk, avløst av en hund som ikke gikk overens med de to andre i hus, og som i praksis betydde at vi hadde huset delt i to i 1,5 år. Aggressiv mot andre hunder, så var alltid litt redd et skulle komme løse hunder bort til oss. Sistnevnte gikk også i jakt på ting i bevegelse som sykler, joggere og løpende barn. Helt umulig å unngå når man bor i byen. Og ikke minst farlig. Så det å bare ha vanlige hunder, med vanlige utfordringer nå er bare utrolig deilig. Mannen mista nesten hele hundeinteressen og var litt sånn at, hvis det skal være sånn å ha hund, så gidder han ikke hund.
Jeg er alltid skeptisk til den type drittkasting, men jeg ville ikke gått på kurs eller overlatt hundene mine der. Ikke på grunn av det andre har sagt, men på grunn av svarene fra Tunge. Treningsmetodene deres er helt klart hardere enn hva jeg er komfortabel med.